CECILIE OG FRANK - har giftet seg.
Lys, farge og fest ! Bryllup i Sandnes 14.september 2002
Gratulerer ! - Et opplyst par erkjennes - og vi speiler oss i dere.
Gratulerer Maren og Mads, mødre, fedre, bester, svigre, søsken, samboere, slekt og venner.
( Før var dere samboere )
I DAG ER DERE ET EKTE_PAR.
Dere har endelig tatt avgjørelsen om å leve videre sammen i ekte_skap.
Kvinne og mann - to sider av samme sak.
I mytene sies det at for veldig lenge siden var kvinne og mann i ett sam-kjønnet individ.
Men dette selvgode og selvtilfredse individ ble mer utålelig enn hva gudene kunne tillate,
og Zevs besluttet derfor å skille dem ad - og at de for all ettertid skulle være på leting
etter sin andre halvdel.
Da brudeparet nå har kysset hver sin halvdel, håper vi med dette at trolldommen er brutt,
og at dere vil leve lykkelig alle deres dager. Kjærlighet er nettopp dette - en ydmyk og
oppofrende streben etter hva som er godt, sant og nyttig, og til felles beste -
i gjensidighet med alt som er ...
I mytologien kan vi lese og lære mye om menneskelig samhandling på godt og ondt.
Mytene er ikke sanne, men de beskriver allikevel godt hva mennesker seg imellom har
å streve med. Hermed overrekker jeg dere "Den mytiske reisen" og "Fortellinger fra 1001-natt"
som dere kan lese for hverandre i mørke høst-kvelder eller hver for dere. Det sies også
at mytiske historier kan brukes som stress-avledere når det brygger opp til 'tordenvær'
eller ved andre spennings-tilstander.
Gamleskalle kan berette følgende om Frank Arne fra 30.06. 1968 :
" En søndag i juni ble det stor ståhei,
en telegrafist meldte storken påvei.
Han titta tilværs i kikkertlinsen,
og ønsket at storken forærte ham Prinsen.
Og Prins, ja det ble det da også - jo jo,
det var da planlagt av pappa og Co ...
Nå er det blitt kjeler av begge slag,
med tut og uten, så ikke klag."
( A.J.)
Og videre etter mange trilleturer, fotturer, fisketurer, skiturer, båtturer, hytteturer,
sykkelturer, bærturer, svømmeturer, speiderturer, hund- og teltturer, heisa- og uturer -
traff han endelig Cecilie i 1991. En ung og vakker pike smilte til ham. De plukket prestekrager,
og sa i kor: "skal, skal ikke" - og etter mange kjærlige møter - og en kald vinter -
begynte fortryllelsen å bære på sin første frukt.
Det er gjerne noen som lurer på hvor Frank har fått sin oppdragelse fra. Jeg mener at mye må
komme fra hans ansvarsfulle søstre, og den oppofrende mor som alltid visste hva gutten trengte.
Faren var for det meste travelt opptatt med sine egne gjøremål - spennende prosjekter i hodet,
eller et redskap i hånden.
I speideren var det mye å lære, men hva denne lære egentlig bestod i - det er fortsatt en dyp
rover-hemmelighet. Men noe er avslørt i en dypsindig forfattet avhandling fra en roverlagstur
i Ryfylke på midten av 80-tallet:
ET SPØRSMÅL VIDERE BLIR:
"Hva kan så de ofte fraværende fedre bidra med i denne sammenhengen ?"
Jo - mens damer følger med på TV-såpe, lever menn i lotto-håpet.
Men de som ingen gevinst får inn i banken, kommer da på den andre tanken.
" Vi rike har det flott,
tjener lite og lever godt. "
Så henter de sin rikdom, i bøker og blader - noveller, romaner, historier, fabler og
fantasifulle fortellinger som DE LESER FOR BARNA - f.eks om "Bollen og øsen" av Michael Ende.
KORT FORTALT ER HISTORIEN OMTRENT SLIK:
Det var engang to kongeriker. Det ene lå til venstre for et
høyt fjell og det andre til høyre. Derfor ble den ene kongen
kalt for venstre-kongen mens den andre ble kalt for høyre-
kongen. Nå hadde det seg slik at dronningene til de to kongene
fikk et barn omtrent på samme tid. Dronningen til venstre-
kongen fikk en prins og dronningen til høyre-kongen fikk en
prinsesse. Og så var det slik at en olde-grand-kusine som var
i slekt med begge konge-husene ikke ble varslet om det inntrufne.
