Opplysning og kunnskapsøkning . . . . . . . Sitat 1 - 7
Det reduksjonistiske synspunkt . . . . . . . Sitat 8
Elementære data . . . . . . . . . . . Sitat 9 - 11
Levende organismer . . . . . . . . . . . Sitat 12
Informatikk og kybernetikk . . . . . . . Sitat 13 - 16
Kvantitativ faktor, i matematisk behandling Sitat 17 - 22
Fysisk aktivitet, psykisk handling . . . . . Sitat 23 - 24
Semantisk og syntaktisk aspekt . . . . . . . Sitat 25
Framstilling og tolkninger . . . . . . . Sitat 26
opplysning og kunnskapsøkning.
SITAT 1.
"Informasjon: Kunnskapselement knyttet til et mer eller mindre kjent emne".
(A. de Monzie, A. Fevre et Bercier, in: Encyclopedie francaise,
artikkel "Cybernetique", Paris 1937-1959).
SITAT 2.
"Informasjon: Opplysning, nyhet gitt av en avis, via radio eller fjernsyn"
(Petis Larousse).
SITAT 3.
"En informasjon er et budskap, en opplysning, det er noe som kan bringe
oss kunnskap." (Le Grand Livre des techniques, Paris, 1978).
SITAT 4.
"Informasjon: Opplysning som går ut over betydningen av en enkel
indikasjon, og som går i retning av å konstatere et faktum"
(P. Conso og P. Poulain).
SITAT 5.
"Informasjon: Handlingen å informere, underrette om begivenheter,
opplysning som formidles...; opplysning som man får om en person
eller om en ting...; de samlede kunnskaper om en person eller en ting..."
(Grand Larousse encyclopedique).
SITAT 6.
"I vid forstand forstår en med informasjon utformingen og formidlingen
til et publikum av data som hører under de forskjelligste områder,
først og fremst på det politiske, sosiale og økonimiske område, men også
på det vitenskaplige og det litterære omrøde"
(Alpha Encyclopedie, Ed. de la Grange-Bateliere, Paris 1973).
SITAT 7.
"Informasjon: Kunnskapselement som kan framstilles ved hjelp av konvensjoner
for å bevares, avhandling eller artikkel" (Fransk ministerielt vedtak av
22.12.1981 om berikelse av informatikkvokabularet).
og det reduksjonistiske synspunkt.
SITAT 8.
"En informasjon er et skriftlig utsagn som kan formidle en kunnskap...
Jeg skiller mellom de ulike opplysningskilder og gir bare navnet informasjon
til de opplysninger jeg kan skrive. Alt som kan måles, kan skrives: Jeg kan
notere rekken av verdier frambrakt av måleapparatet. Jeg vil ikke kalle visse
måter å oppnå kunnskap på som jeg ikke er i stand til å beskrive eksplisitt,
for informasjon. Et dyr som en lærer visse handlinger ved hjelp av styrte
reflekser, mottar noe annet enn informasjon [sic!].
Det samme gjelder babyen som lærer den følbare verden omkring seg å kjenne
gjennom synet og ved berøring [sic!]. Jeg benekter ikke at det finnes
slike måter å tilegne seg kunnskap på, jeg nøyer meg med å gi dem et annet
navn enn informasjon" (J. Arsac [1]).
Denne reduksjonistiske bemerkningen avslører svært tydelig den forvirring
som alltid har hersket med hensyn til begrepet informasjon.
For, som G. Berger sa, "dersom en skal gå ut over spesialistenes snevre
synspunkter..., er det intet som er bedre enn å samle erfarne mennesker
med ulike utdannelser og ansvarsområder... Fra denne konfrontasjonen mellom
ulike personlige synspunkter fra dyktige mennesker vil det oppstå et felles
syn som ikke stammer fra en sammenblanding, men fra en komplementaritet"
(i: Encyclopedie francaise, XX, 54, 13 ).
Dette er desto riktigere når vi vet at enigheten og flerfagligheten blant
disse reduksjonistiske ekspertene helt sikkert vil gi dem den svært
berikende lærdom at menneskers språk ikke er en vilkårlig ting;
det er ikke en enkel konvensjon som en kan forme som en lyster, alt etter
egen fantasi eller eget forgodtbefinnende. Det er tvert imot et verbalt
uttrykkssystem, ikke bare for ett enkelt menneske, eller for en bestemt
kategori individer, men for et helt folk eller et helt land.
