|
Tore Hestbråten 8294 Hamarøy Født 13.11.45 på Grue Finnskog. Mellomfag i nordisk. Underviser for tiden ved Hamarøy videregående skole. Han har skrevet dikt i over 30 år, vesentlig for lokalavisene. I Loppa var han en skrivende drivkraft innenfor revymiljøet, og de siste årene har han sammen med Terje Øien dramatisert flere Hamsun-romaner for visning under Hamsun-dagene. Høsten '98 vant han en konkurranse om oversettelse av Bob Dylans tekst: Cold Irons Bound , og han har vært representert i årbøker og antologier. Høsten '99 ga han ut boka "Viser og vers i nord-vest". Hamarøy blandakor ga våren 2000 ut CD med samme tittel, ![]() der tekstene og sangene er hentet fra boka. For tiden arbeider han med dramatisering av Åsta Holths innvandringsromaner - og CD utgivelsen av Bob Dylan Time Out Of Mind. Oversatt til nord-norsk Tankelaus tid ![]() som kom ut høsten 2001. Kommentar Bortreist. Det er rart hvor bortreist man kan bli. Da jeg høsten '99 ga ut boka "Viser og vers i nord-vest", tok jeg det som en selvfølge at den ville selge godt i Solør. Selv om jeg hadde vært utflytta i 40 år, så "bodde" jo fortsatt hjertet mitt i denne landsdelen; det var der jeg hadde hjemme. - Men slike følelser utløser ingen PR-effekt! Jeg solgte vel bare 60-70 bøker på Østlandet, og da vesentlig til slekt og gamle skole-kamerater. Nå var jo "Viser og vers i nord-vest" tilpasset et nord-norsk publikum i både innhold og språk - så jeg fant det derfor naturlig å følge opp med Solør-dikt. Kanskje de kan selge bedre på "hjemlandets jord"? "Kveldssang ved Skasen" er dikt jeg har skrevet på - hele mitt liv; først gjennom barndom og oppvekst på Finnskogen. Disse minnene har senere gitt næring til mange nostalgiske dikt fra min utlendighet - for det vesentlige i Nord-Norge. Men her er da ikke bare om hjemlengsel, heller! Hamarøy, 9/10/2000 . . . Tore Hestbråten Et år fra min veranda : januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november, desember
FORORD Forfatterne av "Band tel ei bygd" har alle tilknytning til Hamarøy. Fire av forfatterne har hatt sin barndom og ungdom her, og én har i flere år arbeidet i kommunen. Alle har "røtter" eller band til bygda. Det er band som har blitt forsterket etter som åra har gått. Forfatterne har stått fritt i valg av tema, språk og form. Men det er tydelig at de er påvirket av Hamarøy. Mange av diktene gjenspeiler en lengsel tilbake til fortida i bygdemiljøet og kjærlighet til bygda og menneskene der. Tittelen "Band tel ei bygd" forteller da også om at det var bygda som var i deres hjerter da boka blei skrevet. Selv om det naturligvis her gjelder bygder på Hamarøy, så kan det være hvilken som helst bygd, i hvilken som helst landsdel, det skrives om. Bandene er like sterke, og kjærligheten til bygda er sterk uansett hvor en kommer fra. Forfatterne bruker ulik språkform: Dialekt og blanding av dialekt og bokmål eller nynorsk. Uttrykksform og tema er også ulike. Dette er en dikterisk frihet som må aksepteres i ei bok som er skrevet av fem personer med ulik erfarings-bakgrunn og forskjellig ståsted. Denne friheten skaper større spennvidde og variasjon. Hei igjen Tore - og takk for at du fortsetter å skrive livsbetraktninger på dikt og dialekt - ikke helt ulikt Peter Wessel Zapffe - også han en mester i å uttrykke seg lyrisk - inspirert av den barske naturen i nord-Norge. Spesielt beskriver han i "Barske gleder" fra friluftsliv og klatring i Lyngs-alpene. Dine dikt er ikke så høyt-ravende, men heller mer jordnært - hentet fra betraktninger i hverdag, fritid og fest - slik er også dine ord fra 2008 da du avsluttet ditt 40-årige liv som lærer - hvorav de 18 siste har vært i Hamarøy ved Knut Hamsun videregående skole/js:
Under "VERDT Å MINNES?" konkluderer du: 88 dikt - som omfatter skole-politiske kampdikt, en lærers hverdagslige betraktninger, samt noen bidrag til enkelte russe-revyer. Kolleger jeg har vært opptatt av - og ikke minst "de pene piker"!
Som filolog har jeg alltid vært opptatt av språk, - også det nordnorske.
Nordnorsk om "å ha"
Kjære dektlesar.
Det ér heilt sekkert at je itte har klart å væra konsekvent i detta systemet. Nå veit je full det at det fins mange varianter innafär Solørmålet blant de som leser dekta mine. Själ kommer je frå Skasend`, og hadde je vøksi opp i Meldalen bære fem kilometer lenger aust, - så hadde je nukk fär eksempel skrivi øbbør i stellet fär äbbar. (Er det nåe rart je ér løkkelig?)
Teill slutt så vil je takke Stiftelsen Solør Brannkasse fär at dom så velvillig har gitt økonomisk støtte teill detta kulturærbè mett. Likeså ér je svært glad fär at Hallvard Skauge, mangeårig illustatør i Klassekampen, bidrôg med så mange fine bilder.
Og fär å sitere mor mi med einn wellerisme:
----------------------- |