9.august 1963 ble et område på ca. 1000 kvm. i Børgefjell på grensen mellom Nord Trøndelag og Nordland fredet som "Natur fredet området, Børgefjell". 3.september 1971 fikk området et par mindre utvidelser og fikk samtidig status som nasjonalpark. Arealet er nå på 1106,5 kvm.
Børgefjell et et høytliggende område med vekslende landskapsformer. den vesentligste delen av Børgefjellmassivet har alpine
terrengformasjoner med høye tinder med botnbreer og dype dalslukter.
Den høyeste toppen er Kvigtind, 1699 m.o.h. Børgefjellgranitten
setter sitt preg på Store Børgefjell; med store linjer som gir et
ødslig inntrykk. Andre steder som Rainesfjelltraktene finner en store
områder med grovsteinet, vegetasjonsløs ur. Store deler fast
fjell er overdekket av bregrus og skredur, og enkelte steder kjennetegnes
terrenget av uregelmessige hauger av morenemateriale, ofte med grove steinblokker.
Men Børgefjell er ikke bare gold steinørken. I andre deler av
Nasjonalparken finnes terreng preget av slake liner, relativt lave høyder
og vide dalformasjoner med frodige lier. Berggrunnen i disse strøkene
gir grunnlag for en frodig vegetasjon og dermed et rikt dyre- og fugleliv.
I de lavere strøk er myrene et viktig trekk i landskapsbildet.
Det er i første rekke de små og store vann og elver som gir
Børgefjell dets karakteristiske trekk. Det største vatnet er
Simskarvatn. Hovedvassdragene sørover er Jengenvassdraget og Orvassdraget,
mens vassdragene fra Sipmeksjøen, Jetnamsvatn, Saksivatn og Ranseren
renner østover inn i Sverige. Nord for vannskillet renner elvene
til Tiplingdalen og har avløp til Susna.
Elvene er forholdsvis store og strie og kan være vanskelige å,
krysse, især etter regnvær. Fossene i området er ikke
særlig høye, unntatt i elvestrekningen ned mot Namsvatnet, hvor
det ligger noen praktfulle fossefall.
Klimaet i Børgefjell er suboseanisk med relativt høy fujtighet og kalde vintrer. De høyeste fjellryggene langt inne i nasjonalparken utgjør en effektiv barriere mot fuktige havvinder, slik at det delvis blir regnskygge på østsiden og tørrere klima i nord øst. Vintrene er harde med store snømengder.
En stor del avBørgefjell er praktisk talt uten vegetasjon. Barskoggrensen
går ved ca. 500 m.oh., men det finnes lite barskog i området,
bar smrå partier i sør og søvest og i Simskardalen i
nordvest.
Det meste av skogen er bjørk, som til dels er svært frodig, slik
som f.eks. liene nord for Orvatnet.
Ellers dominerer heivegetasjone, med stiv starr, blåbærhei og vier,
som vokser i et slags savannelandskap, hvor det ofte er et yrende dyre- og
planteliv.
Vassdragene er for kalde til å huse noen rik vegetasjon, og f.eks.
elvemose finnes ikke.
Floraen er heller ikke så rik som en kunne vente. Hittil er det
registrert 295 arter karplanter.
Børgefjell er av stor zoologisk interesse da det ligger på grensen mellom nordlige og sørlige fuglearters utbredelsesområde. Særlig rikt fugleliv er det omkring ... Simskarelvas...nedre løp og Vestre Tiplingen. her finnes flere arter spurvefugler, vadere og andefugler, bl.a. blåstrupe, lappspurv, svømmesnipe, grønnstilk, havelle og bergand. Den morsomme lillle temmincsnipa treffes mange steder. På snaufjellet er snøspurv og fjellrype karakter fugler. Fjellvåk er den vanligste rovfuglen, særlig i smågnagerår, og da treffer en også fjelljo. Av pattedyr er det mest vanlig å se hare, rødrev, elg og tamrein. Jerven har fast tilhold, mens ulv, gaupe og bjørn bare av og til streifer gjennom området. Fjellrev finnes i Børgefjellområdet, og enkelte steder ligger gamle hi som grønne hauger i morenelandskapet.
Børgefjellområdet har vært utnyttet av samene i flere
generasjonere. Området brukes nå av 2 norske reinbeitedistrikt,
samt svenske samer i øtre del i juli og august.
En del svensk rein beiter også i området, og det er satt opp
reingjerde fra Østre Sipmeksjøen i sør til Østre
Tiplingen i nord. Svært mange navn på fjell og vatn vitner om
samisk kultur. Helt opp til slutten av forrige århundre var det bare
reindriftsamer og enkelte jegere som kjente Børgefjell.
På lengre turer i området er det påkrevd med fullt telt- og
fjellutstyr.
Ellers finnes det masse overnattinger rundt parken, både offentlig
og privat i alle berørte kommuner. Grane, Hattfjelldal, Namsskogan og
Røyrvik kommune.
Skogstjerneveien 2
8680 TROFORS
tlf: 751 82 812
mob: 99 64 86 29
Skriv i Gjesteboka mi
| LINKER | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|