Det betyr at tanken "inngår i ordene... i psykologiske forbindelser, og,
unntatt fra grammatikeren, har de ingen uavhengig og isolert eksistens"
(H. Delacroix [1],s.432).
De "inneholder i sine betydninger, ikke alt en kan vite, men alt en vet,
det vil si den sunne fornuftsteori og på en måte nasjonens visdom om de
forhold de representerer" (Lafaye, synonyme, Introduction, LXX).
og elementære data.
SITAT 9.
"Informasjon er en rekke av skrifttegn, som eventuelt kan bringe ny
kunnskap, alt etter den person som får kjennskap til den"
(J. Arsac [2]).
SITAT 10.
"Som bærer av menneskelig kunnskap og kommunikasjon, framstår informasjonen
som en grunnleggende kjensgjerning som opptrer i form av en samling numeriske
alfabetiske og til og med symbolske elementer, som kan få betydning takket
være en definisjon eller enda enklere ved hjelp av en referansetabell"
(Boulenger).
SITAT 11.
"Informasjon: De samlede elementære data som gis til et levende vesen,
og særlig til mennesket (sanseinntrykk) eller til visse maskiner, via de
ytre omgivelser" (H. Pieron).
og levende organismer.
SITAT 12.
"Dagens levende organismer har tre felles egenskaper som gjør det mulig å
definere dem: Evnen til å overføre en gitt informasjon med en viss
feilmargin; evnen til å omdanne energi og materie for å danne sammensatte
strukturer; fysisk-kjemiske prosesser som utvikler seg i vannmiljø,
men i avgrensede volum. Det er også den alminnelige mening at livet
har sin opprinnelse fra de første systemene som var i stand til å
framlegge, besvare og overføre en informasjon. Den som vil finne
tilbake til disse eldgamle prosessene, støter på et dobbelt problem:
Først må en tenke seg en primitiv informasjon, og deretter må man vise
- i praksis - at denne informasjonen kan overføres under enkle forhold"
(A. Brack, Supports et transfers d'informations prebiotiques,
in: M. -V. Locquin, s.253).
informatikk og kybernetikk.
SITAT 13.
"Information: Data that has been processed by a computer and
produced as output in a form meaningful to a user" (WEBSTC).
SITAT 14.
"Information: The meaning assigned to a data item, using known
conventions. Example: 2 is a data item; when 2 is defined as representing
February, the second month of the year, then 2 becomes information"
(P. E. Borton).
SITAT 15.
"Information (in data processing and office machines):
The meaning that a human beeing assigns to data by means of the
conventions applied to that data. Data: A representation of facts,
concepts, or instructions, in a formalized manner suitable for
communication, interpretation, or processing by human beeings
or by automatic means" (ISO, 2382/1-1984, E/F, 01.01.02).
SITAT 15b.
"Informasjon (i databehandling og i kontormaskiner):
Den mening som gis til data i henhold til de konvensjoner som gjelder
for de aktuelle data. Data: Framstilling av fakta, begreper
eller instruksjoner på en formell måte som egner seg for kommunikasjon,
tolkning eller behandling utført av mennesker eller automatisk
(Norme AFNOR ISO, 2382-1-1984 E/F, 01.01.02; fullstendig oversettelse
av den engelsek teksten i sitat 15).
SITAT 16.
"Informasjon: Materiale bestående av enhver form for data som kan forstås.
Særlig er det et begrep som omfatter alle abstrakte formuleringer, som kan
reflektere og beskrive et element - en situasjon, en egenskap, en hendelse
- i et hvilket som helst strukturert system" (J. Bureau).
en kvantitativ faktor, innenfor matematisk behandling.
SITAT 17.
"Informasjon (i kybernetikk): En kvantitativ faktor som angir en
posisjon i et system og som, eventuelt, overføres av dette systemet til
et annet" (Grand Larousse encyclopedique).
SITAT 18.
"Informasjon angir per definisjon den usikkerhet som løses ved fram-
tredelsen av et signal. Den er omvendt proporsjonal med sannsynligheten
av at et slikt signal inntreffer" (R. Escarpit).
SITAT 19.
