BERGHOLMEN

Etter at de gamle militære områdene rundt Oscarsborg er blitt åpnet for dykking har vi forsøkt oss på flere steder. Den 13. oktober 2002 bestemte vi oss for å ta et dykk på vestsiden av Bergholmen. Vi ble enig med båtfører at vi skulle ha et ”enveis” dykk. Vi hoppet uti ved nordvestspissen av holmen og fulgte terrenget sånn omtrent sørover. Etter maksimum 75 minutter skulle vi plukkes opp. På sjøkartet så terrenget lovende ut. Det skulle være en slette på grunna og etasjer og vegger nedover mot dypet.

Dykket begynte veldig bra. Der vi hoppet uti var det ca 15 meter dypt og stupet på toppen av veggen så vi bare noen meter lenger vest. På grunn av den gode sikten og gunstige strømforhold fulgte vi veggen ned til ca 40 meter. Der nede lå det mye søppel, bla. kabelkveiler, vaiere og mange sisterner til vannklosett. Det så ikke pent ut, men vi så ingen eksplosiver der. Veggen var heller ikke særlig spennende, lite med sprekker og lite med liv. Først når vi kom grunnere enn 25 meter ble det noe å se på. Tepper med sjønelliker, en hummer som lå så langt inne i en sprekk at nesten bare følehornene syntes. Rognkall, noen småtorsk, kantnål og bergnebb var stort sett det andre dyrelivet vi så.


Sjønelliker	Ammunisjonskasse	Ammunisjon	Prosjektil	Rognkall

Det var kanskje den gode sikten som gjorde at vi la merke til all den gamle ammunisjonen. Det klare vannet gjorde at vi kunne se flere kasser av gangen. Å bruke ordet kasser er jo egentlig feil. Kassene var råtnet bort, men som det ene bildet viser så holdt mye av ammunisjonen ”kasseformen”. Vi rørte ingenting, men jeg hadde med meg kameraet så ”funnet” kunne dokumenteres. Dyrebildene begrenset seg til en rognkall og noen sjønelliker. Det meste av ammunisjonen ligger på 15 – 20 meter, men noe ligger så grunt som 5 meter. Hvis man bader og har svømmeføtter er ammunisjonen tilgjengelig for en fridykker.

Jeg sendte noen av bildene og litt bakgrunnstekst til Akershus Amtstidende. Hvis de manglet stoff så kunne de jo bruke historien! Dimensjonene ble helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Oppslaget i Amta var jo ventet, men ikke telefonsamtale med orlogskaptein F. Bergersen i Forsvaret og intervju med Østlandssendingen. Oppryddingen ble en hastesak. Den 25. november 2002 ble det sendt minedykkere til stedet. De dro all ammunisjonen som de fant, sammen til en diger haug og sprengte alt sammen. Vannsøylen var ikke liten....

Utfordringen nå som ammunisjonsfunnet er kjent er å holde dykkere unna. Det er sikkert mye som ikke er funnet og mange dykkere har hverken god oppdriftskontroll eller øynene med seg under vann. Rådet mitt er derfor ligg unna Bergholmen. Her er det ikke bare å støtte seg til hva som helst hvis man mister ballansen under vann! Hverken Forsvaret eller undertegnede syntes funnet var noe trivelig. Dette er ikke saker man tar på av ren nysgjerrighet eller tar med seg opp for å ha et minne man setter på peishylla.

Etter oppslagene i media har jeg snakket med en annen dykker som har sjekket dykkeloggen sin. Høsten 1999 dykket han på samme måte som vi gjorde. Han gjorde de samme funnene og kontaktet Forsvaret. De lovte å rydde opp den gangen også.... Men nå er i hvert fall mesteparten sprengt i filler!!!

BERGHOLMEN – FORSVARETS SØPPELPLASS