Har du hørt om GRUBLE og GLEDE som herved presenteres med sine mørke og lyse sider.
Hva er naturlig glede, og hvorfor må jeg gruble over opplevelser når glede kommer og glede
går og glede gjenoppstår? Jeg løfter hånden for å klø meg i hodet, og denne bevegelsen blir
fanget opp av en spettmeis som flyr opp for å søke skjul i et furutre.
Det risler i nålene - og insekter, møll, mygg, fluer - Gud vet hva - surrer rundt, skremt opp og
redd for livet. Jeg fanger inn forløpet i en anekdote med innfall fra et antall bevegelser i kjede
i et lite avgrenset tidsrom som kan utvides, innsnevres eller foreviges. Er du med?
Har jeg roen - eller er jeg utålmodig etter å komme igang? Furutreet har skjermet for kvelds-
solen hver sommer i 32 år, litt mer for hvert år. Ja, i så mange år har treet fått stå i ro. Flere tre
står rundt omkring - og de værner hverandre mot vær og vind. Jeg vil bare si at det er med litt
vemod at det største treet blir ofret bare fordi vi skal kunne sitte og varme oss i kveldssolen -
og få ny inspirasjon fra himmelens farger i solnedgangen.
Skuer ut gjennom vindus-glaset -
mellom furu, einer og blåbær i graset -
tenker at hytta er bra å ha -
varmer kroppen og gjør sjelen glad.
Skogen har masser av ved og bær -
men vi trenger også brød og klær -
reise til fjordstad seg hør og bør -
fridag er tid da kontoen blør.
Hoder glinser av sjampo og olje -
mange humper til fjorden i følgje -
vannet er blått, rent og kaldt -
blinker, renser, kropper overalt.
Nå gjelder det å holde standen -
litt forandring fra tid til annen -
en, to, furu tre til jorden -
ny benk til hvile for den gamle poden.
GLEDE.
Nå har vi påny lagt igjen våre avtrykk av føtter, hender, tanker og drømmer -
avtrykk i terreng og led, på stier og veier, nærmest usynlige spor som vil være der -
i våre hjerter, som skrift på jorden, skrift i materien, tegn og symboler på
papyrus, stein, spor i sand, inngrep i naturen - med eller uten viten om hva
akkurat dette måtte bety - i den lille og den store sammenheng.
32 år har passert på PyntOpp - gode og mindre gode dager, intet nevnt - intet glemt,
hvert sekund - hver bevegelse, en impuls - en forestilling, en handling -
et resultat.
Avkledt vår materielle velstand speiler vi hverandre.
MELDING utenfra til Anna:
Din herlige latter og ditt sjarmerende smil -
er nok til at hjertet mitt våkner til liv.
Hvert eneste ord gjør at hjertet hopper -
jeg håper vennskapet aldri stopper.
MELDING innenfra til Trude:
Nå sitter stålpuser og venter -
på flammen de lengter,
til pynt og nytte -
vil passe på hytte.
MELDINGER til og fra PyntOpp i Suldal:
Vi må bare skrive det ned, noe av alt som lyser opp -
i mang en søkende kropp, på et kjært feriested.
Ja, det er fjell og fjord, løvtre, bær- og furuskog -
hvor oppdrett og bondeplog, gir næring og dyrker jord.
Et Norge i miniatyr, har brede, fruktbare viker -
og smilende skjønne piker, mellom hus, menn og kreatur.
Økstrafjord og Holaneset, er kjente navn på sjøkart -
en trang passasje og lav fart, til lun havn i Kattagapet.
Foreneset i Ryfylke, med Jelsa litt vest om -
hadde før en prest som, skrev gjelda på himmelrike.
Kommune senter er Sand, ved fossen og lågen -
der kroker lakse-flågen, rugger til kakse- og menigmann.
Om ikke dette var nok, ta med gode nister -
til topper som frister, for hver især eller flokk.
Det er sjøen og skogen som frister aller mest -
der fangsten smaker best, og gledene deles i boken.
Byfolk er seg selv nær, noen med frykt for natur -
kryp- og villdyr på lur, når det skal plukkes bær.
Opplevelse kan være så mangt, biler med radio og kart -
global tilkobling og fart, det føles litt trivelig iblant.
Noen stopp og forsinkelser, i ferjekøens dorske led -
må alle roe seg ned, avbrudd er rene velsignelser.
Spredte glimt til minnets liv, spirer formes i nye kropper -
hukommelse som ikke stopper, den bestemmer slekters driv.
BROER til og fra:
Vi kommer, vi ser og må tenke -
Ryfylke er vår glede og lenke.
Folk som her ferdes, de føler og lytter -
til natur og virke i hus og hytter.
Anna var tilstede i året 1962 -
da veien ble åpnet ved Erfjord bro.
For bygder åpnet seg vei til Strand -
med arbeid og næring til kvinne og mann.
Nå reiser folk mest for de er lei -
de lengter tilbake til gammel vei.
Selv fant jeg fram hit i 71 72 -
da var det også åpnet en bro.
Vi reiser nå ofte til PyntOpp og nyter -
historier og tradisjoner som bryter.
Føler nå med bygdas forvitra røtter -
tråkk som ble forma av tiders føtter.
PS. Spørsmålet ble stilt for veldig lenge siden.
- Hva var det så - som førte dere hit?
- Jo, det var snakk - som brakte oss hit
TIL PYNTOPP LUND:
Furu trær i norske berg og fjell,
de trenger lite næring og stell.
Der vokser de fritt på hver sin plass,
til mengder av trær, til tømmerlass.
Ref. Furu-tre gir virke og varme til mang en kropp
og ly og husrom der alle kan hvile så godt.
Og hvis du liker nordisk terreng,
gjør da nytte som bonde og dreng.
De rydder bosted og dyrker land,
og nynner gjerne en rallar sang.
Lær da av landets menn og kvinner,
der de griper med sterke hender.
Det bygges, formes, stables steiner,
og gjeder gir vern rundt om heimer.
Vær ydmyk som bergtatte gjester
der naturen byr på det beste.
Ved dekket bord det deles minner
helt til morgen da solen renner.
FRA NÆRT TIL KJÆRT: (Melodi: Ved veien lå et hus)
I skogen står et hus. I skogen står et hus.
I skogen står et PyntOpp hus, pynt- pynt- PyntOpp hus.
I skogen står et hus.
I huset er det mørkt. I huset er det mørkt.
I huset er det tusse mørkt, tuss- tuss- tusse mørkt.
I huset er det mørkt.
I mørket tennes lys. I mørket tennes lys.
I mørket tennes håpets lys, håp- håp- håpets lys.
I mørket tennes lys.
Og i lyset er det spill. Og i lyset er det spill.
Og i lyset er det flamme spill, flamm- flamm- flamme spill.
Og i lyset er det spill.
Og i spillet er det liv. Og i spillet er det liv.
Og i spillet er det lyst og møye liv, lyst- lyst- lyst og møye liv.
Og i spillet er det liv.
Og i livet er det tro. Og i livet er det tro.
Og i livet er det bønn og fabel tro, bønn- bønn- bønn og fabel tro.
Og i livet er det tro.
( ds - 07 )
LINK: Fisketur
|
|
(Home Dagfinn)
|