"En informasjon angir per definisjon en eller flere mulige hendelser
blant en mengde av mulige hendelser" (D. Durand).
SITAT 20.
"Den informasjon som finnes i et system, er forholdet mellom systemets
mulige svar før og etter at det har mottatt informasjonen."
(G. Verroust [2]).
SITAT 21.
"Informasjon i kybernetisk forstand [og mer generelt i informatikken]
har ingen direkte sammenheng med budskapets innhold eller betydning.
Dette er noe som understrekes av alle fagfolk, og først av Claude E.
Shannon [opphavsmannen til kvanteteorien for informasjon]: Det er ingen
sammenheng mellom et semantisk synspunkt og ingeniørens. Her må det
bemerkes at den kybernetiske informasjon ikke tar hensyn til hva "vi sier"
i våre budskap, men snarere til hva vi kan si: Det som er av interesse for
[kvante]teorien vår, er valget, variasjonen av mulige budskap...
Det er bare mulig å studere variasjonen i mottakerens informasjon etter at
denne har mottatt budskapet" (G.-T. Guilbaud).
SITAT 22.
"Informasjon får i [kybernetikken] en rent statistisk definisjon, der
alle menneskelige elementer utelukkes: Moralsans, vitenskapelig betydning,
kunstnerisk kvalitet, til og med spekulasjonsverdi på børsen, politiske,
sosiale eller økonomiske opplysninger. Det tas ikke hensyn til noen av
disse dataene, som er grunnleggende i den alminnelige, betydningen av ordet
"informasjon", i vår definisjon. Vi skiller vilkårlig informasjon fra
vitenskap, lærdom, kunnskap" (L. Brillouin, sitert av G.-T. Guilbaud).
fysisk aktivitet, psykisk handling.
SITAT 23.
"I kybernetikken kalles enhver fysisk aktivitet som ledsages av en psykisk
aktivitet, for informasjon. Denne definisjonen dekker den vanlige betyd-
ningen av termen "informasjon", dvs. en opplysning, et element av kunnskap
om de ytre omgivelser. Den går imidlertid ut over denne betydningen. For å
framheve i terminologien den psykiske aktivitet som utgjør en informasjon,
og presisere bruken av selve ordet informasjon, kalles samlingen av en
bærer og en semantikk for informasjon" (L. Couffignal [8]).
SITAT 24.
"En informasjon består av to elementer: Det ene er et fysisk fenomen,
som kalles informasjonsbærer, det andre er et psykologisk fenomen som
kalles semantikken" (L. Couffignal og M.-P. Schutzenberger).
semantisk og syntaktisk aspekt.
SITAT 25.
"Ethvert budskap kan studeres fra to aspekter:
- den betydning, dvs. de ideer det formidler, og som kalles deres
semantiske innhold.
- dets struktur, dvs. de grammatikalske regler som er brukt for å
konstruere det, og som utgjør det syntaktiske aspekt.
Det er et grunnleggende skille mellom disse to aspektene idet det samme
budskapet kan avfattes på fransk eller på kinesisk, dvs. med bruk av ulike
syntakser, mens meningen hele tiden er den samme.
I informatikken er informasjonen det som danner bæreren av kunnskaper,
og av det følger at informatikken bare interesserer seg for de syntaktiske
aspekter, og utelukker de semantiske aspekter.
To budskap som har samme mening og er avfattet henholdsvis på kinesisk og
fransk, anses i informatikken som to atskilte budskap.
For å forenkle, kan vi si at for et gitt språk gir en ordbok kunnskap om
semantikken, mens en grammatikk beskriver syntaksen (bøyningsregler,
partisippformer, flertallsformer osv.)
Mer generelt, i forbindelse med en gitt samling av elementer, interesserer
informatikken seg bare for reglene som gjør det mulig å kombinere element-
ene seg imellom, dvs. for definerte syntaktiske strukturer for den aktuelle
samlingen og for reglene som bestemmer framgangsmåtene som gjør det mulig
å gå fra en struktur til en annen, idet man konsekvent ser bort fra all sem-
antikk" (J. Hebenstreit, artikkel "Informatique, Encyclopaedia Universalis).
framstilling og tolkninger.
SITAT 26.
"En informasjon er et par sammensatt av
- en materiell framstilling, og
- en eller flere mulige tolkninger"
(J. C. Simon).
