|
RIKSSYNSER’N 2010 DAGENS TEKST 01.03.2010: Ny
versjon av innlegg i Saltenposten 27.02.2010: ØNSKER HELSE NORD Å TA LIVET AV MIN SVIGERMOR? Etter at Helseforetakene nå har gått sammen om å etablere Pasientreiser ANS for å ta seg av all pasienttransport i landet, ser det ut til at belastningene og problemene for eldre brukere/pasienter bare øker, noe som umulig kan ha vært hensikten med nyordningen? Eller er den skjulte agendaen at myndighetene håper at folk ikke orker mer og tar utgiftene selv, slik at Helseforetakene får spart sine millioner? Svigermor i Horndal går på blodfortynnende Marevan etter hjerteoperasjon og må ofte ta blodprøver på Straumen, kommunesenteret i Sørfold. Neste kontroll er fredag 5.mars 2010. Nå skaper transportordningen – eller mangel på sådan, store vansker for henne og flere andre på nordsiden av kommunen. Horndal ligger ved gamle E-6 mellom Bonnåsjøen og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Kjørekontoret i Lofoten hadde i sin visdom funnet ut at det gikk rutegående transport mellom Mørsvik og Leirfjord skole ved Bonnåsjøen (noe det ikke har gjort siden fergen mellom Sommerset og Bonnåsjøen på gamle E-6 ble nedlagt!). Derfra kunne så, ifølge kjørekontoret, svigermor ta ny buss videre til Elvkroken (20 km fra Horndal) ved E-6 for derfra å ta Nordnorge-bussen til Straumen for blodprøve. Nå viser det seg at bussruten mellom Mørsvik og Leirfjord skole som kjørekontoret viste til, er en vanlig skolebuss, likeså den som går mellom Leirfjord skole og Elvkroken. Som alle vet går disse ikke i ferier m.m. og skolebusser har ingen ordning for å ta med vanlige passasjerer. Muligens får svigermor drosje fra Horndal til Elvkroken for å kunne ta Nordnorge-bussen videre til Straumen. Hvordan hun derimot skal komme seg tilbake til Horndal, er visstnok ennå ikke avklart. Helsesjef Gjestland i Sørfold, synes ikke å være villig til å gi henne og andre drosje-rekvisisjon på medisinsk grunnlag? Hjertevansker er øyensynlig ikke noen medisinsk diagnose? Hvorfor er f.eks. Fauske kommune villig til å dele ut rekvisisjoner til eldre pasienter, mens Sørfold synes å ville være flinkeste gutten i Helse Nord-spare-klassen? Har helsesjefen og kjørekontoret såpass innlevelsesevne at de kan forestille seg en 83 år gammel kvinne med hjerteproblemer stå og vente på buss i minus 20-25 grader som det kan være i Horndal? Hvor skal hun oppholde seg i ventetiden på rutebuss nordover igjen fra Straumen? På Prix? Er dette en slags form for ydmykende og latterliggjørende behandling av den eldre generasjonen i landet som bor avsides til? Hvem orker belastningene som dette pasienttransport-sirkuset medfører? Min svigermor sier hun like godt kan holde seg hjemme og håpe på at Marevan-nivået holder seg stabilt. Belastningene med den norske velferdsstatens eldreomsorg i praksis orker hun ikke lenger. Er det da ikke like greit at de gamle holder seg hjemme og dør stille og rolig slik at helsesjef og kjørekontor kan spare Helseforetakene for sine Onkel Skrue-kroner? Hele Pasientreiseordningen er blitt et mareritt for mange. Dette er en skam for Norge som velferdsnasjon. Når dette i praksis fører til større plager og lidelser for dem som skulle stå først i køen for å få hjelp i dette landet, så blir en sterkt fristet til å gripe inn på en eller annen måte og ikke bare skrive om det. I dagens samfunn ser det ut til at det bare er storslegga som hjelper. 27.02.2010: ØNSKER HELSE NORD Å TA LIVET AV MIN SVIGERMOR? Jeg har tidligere skrevet tre episoder i forbindelse med min svigermor som bor i Horndal, Sørfold, og hennes jevnlige legekontroller på Straumen, Sørfold, fordi hun bruker det blodfortynnende medikamentet Marevan. De tre første episodene som ble trykket både i Avisa Nordland og Saltenposten dreide seg om omleggingen fra lokal drosjetransport til nyordningen med Bodø Sightseeing og de belastninger og problemer det skapte for ikke bare henne, men mange andre eldre brukere/pasienter i fylket: Bestilling av transport hos kjørekontor i Lofoten, oppringning til pasient/bruker