DE SISTE PUBLISERTE: Tema Fisketur Metamorfose Brev til informasjon Den beste av alle Vandrergåte Instinkter

RELASJONER: En åpen bok Piken på broen Å bli ektepar Perspektiver Takk for maten Jevnere veg Gruble Sommer 1995 Å bli 60 år Dyster stemning

Generell fremstilling av individ og omverden.
Kilde: OT figur side 27

1  = sensorisk nervesystem
2  = motorisk nervesystem
3  = den samlede indre opplevelse
4  = den samlede ytre opplevelse
5  = sanseapparat
6  = den del eller egenskap ved den ytre opplevelse som virker på sanseapparatet
7  = aksjonsapparat
8  = aksjon (reaksjon) relatert til den ytre påvirkning (opplevelse)
9  = den gjenstandsmessige forbindelse mellom opplevelse og aksjon (reaksjon)
10 = den samlede verdensopplevelse gjennom inntrykk
11 = den samlede aksjonsopplevelse

    "Den største biolog blandt æstetikerne og den største æstetiker
    blandt biologerne". Og dog er han kanske en redelig medarbeider
    i det ukjendtes vingaard, en riktfølende og vidtskuende sjæl som
    bare har den feil at ikke nøie sig med registrering alene, men
    gjennem syntetisk inspiration trækker gnisterne over fra det ene
    kraftkammer til det andet, bruker det som fliden har samlet til
    at skape et billede av menneskets kosmiske vilkaar. For ham staar
    det kanske som den samlede videnskaps hensigt at kaste lys over
    det eneste fornødne og evig brændende problem,
    hvad det betyr at være menneske."

Om det er tragisk eller ikke, så vil jeg med respekt tillate meg å klatre opp, eller stige ned etter mine forgjengere -

FISKETUR.

å være
selv i veven,
voktet av arketyper -
knyttet til forholds-ord,
symbolsk spunnet i silke -

uforstyrret
strekke fiber-nettet,
med nedarvet motiv -
betinget formet og ubevisst,
følge tråden fra mytene -

i møtet
med nye historier,
falmer gamle illusjoner -
nettverk favner tro og håp,
ordet er en flyktig trøst -

langs
trådene som brister,
frykten for det fremmede -
tenner vilje og kraft,
på jorden må vi leve -

stiene
er dine muligheter,
som veves inn i bildet -
møysomt formes ornamentet,
der høster du din lønn.

KJENNER JEG DEG?

MASSE, ENERGI, INFORMASJON, ORGANISK LIV

LINK: Gruble

BREV TIL INFORMASJON.

    "Så fremla over-vismannen følgende gåte: Hva er samtidig
    lengst og kortest, raskest og tregest, mest delelig og mest utstrakt,
    mest upåaktet og mest etterspurt? Uten den kan intet skje. Den sluker
    alt som er smått og gir liv til alt som er stort.
    Det var Itobad som skulle svare først, men han var lite tess når det
    gjaldt å gjette gåter, sa han. Han var mer enn fornøyd med å svinge
    "lansen" bedre enn de fleste. Andre mente at svaret på gåten måtte 
    være Lykken, men Jorden og Lyset ble også foreslått. Zadig hevdet at
    det måtte være Tiden. Intet er lengre, mente han, for den er jo selve
    målet på evigheten. Intet er tregere for den som venter på noe, og 
    raskere for den som har det godt. Den kan deles opp i ørsmå stykker,
    som til sammen danner uendeligheten. Ingen ofrer den en tanke, men
    alle vil ha mer av den. Ingenting kan skje uten den. Den sørger for
    at alt smått og uverdig blir glemt av ettertiden, men gjør storverk
    udødelige. Forsamlingen kom til at Zadig hadde rett." 

Til informasjon ( med vennlig hilsen )

Jeg liker du som er blir og har vært. Du kan bevege og forme omgivelsene. Du er både positiv og negativ. Du er aktiv, dag og natt. Du bearbeider fysisk og mentalt. Du er allesteds-værende, synlig og usynlig. Du er en budbringer og din rekkevidde er enorm. Du er i sol-strålene - i luften, vann, fjell, mold, frø, planter og organismer. Du tåler å bli oversett, men ikke ignorert. Hvordan får du det til? Du formidler blant annet via syn, intensjon, tale, handling, levesett, bestrebelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Når jeg er i tvil om noe, og spør deg, gir du ikke alltid entydige svar. Du tilbyr kunnskap og erfaring, og å bruke det som er tillært for å tenke gjennom hvert enkelt fenomen - for og imot. Du oppfattes noen ganger som uforståelig fordi meningen må tolkes ut ifra en kode. Du tolkes blant annet slik at selve handlingen er viktigere enn den handlende, fordi historien skjuler en mening som åpenbares først når teppet faller.

Du har fulgt med fra første stund. Du har gitt deg tilkjenne ved intuisjon, vilje, begjær, mot og respekt. Men jeg har ikke alltid vært deg bevisst - eller forstått hva du vil med meg. Du vekket den spirende nysgjerrighet og stimulerte og utviklet medfødte sanser. Du følger med og er en veileder, og du gir næring til ettertanke. Du er pålitelig og viser muligheter, men du er også uforutsigbar og forårsaker skader - tilsynelatende uten mening. Du har din egen agenda, er avhengig og uavhengig. Hvem er du som følger barnet steg for steg, deltar i dets lek i hjemmet, langs veien, i strandkanten, i skog og mark - alltid ledende - hvor enn blikket rettes - mot himmelen, mot fjellet, mot alt som beveger seg eller er i ro? Du avslører de faktiske forhold - fra det minste kryp - til kultur og natur. Du er alltid tilstede når oppgaver skal utføres - eller når nye utfordringer må takles. Du stimulerer fantasien, og er samtidig dirigent og medhjelper. Du aksepterer alle handlinger og situasjoner, om det er til fordel eller ulempe. Det er ikke din sak å forstå og forsone, men heller vekke oppmerksomheten.

Du viser årstidene - lyset, vannet og vindens lek med elementene. Du utvider horisonten med enhet, klasse relasjoner, system, transformasjoner og implikasjoner. Du er et méd på sjøen og varder på fjellet. Du er et lønn-kammer for kontemplasjon. Du er minner som undertrykkes eller tas frem. Du gir næring til følelser og stemninger og du er en timeplan for de oppgaver som skal utføres. Du sier det er viktig å holde standen: være_ren_i_ord, ikke_ta_alt_personlig, alltid_gjøre_ditt_beste, spør_din_neste_istedenfor_å_forutsette_ting, slippe lyset inn, felle et tre - en tåre - eller flere, sitte i båten eller på huk i skogen - fiske, jakte, samle, smake - bygge, beundre og avtrede. Du gir deg tilkjenne i gnister, signaler og tegn:
SOS . . . _ _ _ . . . ( save our soules ).

Du kan forstås som delaktig i en større sammenheng, hvor materie, energi og lysets kilde strever med å formidle sitt budskap. Du kan sammenlignes med en bok. Vilkårlig hvilken side, skaper du tanker, undring og spørsmål. Du er tilstander i endring. Du fanger meg inn, bearbeider meg og sender meg videre som et ledd i en uendelig historie. Å sitte i en gyngestol, en båt, eller på en stubbe i naturen og tenke disse tanker. Musculus gluteus maximus strammes - og starter et samspill av store og små muskelgrupper som koordineres i avansert bio-dynamikk - og homo sapiens reiser seg. Scenen er satt og orkesteret stemmer opp for ballalden som du har komponert. I tekst og melodi gir fremføringen seg tilkjenne på alle språk, og til alle tider. Du er deg selv - utrettelig - bygger opp forhåpninger og river ned illusjoner - alt i en eneste hensikt: Jeg liker du, og sammen realiserer vi en mening når du dikterer jorden. Vi priser den fruktbare kloden.

                                      ( gamleskalle )

MENS NATURKREFTENE RASER.

DEN BESTE AV ALLE ERFARTE VERDENER.

    Da bonden ligger for døden, og barna står samlet rundt ham, forteller han at det
    ligger en verdifull skatt nedgravd i hans vingård. Så snart den gamle har åndet ut
    starter barna å grave. Ja nettopp, de endevender hele den gamle vingården, men 
    skuffet må de innse at noen lett-tjente skatter fantes det ikke i farens vingård.
    Men arbeidet, de så energisk hadde lagt ned, forbedret jordsmonnet. Ved å 
    vende på jorden, fikk de gamle røttene ny frisk og luftig mold som førte til stor
    trivsel og rik blomstring. Og de frodige og friske vinrankene førte senere til
    at de etterlatte barna kunne høste eventyrlig rike avlinger.

    Ja, lever vi nå ikke i en fabelaktig verden,
    hvor mange handlinger er ufornuftige -
    og erfaringer høstes via den formende hand?

BARN venter på naturens gang:
å ville mestre fra A til Å
som slekter hand i hand.

UNGDOM venter på bekreftelse:
å ville praktisere kunnskap
som bygger land og by.

VOKSNE venter på utfordringer:
å se fram til samhandling
som former fremtiden.

ELDRE venter på fortsettelse:
å være aktive i verk og virke
som kjennes tidløst.

DE SYKE venter på mørket:
å møte natten i drømmer
som tegner uforutsett.

SAMFUNNET venter på resultater:
å kunne fullføre prosjekter
som er planlagt.

DYRENE venter på gjentagelse:
å våkne opp og eksistere
som sine forgjengere.

VERDEN venter på historier:
fabler om ufornuftige handlinger
som erfares dyrekjøpt .

                                                                  DS-05

                                   ___ Dialog: ___

                            Jeg spør deg:
                           "HVEM ER DET?" - og du svarer:
                           - "DINE TANKER, DET ER DEG!"

                                 (Er gåten løst?)

                            Jeg banker på, og spør:
                           "KAN JEG KOMME INN?" - og du spør:
                           - "HVEM ER DET?"
                           "DET ER MEG!", sier jeg - og du svarer:
                           - "DET ER IKKE PLASS TIL BÅDE DEG OG MEG!"

                                 (Tankene modnes)

                            Jeg banker på igjen, og spør:
                           "KAN JEG KOMME INN?" - og du spør:
                           - "HVEM ER DET?"
                           "DET ER DEG!", sier jeg - og du lukker opp.

                                                              (DS - 05)

    En vandrende gikk ut i skogen til en hytte hvor han hadde fått vite at "den andre" 
    holdt til. Han gikk til døra og banket på. Snart hørte han en stemme som spurte: 
    "HVEM ER DET?" Kjapt svarte han: "DET ER MEG!" Etter noen lange sekunder hørte han
    stemmen igjen: "DET ER IKKE PLASS TIL BÅDE DEG OG MEG HER INNE!"  Forfjamset og 
    skuffet gikk den vandrende dypt inn i skogen. Han kunne ikke forstå hvorfor "den 
    andre" ikke ville slippe ham inn. I flere måneder grunnet han på dette. Etter hvert
    hadde den lange vandringen gitt ham ny innsikt, og han vendte tilbake til hytta 
    hvor "den andre" bodde - og banket på. Igjen hørte han stemmen: "HVEM ER DET?" 
    Nå svarte han: "DET ER DEG!" Ganske snart ble døren åpnet og den vandrende gikk 
    inn til "den andre".

Å LEVE OPP TIL
... jobb ... krav ... respekt ... preposisjoner ...

HVORFOR JEG IKKE BLE SÅ FLINK (noen bilder)

- Du kommer til å bli en evig student, sa han - min av og til forsørgende far.
- Du gjør aldri lekser, hva skal det bli av deg?
Noe fornuftig svar på hans anklagende spørsmål, hadde jeg aldri dengang for lenge siden. Men jeg erindrer i ettertid hans belærende og selvgode miner. Han berettet om hvor god og streng hans skolelærer hadde vært, og de gode karakterene han fikk i skolen. Jeg følte meg i situasjonen, både stolt på hans vegne, og beklemt siden et barn ikke argumenterer med opphavet når de tilsynelatende bare vil en vel, og innprenter at det er hard jobbing og gode referanser som betyr noe hvis en skal være delaktig i fremskrittet i verden.
Opphavets formaninger synker ikke alltid inn på oppfordring, og flere irettesettelser fulgte etter hvert:
- Hvis du ikke tar deg sammen, kommer du til å gå på skolen til du får langt grått skjegg.
Jeg hadde knapt nok sett noen mennesker i min oppvekst med en slik hårpryd som ble beskrevet av min kjødelige far, hvilket indikerte at jeg måtte tilhøre et mindretall med avvikende anlegg og evner. Disse episodene har jeg tenkt på av og til, når motivasjonen ikke har vært på topp ved forskjellige anledninger, senere i livet.
Skolene kom jeg igjennom uten å utmerke meg i særklasse. Hvis jeg hadde noen medfødte evner og anlegg i barndom og ungdom, måtte det være at jeg likte grepet om blyant, øks, hammer, sag, kniv og fiskestang. Det ga en slags tilfredsstillelse å kunne beherske disse redskapene. Og resultatene viste seg etter prøve- og feilemetoden, både positivt og negativt. Perfeksjonisme var foreløbig et ukjent begrep, og godt eller meget godt resultat var i egne øyne godkjent.
Det ble ikke skolegang særlig ut over gjennomsnittet. Allikevel ble jeg av den av og til opp- ofrende far tilkalt med "studenten" eller "den evige student". Om det var ironisk eller ment til å motivere, har jeg senere lurt på. Han var ingen dumskalle faderen, og noe positivt vil jeg nevne. Ved flere anledninger hadde jeg sett ham bruke en sort alpelue. Og han malte da bilder på lerret og puter, både natur og akt. Når han var i det rette hjørnet yndet han med alpelua på, å presentere seg som "Erling Sæther i frå Solør". Det hørtes kunstig ut, og skulle visstnok være en presentasjon av kunstneren i ham. Ja, han hadde gode intensjoner av og til, men det var en skyggeside. Han valgte ikke alltid de beste referansene. Det var de tvilsomme kameratene ved anleggs-arbeider på 50- og 60-tallet som hadde forrang for hans interesse. Foreløbig, nok om det. Det som gjør at jeg minnes mer, den lite tilstedeværende, far enn min kjødelige pliktoppfyllende mor, må skyldes hans kombinasjon av dårlige og gode sider i personligheten - pluss utsagnet "studenten" som hadde brent seg fast i hukommelsen, og som etter hvert gjerne skulle bekreftes som "Troll i ord".

