Hjertesykdommer hos katter utgjøres som regel av ulike typer defekter i hjertemuskelaturen, eller såkalte kardiomyopatier (kardio = hjerte, myopati = muskelsykdom).
Katter utvikler hovedsaklig tre forskjellige former for hjertemuskelsykdom: 

DCM (dilatert kardiomyopati) fører til utvidete hjertekamre grunnet en uttynning eller svekkelse av hjertemuskelaturen og var relativt vanlig tidligere, men har i dag stort sett forsvunnet takket være en tilstrekkelig tilførsel av aminosyren taurin i de fleste typer kattemat.

RCM (restriktiv kardiomyopati) er en form som sees ofte hos eldre katter. Den viser seg i en progressivt dårligere hjertefunksjon med nedsatt pumpeevne. Dette fører til en oppsamling av blod i hjertet og en utvidning av hjertets forkammer.

Den vanligste formen for hjertesykdom hos katter er HCM (hypertrofisk kardiomyopati).
Det er først og fremst HCM denne siden skal ta for seg.






HCM, eller hypertrofisk kardiomyopati er en hjertesykdom der venstre kammermuskulatur   vokser og fortykkes (hypertrofisk = fortykkelse).

















1. Normal kattehjerte
2. Kattehjerte med hypertrofisk kardiomyopati
Fortykkelsen av muskulaturen fører til en nedsatt evne i hjertekammeret til å ta opp blod i oppsamlingsfasen. Dette fører videre både til en blodoppdemning i venstre forkammer og til at en utilstrekkelig mengde blod blir pumpet rundt i kroppen. Forkammeret utvides mer og mer og blodoppsamlingen blir til slutt så stort at lungene får problemer og fylles med væske, såkalt lungeødem.
Hjertesvikt oppstår når tilstanden er så fremskreden at hjertet ikke lenger makter å kompensere for sykdommen.
En annen komplikasjon som kan oppstå er blodpropp (thrombe). På grunn av dårlig kretsløp og oppdemningen av blod i forkammeret vil det være en øket tendens til dannelse av koagulering og blodpropper som ofte setter seg i den bakerste delen av ryggen og forårsaker lammelse.



Symptomene på HCM sees hyppigst hos unge og middelaldrede hannkatter, som oftest før fylte 5-6 år, men har også blitt registrert hos katter helt nede i 8 mnd. og opp til 16 år. Forskere er i gang med å avdekke den arvelige disposisjonen for HCM, og det virker som om det er en større arvelighet hos Maine coon rasen, der den nedarves dominant. Det synes som om Maine coon, Perser og Norsk Skogskatt kan være mer predisponerte for sykdommen, men det må understrekes at sykdommen kan ramme alle katter i alle aldre.



Viktig: Denne siden er kun ment som generell informasjon og opplysning om HCM hos katter, og må på ingen måte få erstatte en profesjonell vurdering. Jeg er ikke en veterinær .Hvis du mistenker at katten din er syk, eller den oppfører seg rart bør du kontakte en dyrlege/veterinær så fort som mulig.  Informasjonen på denne siden er hentet fra forskjellige kilder på internett.
Symptomene kan variere alt fra katter som virker totalt uanfektet til katter som plutselig dør.
I de tilfeller der katten ikke oppviser noen tydelige tegn på HCM kan den leve et tilsynelatende normalt liv, og sykdommen vil først bli identifisert og symptomene plutselig vise seg når katten blir utsatt for stress. Stress fører til en økt hjerterytme som betyr at hjertet får mindre tid til å fylle seg.
I tillegg er katten instinktivt flink til å skjule sykdom, og oppviser alvorlige symptomer først når sykdommen har utviklet seg.
Som ved all hjertesykdom er en tidlig diagnose nøkkelen til best klinisk behandling.

Symptomer kan være bl.a.:
Mangel på matlyst
Økt trøtthet
Mindre aktivitet
Vanskeligheter med å puste
Vekttap
Hoste

Ved hjertesvikt og væske i lungene, eller lungeødem kan katten vise symptomer som rask og tung pust - gjerne med åpen munn,  nysing, slim fra neseborene, hoste, kraftig orkesløshet, tynn rask puls og bleke slimhinner. Katten kan bli veldig svak, kollapse, og i noen tilfeller dø.

