Dølarock møter Trønderrock

4. september 2004 på Harpefoss

Klokka var rundt halv ti og vi var på veg nedover mot hallen. Jeg hadde sittet hele dagen og kikket ned på hallen og sett et par store biler komme. Vi hadde hørt hold kjeft spis is som tydelig var det de spilte på sound sjekken.

Nå gikk mamma og sang rai rai. Mamma, det er ikke D.D.E.vi skal på, sa jeg, og begynte å raie på suttekluten.

Nede i hallen var det ikke kommet så mye folk ennå. Baksi’a kom på scena og satte i gang. De få som var der satte i gang med mer eller mindre allsang. Etter et par sanger, var det mange par som danset. Etter hvert begynte det å komme flere folk.

Baksi'a

Da Baksi’a var ferdige, ble det stille. Jeg hadde med et bilde av meg og Morty som jeg ville at han skulle signere, mens søs hadde med seg særoppgava si som hun ville gi til Åge. Vi gikk bort til lydmennene og spurte om det var mulig å få snakke med Morty og Åge. De sa at Åge til vanlig snakket med fansen, det kom an på hvor mange som ville snakke med han. Manageren kom forbi og vi fikk beskjed om å snakke med han. Han sa det var greit, det var bare å snakke med han etter konserten.

Så satte Åge i gang, og jeg fant en plass rett foran. Han startet med lys og varme. Jeg kikket bort på Morty og han smilte og vinket til meg. Jeg vinka tilbake. Jeg sang med så godt jeg kunne på alle sangene. Hang ikke riktig med på alle, siden det var en god stund siden jeg hadde hørt på Åge sin musikk. Ulempen med å stå der jeg sto, var at sambandet kom helt fram på kanten, så jeg fikk instrumentene deres midt i ansiktet. Verst var det å få en saksofon midt i ”trynet”.

Ellers så hadde de et morsomt show. De løp rundt på scena og showa og spratt. Saksofonisten twista på hold fast. Jammen var han myk og twista nesten helt ned til gulvet.

Det var en god konsert som varte i ca 2 timer. Etterpå startet de å kaste handklær fram på scenekanten. Jeg knabbet det første, men det var verken Morty eller Åge sitt. Husker ikke hvem det var sitt, jeg. Etterpå kom Åge bort til meg og så: Du kan jo alle tekstan du. Jeg svarte omtrent. Sannheten er at jeg knapt har hørt så mye av det nye, for den stilen til Åge liker jeg ikke. Det gamle er best. Og hold fast kunne jeg bare refrenget på.

Etterpå fant jeg ut at søs hadde forsvunnet på Butler’n. Jaja, tenkte jeg, jeg få prøve å gi Åge særoppgava like vel. Jeg fant igjen mamma og pappa. Jeg prøvde å overtale mamma til å bli med og hilse på Åge, men hun stritta i mot. Jeg spurte en vakt foran garderobedøren til Åge om det var mulig å hilse på han. Jeg fikk beskjed om å banke på døra hans. Jeg gjorde det og traff manageren. Jeg fikk vente litt, sa han og jeg gikk ut igjen. Jeg hørte at det var bra med liv inne i garderoben. Mens jeg satt ute og venta, kom søs tilbake fra Butler’n. Manageren kom forbi et par ganger, og vi huka tak i han igjen og spurte om vi kunne få treffe Åge. Så fikk vi spørsmål om hva vi ville han. Jeg fortalte at jeg hadde et bilde som jeg ville ha Morty til å signere, og søs fortalte at hun hadde en særoppgave hun ville gi Åge. Så ble vi med inn i gangen og Morty og Åge kom ut. Jeg snakket litt med Morty og fikk han til å signere bildet. Jeg spurte om å få han hadde et plekter. Det hadde han og jeg fikk det. Da vi møtte han før konserten med TNT i Trondheim, hadde han bare et som Nina fikk.

Jeg ble kanskje litt opptatt av Åge, for Morty gikk. Men jeg har aldri møtt Åge før. Der er jo hun som kan alle teksetene, sa han. Jeg fortalte at jeg har spilt kassettene mamma hadde med Åge til de vrei seg. Søsters hadde fortalt Åge at bestefaren hadde vært på garden til mamma en gang i tiden. Jeg er imponert over slektshistorien som søs kan. Han ble glad for å få særoppgava søs hadde skrevet. Sa at han hadde fått en del slike oppigjennom tida. Han skulle legge de ut på hjemmesidene sine en gang. Vi fortalte Åge at vi var søstrer. Da vi gikk, ba han oss hilse mamma. Og hun angret på at hun hadde vært så stri og hadde sagt nei.