Hun var en ond fe, og onde feer kan mye som er umulig for vanlige
mennesker. F.eks. kan de danse og være tilstede samtidig på to
forskjellige barnedåper eller brylluper i to forskjellige land.
Og videre, overrakte hun nå sine presanger (en på hver side av fjellet):
En suppe-bolle av porselen til det høyre konge-paret Slaraffel og Slarafella.
En suppe-øse av porselen til det venstre konge-paret Trøløffel og Trøløffeline.
"Dette", forklarte feen, "er ingen vanlig suppe-bolle og suppe-øse. Disse har helt
spesielle egenskaper når suppe-bollen brukes sammen med suppe-øsen som hører til."
"Men hvor er den andre delen som hører til", spurte det venstre og det høyre
kongeparet samtidig. "Det må dere finne ut selv", svarte feen Serpentina Varlys
og føk avsted fra begge landene samtidig.
Og så gikk det mange år - uten at det lyktes å bringe bollen og øsen sammen.
En lang historie om hvordan og hvorfor mennesker mislykkes i å samarbeide
med hverandre, som ikke blir fortalt her idag.
Men tilslutt kom det til et kompromiss ved at prins Safrans og prinsesse Krinolina
ville gifte seg så snart de var gamle nok, og at de ønsket seg bollen og øsen i
bryllups-presang.
Ja, som i de fleste eventyr så endte også dette godt.
Og eventyr-boken med hele historien overrekker jeg hermed.
Jeg ville bare nevne dette først - at barn lærer de voksne å bli foreldre, men
I DAG ER DET CECILIE SOM ER HOVEDPERSONEN.
Uansett hva som ellers blir sagt eller gjort, er det deg oppmerksomheten er rettet mot.
I ditt bilde og i dine bevegelser speiler vi oss - og vi lever oss inn i stemningen som er
rundt deg. Egentlig skulle vi hatt absolutt stillhet for å kunne ta disse øyeblikk inn over oss -
for så å lagre dem blant våre aller kjæreste minner.
Stemningen er eventyrlig - og jeg tenker: Hva vet jeg egentlig om deg - som jeg i mitt hjerte
allerede har utropt til min favoritt svigerdatter. Og alvoret kommer inn i situasjonen, da jeg
må erkjenne at mest sannsynlig var din latter gråtkvalt - da du ble født. Jeg vil tro at du var
en "tabula ra'sa". Med blanke ark, både gledet og gruet du deg. Du kunne bare ikke vite forskjellen.
Men nå vet du det. Og jeg har etterhvert også fått vite litt om deg. Ikke noe alvorlig egentlig.
Bare som barn flest - måtte du også tåle ris og ros - hvert til sin tid. Ryktet sier også at du
var et mønsterbarn, uten lyter. Men det tror jeg ikke noe på - eller hva mener bror og søster ?
Mitt eget inntrykk - fra år til år - og nå gjelder det hele familien:
Barn og voksne er i stadig utvikling. En omgjengelig familie hvor stemningen er balansert og
harmonisk. Solen går sin gang og tæring tilpasses næring, i god tradisjon som de lønnsslaver vi er.
Hvor henter dere så gleden som motiverer til fornyet innsats fra dag til dag. Hva er den største
gleden for enhver gen_era_sjon. Et meget personlig spørsmål som ikke krever noe umiddelbart
svar. De fleste gjøremål faller bare helt naturlig - en prosess som justeres automatisk
etter normer og samfunnets krav. Og så er det media - hva rører seg i tiden - nye trender -
nyheter.
Noen nyheter må barna skjermes fra; i betydningen: "Ingen nyheter - er gode nyheter".
Ikke for mye påvirkning, og ikke for lite - det gjelder å følge med på en selektiv måte. Ikke all
informasjon må nå fram til alle. Utvikling av personlighet og talent krever lite støy, mye ro
og konsentrasjon. Det gjelder om å sette grenser. Hvem kjenner ikke uttrykket: "KUTT UT !"
Jeg har forstått at det betyr: Nå er det slutt på alle ablegøyer - og tilbake til seriøs virksomhet.
Det betyr at jeg må runde av denne fremføring - med et dikt som er laget for anledningen.
