Hei igjen Tore - og takk for at du fortsetter å skrive livsbetraktninger på dikt og dialekt - ikke helt ulikt Peter Wessel Zapffe - også han en mester i å uttrykke seg lyrisk - inspirert av den barske naturen i nord-Norge. Spesielt beskriver han i "Barske gleder" fra friluftsliv og klatring i Lyngs-alpene.

Dine dikt er ikke så høyt-ravende, men heller mer jordnært - hentet fra betraktninger i hverdag, fritid og fest - slik er også dine ord fra 2008 da du avsluttet ditt 40-årige liv som lærer - hvorav de 18 siste har vært i Hamarøy ved Knut Hamsun videregående skole/js:

Under "VERDT Å MINNES?" konkluderer du:
Når jeg avslutter mitt 40-årige liv som lærer -
hvorav de 18 siste har vært i Hamarøy og ved Knut Hamsun vgs/js -
syns jeg det kunne passe å gjøre det med en liten samling skoledikt fra Hamarøy-tida mi.

88 dikt - som omfatter skole-politiske kampdikt, en lærers hverdagslige betraktninger, samt noen bidrag til enkelte russe-revyer. Kolleger jeg har vært opptatt av - og ikke minst "de pene piker"!

Som filolog har jeg alltid vært opptatt av språk, - også det nordnorske.
Det var vel høsten 2007 jeg skrev et lite dikt om dette. Tematisk sett har dette diktet lite å gjøre i denne samlingen, - men elevene mine har mast og sagt at det bare må med, for de syns det er så bra!

Nordnorsk om "å ha"

Når æ har dæ,
og du har mæ, -
da har man sæ!

Jeg håper du kan finne noe annet å ha det bra med også - i denne minneboka mi.

Takk for mæ!
Hilsen Tore

Kjære dektlesar.

Je tenker og drømmer og talar på dialekten min. Hæffar skulle je da itte dekte på`n, - nåe som ér så personlig og nére?
I denna dektsamlinga har je gått omtrent så langt som rå` ér på Solørdialekt, uta å skrive lydskrift.
Den breie vokallyden vår skriver je som ä i smär og äbbar.
Tjukk l får je itte markert, men vi har`n både i sol og jord.
Endelig brukes aksenten` nér bokstaver eller lyder har vørti borte, som i har´n, - dèr bokmål bruker har han/den. Aksenten´ bruker je fär å vise einn trong vokallyd, som i ér og hér.
Over o bruker je ^ for å markere trong o som i ungdôm.

Det ér heilt sekkert at je itte har klart å væra konsekvent i detta systemet.
Nåa dekt ér gamle, og det er eitt slit å normere alt. Så du får væra litt positiv og prøve å venne dæ teill skrivemåten min. Det går med litt trening. Nåa ord og uttrøkk syns du sekkert au ér vanskelige å färstå, og det er itte så rart. Je har vøri borte frå Solør i omtrent femti år, så da ér det full rimelig at mange tå de orda je bruker frå gammalt har vørti uaktuelle på grunn av modernisering og urbanisering.
Hvis je har ei politisk meining med "Staullhaunnet", så må det væra
å släss mot färflatinga og fattiggjæringa tå denna fine dialekten vår.

Nå veit je full det at det fins mange varianter innafär Solørmålet blant de som leser dekta mine. Själ kommer je frå Skasend`, og hadde je vøksi opp i Meldalen bære fem kilometer lenger aust, - så hadde je nukk fär eksempel skrivi øbbør i stellet fär äbbar. (Er det nåe rart je ér løkkelig?)

Teill slutt så vil je takke Stiftelsen Solør Brannkasse fär at dom så velvillig har gitt økonomisk støtte teill detta kulturærbè mett. Likeså ér je svært glad fär at Hallvard Skauge, mangeårig illustatør i Klassekampen, bidrôg med så mange fine bilder.
Ja, det nærmer sæ kunst!

Og fär å sitere mor mi med einn wellerisme:
- Kånsten` ér mange, sa kjerringa,
- ho hôppe og dreit.

Kos dæ med boka!


Skasenden, 11/6-10
Tore Hestbråten