|
I våre dager strides
de lærde om årsaken til klimaendringene skyldes menneskeskapt
aktivitet eller naturgitte endringer i jordens magnetfelt på bakgrunn av jordens
indre liv og solens påvirkning. Nå viser jordens forhistorie at den er blitt
utsatt for utallige dramatiske klimaendringer, helt uten menneskelig innsats.
Funn av fossiler viser at
klimaet på vår klode har endret seg fra tropisk til arktisk og tilbake igjen
en rekke ganger. Kulldriften på Svalbard hadde f.eks. vært helt umulig om
ikke tropisk regnskog hadde vokst der en gang langt tilbake i fortiden. De
mange istidene forteller også om en klode som har endret sin akse i forhold
til solen flere ganger eller har blitt utsatt for så massive vulkanutbrudd
gjennom lengre tid at alt sollys er blitt stengt ute.
Brå nedfrysning
Nå viser også
forskningen på dette området at disse omslagene til forverrede værforhold
noen ganger har skjedd så brått at en rekke dyrearter er blitt nedfrosset i
løpet av få timer. I Alaska og Sibir er det i områdene rundt polarsirkelen
funnet hundretusener av store pattedyr i tette grupper i permafrosten, helt
intakt med kjøtt og pels og med det siste måltid i magesekken før de stupte i
frostdøden i løpet av noen timer. Dette skjedde for
omkring 11.000-12.000 år siden. I mange århundrer før denne katastrofen var
klimaet i Sibir meget gjestmildt med frodige sletter og nesten 30 meter høye
frukttrær. Her vandret både sabeltanntigrer, kameler, hester og mammuter
omkring i stort antall. Mammutene døde så brått i dette klimaskiftet at
plantene de hadde i magesekken fremdeles var ufordøyd - planter som
blåklokker, smørblomst og villbønner, noe som ikke finnes i Sibir idag.
Ny klimaendring
Det er mange
lignende eksempler på dramatiske endringer i klimaet på jorden og alle viser
tilbake til en meget nær sammenheng mellom jordens indre liv og solens
syklus. Det er ting som tyder på at de mange tegn på klimaendringer vi
opplever idag skyldes dette nære samspillet og
ikke, som mange av dagens moteriktige forskere hevder, menneskeskapt
aktivitet som bl.a. forurensende industri og bileksos. Forskere ved Boston University kunne nylig i det vitenskapelige magasinet
"Nature" fortelle at plantene på den nordlige halvkule avslutter
sin vinterdvale 7 dager tidligere nå enn på 70-tallet. Et økende antall av
flom, jordskjelv, vulkanutbrudd osv. viser at kloden igjen er på vandring inn
i en tidsalder med store endringer i klimaet. Flere og flere forskere begynner
nå å sette solen i fokus for denne endringen, en endring som skyldes meget
sterke elektromagnetiske krefter fra bl.a. solproteburanser
og solflekker. Og det stilles spørsmål som:
* Hvorfor strander hvaler
i stort antall verden over?
* Hvorfor finner ikke brevduene lenger hjem?
* Hva er årsaken til de tusener av deformert frosk i bl.a. Nord-Amerika?
* Hvorfor slås flere og flere kommunikasjonssatellitter ut?
* Kan det faktum at gamle lavamasser i samme område har så vidt forskjellige
magnetretninger, skyldes en rekke hurtige magnetpol-skifter
i løpet av få dager?
Gammel kunnskap om
solens hemmelige liv
I 1995 utkom
boken "The
Mayan Prophecies" skrevet av Adrian Gilbert og Maurice Cotterell. Forfatterne
beskriver hvordan maya-indianernes meget avanserte
kalender forteller at dette folket på en eller annen uforklarlig måte hadde
tilegnet seg en meget eksakt kunnskap om solflekk-syklusene,
noe vår tids astrofysikere burde tatt lærdom av.
Forfatterne utforsker samtidig den populære myten om Quetzalcoatl
og dens utgangspunkt i mayaenes ideer om sol-syklusen.
De visere videre forbindelseslinjene mellom den før-Columbianske
sivilisasjonen i Sentral-Amerika og Den gamle verden, særlig Egypt. De
avslører også at Maya-kalenderen spår vår egen
sivilisasjons undergang, "Jaguarens tidsalder", ved den femte og
siste "sol"'s slutt den 22.desember år
2012. Dette skyldes, ifølge Cotterells solflekk-teorier, en plutselig reversering av jordens
magnetfelt.
Magnetpolskifte
Ifølge Mayaene
byttet solen sine magnetiske poler den 12.august 3114 f.Kr.
Som en konsekvens av dette må også jorden skifte poler, men dette skjer meget
forsinket i forhold til solens polskifte. Etter
Mayaenes kalender vil jordens magnetfelt endres dramatisk 22.desember 2012.
De hevdet dette ville føre til slutten for jordens sivilisasjoner slik vi
kjenner den.
Forskere sier at det ikke er helt enkelt å forutsi hva som vil skje hvis
jorden skifter magnetpoler, dette fordi det er helt
avhengig av hvordan skiftet skjer. Skjer skiftet langs den gamle magnetpol-aksen, vil det ikke få særlig store
konsekvenser. Det mest sannsynlige er imidlertid at magnetpolene
foretar en rask vandring rundt jorden. Et slikt "vandrende" polskifte vil få enorme konsekvenser, slik den norske frilance-forskeren Roger Aak beskriver det:
"Jorda, som er
deformert (flattrykt ved polene) på grunn av rotasjonen, vil plutselig
begynne å deformeres etter et stadig skiftende mønster fordi rotasjonsaksen
vil forflytte seg. Jordskorpa vil bryte opp på uttallige steder mens magma
vil flomme ut gjennom bruddene. Jordskjelv som ikke ligner grisen vil
gjennomryste hele jordoverflate i flere hundre år, alt mens jorda
stabiliserer seg sakte men sikkert til sin opprinnelige tilstand. Sola vil gå
opp og ned til ville tidspunkter, f.eks. opp midt på natta og ned midt på
dagen. Elver vil to ganger i døgnet renne bakover og to ganger i døgnet renne
forover. Slik kan det bli hvis Mayaene får rett i at jordas magnetpoler bytter plass. Unektelig skremmende!"
Roger Aak
avviser selv at klimaendringene idag skyldes
menneskenes aktiviteter. Hvis det kan skaffes økonomiske midler vil han i
løpet av året sette i gang et forskningsprosjekt som skal underbygge hans
teorier om at solflekk-syklusen er den eneste årsaken
til jordens utallige klimaendringer.
Det nye årtusen
Det har alltid
vært spekulert omkring dommedag i forbindelse med overgangen fra ett årtusen
til et annet. Her har nesten alle religioner sine myter. Maya-indianerne
var intet unntak fra denne regelen. Bibelen, som er den kristne verdenenes
hellige bok, viser til en rekke profetiske spådommer som kan minne om
Mayaenes endetids-spådommer. Forskjellen mellom de
bibelske profeter og Mayaene er at sistnevnte hadde tilgang på en astronomisk
kunnskap som selv dagens vitenskapsmenn kunne missunt dem. Deres kalender
hadde et tidsspenn på tusenvis av år men den var likevel like nøyaktig som
vår datastyrte tidsregning.
Det nye årtusen vil vise
om deres kalender er til å stole på.
|