Du vil gjerne avbryte, og si: - Hei, stopp opp litt der! - jeg ønsker å høre mer om din mor.
Jo, mor var tryggheten som var der alltid, bortsett fra et par avbrudd hvor hun var innlagt på hospital. Hun hadde forstått at selve meningen med livet er å få barn, og at barna trenger grunnleggende verdier som et sted å bo, mat, kjærlighet, venner og tilhørighet i samfunns- klasser. Hun var bindeleddet med den øvrige familie og samfunnet. Det var hun som mestret best en omflakkende tilværelse i en ti-års periode etter krigen (1945-55)
Det hun selv opplevde var derimot stort sett en utrygghet for hvordan hun kunne få endene til å møtes i et mislykket ekteskap - på gjentagende leting etter ektemannens vidløftige tilholdssteder. Men hun lot seg aldri bryte ned psykisk, og visste hvor det var hjelp å få når det røynet på. Hennes egen familie fra Fosen og Gjæsingen i Sør-Trøndelag, var en interesse hun pleiet med korrespondanse og jevnlige besøk opp gjennom årene. Dette samholdet og barna, ego og broder Jan Paul Ludvig, var grunn god nok til å holde livsmotet oppe.


Det var på Sorknes i Grue kommune at min skole-kunnskap begynte å sige inn. Møtet med skolering og dannelse ble en traumatisk opplevelse, og jeg minnes mest skamme-krok og skjenn fra første semester, med Magda som lærerinne. De fåfølgende læremestre i folkeskolen på Kirkenær, Refset og Namnå hadde bedre pedagigiske metoder til å pode inn grunnleggende kunnskaper og sosial dannelse.
Skole-feriene husker jeg som uendelige reiser med tog, busser og apostlenes hester til å slepe kofferter og pikk-pakk landeveis til byggeplasser og avsides liggende kroker på Østlandet - for å spore opp den fraværende mer og mindre alkoholiserte faderen. Men også mer fornøyelige turer til mors familie med Fosen-båten fra Trondheim til Stoksund, ,en kjent passasje i skipsleia innenskjærs, og det siste stykket til fots langs veier som snodde seg som slanger gjennom det ugjestmilde terrenget, på jakt etter næring og formering. Joda, når vi endelig kom frem til målene var det bare "fryd og madammen" over en lav sko. Der var mye å erfare om skikker, livsstil og levekår i en barsk norsk natur. Og barna der var som barn flest, nysgjerrige og lekelystne, og ville vise fram noen av sine hemmeligheter. Men ferie var kortvarige fornøyelser for kystbefolkningen på den tiden. Alvoret lå alltid bakom, og sommeren var fullt belagt med forberedelser og arbeid med å bygge og vedlikeholde på bygninger, båter og utstyr samt å fylle opp forrådene for folk og dyr, før en lang og stri vinter satte inn. Fritid i vanlig forstand, var det bare barna som var tilgodesett. Ja, der var masse av gjøremål både for store og små. Dette er gode minner som er verdt å ta vare på. Jeg husker jeg skjemtes når mor sa: - Gutten er så flink til å tegne. Han kan skrive og tegne i minneboka.


Akk ja, de fedrene kunne motivere på hver sin måte. Den ene nesten bare klaget, og fra den andre var det bare positive bemerkninger. Hva kunne det bli av sånt? Jo selvsagt, motstridende følelser som måtte veies med barnlige tanker.
Hun kjøpte mat, klær, utstyr og "Mitt skattekammer", en bokserie for barn og ungdom, og sørget for husholdet. Han hentet fram pensler, fiskestenger eller malerkostene og sørget av og til, etter tiltakslyst og utholdenhet, for inntekter. Ja, det må innrømmes at faderen var en periode-dranker. Livet var levelig og greit innimellom, men de mørke skyene lå alltid bakom horisonten. Og alle visste at etter blå himmel og gode dager, fulgte spenning, tordenvær og lyn-nedslag i utide. Moderen måtte unngjelde mest for rusens misgjerninger. De helvetes periodene sluttet alltid av når alkoholen var fortært og kroppen lå der i slagmarken som et vissent vrak. Etterlatt til bonanger og lengsel etter mer, forlot den løsslupne uansvarlige redet og forduftet til fanden vet hvor. Etter stormen kom stillheten med mindreverd, tomhet og fred. Deretter fulgte nytt pågangsmot som naturens egen medisin, for å bygge seg opp og forberede seg til nye kamper som i skjebnens eller urettferdighetens navn, skulle forfølge familien. Hva har jeg så lært - og hva har min 8 år yngre bror lært?
Hva er verdt å ta med seg videre?


I evolusjonens navn
og i bestialitetens historie, må jeg innrømme
at det som beskrives her bare er dråper i et hav av menneskelig eksistens - mellom himmel og helvete. Hvorfor "en evig student" ikke ble så flink som faderen forventet, får nå stå for egen regning - en regning som jeg forhåpentligvis skal klare å betjene. Ja, det er rett og slett min egen skyld at jeg ikke ble så flink. Alt i alt må jeg være takknemlig for at jeg har blitt tildelt en plass i vingården. Livet her og nå bygger på generasjoners erfaring og laster, og hver en sten som legges til byggverket kan lettere tilpasses når fortid, nåtid og fremtid bindes sammen av folke-eventyr, fortellinger, fabler, lignelser . . .

Målet med denne turen var rett og slett å ha fri noen dager alene og ta dagene som de kommer. Reiste med Westamaranen, og bagen var pakket som vanlig pluss et par bøker og siste utgave av tidsskriftet "Flux" med emne: Ensom jeg? - hvilket jeg kan bekrefte i og med at jeg var alene og at batteriet på mobilen ble flatt allerede tirsdag kveld. Men det er da ikke noe problem uten trådløs kommunikasjon når det bare er en kilometer til nærmeste faste bosetning.
Til høsten fyller jeg 62 år, og det betyr at jeg går med ryggen inn i fremtida som fyker raskere forbi ørene for hver dag (ref. logaritmisk tidsopplevelse i 3 trinn: 0,75år - 7,5år - 75år).

Og inntil videre - mens verden vokser - bruker vi forskjellige slags briller som kan utvide og berike vår vandring langs sansenes grenseland - med mysteriet i vår hånd og bevisstheten innkapslet i verket.

Etter denne innledningen vil jeg nå se for meg fortsettelsen i 4 avsnitt:

Når jeg blir gammel og har tid, skal jeg sette på briller som kan huske og mimre om det
jeg fikk gjort mens jeg hadde "gnisten" i min hånd og følte kraften i en pulserende ... --- ... rytme forplante seg rundt jorden; og min mor som viste meg en annen rytme over stokk og stein og landeveier uten ende - som buktet og svingte seg - i den monotone rytmen fra alle skrittene vi trasket sammen - på leting etter opphavet og meningen i hånden.

Når jeg blir eldre og har lyst, vil jeg sette på briller som kan vise og erindre om det
jeg fikk gjort mens jeg hadde "styrken" i min hånd og følte tilfredshet ved en utfoldende rytme forplante seg gjennom skogen; og min far som viste meg den samme rytme gjennom stokk og sag og hoggestabbe og øks - som sto imot og delte veden - i den monotone rytmen fra alle bøy og tøy vi delte sammen - med fiskestenger og malerkoster i hånden.

Når jeg blir ensom og vantrives, kan jeg sette på briller som kan skue og høre alt hva dere bedriver mens jeg gjenkjenner "perspektivet" i min hånd og føler tåken i min sløvede
rytme fordufte som dugg for solen; mens mine avkom viser meg en ukjent rytme mellom himmel og bevissthet, en alokal multimedia - infiltrerer og menger seg - i den monotone rytmen fra alle opplevelsene vi flettet sammen - med sjøvann, staver og bærplukker i hånden.

Før jeg stivner til og blir senil, bør jeg få briller som kan kjenne ved og smake hva nuet
betyr mens jeg har "roen" i min hånd og føler bølgene fra mine nestes bankende hjerte
rytme forplante seg gjennom legemeet; og min bror som viser meg sin sanne rytme i livssyn og handling og diagnose for livstid - som mare og rittet langsetter - i den monotone rytmen fra alle stimuli vi behager sammen - på venting etter forløsning med skjebnen i hånden.

" 1 - 2 - 3 og med det fjerde skal det skje - og så slipper vi ett-øringen ned", sa Alf Prøysen.
Ja, det var i den tiden vi sparte på ett-øringer. Nå sparer vi mest på bøker og minner (gode og dårlige). Og lar nærings- media- samfunns- institusjoner og organisasjoner ta seg av resten.

Tidløst foreslås følgende (i tråd med Prøysen):
Alle gode ting er tre, og med det fjerde, bør- kan- vil- man valget gjøre.
1: Fra fortid bør man ha erfaringen i mente -
2: Fra nåtid kan man den gode følelsen hente -
3: Fra fremtid vil man nyttens vurdering forvente -

Når valget skal tas - befinner vi oss hele tiden her <= @ =>
I punktet NÅ! (nuet) skjer alt bare én gang, hver for seg - i en rekke. F.eks.
A: En handling som tar nå - tid
B: En avgrenset hendelse som er nå - tid
C: Sammenhengen/begivenheten som har nå - tid

Summa sumarum, for hver av oss:
Det starter i et hull, og alle av oss ender tilslutt i et eller annet hull.
Om det blir sort - behagelig himmelsk - eller et glødende helvete overlates til hver enkelt å ha noen formening om. La meg avslutte dette innlegget med noe som er innenfor mine begivenheters fatte-evne:
X: Fra det relativt store - til det relativt lille
Y: Fra vår kultur - til min tro
Z: Fra det som er nært - til det som er kjært

LINK: FRA nært - TIL kjært

Den nye hurtigbåt-ruten bruker på søndager 1,5 time fra Stavanger til Foreneset.
Det er greit å komme raskt frem, selv om det i utgangspunktet aldri har vært
noen forutsetning. I 1971 kunne frakt- og passasjer-båtene inn til Suldal ta
over 4 timer. Men reisen var da i seg selv en stor opplevelse, når all transport
gikk med båt, til og fra viker og nes, i Ryfylke-fjordene uten bilvei-forbindelse.

Jeg reiser nå ofte til Suldal for å nyte en rolig og bedagelig tilværelse -
i betydningen: har ingen bestemte planer, vil bare ta det som kommer og gjøre
det jeg anser nødvendig - og prise og føle med årstidenes variasjon i naturen.

Det bør bli atskillig flere dager i Ryfylke fra 1.november da jeg går over i
pensjonistenes rekker - hvilket betyr ca. 10 timer, 5 dager i uken til annen
aktivitet. Ideelt sett vil jeg kalle dette for fritid, selv om det nok vil bli
noe mer plikttid hjemme - og gjerne på andre områder.

Poenget med aktiviteten videre, er at den skal inneholde minst mulig dødtid -
dvs. tid som stjeles av manipulerende informasjon, reklame og passiv TV titting.
Fysisk aktivitet og gleden i naturlig medlevelse i omgivelsene skal fortsette som
tidligere, så langt jeg strekker til.

Jeg må nok innrømme at det har blitt en vane etter hvert, å kjenne etter på "ståa"-
i takt med kroppens reduserte lyster til nybrotts-arbeid. Når hastigheten avtar
så øker behovet for tilhørighet med relasjoner og omgivelser som vi er avhengige av.

Bio-kurvens tids-forløp vil være relativ til individenes størrelse, art og miljø.
Et spydkast kan fysisk ligne på et biologisk livsløp: Utkast, Flyt og Fall.
Mennesker vil oppleve banen og livsløpet tilsvarende som: Utvikling, Svev og Retur.

Intellektet er klart bundet til det fysiske, men jeg håper og tror at erfaringer
som er opparbeidet vil bestå - og holdninger/personlighet vil forbli uforandret
inntil noe dramatisk måtte skje. I en satt alder er det retro-tanker som dominerer.
Det forutsigbare er det som gleder mest - ved at liv som kastes ut i verden har en
forventet bane som bestemmes av naturlover, kultur, arbeid, erfaring og reproduksjon.
Ja, at livet ikke vil sveve rundt på tilfeldige varme oppad stigende strømninger -
eller andre forplantende bølger i uforutsigbare tidsrom. Håpet er at nye generasjoners
celler er like pålitelige og virker like godt, eller bedre enn tidligere generasjoners
celler virket.

Mens vi vokser nedover og nesen peker mer og mer i retning av moder jord, avvikles
gradvis sansene. Brusk og knokler vokser nærmest i trass - mens syn, hørsel, smidig
bevegelse og det intellektuelle reduseres. Søvnbehovet stiger og pille-markedet frister
med remedier for å bøte på lidelser og plager på grunn av det psyko-fysiske fallet.
Behovet for all verdens tekniske forlengelser og gode hjelpere i det medlevende
støtte-apparatet kan bare konstatere at kampen mot natur-kreftene er fånyttes kamp.
Individenes skjebne og dager er talte og alle slags hjelpemidler er bare markedets
finurlige informasjons-strategi for å skape behov eller forlenge plagene for utlevde
liv - etter eksempel fra "Den syvende far i huset" - en karikatur til lått og løye.