fra aktuell transportør kvelden før, henting av vedkommende dagen etter og oppsamling av andre pasienter/brukere som skal med på turen, avlevering, venting, og etter legebesøket, ny venting for felles transport tilbake. En enkel blodprøve kan altså ta en hel dag. Man kan jo bare tenke seg hvordan dette føles for eldre mennesker – hvis man da har noen som helst rest av empati igjen i kroppen. Etter at Helseforetakene nå har gått sammen om å etablere Pasientreiser for å ta seg av all pasienttransport i landet, ser det ut til at belastningene og problemene for eldre brukere/pasienter bare øker og øker, noe som umulig kan ha vært hensikten med denne nyordningen? Eller er den skjulte agendaen at myndighetene håper at folk skal trekke seg ut av dette, stå for egen regning, slik at Helseforetakene får spart sine sure millioner? Man skal fortsatt ringe et kjørekontor på telefon 05515. Her treffer man lokale saksbehandlere fra kl. 8.00 til kl. 16.00 alle hverdager, heter det på nettsiden (som de aller fleste av de eldre ikke har tilgang til). Horndal ligger mellom Bonnåsjøen (det gamle fergeleiet på E-6 fra Sommerset) og Mørsvikbotn ved E-6 i nord. For å komme seg til legekontroll på Straumen, må min svigermor ringe 05515 (som tidligere) for transport, men hun må nå ha rekvisisjon innvilget på forhånd av lege, for at hun skal få drosjeturen dit hun skal. Trodde hun. Men drosje får hun nå bare til Elvkroken (ved E-6) og derfra må hun ta offentlig transportmiddel (som vi jo har så velsignet mye av her nord!), altså ordinær rutebuss fra Elvkroken til Straumen (buss som kommer nordfra – Sortland eller Narvik) Så er det blodprøve på Straumen, må vite, og der må hun altså vente til rutebussen går tilbake nordover igjen, gå av i Elvkroken, og da ta den rekvirerte drosjen (hvis den da befinner seg der?) tilbake til Horndal. Er dette en slags form for ydmykende og latterliggjørende behandling av den eldre generasjonen i landet som bor avsides til? Hvem orker belastningene som dette pasienttransport-sirkuset medfører? Min svigermor sier hun like godt kan holde seg hjemme og håpe på at Marevan-nivået holder seg stabilt. Belastningene med den norske velferdsstatens eldreomsorg i praksis orker hun ikke lenger. Er det da ikke like greit at de gamle holder seg hjemme og dør stille og rolig slik at Helseforetakene skal spare sine Onkel Skrue-kroner? Hele Pasientreiseordningen er blitt et mareritt for mange. Noen dekker av egen lomme for å slippe skjema-helvetet med å sende papirer (i frankert konvolutt – å, du store min, noe er jo gratis!) til Skien for skanning og kontroll før de tilbakesendes hjemkommune for utbetaling. Som et apropos: Min mor sendte f.eks. sin reiseregning midt i desember 2009 men har ennå ikke sett et rødt øre. I stedet begynner man etter hvert å se rødt på alle disse såkalte nyvinningene som bare er til fordel for Helseforetakene, men en enorm ulempe for pasientene som disse Helseforetakene faktisk egentlig lever av. Hvorfor skal da disse menneskene bli behandlet som en pariakaste i eget land? Dette er en skam for Norge som velferdsnasjon. Det er en skam for Helseforetakene og de som styrer og produserer papirmøllene bak sine skrivebord og PCer. Når dette i praksis fører til større plager og lidelser for dem som skulle stå først i køen for å få hjelp i dette landet, så blir en sterkt fristet til å gripe inn på en eller annen måte og ikke bare å skrive om dette. I dagens samfunn ser det ut til at det bare er storslegga som hjelper. 12.02.2010: OPPDRETT TIL BESVÆR Av Dag Ove Johansen I siste utgave av det amerikanske magasinet National Geographic (NG) er det en bildeartikkel om Patagonia, Chile. Dette fantastiske landskapet med fjorder og fjell er blitt norske lakseoppdretteres eldorado. Her har bl.a. Røkke investert tung kapital i laksemerder. Men artikkelen skjuler ikke de mørke sidene ved denne virksomheten i uberørt natur: ” The Norwegian companies that began salmon farming
in Chile came here because the fjords were unspoiled. That is no longer the case.
