S.S. BJØRN

I 1906 begynte man for alvor å virkeliggjøre planene om en ny båt, og etter forhandlinger me d såvel danske som utenlandske verft, endte man med å kontrahere med den da meget kjente skipsbygger G. Seebaeck i Bremerhaven, som hadde tilbudt å bygge den nye bukser og isbryter for kr.119.000.-. Med diverse ekstraarbeider kom de samlede omkostninger på kr. 121.918,15.

Resultatet ble S.S. Bjørn, som i 72 år beviste sine fremdragende egenskaper til de oppgaver den var tiltengt. Når resultatet ble så godt, kan det henføres til at man som teknisk konsulent valgte den noskfødte ingeniør K.G. Meldahl, som i en periode var skipstegnesjef ved Kjøbenhavns Flydedok & Skibsverft, samt til tisynsførende ingeniør Ove Munck - senere en meget annerkjent direktør for samme verft.

Bjørn ble fra innsettelsen i 1909 inntill 1920 årene brukt til å slepe seilskip, og kunne ha seks - syv stykker med av gangen. Som regel ble de hentet ved Mariager Fjord og slept hele veien til Randers og tilbake.
Med de store silskipene var normal praksis at de ble slept helt til Skagen.

Inntill 1928 var Bjørn registrert som passasjerdampskip, men kun til seilinger på fjorden.

Fra midten av 20 årene var oppgavene deretter rutinemessige, buksering, isbryting og assistanse til havarister.

2.verdenskrig betød imidlertid for Bjørn som for alle andre skip, som 9 april 1940 befant seg innenfor sperringen, at forholdene litt etter litt endret seg og forvverredes. Det var b.la. vanskelig å få kull, og dette var nok medvirkende årsak til at Havneutvalget chartrede Bjørn bort til Svitzer i perioden 1 mai til 12 januar 1943.

I slutten av 1944 fikk Bjørn en ny oppgave. De danske myndigheter bestemte, at de bornholmske passasjerskip skulle følges av ett ledsager skip, som hadde mulighet for å gripe hurtig inn, hvis passasjerskipet ble angrepet. Men da Bjørn etter ca. en måneds tid selv traff bølgebryteren i Rønne, ble den løst fra oppgaven.

Bjørn returnerte til Randers, men kom snart i faresonen igjen. I februar/mars måned 1945 beslagla den tyske okkupasjonsmakten skipet, sannsynlivis til evakuerings oppgaver.
Fra dansk side ble det gjort mange anstrengelser for å forhindre, at det ikke helt lille antall skip det dreide seg om, kom avgårde. Motstandsfolkene fikk i oppgave å utføre slike sabotasjer, som kunne forsinke avselingen, men uten å skade skipene alvorlig.

Bjørn ble også utsatt for en slik sabotasje - etter sigende utført av studenter fra Randers - men antagelig med sakkyndig hjelp, for skadene var minimale. Men Bjørn kom ihvertfall ikke avsted fra Randers.

Få dager før kapitulasjonen, den 11 april, bemyndiget lokale tyskere skipet og dampet avsted mot Øresund, men allierte flyangrep tvang tyskerne til å gå inn til Århus, hvorfra skipet først returnerte den 23 mai til Randers.

Også etterkrigstiden medførte usedvanlige oppgaver for Bjørn. Mangelen på bukserbåter var merkbar, bilkjøringen var sterkt begrenset, men kullforsyningen til kraftverkene skulle klares. De amerikanske Liberty skipene ankom København med forsyninger, som måtte lektres om, og Bjørn ble i denne sammenheng chartret av A/S De Forenede Bugserselskaber i perioden 14 mai 1947 til 17 november 1947, for å buksere lekterne fra København til Kyndbyverket.

I begynnelsen av 50 årene var Bjørn stand-by fartøy ved lossing av amunition i Århus havn.

Under den harde isvinter 1978/79 ble det klart, at Bjørn's dager i aktiv tjeneste snart var talte. En ny dieseldrevet bukserbåt og isbryter ble bestillt ved Assens Skibsværft A/S.

Bjørn ble således i akti tjeneste fra den 7 februar 1909 til den 9 januar 1981, da Randers Havnevesen overtok sin nye bukserbåt og isbryter Jens Ove