Men før den tid kommer, er det fortsatt "liv laga" for det som kan være en kilde
til å stimulere videre aktivitet. Deriblant den nærmest ubegrensede variasjon fra
himmel-legemeenes påvirkning - månefaser, flo- og fjære sjø, stjerne-tolkninger,
solens varierende høyde på himmelen og års-tidenes skygge og farge-kombinasjoner
i luft, vann og land. Hvordan vi enn snur og vender på de biologiske forløp -
så finnes det knapt noen reise som er like lang i utvikling, svev og retur for noen
individer, i noen tider - uansett perspektiv.

Hva kan vi så forvente av fremtidens bio informasjons-krigere som daglig utvider sine
revir. Den fritt-flytende informasjonen overstrømmer verden som en umenneskelig hær
av bits som blir mer og mer selvstyrende og ekspanderer til nye biotoper med lavine-
lignene utbredelse. Manipuleringen av omgivelsene svever rundt som ladede partikler
formet i kvanter til informasjon som våre biologiske forsvarsværk er programmert å
forholde seg til. All motstand blir demobilisert hver gang en detalj i omgivelsene
observeres som ukjent. Medfødte sanser og vurderingsevne blir infiltrert av
omgivelsenes suggerende millioner av informasjons biter pr. tidsenhet.

Har verdens-samfunnet noen mulighet til å styre den hårreisende informasjons-
krigen - eller er det vi erfarer bare nye variasjoner av krigen over alle kriger -
"Bellum Omnium Contra Omnes"?

Er det mulig å styre utviklingen? Dette spørsmålet krever en besinnende kveldstur.
Høstmørket har senket seg og luften er kjølig og frisk. Det er vindstille og ingen
ulyder kan høres i den nærmeste omkrets. Månens sol-opplyste overflate reflekteres
til min overflate som igjen reflekteres til andre overflater osv. osv. osv.

Det er underlig hvordan en kveldstur med fullmåne-skinn virker inn på det ubevisste
tankelivet med påfølgende drømmer - der naturlig prioritering i noen øyeblikk synes
helt logisk - like ufravikelig som kardemomme-lovens 3 setninger:

- Man skal ikke plage andre.
- Man skal være grei og snill.
- Og forøvrig kan man gjøre hva man vil.

Ja, vi bør tenke det - og vi kan si det - men vil vi gjøre det?
- Leve etter gjensidighets prinsippet
- Yte etter våre felles biologiske behov
- Ikke forbruke natur og materie mer enn vi strengt tatt trenger.

ME KJEM VEL FRÅ HAVET.



5 ÅR i HENRIK og LENE SOFIES LAND.

(Bursdagen: 11.oktober 2007)

G R A T U L E R E R   !

Noen forærer klemmer og andre hilser hender.
I bursdag er små og store veldig gode venner.
De yngre rundt oss, de springer og spretter -
mens mødre og fedre om løst og fast beretter.

Gaver fra gjester som kommer i 5-års fest.
Tvillinger bukker, neier og takker som best.
Her er det trivelig, tenker vi vel samtidig,
Vi spiser godt, priser maten og smatter gledelig.

Snart kom kveld, voksne forsynt og små likeså.
De største tenker at vi bør nok pakke og gå.
Litt etter litt vender neser mot egne veier.
festen er slutt - gjester, verter, bukker, neier.


(Melodi 1: Eg gikk ein tur på stien)

Det sat ein mann ved stranda og søkte stundas ro.
Da hørde han frå sjøen to barn som sang og lo.
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo,
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo.

Han spurde kor dei kom frå og navn på deira bo.
Dei kikka ned på vatnet og undra seg og lo.
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo,
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo.

Me kjem vel frå havet, me syns det lukta so.
Far han har eit Sandnes bo, det ropa dei og lo.
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo,
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo.

Han spurde dei kor mange, kor gamle dei er no.
Dei svara med fem fingre og lykkeleg dei lo.
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo,
Dei-lo, dei-lo, dei-lo dei-lo dei-lo.


(Melodi 2: Eg gikk meg over sjø og land)

Me gikk oss over sjø og land, der møtte oss ein gammel mann.
Han sagde så, han spurde så - Kor hører de vel heime?

Me hører til i travel heim, i travel heim, i travel heim,
kan lage mat og flytte bein - me hører til i travel heim.

Me hører til langs sykkel vei, langs sykkel vei, langs sykkel vei,
Stokka landet rundt i en fei - me hører til langs sykkel vei.

Me hører til mot klatre topp, mot klatre topp, mot klatre topp,
kan finne stien helt dit opp - me hører til mot klatre topp.

     

REISEBREV - Kroppens grenser kompenseres
Tid: søn 25. til fre 30.november 07
Temp: - 4 til + 5 grader
Vind: varierende fra flau vind til kuling
Sikt: mandag full sol, resten varierende fra overskyet til lett regn ( 3 stjerne-netter og halvmåne )
Gjøremål: plante løker pluss 2 lengre turer på vest- og østsiden av Økstrafjorden

Takk for sist! Det gikk som planlagt. Jeg er nå AFP-pensjonist og har mottatt min første lønning,
hvilket betyr noe redusert økonomisk levestandard og lavere diverse forbruk. Avslutningen på jobben
var eksemplarisk. Alle kolleger var representert med gaver: Børli-bøker, fjellkniv, vin og blomster mm.
Har takket for oppmerksomhet etter evne og "drømmer" som aldri oppstår fra intet, men er vevet sammen
med samtiden - så også "De-ti-bud" fra boken "99 gullmynter", pluss "Kardemommeloven" som vi kjenner
fra "Folk og Røvere" i byen - og alle kolleger/familie/venner/følsomme/vittige/muntre/alvorlige/fornøyde/
pålitelige/allsidige/interesserte/iherdige/dyktige/festlige medmennesker.

Drømmen var vevet omtrent slik:

    Foran SanktPeter ved Himmelens port, er det samlet noen hundre sjeler som
    hadde sovnet inn i det siste og St.Peter skal nå ordne disse i grupper etter 
    hvilke synder de har begått i sitt jordiske liv.

    Og St.Peter sier:
    - De sjeler som har brutt alle "De-ti-bud" kan samles på portens høyre side.
    - De sjeler som har brutt minst ett av "De-ti-bud" kan samles på venstre side.

    2 sjeler står så igjen, og den ene av de rett-skafne sjelene kikker seg
    urolig rundt, henvender seg til St.Peter og lurer på hvorfor han skal stå der,
    siden han hele sitt liv bare har forholdt seg til "Kardemommeloven".

    - Slapp av, svarer St.Peter - dette kan jo være din drøm.

    St.Peter kontakter nå "Den allmektige" og spør ham til råds siden det gjerne
    kan bli noe kjedelig for denne gruppen på bare 2 sjeler oppe i "Himmelen".
    "Den allmektige" tenker seg nøye om før han beretter følgende som et unntak:
    - Alle de som angrer sine synder vil bli tilgitt og kan slutte seg til de 2
    rett-skafne sjelene.

    Men da reagerer den eneste helt fromme sjelen ved Himmelens port, og sier:
    - St.Peter, dette er juks og dette er urettferdig. Tenk nå hvordan jeg ha
    strebet og vært lydig mot budene i hele mitt liv, og til ingen nytte. Ja, 
    tenk alt hva jeg har tapt av opplevelser ved alt som jeg har måttet avstå
    fra i min jordiske verden.

    - Slapp av, svarer St.Peter - dette var bare det du drømte om.

Våre kropper blir det vi spiser - både fysisk og mentalt.
Og dit våre kropper beveger seg følger vi sannsynligvis etter.

Disse to ordtak stemmer godt overens med mine egne erfaringer og vandringer så langt.
Å lede, det er å tenke! - og alle tenker vel for seg selv? Informasjon som kommer fra vår egen kropp
blir korrelert med de nære omgivelser og den frie natur. Informasjon fra lokal kultur og media blir
korrelert av markedskreftene som således påvirker agenda og budsjett. Som eksempel refereres til tapene
hos flere kommuner i 2008 ifm. investeringer via Terra Securities rådgivere. Når grensen for markeds-
og finansdominans er overskredet BØR/ KAN/ VIL enkeltmenneskers tanker si STOPP!
Og konkludere med at dette blir for spekulativt. Hvem er tjent med at marked interesser og kapital-profitt
tuftet på falske premisser forsyner seg med deler av budsjettet i lokal-miljøene?
Dette går over vår forstand.
La oss heller konsentrere oss om det vi mestrer og forstår. Vi må alle prioritere og kompensere med det
vi råder over i vår lokale frie natur og kropp:

    0  HJERTE / BEVEGELSE
    1  SANSER / GRENSER
    2  HJERNE / KROPP
    3  TANKE / GANG
    4  ANSVAR / KARAKTER
    5  FORESTILLING / ERFARING
    6  MENINGER / UTSIKT & INNSIKT 

PS. "Kunsten er lang og livet er kort."
Se deg rundt! La andre anspore deg.
Det er viktig å gå ut av sitt gode skinn - se seg selv og omverden.
Været har ikke vært perfekt denne uken, men fikk testet utholdenhet
og orienterings-evne: 

Mandag fottur: 6t 15 min til Junkervarden på Jelsaheia og tilbake 
på strandstien langs Jelsa-fjorden til Barkenes og derfra veien hjem ...

Tirsdag fottur: 5t 30 min over Ryggen og videre til nord av Økstravannet 
og inn på merket fra Bergsnuten og ned til Bogsund og hjem veien over heia ... 
                                                                                      ( DS )

REISEBREV - Samtidsdager som pensjonist
Tid: søn 3. til fre 8.februar 08
Temp: - 2 til + 7 grader
Vind: fra flau vind til kuling i kastene
Sikt: søndag/ mandag overskyet opphold. tirsdag/ torsdag lettskyet og sol på morgenen.
Ellers vekslende regn og byger
Gjøremål: Felle, kappe og stable furu-ved

Som pensjonist fom. november 2007 søker jeg å finne noe som kan erstatte tidligere gjøremål med nytt innhold. Som ledetråd videre blir da mitt mantra " Å   K O M P E N S E R E "
i betydningen forsvars-mekanisme - med hensikt å ta vare på meg selv i de daglige verdener: VEDLIKEHOLD / FORSAKELSE / DRØMMER

I praksis vil "kompensasjonen" være vederlag som kan OPPVEIE / ERSTATTE / UTJEVNE tidligere jobb- lønnet aktivitet.

Fra   HOKUS til POKUS - FILI - OKUS:

    Det er en forunderlig gammeldags tanke at det å bli voksen er det primære.
    Men det som erfares fra liten til stor er at barnet forblir der håpet gror.  ( DS )

Variasjon og stimuli inntreffer hver gang det inntreffer en miljø-forandring som kaller på ressurser til EVOKASJON i form av følesesbevissthet, oppvekkelse og ny skaperkraft:

Som aktivitet består hytte-livets   'skoging'   i å blinke trær som skal felles - for videre å kappes, stables, dekkes og til slutt rydde opp etter smak og behag - mens idé og gjennomføring innebærer 3 typer realitet:

IMAGINÆR  ( behov, lengsler, forventninger )
MATERIELL ( råstoff, verktøy, service )
EFFEKTIV  ( utførende, bevegelse, målbevisst )

Umiddelbart å omstille seg til hyttelivets tradisjonelle langsomhet kan føles stressende fordi livet på landet for by-mennesker er å tre tilbake til en livsstil som synes fjern i den moderne spesialiserte tilværelse - hvor det "trinnvise" gjennom imaginær / materiell / effektiv opplevelse i mange tilfeller uteblir fordi realiteten er så effektiv at avstanden mellom behov og tilfredsstillelse nærmest blir opphevet.

Men - ønsket om fortsatt å kunne oppleve de vekslende årstidene i landlige omgivelser bærer
nye generasjoner med seg i sine egne år-ringer (fra genetisk arv):

    Vurder å velge sol, vind, ved og vann til varme i norges land.
    Se! - Føl! 
    hvor lunt det spirer langs mange fall som tegn til livets kall.  ( DS )

Hytte-området Dalberg ble offentlig regulert i 1970 - 71 og solgt ut som selveide tomter med rettigheter til fri ferdsel i felles-områder ved innregulerte stier, plassering av fritids-båter og parkering for biler. En bør jo ha sympati og innlevelse med arvingene ( Per og Pål m.flere ) til opprinnelig grunneier av det regulerte området vedrørende hytte-eiernes disponering av fellesområder og arvingenes gjentagende påminnelser om " ikke å trø oss for-nærmet ".
I den anledning har Dalberg Velforening ved hytte-eierne søkt advokat-hjelp for å ta opp sak i Jordskifte-retten slik at uoverens-stemmelser og rettigheter vil bli avklart.

Mens vi venter, vil jeg ta med et sitat fra "Reiser mellom språk" v/Rolf Theil:

    Det er både likskap og skilnad mellom Menneskespråka.
    Likskapen kjem framfor alt av det faktum at alle Mennesker er og har
    ein kropp med same trong/ krav/ tarv/ turft/ ynskje/ hug/ lengt/ sakn/ tildriv/ drift
    for å nevne 10 ord-kaniner fra hatten.

REISEBREV og HYTTEBOKA som HUSKESTUE
Tid: langfredag 21. til tirsdag 25.mars 08
Temp: - 7 til + 3 grader ( 10 - 20 cm snø )
Vind: fra flau nordlig til bris
Sikt: blå himmel avbrutt av litt snø 1. påskedag
Gjøremål: Påskefri familiekos og besøk fra Rjukan

REISEBREV og den nær beslektede HYTTEBOKA skiller seg fra hverandre ved at den lokale hytteboka formidler mye om trivielle og hverdagslige tradisjoner som går i arv gjennom generasjoner, mens reisebrev er mer å betrakte som vekslende reise- og tanke-meddelelser som beveger seg fra sted til sted - med nytt innhold og nye betraktninger.