Et annet alvorlig symptom er lammelse av bakkroppen/paralysering. Dette er grunnet en blodpropp
som har satt seg i den bakerste delen av ryggen.
Merk: Paralyse kan være et klinisk akutttilfelle og i tillegg til er det som regel meget smertefullt for katten. Man bør kontakte en dyrlege/veterinær umiddelbart.

Når det har gått så langt at katten oppviser tydelige kliniske symptomer, er sykdommen
som regel godt utviklet. Husk også at symptomer varierer fra tilfelle til tilfelle. Er du i den minste tvil om kattens helse så oppsøk en dyreklinikk. Det er bedre å spørre en gang for mye.

Husk: Aldri gi katten din paracet/ dispril ol. uten å ha forhørt deg med en veterinær! 
Det kan potensiellt forgifte katten, da de reagerer helt annerledes enn mennesker på disse!






Mistanke om HCM og for stort hjerte kan dukke opp før det er direkte symptomer. Hvis katten har HCM, kan dyrlegen muliggens høre en bilyd på hjertet, som vil bli oppdaget ved den årlige helsesjekken. Oppdagelsen danner grunnlag for en ultralydsundersøkelse av hjertet, som vil avsløre om hjertets muskulatur er forøket i tykkelsen.
Ved ultralydskanning kan dyrlegen se i hvor høy grad hjertet er forstørret og vurdere dets pumpeevne. Når hjertet vokser, blir hjerteklappfunksjonen kompromittert, hvilket dyrlegen kan se vha et fysisk prinsipp som kaldes farge-doppler. Dette prinsipp bygger på at normal blodstrømning farges enten blått eller rødt på skannerens skjerm alt etter om det løper vekk fra  eller mot transduceren (lydhodet som settes mot dyrets brystkasse), mens forstyrrelse i blodstrømning sees som en mosaik av farger. Hvis det er en utetthet, kan det avleses utfra fargen, at blodet løber ”feil vei" når hjerteklappen er lukket.
EKG og røntgen vil også kunne avdekke om det er snakk om HCM.
Ved røntgen av brysthulen er det mulig å vurdere hvorvidt dyret har komplikasjoner som f.eks. forstørret hjerte og vann i lungene/brysthulen.
Dyrlegen kan forsøke å behandle katten for de symptomer og lidelser som et for stort hjerte har skapt. Det vil si at hvis det er kommet væske i lungene på grunn av hjertets dårlige pumpefunksjon skal katten ha vanndrivende midler. Samtidig er det viktig å unngå at katten danner blodpropper, og derfor bør den også få blodfortynnende midler.

Selve hjerteproblemet vil dyrlegen forsøke å hjelpe ved å gi beta-blokkere som gjør at hjertet vil slå med en lavere frekvens. Det vil gi blodet mer tid til at fylle hjertet bedre og samtidig skape en bedre iltning av hjertets muskulatur. Dessuten øker det hjertets pumpefunksjon.

Hvis dyrlegen rekker å diagnostisere sykdommen tidlig nok har katten en rimelig lang overlevelsestid.
Katter som ikke utviser noen symptomer når sykdommen oppdages lever lenge, de fleste mer enn fem år etter diagnosen. Hos katter som kommer til klinikken med hjertesvikt er overlevningstiden betydelig kortere, gjennomsnittlig tre måneder. Men en femtedel overlever mer enn tre år etter at de har fått hjertesvikt.
For de katter som fått blodpropp er prognosen også dårlig. De lever ikke lenger enn gjennomsnittlig 6 måneder etter blodproppen. Men til og med etter blodpropp og lungeødem kan noen katter, med de rette medisiner, leve i enda minst to år.
Boris 1996 - 2002
               RIP

Vennligst signer gjesteboken!
Courtesy of:VetCentric, copyright 2003