Like nearly every form of concentrated animal agriculture, salmon aquaculture
creates an excess of waste. Here salmon farms deaden the water, creating
anoxic conditions, and have led to the spread of a lethal salmon virus called
infectious salmon anemia. The solution of the salmon-farming companies has
simply been to move south into clean waters. Already the companies have taken
out new leases on stretches of water throughout the southern fjords.” Her fremgår det tydelig at når virksomheten har nådd sitt
maksimum i en fjord, så flyttes den til renere og uberørte fjorder lenger sør
i landet. Slik spres sykdommer som f.eks. lakse-anemi
og forurensninger fra lakseoppdrettsanlegg fra fjord til fjord. Kartskissen i
NG viser et skremmende antall oppdrettsanlegg i Patagonia. Og norske
selskaper er ledende i denne nærmest cowboy-aktige
laksenæringen i Chile. Dette må da virkelig være et tankekors for Norge som
miljønasjon? I forbindelse med åpningen av OL i Vancouver, annonserte fem
indianerhøvdinger en protest mot norsk lakseoppdrett langs kysten av British
Colombia, Canada. Merdene ødelegger fjordene også her. Igjen er det norske
selskaper som er pådrivere for lakseoppdrett. Villaksen, som disse
kystindianerne er så avhengige av, er på vei til å forsvinne for godt. Dette
får enorme konsekvenser for natur og miljø langs kysten: villaksen, som går
opp i de utallige elvene i regionen, er den viktigste næringen for bjørn, ørn
og andre fugler og dyr. Som i Alaska er det slik at villaksen her gyter og
dør. Millioner av død laks gjødsler elvebreddene og blir næring både for
planter og trær. I tillegg til at lakseforingen forurenser fjordene (utstrakt
bruk av antibiotika), skaper rømt laks fra merdene kaos i den naturlige og
opprinnelige næringskjeden i disse områdene. Det er derfor disse fem
indianerhøvdingene av tlingit-folket roper et
varsko til Norge. Dette som et apropos til debatten rundt lakse- og torskemerder
i norske fjorder. Det er viktig å være klar over at norske selskapers cowboy-mentalitet er i ferd med å ødelegge naturmiljøer
både i Chile og Canada. 25.01.2010: ”Feigt angrep av usle kryp.” Slik karakteriserer oberstløytnant Rune Solberg i Telemarksbataljonen angrepet på norsk stridsvogn der en 22-årig soldat ble drept i Afghanistan. Det er en slik beskrivelse av mennesker som starter all elendigheten i verden. Slik uttalte nazistene seg om jødene, slik skjer når et folk ser på seg som mer verdifullt enn andre. Det blir lettere å drepe andre mennesker da, fordi de ikke lenger er mennesker. Norge er i krig, og da må man regne med falne. Slik er det bare.
Send kommentarer til Tilbake til FABULA |
|
|