Vi leser nå og hører i media at hytteboka kan være av allmen interesse. Riksantikvaren har meldt interesse for denne type skrible-tradisjon, uttrykt ved norsk livsstil og filosofi, som historie det er verdt å ta vare på. Dette gjelder nok bare for et representativt utvalg fra denne skrive-bolken - og spesielt de notater som gjenspeiler vår felles fritidskultur - gjennom måter å formidle om generasjoners planer, forventninger og fellesskap i norsk natur - for et tverrsnitt av skriverier fra fjell, fjord og land - for å tilfredsstille behovet om å dokumentere kultur/levesett som der og da hendelser. Og sett med egne øyne som en "HUSKESTUE" av uttrykk og inntrykk: geologi/ biologi/ skapninger/ folk/ adferd/ kunnskap/

Så må en igjen spørre seg og erkjenne:

     Mye arbeid - til hvilken nytte ?
     hva er godt - med disse ord å flytte ?
     Når sant skal sies - bare som transienter å forstå 
                        - at en skalle dette må ! 

Etter en høst og vinter med regn og vind - og bare enkelte avbrudd med opphold og sol -
og en gradestokk som knapt har vært under null - så opplever vi her på hytta en skikkelig påske-vinter
med snø og sol og temperatur mellom pluss 3 og minus 7 flere dager i strekk.
Og straks får familie-kosen en annen lyd:

     Du så kaldt det er blitt - - -
     Vi må visst fyre opp litt + + +
     Oss søker fred og ro ? ? ?
     Men må gå på utedo ! ! ! 

Anna har oppdaget dyrespor i snøen rund hytta:
Ekorn, hare og rev / hund / gaupe ?



Ja - GAUPE - har vært det store samtale-emnet på Jelsa og i Ryfylke gjennom høst- og vinter-månedene. Lam av vill-sau har blitt angrepet, lagt ned og revet ihjel - med påfølgende fellings-tillatelse på "villdyret" som nå har blitt lokket med åte for så å bli skutt pga. sin iboende trang til å overleve i norsk natur.
Interesse-organisasjoner, avis-innlegg og internet-blogger utveksler synspunkter i media. Og ikke minst jegeren som felte dyret får både ros og ris.

Vi takker Trude og Arild for besøket -

     og for 4 røyer som de hadde pilket på Møsvatnet -
     og som vi delte til middag 2. påskedag -
     og som det var dobbelt velsmakende -
     å notere i hytteboka ! ! ! ! 

REISEBREV - Nasjonaldag og tankegang
Tid: tor 15. til man 19.mai 08
Temp: + 2 til 12 grader
Vind: flau nordlig til bris
Sikt: lett skydekke, blå himmel og fullmåne
Gjøremål: Feire 17.mai i Suldal (Jelsa kirke og gata Sand);
plante Rosenresli klatrerose ved PyntOpp og nyte dager og netter i dette årets nydelige forsommer
Besøke Turid og Ottar på hjemveien

Vi er stolte av vår nasjonale identitet og samhandler i felles interesse til alter egoets drømmer mellom høyre og venstre hjerne-halvdel, reflekser i ryggmargen og evnen til anstendig å takle tradisjoner og uforutsette almenne hendelser, de yngres ytringer og glede samt "russens uskeielser" som etter tradisjonen tro er markante opplevelser på nasjonaldagen.

Den offentlige gjennomføringen er nøye planlagt for at feiringen av dagen skal bli vellykket. Og at kirken "den er et gammelt hus" det kan vi bekrefte - for Jelsa-kirken er fra år 1647 og har den opprinnelige innredning og utsmykning. Familie-gudstjenesten den 17. mai i dette ærværdige gamle bygg føltes sterkt både på kropp og sjel. Innredningen står i stil til bygget forøvring - med røft og grovt tilhugget inventar og uten ekstra polstret luksus tilpasset den moderne livsstil.

Presten er kvinnelig og dagens "Inngangsord og Åpningsord" blir vakkert, følsomt og naturlig formidlet med emner fra lokalmiljø natur/lys/vann/farger/følelser/tilhørighet/arbeid og mening mellom mennesker og det vi forvalter gjennom fysiske, psykiske og transedente sfærer.
Fargespekteret - ROGGBIF - og det usynlige spekteret av magiske elektro-magnetiske bølger var et tema for undring i denne delen av gudstjenesten. Mye av det som skjer i den nære natur og mellom himmel og jord er for enkelt-individer i gammel tradisjon omspunnet av tro, legender, myter, undring og ærefrykt for bio-livet og de høyere makter. Når forstanden og vitenskapen kommer til kort må enkelt-mennesker stole på generasjoners erfaring med virkeligheten - om hvordan og hvorfor - fra det minste til det største - og omvendt - fra det grenseløse til det legemlig nære - relasjonene i den uendelige skapelsen og den medfølgende forgjengelighet. Alt dette er menneskelige funderinger som berører oss som allmakt, avmakt og undring over mentale opplevelser og teoretiske, matematiske/fysiske beregninger.

At 17. mai er en stor dag for barna fikk vi bekreftet i Jelsa-kirken hvor barna i mange strofer i god Wergelands ånd, sang kraftigere enn de voksne. Dette var selve "prikken" over "I" før barne- og familietoget litt senere bølget avgårde mot eldresenteret.

        DEN ER FRI SOM GJØR
        IKKE SOM HAN VIL
        MEN SOM HAN BØR
                      (Tirsbæk) 

PROGRAM: Familiegudstjeneste 17. mai 2008

Preludium
Salme: "Fagert er landet"
Inngangsord
Opningsord
Lovsong
Tekstlesing 5. Mos. 30. 19-20
Truvedkjenninga
Salme: "No livnar det i lundar"
Preike: Joh. 12. 35-36
Salme: "La oss vandre i lyset"
Kunngjeringar
Fredsbønn
Fader vår
Salme: "Gud signe vårt dyre fedreland"
Velsigning
Postludium

Inntil videre så lenge livet er laga, ønsker vi hverandre nok:

- kjærlighet til at livet blir lyst
- vann til at vi setter pris på solen
- lykke til livsgnisten
- sorg til at små gleder blir store
- fortjeneste til å skaffe det som trengs
- tap til takknemlighet for det vi har
- oppmerksomhet og velkomst der vi ferdes
- løk og næring til at vi forstår naturens verden

Nå er rammen trukket opp og bildene danser rundt i hodene våre.
Vil, kan, bør de tegnes ned - for å bli beskuet / tolket / vurdert ?

Videre - etter inspirasjon fra "Naturen elsker å skjule seg" (Ole Robert Sunde)
"Lodotter 'elsker å skjule seg' - blir til nærmest av seg selv, men arbeid må til for de fleste andre formål".

Det vil nok betjeningen ved Ryfylke Fjordhotell erfare når festsalen anrettes for 17.mai med stående buffet.
Bord dekkes og ryddes på løpende bånd og flere nasjoners språk observeres i bakgrunnen.
Anna og jeg er her, i forventning -
hvor selve spisingen er viktigere enn den spisende
og hvor alt liv et er viktigere enn den levende.
Innimellom er jeg én, beveger meg ikke - fordøyer på post - sitter etterpå noenlunde våken på en benk i gata.

     Hvor langt, hvor krevende - ut ifra
     alder, livssyn eller varme den syttende mai -
     kan føttene gå på asfalt når hodet drypper
     og det kjennes som hjernevask ? 
     - Så langt er det sagt: by og land, hand i hand

     Hvor nært, hvor forskjellig - alt etter
     ståsted, stilling eller spenning vi befinner oss i -
     kan tankene gå så lenge man er som fanget
     i de vekslende øyeblikk ? 
     - Så nært som du kan: barnetog - folketog

                                ( DS-08) 

Med en fot i tre landsdeler (midt-, øst- og vestnorge) kan jeg noen ganger føle meg litt bortreist - som øyeblikk av personer uten sammenheng - for etterhvert å gjenoppdage meg selv gjennom andre. Nåtiden er full av overraskelser og førtiden har minner som en komethale på slep.

De fokuserte dagers bok ligger nærmest livet som opplevd imaginær og fysisk virkelighet. Og projeksjoner som protese - autentisk i opphøyde øyeblikk via tro, eventyr og opplevelser forsøkt ordnet i sammenhenger som gir mening. Og det er jo slik at forenet liv, samboerskap og ekteskap fører til kontinuitet. Og all føde vi tar til oss gir næring og mening når den fortæres, fordøyes, blomstrer og sirkulerer.

PS. Følgende planter blomstrer nå rundt hytta:
markjordbær, blåbær, tyttebær, hvitveis, tepperot, skogstjerne, skogfiol og én løvetann!
Har plantet roser i dyp mineraljord, tilsatt kugjødsel kompost, foran stor solvarm stein med eføy.

REISEBREV - 7 knagger for sanser, tanke og adferd
Tid: søn 8. til søn 22.juni 08
Temp: + 7 til 14 grader
Vind: skiftende bris
Transport: Til og fra med hurtigbåt fra " T ⁱ d ^e "
Sikt: 7 dager skydekke og kraftig sommer-regn og 7 dager lettskyet og blå himmel
Gjøremål: Diverse vedlikehold, behandle yttervegger med Benar-olje og Antiparasit; kløyve véd;
rette opp telehiv på 7 store steiner; sjø- og heia-tur til Jelsa og Erøy for innkjøp; lytte på fotball-EM;
montere PO_vakt og ellers på impuls, nyte dager og netter i den lyse årstid.

På denne turen har jeg lest gjennom bok I og II for PyntOpp fram til 22.juni iår.
Til intern opplysning er det 7 bidrag/beskrivelser jeg vil fremheve etter kriterie for
humor, spontanitet, poesi, prosa, kreativitet, utholdenhet, erfaring:

1. Rovertur v/Ommund? ( Frank 1983 )
2. Jolletur (8fot Pioneer) m/påhengs ( Trude 1992 )
3. Fortøying av snekke ( Kjetil 1995 )
4. Skoging og knotten ( Øyvind 2000 )
5. Dikt ( Kathrine 2000 )
6. Til Anna ( DS 2000 )
7. I øyeblikkene ( DS 2005 )

Lesing om gamle opplevelser, er som å gjenoppleve en svunnen tid med mindre krav -
og små gleder som ble til store opplevelser.

Under motto "felles skjebne, felles trøst" settes vekkerklokka på 7, og den ringer morgen og kveld - først for at en kan slå på radio med værmelding og nyheter - og lytte til hva som er viktig og hva som haster ute i den store verden - og så om kvelden, ny værmelding for morgendagen og dagens begivenheter forøvrig.

Tallet 7 dukker opp i mange sammenhenger, og viktigst er forhold og situasjoner som blir knyttet til de 7 knaggene ( 5 sanser, tanker og adferd ) hvert eneste sekund - så lenge hodet vårt fungerer som normalt.
Ideén om å fundere litt rundt tallet 7 kom etter at jeg i løpet av 14 ( 7 x 2) dager har besteget 14 ( 7 x 2) nuter/ fjelltopper - først i Sandnes- og deretter i Strand kommune. Begge steder ble det 7 opp- og 7 nedstigninger uten noe annet formål enn bevegelse, fellesskap, natur-opplevelse og utholdenhet i fysisk og psykisk motstand.

7-nuts turene var lagt til lørdager fordi søndag, den 7. dagen, er prioritert som hviledag i den kristne verden. Hver gang når vi bestiger en hindring og føler oss litt ovenpå - hva annet kan vi erkjenne enn at det finnes flere høye topper og dype avgrunner. Noen ganger kan en spøke og si: PUST INN er OPP og PUST UT er NED. Slik er vi levende dømt til å bevege oss 7 dager i uken, fra klokken 7 til 7, samtidig som vi nyter minst 7 sorter føde, hviler og kobler av - kanskje uten at tanken hverken har streifet 7 års kriger eller verdens syv underverk.

Som om ikke dette var nok har vi de 7 dødssynder - 7 lange og brede - som en må passe seg for. Eventuelt vi kan lukke øynene og la oss bli murt inne som syv-soveren, eller reise til sjøs på de 7 hav med ensomhet og helt andre utfordringer enn å være i den syvende himmel.

Hver gang innimellom, når vi kommer til oss selv igjen etter å ha vært igjennom og opplevd både 7 fete og 7 magre år og viderverdigheter som ikke engang den syvende far i huset eller de 7 dvergene kan hjelpe oss med, er redningen "De 7 knagger" nær. Med sanser, tanke og adferd svirrer ens legeme videre rundt og nynner på 7 strofer om kjærlighet - og må erkjenne at de 7 vises visdom er mer formåls-tjenlig enn 7-mils støvler fra eventyrene.

Regnbuens 7 farger gir utsikt til øyet og innsikt fra univers - gjerne nok til å gjennomleve 7-års krise i ekteskap og være sikret 7 kakesorter til jul. Skapelsens 7 dager husker vi bare glimtvis underveis til 7 x 10 og støvets år, før håndens etter-skrift til syvende og sist blir lukket med 7 segl.

PS.

     Været har vært både tørt og vått.
     Først høres fuglesang.
     Så hentes fiskestang.
     I fjorden fiskes makrell og sei.
     I heia møtes hjorten og meg.

