Vi sitter rundt et bord, med hodet opp og beina ned, samlet til gjestebod.
Alle ser vi ut til å ha det godt - med smilende ansikter, pyntede kropper og rene føtter.
Tanken sporer av et lite øyeblikk. Det var noen ord som traff meg:
"Har jeg det godt, og er jeg ren - på mine føtter?"
Hvem er det som spør meg om dette - og hvorfor?
Jo, det må være Eros, den livgivende og kjærlige Gud fra mytologien.
Eros vil oss alltid godt, og ønsker at vi skal ha en ren samvittighet.
Eros har mange navn og egenskaper. Det var egenskapene til Eros
som var tema i Platons fortelling om "Gjestebodet" ca. år 400 f.Kr.
Tankene lever i perspektiv og dimensjoner - Ned Opp, Opp Ned - og rundt omkring
uten å vedkjenne seg noen grenser for idéer i bølger, rom, stoff og tid. Tankene
kan være: syn, intensjon, tale, handling, levesett, bestrebelse, oppmerksomhet,
konsentrasjon - og alt vi enda ikke har tenkt på.
Tema er kjærlighet, "Begjær etter glede", informasjon og samfunn.
Diktet er sterkt, meget personlig og idag allmennt.
Det treffer meg hardt, og presist i 'solar_plexus' og forplanter seg til kroppens
'musculus_maximus'.
Tom for luft og i stiv krampe, våkner jeg opp fra en slags bevisstløshet.
Virkeligheten er ikke som før.
Allmakten (Omnia) ble slått ut i møte med avmakten (Nemo).
Det kunne ikke registreres noen skade ytre sett, men den mentale følelsen kan
benevnes som en implosjon. Et trykk som forplanter seg innover i materien -
jeg vet ikke hvor langt - og hvordan, men fysisk sett er det snakk om å presse
noe sammen med så stor kraft at det blir ingenting tilbake.
Tilsynelatende er det fortsatt håp. Biologisk sett virket sammentrykningen noe
annerledes, slik som når noe trykkes sammen, spretter det noe annet og nytt ut.
Vi kan si at jeg ble reddet av Eros. Kjærligheten fanget meg inn igjen og re-
organiserte tilværelsen. Men perspektivet var forandret -
fra Ned Opp, til Opp Ned - og rundt omkring.
Ja, slik ser virkeligheten ut - som vi opplever den fysisk idag.
Sett ovenfra og ned - en storby med infrastruktur og liv.
Ovenfra, i et meta-fysisk plan, blir det hele mer bevisst - hva som rører seg
dernede og derinne.
Teknologen Tekno tenker: Dette ser spennende ut, men det tar for mye plass.
Hva om vi presset det hele sammen til et 'kretskort' - et brett med integrerte kretser.
Ja, hele byen - og hele verden - bare bitte små, nærmest usynlige 'kretskort' for
den saks skyld. Og mitt høyeste ønske er at alt bør presses sammen til ingenting.
Det er det rimeligste, mest økonomiske og best økologisk.
Den guddommelige Eros protesterer og ønsker fortsatt ubegrenset plass til Bio-
kjærlighet. Tekno sier da at kjærlighet er i tanken - og tanken tar ingen plass -
den eksisterer i det tomme rom.
Jeg ser på deg, og du ser på meg, og spørsmålet kommer fra tomrommet - i oss selv:
Hva med oss? - Vi må stole på Eros og kjærligheten til tankene som hele tiden skaper
bølger, bevegelse, handling, forandring, fornyelse og innsikt i livets mysterier.
Vi ser på kulens overflate og forestiller oss i flaten et uendelig lite punkt, med rom
til partikler i relativ spinn og ladning. Og videre i hvert punkt 'bobler' med til-
svarende egenskaper i hele kulens volum. Kulen er et universelt symbol for helhet, og
det finnes i prinsippet ingen grense for hvilken betydning den rommer ( stjerne, klode,
hjul, nav, ball, bolle, øse, boble m.m.) I tomrommet ligger bruksegenskapene -
alt etter hva vi bruker hulrommet til.
Gjennom symbolene oppstår den abstrakte verden - en verden som finnes, men som
ikke kan sées direkte. Vi øver opp vår abstrakte tenking ved å lese eventyr, fabler,
sagn og lignelser - eller gjennom fantasifulle fortellinger. Tall, bokstaver, tegn og
figurer transformeres gjennom språket fra noe virkelig til noe intellektuelt åndelig.
