Åge Aleksandersen på Harpefoss 3. Sept 2005

Lørdag og godvær. Allerede fra morgenen av tegnet det seg til å bli en fin dag.

Klokka 20 satt jeg innetullet i et pledd i stua. Av en eller annen grunn skal mamma ha verandadøra oppe bestandig helt til det blir minusgrader ute. Denne gangen var det bra, for jeg hørte at det ble spilt nede i hallen. Kunne høre litt fra danserinnen og litt fra Norge mitt Norge. Pappa så tv og mamma holdt på å farge hår (i siste liten), så de fikk det ikke med seg. Jeg ballet pleddet tettere rundt meg og tok med meg vinglasset ut på verandaen for å høre bedre.

Klokka 22.00 hadde ikke pappa tålmodighet lengre. Nå ville han nedover. Vi hadde forsikret oss om at Norge ledet landskampen i fotball da vi gikk. Da vi kom inn var oppvarmingsbandet i full sving. Men hardrock som oppvarming for Åge…….. Det var ikke mange som var begeistret for det. De var flinke, men sjangeren passet ikke. Og skal de spille musikk av ervervige Jokke bør de lære seg teksten først.

Så begynte de å vise gamle klipp. Først Prudence. Se på Åge der, sier pappa, men vi får klar beskjed fra eksperten, min mamma at det er Per Erik som synger. Jeg blir utålmodig og går frem på gulvet. Neste klipp de viser er Prudence synger Æ e trønder æ. På refrenget hører jeg allsang fra salen. Senere forteller mamma at det var fra avskjedskonserten Prudence hadde i Namsos. Så kommer det et klipp med Lys og varme, og nå er det i alle fall allsang gjennom hele sangen. Så kommer Åge og Sambandet på scenen, og jeg stikker fram til scena. Det er lite folk, så det er ikke problematisk å få god plass. De starter med Norge mitt norge. De fortsetter med et par av de nye. Jeg prøver å henge med på å synge, men har ikke lært de nye 100% ennå. På Lys og varme filmer de publikum som vises på veggen bak Åge. Jeg ser at de zoomer inn mamma og pappa der de danser i bakgrunnen. Det er bra, så holdt jeg orden på gamlingene.

Jeg knipser bilder og koser meg. Oppdager fort at nykomlingen Skjalg er jammen en livåt fyr. Til og med Åge må løe av noen av påfunnene hans. Han rocker bra med Morty. Det er tydlig at de to utfyller hverandre perkfekt.

På min dag er det skikkelig show. Det er bra at Steinar kommer fram fra bak trommene så jeg får knipset han også. Han er også morsom.

Da de er ferdige er det vanskelig å tro at de har holt på i to timer. Eneste jeg kjenner det på er beina mine som verker som besatt. Vet at neste gang skal jeg ikke ha på høyhælte sko.

Har lyst til å skrive litt om hver enkelt:

Gunnar: Åge sa det selv etter en Gunnar-solo: Det er grunnen til at jeg har spilt med mannen i 25 år. Han spiller fantastisk.

Terje: Litt mer anonym denne gang. Blir litt hemme av at han står bak et orgel. Men han kommer noen ganger fram med et trekkspill, og da lager han ablegøyer han også.

Bjørn: Sprekingen. Kjempeflink til å twiste. Saksofonister er rett og slett kule.

Steinar. Blir også anonym bak trommene. Det er en trommeslagers verden. Men når han kommer fram på Min dag, får vi se elegant rumpevrikk og en kul showmann.

Skjalg: Mye av grunnen til at konserten hevet seg fra i fjor. Energibunt. Ikke rart at han er så tynn som han er.

Morty: Blomstrer mer i år enn i fjor. Han og Skjalg utfyller hverandre. The funky-bass man.

Sjefen sjøl, Åge: Han er rett og slett KONGE!