                                ( DS-08) 

REISEBREV - Ut i friheten til å velge
Tid: tor 10. til søn 30.juli 08
Temp: +12 til 31 grader
Vær: vindstille, sol, regnbyger og skiftende bris
Transport: VW Polo
Gjøremål: Uspesifisert som pensjonister - men etter lover, regler og karakter

Ut i friheten til å velge blant muligheter som møter oss:
- Snikke snakke snute - spise sove
- skrive synge spille - lese drømme
- tenke rulle svinge - sveve bremse

Eksistensen har høyder og avgrunner som vil / kan / bør erfares. Vi oppdager to små mus
som utilsiktet er fanget i badestampen. Febrilsk strever de for å komme seg tilbake i friheten.

Felles skjebne er felles trøst -
Jeg er en helse behovs prøvelse -
De er to egenskaps forståelser -
Vi er egosentriske erkjennelser -
Hunnen er eggenes opprinnelse -
Hannen er i spermens velsignelse -

Den beste karakteren vi kunne få i skolen var en S - for en Særdeles god prestasjon.
Men jeg fikk den aldri - såvidt jeg kan huske. Kanskje jeg ikke trengte den heller, for jeg har vel aldri klart å leve opp til noen høyere karakter enn "Utmerket". Og S-en kunne jeg bare nyte i etternavnet/ slektsnavnet. Den gamle skjønn-skrevne var spesielt fin og veldreiet, mens den nye formskrevne er mer enkel og bestemt i formen. Men lyden av S´ er summende betont uansett skrift og dialekt i hendelser som blir fortalt og skrevet ned før de nesten er glemt.

Kan så fremferden til mennesker bestemmes av karakter, lover og regler?
Hvis et menneske alltid tenkte og handlet logisk etter etikk, moral og lovens rettledning ville menneskes handling med stor sikkerhet være innenfor lovens rammer.
Gjentagende lovbrudd forteller oss at vi ikke alltid tenker og handler logisk, etisk og moralsk etter lover og regler, men etter mønster fra motstridende indre følelser og andre påvirkninger utenfra.
Enhver handling heller da mer i retning av å bli et samspill mellom arve-anlegg, miljø-påvirkning og indre tanke- og følelseslivs balanse - pluss eventuell kalkulert konsekvens ved å bli avslørt.

Da det neppe lar seg gjøre å skaffe fullstendig forutsigbar oversikt i de nevnte sammenhenger kan en bare oppfordre til å søke sakkyndig veiledning før lovene går løs på en . . .
Med frykt for avsløring og eventuell straff for brudd på gjensidighets-prinsippet og tap av lovlydig omdømme, burde den menneskelige handling kunne bestemmes av lover og regler.

Hvis en fortsatt er i tvil om å gjøre de rette valg, kan jeg henvise til de 7 vises visdom:
1. Kjenn deg selv
2. Tenk alltid på følgene (slutt-resultatet)
3. Den som hater å stille sikkerhet er sikker
4. De fleste mennesker er dårlige
5. Unngå ytterligheter
6. Bruk tiden
7. Ingenting er umulig for den foretakssomme (flittige)

Sigrid Undset har skrevet:
"Det vanskeligste i verden er å velge det som virkelig betyr noe.
Skogen lever sitt fredsomme stille - fra solen og rennende vann har den sitt opphold - og furukronens innhold tilfeldig formet av gener, vær og vind. Og den som har en liten skau å gå og ordne i   . . ."

For mange mennesker kan det være vanskelig å skille mellom hva som er viktig og hva som haster:

1: MAT ER VÅR NESTE ROLLE
2: FORVENTNING ER MEDISIN
3: LENGTER OG ER AVHENGIG
4: VERDEN STÅR IKKE STILLE
5: MÅ VENTE TIL DET LYSNER

Spørsmålet om hva som er fremskritt ble stilt av Knut Hamsun i 1928.
Som representant for den nyromantiske periode var han interessert i det menneskelige sjeleliv. Han var opptatt av angst, tungsinn og menneskets forhold til naturen. Hamsun påstår at fremskritt må måles i det som betyr noe - legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Påstanden synes å være ubestridelig og må aksepteres fullt ut.

Så er det rimelig å spørre hvordan man idag skal oppnå fremskritt på dette området?
Mye kan tyde på at det motsatte er i ferd med å skje. Teknikken omgir oss overalt i arbeid og fritid. Krav om effektivitet og større tempo stresser kroppen fysisk og mentalt. Mennesker vil komme i ubalanse hvis de prioriterer materialle goder, mente Hamsun.

Vi har nå prioritert ny teknologi, effektivitet og økt omsetning så snart samfunns konjunturene har vært gunstige. Og alle kaller det materielt fremskritt og velstand når hjulene snurrer døgnet rundt, produksjon og omsetning øker, eiere og investorer får større utbytte på investert kapital - og til og med arbeidere på gulvplanet får kortere arbeidstid og høyere lønn. Det blir mer tid til egenutvikling og rekreasjon på den måten vi selv ønsker i alle ledd.

Men hva så med ordtak som sier at blanke medaljer har en bakside - og ingen tårn vokser inn i himmelen?     Jo, historiens erfaring forteller oss at all overdreven velstand forderver seg selv over tid. Enhver er sin egen lykkes smed og hvis lykken later til å være større på den andre siden av gjerdet, vekkes snart misunnelsen og følelsen av midreverd.

Hvis, såfremt, ifall vi kan skape en kultur hvor vi ikke lar oss påvirke av bagateller - og som samtidig viser yngre generasjoner hvordan de kan prioritere for å oppnå psykisk, fysisk og økonomisk balanse - så kan fremskritt og rekreasjon ganske sikkert kombineres - uten at vi som mennesker utarmer vårt eget livs grunnlag. Tekniske fremskritt er av mindre betydning for de grunnleggende behov -
ifølge Maslows behovs-hierarki.

Sikten er god og luften kjennes friskere. Det er veldig stille i skogen nå. Det kan virke som om alle skogens habitanter er vel forsynte. Et ekorn forflytter seg nærmest lydløst fra hassel-krattene og gjennom furu-kronene. Det stopper litt opp og lytter før det forsvinner til sine hemmelige og godt skjulte gjemmesteder. Rognen bugner nå med klaser av rødgule bær. Og rester av knøtt-små blåbær og krekling står spredt rundt i skogen - som naturens frie tilbud av anti-oksydanter. Det er bare å forsyne seg for fugler og andre som lyst. Alle skapninger i området forbereder seg til den kalde årstiden og lagrer sine forråd som det naturligste i verden. Etter en spesiellt varm og fruktbar sommer med mindre regn enn vi er vant til på vestlandet er avlingene rekord-store.

Er slike opplevelser noe vi ønsker å verne om - for å sikre at siviliserte individer skal kjenne bakkekontakt og tilhørighet og vite at våre tankers resultater er preget i materien når den forsvinner sporløst inn i verset - hvor den vil bli oppbevart i utallige år - for så igjen å havne i et eller annet inferno av ny skapelse. Og samtidig som bevisstheten erkjenner disse tanker drysser linde-treet ved parkeringen sine velduftende blader rundt om - friskere og mer naturlig i farge-spillet enn noen kunstig reklame kan etterligne - som om å takke sin gavmilde moder jord for tilliten.

  
                 VIL / KAN \ BØR
               VITE / LÆRE  \ GJØRE
             TEORI / PRAKSIS \ OMSORG
           ANSVAR /  HVORDAN  \ TRYGGHET

Mislykte prosjekt og personlige skuffelser er erfaringer vi trenger for å forstå at det er noe som heter SISYFOS-arbeid. For å holde motivasjonen oppe til tross for feilberegning og motgang når planene faller til jorden er det nødvendig å ta hensyn til ny innsikt og revurdere framgangsmåten. Men strengt tatt vil mange av de høye målene vi søker ligge utenfor det som er oppnåelig. Historien viser at over tid vil alle kulturer lide under egne feilgrep - og mange vil gå til grunne ved gradvis endring i klima eller defekte gener ved innavling i populasjonen.

Hvordan kan en så holde gløden oppe når vi erfarer at oppgang nærmest alltid stagnerer og etterfølges av nedgang, motstand eller lidelser? For å holde oss til tema trivsel - så har Arne Næss formulert en sammenheng:

TRIVSEL = (Glød kvadrert) dividert med (Lidelse1 + Lidelse2)
Den personlige GLØD blir med andre ord ens egen trivsels smed.
Det betyr at du kan bare få noe når du har noe å gi.

Trivsel-koeffisientens størrelse avhenger altså av hvor sterkt vi gløder for et interesse-område i forhold til hvilke personlige lidelser vi har å slite med. I realiteten blir dette til syvende og sist et "gi og ta" forhold - som i ordtaket "nåko for nåko".
Når kroppslig og psykisk lidelse ikke er et alvorlig hinder så kan man spørre:
"Kan du si meg hva du elsker, så vil du også uttrykke hva du trives med"   [ Max Tau ]
"Men hvis du spør deg selv om du er lykkelig, da vil du slutte å være det"   [ J.S. Miu ]

PS:

Anbefaler novellen "Trivsel visitas" - en rundspørring som får overraskende konsekvenser [ Ebba Haslund ]

Et alternativ kan være en bokring hvor valget står mellom 2 bøker.
1. Slik takler du vanskelige mennesker
2. Utsikt fra universets sentrum

Bok 1 sier: Nå er det slutt med å bli valset ned, knust, forvirret eller frustrert pga. folk med besværlige væremåter.
Bok 2 sier: Vi er av samme stjernestøv som drømmer veves av. Og det vi kaller virkelighet er det vi trenger for å leve.

Gamleskalle sier:
Ingen er forbi jegerrus
og en er av energi.
Meget er ved mega
og du er framfor duggen
Han er bak hangaren
og hun er over hungeren.
Oss er inni slossing,
men vi er mot virvar.
Dem er rundt demring
og de er under ed.
Den er til denslags
og det er frarådet.
Din er etter Odin
og min er om min sin.
Hans er hos gutta
og hennes er med jenter.
Man er på alle
og alle er for en.
[ DS-08 ]

REISEBREV - Det var en gang
Tid: søn 12. til ons 17.okt 08
Temp: 0 til 10 grader
Vær: Regn, oppholdsvær, sol og skiftende bris
Transport: " T ⁱ d ^e   Fjordkatt"
Gjøremål: Inne og ute i "Foreneset blå oktober"

"Det var en gang" - slik begynner eventyrene.
Og slik er virkeligheten - alt skjer bare en gang.
Og den 18.08.08 begynte Henrik og Lene Sofie på 6år-skolen.

Eventyr og virkelighet kan erfares og møtes i det blå rommet.
Hver enkelt hendelse, begivenhet eller handling er en anledning - en dør eller et vindu - til en uendelig lang rekke av stimuli. Og det vet alle - at historier, folk og skapninger gjentar seg og dukker opp i stadig nye varianter og situasjoner. Det blir som i eventyret når en skal koke suppe på en "spiker" av god gammel årgang. Kokken må tilsette krydder og føde som passer for anledningen.

Det var denne anledningen det første "gen-i-alle" krydder-frø hadde ventet og ventet på - for å kunne utfolde sin eventyrlige smak. Kaldt, tørt og sørgmodig hadde det håpet i en evighet - at det engang skulle komme til sin rett. Dette var veldig veldig lenge siden og verden var så liten at knapt noen nyere gen-i-alle krydder-frø kan forstå det i dag. Men her og nå, i vår tid, begynner vi å forstå hvorfor verden samtidig blir både større og mindre. Når vi lærer noe nytt kan det være kunnskap om forhold utenfor eller innenfor våre egne øyne.
Hele verden utvider seg tilsynelatende ubegrenset på den mørke, stjerneklare himmelen -
samtidig som vi vet at denne observasjonen passerer gjennom øynene og hodet til det nesten like ubegripelige minste av vårt indre.

Ikke alle trenger eller har noe behov for å forstå dette i detaljer - og mange tror ikke at alt i verden er sant i det hele tatt. Men alle kan jo erfare og se at bitte bitte små forskjellige gen-i-alle frø har en hel liten mini-verden inni seg når de folder seg ut til en liten blomst eller et stort tre. Slik er det med det lille krydder-frøet også. Men det har og andre egenskaper. Det utvider seg når vi koker det i "spiker" suppen. Først folder det ut sin krydder-duft til hele verden og deretter sin krydder-smak til lille oss - i vår verden - når vi smaker på suppen og vi føler en opplevelse av tilfredshet og kanskje en kort fornemmelse av lykke over å være til som menneske.

Og så starter moroa, nytelsen eller forandringene inni de bitte, bitte, bitte små gen-i-alle spirer som vi har så mange av i kroppen vår. Og spesielt inne i hodene våre er det noen super gen-i-alle, helt spesielle som finner på mye av moroa helt av seg selv:

I landet LuraNordmora
var tvillinga på ferie
hos farmora og mormora

En morgen klatret mormora
til tvillinga i furua
og så begynte moroa.

- Hva ler´u a´? sa farmora.
- Av mormora, den Livia!
- Hvor ser´u a´? sa farmora.
- I furua! sa tvillinga.

Kom ned igjen! sa farmora
til mormora i furua.
- I morra, ja! sa mormora
til farmora til tvillinga.

Du ser av vår historie
at det å drømme ferie
i landet LuraNordmora
med farmora og mormora
den Livia! i furua
kan tvillinga ha morro av!

( tilpasset dikt: ds-08; )
("Farao på Ferie" )
( Andre´ Bjerke )

Men mange tror ikke at dette er sant i det hele tatt.
De andre tror at først var det nesten ingenting - og så sa det plutselig :     B A N G !
og så begynte den såkalte moroa vi har i dag. Det store BANG - smellet, det har vi jo hørt om.
Ja, i hvertfall de som leser eventyr.
Det var da alle trolla i eventyra fikk se :       S O L A !
og de sprakk nesten alle sammen - og verden ble slik den er idag.
Og så måtte alle folka i vitenskapene på ny lete etter den gen-i-alle virkeligheten. Men folk flest tror nå at det finnes
mange virkeligheter. Det gjelder bare å lete etter dem blant alle de gen-i-alle opplevelsene vi har inne i hodene våre.