En imaginær verden utenfor våre sansbare liv, gjør det nødvendig å notere og
skrive ned noen sammenhenger:
( ds - 00 )
- Jo, vi møter oss selv som virkelige og abstrakte vesener gjennom noe annet.
Som enkelt-individer føler vi oss ensomme, og kjenner bare intuitivt mening
i kjærlighetens kraft.
Fra antikken og Platons tid er vi blitt fortalt at vi kan leve et høyverdig liv ved å
praktisere - mot, beherskelse, rettferd og visdom ( m_b_r_i ). I vår tid bygger vi på
de samme idéaler gjennom å Motta, Bearbeide og Realisere Informasjon.
Begrepet informasjon er å betrakte som en kamelon.
Informasjons-behandling er en livs-nødvendighet. Den er hverken god eller ond.
Innholdet - eller meningen velger vi selv - mange ganger uten å vite hvorfor.
Vi er lik kamelonen, og tilpasser og re-organiserer kontinuerlig vår virkelighet -
alt etter den tid, det sted og den måte som budskapet mottas på.
Og det er fortsatt begjæret i Eros som driver oss fremover.
"The Media is the massage, the message and the mess age"
( McLuhan variasjoner )
Til slutt et eksempel om re-organisering i bedriften Tekno-mor as ( også kalt T ).
Personal-ledelsen My Hr. beskriver årsaks-sammenhengen omtrent slik:
T er ei "røver-skute" som frakter verdier for Tekno-kongen Bak-eraf. Skuta flyter
tungt i sjøen, og har sprunget lekk. Derfor må mange gå i liv-båtene. Rednings-
operasjonen må utføres på en slik måte at omverdenen skal synes godt om de skip-
bruddne som må forlate T.
De som forlater skuta får en ro-båt og et fiskegarn. Ja, det er en god handling.
Tanken her - er vel at den som kan fiske og jakte, alltid vil kunne klare seg -
selv under karrige forhold. Til gjengjeld må de utstøtte kjøpe eraf-aksjer av Tekno-
kongen, slik at "røver-skuta" blir mer verdifull. Aksjene må betraktes som avlat
til kongen for at de selvbergende skal få lov til friste fiske-lykken i Bak-eraf-evja.
For hver av de skib-bruddne som blir selv-forsynt, stiger verdien av T skuta.
Noen måneder senere.
Kvante-biteren og data-pakkeren har overtatt styringen av Tekno-mor, og Bio-
gnisten klager til Eros over liten lyst til sex, fordi T presser utstyret mer og mer
sammen for å øke verdien på skuta. Prosessene i Bio er nå så over-opphetet at han
ber Eros om råd.
Eros sender et kjærlig svar tilbake, og sier at Bio og Tekno må spørre Fjellet til råds
om hvem som skal ha mest makt i Bak-eraf-evja og på 'Den Blå Planeten' Tellus.
Når Fjellet blir spurt om noe - og det ikke er sikker på hva som er rett eller galt,
spør det alltid det gamle Tréet ved fjellets fot om råd. Tréet har fått nådegave og
forstand fra det Evige Lysets kilde, og kan omsette denne kunnskap til Bio-livets
beste. Og Ur-tréet har røtter som strekker seg helt tilbake til der hvor livet startet -
hvergang for veldig lenge siden.
Bio og Tekno blir nå enige om å spørre Fjellet om råd. Tekno har innsett at dette
er nødvendig for han kan ikke eksistere uten at Bio har lysten i behold. Bio føler seg
veldig utmattet da han roper til Fjellet:
"Hvem er den svakeste på Tellus - Tekno eller Bio?"
Fjellet syntes dette var et vanskelig spørsmål, men et vindpust beveger grenene
til Tréet ved fjellets fot - og Fjellet svarer: " ...e..æ...BIO...bio...bio... "
Tekno roper så: "Hvem er den mektigste på Tellus - TEKNO eller BIO?"
Fjellet syntes dette var et lett spørsmål, og svarer: " ...e..æ...BIO...BIO...bio...bio "
Det er kveld.
Den gamle fisker bøyer sitt hode mot berget, tar opp sitt garn og bærer det over
til båten. Han løser fortøyningen, følger sitt kall og ror ut i solnedgangen.
Fylt av fred og ro - gynger han med i livets rytme.
Han nynner lavt med seg selv - og priser Eros for sin lyst.