Hvis noen vil vite mer om alt det fantastisk gen-i-alle vi kan ha i hodene våre, kan vordende prinser og prinsesser lese
boken: DEN UENDELIGE HISTORIE av Michael Ende.

     LINK: 1 år, 2 år, 3 år, 4 år, 5 år, 6 år   Tilbake til: Individ og omverden

REISEBREV - Med betenkeligheter og blandede følelser
Tid: fre 17. til man 20.april og konf. 3.mai 09
Temp: 1 til 14 grader
Sikt: Nydelig vårvær med sommertemp i solen i ly for laber SV-bris
Transport: " VW Polo Trendline "
Gjøremål: Rutiner i "PyntOpp hagen" og status hjemme forøvrig våren 2009

Når vi står på tidligere generasjoners skuldre kan vi søke lenger ut og lenger inn i verden enn våre opphav. Det må dog innrømmes at det er med blandede følelser vi ønsker å formidle om egne opplevelser fysisk og mentalt. Vi ser fremover og vi ser oss tilbake - og en kjenner ikke verdien i hva man har hatt, eller ikke hatt, før en vurderer det i ettertid. Alt skjer bare en gang som hendelser i en rekke av forutsette og mer eller mindre uforutsette opplevelser.

Slik veksler vi mellom trender og behov med å tilfredsstille genene i søket etter å forbedre og oppdatere vår evne med å tilpasse oss i takt med ny kunnskap og erfaring. Ved å studere fortid og nåtid kan vi spå, forutse og forberede oss på fremtiden. Og der våre tanker beveger seg følger gjerne kropp, handling og gener med:

- fra befruktning til fødsel 0,75 år ( 9 måneder )
- videre til midtlivs 7,5 år
- og til retretten 75 år ...

Disse tre periodene i våre liv kan i utvikling og opplevelse betraktes som like lange epoker.

Etter noen dager på PyntOpp-hytta, hvor skog, dyr, fugler, kryp og mye annet - til og med ego, lever i symbiose - har alle vårens positive stimuli smittet over på eget humør. Når en lever seg inn i nuets harmoniske stemning i omgivelsene dempes og lindres den trøste-løse situasjonen i hverdagen hjemme.

Fra og med siste jule-høytid har prioriteringer i det daglige blitt tilpasset i forhold til Anna sin sykdom. Kreftens lumske bakholds-angrep har slått jule-feiringens ubestridte forkjemper i vår familie, til ufør og uhelbredelig syk.
Kort oppsummert: Sykdommen myelomatose, en type beinmargs-kreft, som Anna har båret på siden diagnosen ble stilt 14.april 2005 har nå ført til svekkelser i sjelettet, deriblant er det nå registrert 2 deformerte virvler i rygg- søylen. Inngrep er utført i form av stråling og en spesiell type cement - for å fjerne akutte smerter fra virvler som trykker på nervetråder. Den påfølgende behandling med smertestillende og cellegift gir som forventet diverse bivirkninger.

Jeg tillater meg å referere fra Montaigne 3.bok - hvor han beskriver det slik:

   Hvilke forvandlinger erfarer vi ikke - at sykdom og alderdom påfører oss.
   Et stort forråd av refleksjon og omtanke må til for å unngå de skavanker
   som alderen tynger oss med - eller i det minste for å hindre at de sprer seg.
   Vi står imot så godt vi kan, men vet ikke hvor den vil føre oss. I alle fall
   kan vi være glad for at vi har gjort oss til kjenne ved å bære vår skjebne."

Kort sagt (og det gjelder vel for alle):

- Først å oppdage og leve med naturen på godt og ondt 
- og deretter UT eller INN i evigheten! 

Vi legger merke til at nære og kjente rundt om blir preget og rørt av Anna sin akutte tilstand som hun demper og fortrenger med medikamenter for å holde seg mest mulig oppreist til livsviktige funksjoner og videre behandling.

Anna ! det er intenst smertefullt og trist når du føler kreften trykke dine nerve-fibre i klemme! Og du husker alle de lange korridorene der gulvets skjøter humper sengen og deg - opp og ned - og angsten for de strålende kanoner - og kontra-behandlingen via farmakologi for å stimulere til nye friske celler. Det hjelpes og vurderes i syke stuer og lindrende hus - og de evige debatter om hva du vil / kan / bør / må mer enn du fatter - etter lange netter.

Den gylne regel lytter til din vilje -
og føttene tillater når kroppen vil svare -
og deg bevisst ut av sløvheten vekkes !

Utenfor allfarvei her på hytta, nyter og strever fugler og andre habitanter med sitt.
Tenker dé på mangfoldet som de er en del av - eller eksisterer de bare på auto-pilot for å fullbyrde
en naturlig drift om å føre sine gener videre til neste kull i de evige kretsløpene?

Virkelighet og drama (som hos Ibsen):
"Alle får så ørene flagrer" ...
mens luften rundt oss beveger seg ...
sinnet beveger seg ...
og vann og fjell ...
og kjernen og ...
Ja! alt ér bevegelse ...

Kontrastene blir store når jeg tenker på at alt som rører ved oss har sin egen misjon mens det strømmer forbi. Det gjelder å være tilstede i øyeblikkene og ta imot eller påvirke etter egen overbevisning.

Jeg rusler rundt på tomta, rydder kvist og brukne greiner, luker rundt busker, spar om kompost, gjødsler naturlig tilstrekkelig og renser og beskytter utendørs treverk. Å skifte fokus fra handling og skrivestue til sykestue med alle dens lidelser, blir som å falle ned fra en lengselens og nytelsens pidestall til akutt og ensom smerte hvor en knapt kan tenke på noe positivt når et legeme kjemper for livet mot nedbryting og fortæring av krefter som har andre planer. Og hva som er den overordnede plan og hensikt - det kan man jo lure på!

Fra vinter tåke-dis
med de kalde tanker
og det mørke språket

til vårlige ord-spinn
hvor det varmer i kropp
og det lysner i sinn

Ved Forenes, Suldal
nyter en gammel bukk
dufter fra skog i knopp

Et forråd av næring
og tilværens lyster
i et hjerte banker

Man vet nok aldri helt
hva en formår før man
der i ettertid står

Det som tungt er vunnet
vil etter hvert svinne
bakom det grå dimme

[ ds-09 ]


I farmor Anna sitt fravær ved HE-konfirmasjon for Daniel Ådland 3.mai 2009 nevnes
litt om oppvekst og anlegg som arves når vi står på toppen av generasjoner med erfaring.
Det er ikke alltid fysisk størrelse og krefter det kommer an på ( f.eks: Grieg og Einstein ... )
Det viktigste er nærmest usynlig, men utfolder allikevel flere lag av bemerkelsesverdig personlighet. Hva annet kan det være enn selve livsgnisten til å rulle vår sten, bære vår last, leve vår lyst og tjene vår lønn.



- Når man lever seg inn i nuet og blir ett med naturen rundt en, undertrykkes tid, rom og sted - og en er bare til der og da, integrert og hel i sitt vesen. Arbeid eller hobby som føles naturlig, oppsluker tankelivet og gir en fornemmelse av " flyt "

- Eller ved restitusjon - å ligge utstrakt på sin fredfulle åpning i skogen tidlig om våren, hvor en laber sør-vestlig bris rører ved furu-kronene. Fuglene synger sine strofer og solen skinner på gressvollen som oser av varme - og gir liv til friske dufter og yrende bevegelser. Da opphøyes tilstanden til katarsis - renselse, avreagering og befrielse fra fortrengte følelser.


REISEBREV - Kunsten å tillate
Tid: fre 30.mai til man 1.juni 09
Temp: 6 til 23 grader
Sikt: Skyfri himmel, vindstille til flau nordlig vind
Transport: " VW Polo Trendline "
Gjøremål: Ekstraordinært medlemsmøte vedr. hytte-eieres rettigheter i Dalberg fellesområde

Anna skulle egentlig vært med til hytta i pinsen, men pga. siste behandling med "AREDIA" på sykehuset har hun fått influensa-lignende symptomer som bivirkning. Hjemmetjenesten - pluss Astrid og Mona m/flere besøker henne daglig.

Dalberg kontrovers:
Arvingene til tidligere grunneier har ved flere anledninger klaget på hytte-eieres disponering av felles-områder mot sjøen [BNR 15 ( 8 dekar)]. Talsmann for arvingene åpner nå for at "de fredløse" hytte-eiere kan kjøpe ut arvingenes rettigheter i [BNR 15] siden regulerte hytter har klausul for bruksrett til båter m/fortøyning.

Forberedelse av sak i Jordskifte-retten v/Advokat Åkre mht. samme konflikt legges nå på vent - med håp om at hytte- foreningen Dalberg kan bli enige om pris på [BNR 15]. Advokat Åkre anmodes å assistere.

I dette spesielle tilfellet er menn og kvinner i samme båt - og må blåse opp våre bøyer så godt vi kan for å finne en akseptabel løsning mht. naboene /arvingenes anliggende - uansett legning og tilbøyelighet til vedvarende kontrovers. For "PyntOpp" sitt vedkommende er bøyen blitt punktert av motorbåt, men moringen ligger der - trygt forankret utenfor "trappen vår" på dypt vann. For tiden er vår båt så liten og havet så stort, men fremtiden har mange muligheter åpne for nye ideér - selv om havet og fisket for tiden er aldri så mørkt og svart.

Rundt hytta er området nå mettet med forsommer fuglesang, humler, insekter og kryp - alle med sitt revier.
Jeg teller over 100 blomsterklaser på rognebær-treet i steinrøysa mot sør; rosa-rugrosa springer ut med nye velduftende roser og humlene i pollen-rus svermer og samler blomster-støv fra henge-mispelen som trives overdådig på den varme stein-muren i sør-veggen. Ja fuglene! - jeg skulle ønske det var litt lettere å få øye på alle de melodiøse glede-spredere.
Alt dette gir en følelse av harmoni - nærmest paradisisk forsommer/pinse - og til minne om "den hellige ånds komme".

Vi erkjenner genetisk slektskap med dyrelivet rundt oss, og beundrer spesielt humler og biers organiserte samfunn: "En for Alle og Alle for En". De har sine roller, bevisst eller ubevisst organisert, ikke så ulikt menneskers "Ora Labora". Alt man sammen er for gir enorm livskraft, hvor en også beskytter hverandre for fellesskapets eksistens - som i ordtaket:

" EN MANN MÅ GJØRE DET EN MANN MÅ GJØRE. EN KVINNE MÅ GJØRE DET MANNEN IKKE KAN "
Og nå gjelder det kunsten å tillate et ønske under regnbuen ved DALBERG: unne/ gå med på/ innrømme/ bli forunt/
la skje/ tilstå/ godkjenne/ foranledige/ gi anledning til/ gi plass for/ gjøre mulig/ sette istand til/ adgang/ samtykke/ konsesjon/ bevilling/ fullmakt/ lisens/ bifall/ løyve/ og sette et foreløbig punktum for kunsten å tillate flere synonyme Dalberg kontroverser.

SAGEN 24 FRA JÅTTÅVÅGEN ( 1978 - 1983 ) TIL FORTØYNING PÅ DALBERG

REISEBREV - Kunsten å navigere etter mål og mening
Tid: fre 24. til man 27.juli 09
Temp: 13 til 21 grader
Sikt: Fra sol og skiftende skydekke til flau vind og regn på mandag
Transport: " VW Polo Trendline "
Gjøremål: Årsmøte Dalberg / Anna tester formen / Blåbær og Multe / Kunst uten grenser på Hjelmeland

Fruen er nå med på tur og tar opp tråden fra forrige år - men hun er noe redusert fysisk pga. sykdommen.

Medbrakt er Hjemmet-bilag: "HELSE PÅ GRØNN RESEPT - Slik bekjemper du folkesykdommene" -
og "Suldal TurOrientering" pluss kart og kompass. Vi er klar for å navigere etter mål og mening. Men det blir etter 3 avvik satt fram mistanke om manglende målretting - eller at pre-senil fasen har startet. Om det gjelder bare meg eller begge to det kan jeg ikke ta stilling til nå, men "Årsmøte, Multe-myr og Kunst uten grenser" ble ikke husket på. Vi prioriterer etter innfalls-metoden der og da - ut ifra vær, ferje-korrespondanse og stopp eller rast der det er innbydende natur, fristende tilbud eller servering og overnatting - i omgivelser og miljø preget av gammel tradisjon.

Lørdag måtte Anna som vanlig en tur til Suldal-sentrum på Sand. Vi beregner å være tilbake før kl 14 til årsmøtet. Vi rusler litt rundt i sentrum. Anna er innom BRUSTAD salget. Jeg kikker innom KUNST-utstilling og deretter har vi en god lunch på FARGERIET før vi må "skynde oss" og returnere til møtet. Men da vi ankommer parkeringen 13:45 møter vi naboer som kan fortelle at møtet har blitt holdt kl. 12-14, som annonsert - hvilket også var notert og opplest fra min 7.sans. Dermed var vi nesten 2 timer for sent til møtet og scoret 1.poeng i PRE-SENIL potten.
Årsmøtet behandlet pågående Dalberg kontrovers, men det er ingen avklaring vedrørende avtale i tvisten med arvingene til tidl. grunneier. Muligheter for felles fortøyning med flytebrygge tilsvarende Foreneset Marina er av interesse, men er satt på vent til evt. avklaring i disponering av fellesområdet i strandlinjen [BNR 15].

Resten av lørdagen pusler jeg rundt hytta - stusser gress og tynner ut i busker og kratt. Det er litt mindre vekst enn vanlig pga. den tørre forsommeren. Tørken har også påvirket blåbær-modningen. Bærene er stedvis mindre og færre enn forventet. Men modning og bær-størrelse er førsteklasses på de litt fuktige områdene. Vi lar blåbær på risene nærmest hytta stå urørt til neste besøk, men bruker bær-sanker på store og saftige klynger i risene under furu-skogen og langs myrkanten mot øst-siden av tomte-grensa. Omtrent 5 liter blir det i bøtta. Det er da litt! - og en fryder seg i tradisjonen ved å utnytte en naturlig og ettertraktet ressurs.

"Dagen derpå!" har vi tenkt å spise middag på Gullingen Mosvatnet og jeg vil samtidig sjekke om det er noen multer på den "hemmelige plassen". Og hvis de er modne så faller de gjerne ned i vårt lille spann. Men etter middag og dessert ble vi så mette og sløve at vi glemte de fristende multene rundt myra og dermed scoret 2.poeng i PRE-SENIL potten.

På grunn av etter-virkninger av behandlingen med cellegift er Anna avhenging av hyppige toalett-besøk. Vi benytter derfor en Porta-Potti fordi hytta ikke har noen klosett-løsning innen-dørs. Anna trenger fortsatt å hvile flere ganger i løpet av dagen pga. smertestillende medisin, men ellers er hun tilbake i sin vanlige vigør. Hun spiser godt. Ja! matlysten er nå som før - ALT FOR GOD - i forhold til næring etter tæring - tilpasset minimal fysisk aktivitet og lite muskel-masse til å forbrenne godsakene det hungres etter.
Det dreier seg mye om SØTT og FETT i mat-veien, hvilket vi genetisk og kulturelt har arvet fra en tid hvor næringsrik mat og matlyst harmonerte bedre med fysisk aktivitet. Gamle gener - ER VONDE Å VENDE -
og må bevisst og individuelt tilpasses dagens virkelighet.

Det sies at alle gode ting er TRE - og det er det eneste positive vi kan si etter at vi med
"Hodet under armen" scorer 3.poeng i PRE-SENIL potten da det på hjemveien demrer for oss - at vi har kjørt forbi og helt glemt utstillingen: "KUNST UTEN GRENSER" på Hjelmeland.

Vi forsøker nå å glemme fadesene og har fått hodet tilbake på plass. Og til å forebygge flere PRE-senile poeng, studeres nå boken "Livets Urt" med illustrasjoner og eventyrlige fortellinger fra fem kontinenter.
Kunst i strek, farger, ord og gåter:

1: Hva er det sterkeste og raskeste i verden? (v?n?e?)
2: Hva er det feteste? (j?r?e?)
3: Hva er det mykeste? (h?n?e?)
4: Hva er det skjønneste? (s?v?e?)

( Kilde: "Livets urt" Tor Edvin Dahl / Gry Buer [ 1991 ] )


Den siste stormen har veltet en furu på den lyngkledde knausen i sør og det har åpenbart seg en lys flate.
Velting av tre er noe en ikke ønsker ukontrollert og hvorsomhelst. Ved nærmere ettersyn kan en se at treet
tydeligvis har stått på karrig grunn. Røttene har holdt et godt grep i jordsmonnet som nå er ribbet av helt ned til granitten. Og heisann ! - der åpenbarer seg spor i berget i form av et kors - eller et Andreaskors når en ser på bildet.

Jeg roper ikke ut til alle jeg møter: "Jeg fant ! - jeg fant ! - jeg har funnet et kors !", men vil bare konstatere dette som en lokal kuriositet - noe som kan finnes i naturen både her og der - når man er åpen for å observere og undre seg.
Noe i mennesket dør hele tiden mens det lever - mye likt den ytre natur, men med et annet perspektiv og en annen horisont. Mens våre liv strømmer så raskt forbi er vi ofte på sporet etter det som erfares mer bestandig og tidløst; og man blir fascinert når en finner noe verdifullt som er glemt - eller bare har gått av moten for en tid.

For å markere funnet vil jeg ta med en kristorn avlegger fra Austhagen og plante den i sentrum av korset.
Røttene vil søke i dybden etter vann og næring. Hvis den klarer seg vil friske blader med grønn glans strekke seg mot lyset og skape sin egen historie - og kanskje den vil knyttes til en romfarer og besøk fra verdensrommet. Men jeg tror at det blir lenger frem enn min tid og fantasi rekker . . .

________LIKT tiltrekker LIKT__________

              ORD <-> PRAT              
           REPONS <-> HANDLING          
         OPTIMIST <-> TID KOMMER        
        PESSIMIST <-> TID GÅR           
          NØYTRAL <-> TID ER            
            VESEN <-> LEVE              
             BØNN <-> TRO               
                                       

"Salig, salig er uvirksomhetens timer thi da arbeider vår siæl"

REISEBREV - En furu av tolv trær til besvær - og kunnskapens tilstrekkelighet
Tid: søn 21. til fre 26.mars 2010
Temp: minus 3 til pluss 3
Sikt: yr, opphold, regnbyger, laber sørlig bris - og solgløtt den 26.
Transport: Til og fra med hurtigbåt fra " T ⁱ d ^e "
Gjøremål: Felle noen furu-trær mot sør - og begynne på kapping og stabling.

Etter ankomst Foreneset bærer husfar som tradisjonen tro, børen på ryggen den siste kilometeren til hytta. Han virker fast bestemt og målbevisst i blikket der han skritter frem. Etter å ha testet førigheten på forskjellig underlag, kan det virke som han trives best i litt oppover-bakke. I motbakke går han stødig og traust. Men når bakken heller nedover, blir det en kunst og ferdighet å holde igjen - og stå imot presset fra medgangen !

En kan filosofere rundt dette - hvorfor naturen er slik at individene trenger motstand for å få en sterk rygg til å bære de laster som blir oss fordelt. Hage, skoging og fysisk trening er sunn aktivitet for kropp og sjel i så måte.

Kvinner og menn har litt forskjellig biologi med naturlig medfødte egenskaper - slik at gener skal kunne bringes videre og tilpasses livsvilkårene i nye generasjoner. Den myke oppofrende, lindrende som familiens midtpunkt. Hva skulle menn gjort uten dem i det lange løp? De hadde ikke hatt noe naturlig mål for sin væren og kunne fort falt i hundene - eller reddet seg i tro på barmhjertighet for de svake og trengende.

Snart er det palmesøndag og markering av opptakten til Jesus lidelse og død på korset.

O store GUD - Å nåde stor !
Odin i vår makt - i himmel og på jord.
Og det er skrevet: "Verden stenger aldri" (Flux-sitat)
Og man kan jo lure - nå som forlaget har trukket inn tidsskriftet Flux - eller tatt en pause - for å dukke opp spredt utover under nye hatter. Det spørs etter Arne Næss' bortgang om det har skortet på midler til driften - eller om abonenter og løssalg har sviktet. Men fremtidens naturlige flux er åpen for alle - uansett! Og vår verden fortsetter sin skjeve gang.

Her hos oss er pensjonert, hjemmeværende og mer eller mindre fungerende husfar noe på etterskudd - som vaktmester en husmann i "stand-by" situasjon - sommer og vinter når Anna husmor har vært til oppfølgende behandling. Fysioterapeut har instruert og assistert for fysisk opptrening, men egen-motivert trening er ikke automatisk og naturlig livsstil for henne. Så hjemme i Austhagen går vi i vår daglige dont og pleier felles interesser og egne anliggende så godt vi kan - med de begrensninger i bevegelighet som sykdommen fører med seg.

Vi vil også minnes feiring for 50-års konfirmanter 2009 i Grue kirke
med høytidelig tilstelning i kirken og påfølgende middag for personer og par på Skaslien Pensjonat, Kirkenær. Heldigvis for min del, var Anna kommet seg såpass til hektene etter sykehus-opphold at hun kunne være med østover - til de store skogene øst for Glomma-floden i Solør. Ja! - skogene som strekker seg uavbrutt videre østøver - halve jorden rundt - gjennom Sverige, Finnland og taigaen i Sibir - helt til Vladivostok ved Stillehavet, iflg. Rolf Jakobsen (dikter fra Solør).

Så kom høsten og vinteren - nesten før vi fikk summet oss :



Omtrent som god gammel årgang av vinter, ble 2010 en oppfrisking av ski-turer i Sandnes´ sør-østlige terreng - som jeg er kjent med fom. 1968 og ferdigheter på ski - tilegnet fra barnsben i Grue kommune Solør. Stabilt vintervær, fra 5.januar til 6.mars uten mildvær og regn, har jeg ikke opplevd her i Rogaland siden 1995.
Gamle og unge, store og små ble tiltrukket av skøyte-is og ski-løyper. For min del ble det rundt regnet 30 skiturer, hver på 2 - 4 timer i nær-områdene: Stokkelands-vann, Bogafjell, FossEikeland, Figgjo-Hølen, Bråstein og Melshei. Heldigvis hadde jeg sørget for noe grunn-trening på forhånd - slik at turene ble en ren bonus.

Og Anna har fyrt i kaminen hele vinteren: 30 sekker bjørke-ved og 30 pakker tre-briketter har varmet opp kamin og mursteins-pipen og holdt hele huset lunt og varmt døgnet rundt - også i perioder med 14 - 20 minus-grader. "Rene luksusen" når jeg erindrer mer enn 30 minus vinteren 1952 i den trekk-fulle tømmerstua til beste-foreldre på Sorkemoa i Solør - og med en langvarig lungebetennelse som følge.
I år derimot - bare bonus med hvit, grå og et spekter av farger som brytes i snø-krystaller og is; menneskeøyne som stråler i vinter-idyll - og tilfredshet gjenspeiles ved å beherske terreng, kropp og elementer.

Så ser jeg ut av vinduet, stemningen i solnedgangen over Barkelands-åsen og Nedstrands-fjorden i vest, og tenker at Jorden vår (Tellus) er ikke så stor som vi mange ganger forestiller oss når vi utøver rovdrift på ressurser i hav og på land - som fremtidige generasjoner sannsynligvis også vil være avhengige av. Det er høyst tvilsomt om det dukker opp muligheter for å emigrere til andre planeter. Mars er den nærmeste aktuelle - men frister ikke - eller å foreta tids-reiser ( og tilbake til start ? ) Fysikken, kjemien, varmen og kulden der ute setter begrensninger for livet - slik vi kjenner det . . .

Under en kort pause i skrivingen pga. naturlig avtrede med ny bio-masse til komposterings-anlegget, hører jeg at svart-trosten er i rute med sine vidunderlige, melodiøse og melankolske strofer fra toppen av ei gran. Rundt om er furu-skogen alltid grønn - og tålmodig som spirende liv - og habitat for synlige og usynlige beboere. Himmelen rett over er nå nærmest grå som hjerne-masse for hverdagslige stemninger.

Marka og skogbunn er fortsatt ispedd større og mindre partier med hvit snø - som kan minne om uskyldens rene og ufødte samvittighet fra en kilde av livets vann, mens håndens blå-grønne vener deler oppmerksomhet med røde rift og litt størknet blod fra den indre røde-varme-pumpe.

Og bak alt som øyne kan se og kroppen føle, tegn til litt himmel-blått for håpets åpne og optimistiske fremtid og solens strålende kraft. Selv når vi ikke kan se den - vet vi at den er der - glødende - med sine infernalske indre kjerne-reaksjoner. Alt bio-liv på jorden har et forhold til den, bevisst eller ubevisst, og mytisk er regnbuen - fra vår skjebnes stjerne.

Hvor mye kan vi kreve at "Gaia", vårt svevende romskip, skal tilfredsstille av våre egoistiske behov - eller rettere sagt - overflod av alle mulige tenkte og utenkte behov. Hvis det finnes noen overordnet mening og universell styring som et arme menneske kunne forstå og se i de mange tilsynelatende meningsløse hendelser - hva annet kan det være enn å sette seg selv i en slik tilstand at en godtar - at det som skjer, det skjer - med eller uten noen individuell eller overordnet mening: "Gaia gir - og Gaia tar" og "lykke kommer - og lykke går". Følelsen av lykke og sorg kan man simulere ved å være på en karusell - med varierende hastighet. En kan bli både oppstemt og svimmel av påvirkningen - og må korrigere med kompenserende adferd for å motvirke ubehag og kvalme.

Noen skapninger og samfunn eksisterer i bedre harmoni med naturen enn andre.
F.eks. synes maur og bier som er lett observerbare, å være blant dem.
Mennesker kan også finne kompromisser for sam-eksistens - innenfor organisasjoner med klare direktiver, eventuelt i godt organiserte kollektiv med statutter for samarbeid og godkjent adferd. Maur og bier derimot, er som skapt for organisk/biologisk samarbeid med klare rolle-fordelinger.

Før solnedgang og hjemreise takker jeg:
A: Anna som nå klarer mye av det daglige hjemme - med støtte av medisinsk hjemme-tjeneste
B: vaktmester Egil Fuglastein for lån av trekk-stropper til å styre fall-retning på skjev furu
C: gudinnen Fortuna for at lykken er bedre enn forstanden da furu faller tvers over felte stammer
D: motorsagen STIHL som tåler klem og strekk fra tre som kiler fast sagblad
E: Søren Kierkegaard bok:
"GJENTAGELSEN, ET FORSØK I DEN EKSPERIMENTERENDE PSYKOLOGI"

SITERER HER FRA BOKEN:

Gjentagelse er et avgjørende uttrykk for hva "erindring" var hos grekerne. Likssom disse lærte at all erkjennelse er en erindring, slik vil den nye filosofi lære at hele livet er en gjentagelse. Den eneste nyere filosof som har hatt en anelse om dette er Leibniz: "Gjentagelse og erindring er samme bevegelse, bare i motsatt retning; for det som erindres, har vært, gjentas baklengs; hvorimot den egentlige gjentagelse erindres forlengs."

Derfor gjør gjentagelsen, hvis den er mulig, et menneske lykkelig, mens erindringen gjør ham ulykkelig.

A ) Erindringens kjærlighet er den eneste lykkelige, har forfatter Søren Kierkegaard sagt.
Det har han også fullkomment rett i, når man bare erindrer at den først gjør et menneske ulykkelig.

B ) Gjentagelsens kjærlighet er i sannhet eneste lykkelige. Den har liksom erindringen ikke håpets uro, ikke oppdagelsens skremmende eventyrlighet, men heller ikke erindringens vemod.
Den har øyeblikkets salige sikkerhet.

C ) Håpet er en ny kledning, stiv og stram og glitrende, men man har aldri hatt den på seg før, og vet derfor ikke hvordan den vil kle en, eller hvordan den vil sitte.

Aa ) Erindringen er en avlagt kledning, som hvor skjønn den enn er, allikevel ikke passer, da man har vokst fra den.

Bb ) Gjentagelsen er en uoppslitelig kledning, som slutter fast og ømt, hverken trykker eller flagrer.

Cc ) Håpet er en deilig pike som smetter bort mellom hendene.

Aaa ) Erindringen er en skjønn gammel kone som man aldri er tjent med i øyeblikket.

Bbb ) Gjentagelsen er en elsket hustru som man aldri blir lei av; for det er bare det nye man blir lei av. Det gamle blir man aldri lei av; og når man har det for seg, blir man lykkelig; og bare den blir fullt ut lykkelig som ikke bedrar seg selv i den innbilning at gjentagelsen skulle være noe nytt; for da blir man lei av den. Det skal ungdom til å håpe, ungdom til å erindre, men mot til å ville gjentagelsen.

Den som bare vil håpe, han er feig; den som bare vil erindre, han er vellystig; men den som vil gjentagelsen, han er en mann - og jo fyndigere han har visst å gjøre seg den klar, desto dypere menneske er han. Men den som ikke fatter at livet er en gjentagelse, og at dette er livets skjønnhet han har dømt seg selv og fortjener ikke bedre enn det som vil hende ham, ( å omkomme ) for håpet er en fristende frukt som ikke metter; erindringen er en ussel tæreskilling som ikke metter; men Gjentagelsen er det daglige brød som metter med velsignelse.

Når man har omseilt tilværelsen, da skal det vise seg om man har mot til å forstå at livet er en gjentagelse, og lyst til å glede seg til den.

Den som ikke har omseilt livet før han har begynt å leve, han kommer aldri til å leve; den som har omseilt det, men ble mett, han hadde en dårlig konstitusjon; den som valgte gjentagelsen, han lever. Han løper ikke som en gutt etter sommerfugler, eller står på tærne for å kikke etter verdens herligheter; for han kjenner dem; han sitter heller ikke som en gammel kone og spinner på erindringens rokk; men han går rolig sin gang, glad over gjentagelsen.
Ja, hvis det ikke fantes noen gjentagelse, hva var så livet? Hvem kunne ønske å være en tavle hvor tiden hvert øyeblikk skrev en ny skrift, eller et minneskrift om det forgagne? Hvem kunne ønske å la seg bevege av alt det flyktige, det nye som idet det alltid er nytt, forlyster sjelen på bløtaktig vis?

Dersom Gud selv ikke hadde villet gjentagelsen, da var verden aldri blitt til. Han hadde enten fulgt håpets lette planer, eller han hadde tilbakekalt alt og bevart det i erindringen, for det som erindres har vært, gjentas baklengs; hvorimot den egentlige gjentagelse erindres forlengs.
Dette gjorde han ikke, derfor består verden ved det at den er en gjentagelse . . .

---

---

KOM MAI DU SØTE MILDE - MED KONFIRMANTER I GREND OG BY
Syng for meg - Syng !     Svarttrost ?     Måltrost ?

Trude og Lars Vinnes´ yngste sønn Frank sto konfirmant med seremoni i Hana bydels kirke, Sandnes 8.mai 2010 - med påfølgende familie-selskap og middag i kantinen hos Keppel på Lura: Storfe-gryte og tilbehør pluss desserter og drikke - etterfulgt av uformelle samtaler og ord på Frankens store dag - og hovedpersonen takker for oppmerksomhet, mat og gaver ...
Regi: mor Trude ( med gode hjelpere ) ...

Alt gikk på skinner, men far Lars ble dessverre forhindret?
Avventer bilde fra feiringen ved Franks konfirmasjon.

VIL, KAN, BØR >>> FØR DU GJØR = = = SKAL, MÅ, TØR >>> FØR DU BLØR
Og videre: 17.mai har passert med oppholdsvær og sol, men litt sur vind -
Og som vanlig et kjempe barne- og folketog med tilskuere omtrent som forventet plassert;
og festmiddag med Mona og Anna (som forrige år) og " Bryne kro æ bæst! "

REISEBREV - Opplading og Utlading

Tid: Pinse, tor 20.mai til søn 23.mai -- og skoging søn 30.mai til fre 4.juni
Transport: Første tur privat-bil; andre tur Til og Fra med hurtigbåt fra " T ⁱ d ^e "

"Bønn og arbeid" praktiserte våre fedre, men mest som minner for Anna og ego.
Vi reiser sammen i pinsen for avkoblet opplading, men neste tur vil jeg reise alene for å fullføre skoging fra mars måned.

Anna og ego nyter vær og sted på Foreneset i nydelig forsommer og vi kjører litt rundt omkring i Suldal. Fruen liker godt å kjøre tur - og støtter også den lokale handelstand når vi stopper litt opp ved Hålandsosen og Jelsa for kolonial - på Sand for lunch og impulsive kjøp - og endelig i Erøy finner vi nesten alt vi måtte mangle: kolonial, drivstoff, rekvisita og isenkram for båt og hytteliv - pluss noen forfriskninger attåt i forsommer sol og varme - med et lunt og fint tilrettelagt område for besøkende: bil, båt, sykkel eller spaserende - Ja Erøy er en riktig perle i Ryfylke. Men Jelsa og Sand er tross alt de største strand-stedene og har en lang historie med transport og handel via forbindelser sjøveien og over heia til Setesdal.

Det er alltid godt å komme til hytta med sine rolige omgivelser - og særlig iår - etter tungt arbeid hjemme i Austhagen i forbindelse med RørHab renovering på avløp fra 1.etg og kjeller - og egen full fornying av WC 1.etg. inkludert sanitær-utstyr.

Trærne som ble felt i slutten av mars, ligger nå som en slagmark i skogen.
Furu-kronene er fortsatt grønne så lenge de kan nære seg av saft som finnes i stammen.
Kvisting og kapping blir derfor utsatt til neste besøk når furu-nålene begynner å visne.

Slik sett er en fri til å gjøre det som gagner etter tur.
"Mænn kvar dag må æ no ha mæ ein tur te sjøn JA!"
Denne dragning er genetisk betinget fra mitt moderlige opphav: Eldis Eide, Linesøy Stokksund, i_harmoni med fortid og fremtid - og det å være seg sjøl nok!





Ego fødested og bosted i perioder pga. mors behandling av tuberkulose på Glitre sanatorium - og ego til behandling for pleuritt på Grefsen klinikk, begge steder i Oslo etter 2.verdenskrig.

Bosted i barndom kunne også blitt mitt endeligt - ved naustet midt i bilde_2 -
(mellom sjarker og robåter) faller ego i sjøen sommeren 1952. Alle voksne er gått opp til hoved-bygningen mens barna konkurerer - og viser sine ferdigheter i å hoppe mellom de fortøyde båtene.

Rednings-vester? - Nei, knapt nok tilgjengelig for barn som går over styr - advarsler er gitt og bare fortuna/ skjebnen sørger for at mor Eldis trekker meg opp etter håret - før jeg går under for tredje gang - og takk for at du er med i mine tanker!

Tilbake til nåtid: Årets skoging blir fullført primo juni.
Under kvisting, kapping, rydding, bæring, stabling og tildekking merker jeg snart at kropps-varmen fra egen forbrenning er mer intens enn fra sol-strålene. Og hendene mine synes visst at skogingen ble mer intens enn hva de er vant med til daglig. Jeg kan tenke meg hendenes reaksjon - omtrent slik:

  HVORFOR PLAGE OSS MED SLIK RÅKJØR OG GJØRE ALT DETTE PÅ EN GANG?
  VI ER IKKE FORBEREDT FOR SÅ INTENS OG LANGVARIG AKTIVITET !!

Jo da! - jeg er enig, men hendene og kroppen kan hvile etterpå. Ego har trent for oppgaven og spist styrkende mat slik at alle kroppens medlemmer skal være forberedt til utfordrende oppgaver. Egentlig er det best å få arbeidet utført når en har kommet i siget - og slik at Anna husmor kan glede seg over rikelig med kubber til å legge i ovnen når vi trenger det. Og for min del stimulerer den behagelige forsommeren til ekstra arbeidslyst - og jeg gjen- opplever min første erfaring med tynning og kubb-hogst i skogen rundt koiene PintOpp og HerkOpp ved Namnå i Solør rundt 1960, dengang uten motoriserte hjelpemidler - med Karl og Hans Berget som lære-mestere.

Under en pust i bakken - faller det meg inn å tenke på hvor lite jeg egentlig kan gjøre i løpet av en dag hvis jeg bare rusler rundt, rydder vekk i einer og kratt ned mot båtplassen og ellers bare observerer og lytter til forsommerens kvitrende orkester. Vel vel - alt tar tid - og ingen ting bør foregå raskere enn at tanken kan forutse og vurdere resultatet. Alt bør gjøres med omtanke og litt stil:

Veden er nå stablet til videre tørking på nærmeste høydepunkt i retning Haarstad's
Høyeste punkt på tomta ligger 2 meter nord for strøm_stolpen på Haarstad_tomta.
Derfra kan en se utover fjorden sørover mot Hjelmeland og Bandåsen (511 moh.) på Ombo.

Men kroppen har reagert - og 6.juni kommet vel hjem, sitter jeg med begge hendene opphovnet - og det murrer i fingrene på høyre hånd etter den harde behandling de fikk under arbeidet furu-trærne. I begynnelsen av august er høyre hånds fingre er fortsatt litt stive og ømme.

____________________________________________________

- Email til Frank:
- Når nøden er svær er familien kjær!
- Takk for at du kunne skrive ut referat (pluss pluss)
- fra hytte-besøk i mars som jeg har notert på hjemme-siden,
- men ikke hadde fått oppdatert i hytte-boka
- Mens konene sitter på tronen er alle ekte menn
- først demoner og deretter tilpassede kameloner ... ____________________________________________________

Jeg kontaktet fastlegen fordi smerter i høyre hånd etter hvert ble ganske plagsomme. Det startet med at jeg i løpet av skogingen våknet om natten med store smerter fra albuen og spesielt ned i fingre på høyre arm. Fingrene var delvis uten følelse og jeg måtte riste hånden en god stund for å få følelsen tilbake. Smertene var plagsomme om natten, men forsvant om dagen når jeg jobber kontinuerlig. Innimellom når jeg slapper av og er i ro, går hevelse i hendene tilbake og murring og prikking i høyre hånds fingre forsvinner. Men så snart jeg begynner å skrive starter murringen igjen - for så etterhvert å forsvinne.

Fastlegen stiller diagnose: Carpal Tunnel Syndrom
Det kan virke som om blod-sirkulasjonen til høyre hånd spesielt, blir hindret.
Avlasting med skinne på hånden er forsøkt, men hjelper bare i liten grad.
Hvis plagene er langvarige og/eller sterke anbefales operasjon for å spalte senehinnen i håndleddet slik at en får trykk-avlastning for nerven. Senehinnen forblir spaltet, mens huden sys sammen. Operasjonen utføres med lokalbedøvelse inn under huden og over carpal_tunnelen i håndleddet.
( ref. Norsk Elektronisk Legehåndbok )

OG INNI MELLOM:

En dag - en fin dag - finner jeg det jeg tror er sammenhengen/ årsaken til mitt eget kalle-signal: DAG   FINN deg selv - i familien som et nummer i den lange rekken av gener som formerer seg og finner en mening av mange i det uendelig mangfoldige unike verset en selv er en liten del av - og knapt hverken forstår eller kan begripe hvordan en liten " skrue " kan holde ego-verset sammen slik at det er mulig å formidle, slik en ser det, noen øyeblikk av av klarhet - mens aldringens skodde siger inn fra horisonten og dimmer sammenhengen slik at noen absolutt klarhet ikke kan avsløres og konkluderes - for hvilken annen hensikt enn hva tilfeldigheter og sansenes begjær fører en et annet sted når alle nære følelser dovner bort i det lille lokale verset.

Med eller mot strømmen - hver til sin tid - en forsøker å samle trådene. Hurra for historien!
LEVE fort: elle melle deg! med - eller motstrøm - hver til sin TID - som en glad laks - du gjør det fordi du må det: Eksisterer og Beveger . . .

Forhuden hovnet noe opp etter fjerningen pga. personlig grundig inngrep.
Etterbehandlet med BACIMYSIN (desifinserende). Og Anna er på tråden og trøster med ordene:
"Det blir ingen krise uansett - siden dugelighet er tilstrekkelig bevist" _DS.

Nok om Innsikt, eller manglende sådann, og Utsikten nå den ligger vel mest i det blå ...

... for oss alle - uansett ?
og mellom linjene i "de siste publiserte" på Internett
med eller uten skylapper og Anna sin utvikling i sykdommen Myelomatose.
Først nå i høst 2010 blir det 6 dagers opphold på Montebello, Lillehammer. Det ser vi frem til -
og videre må vi ta det som møter oss underveis ...