Ved å følge disse rådene oppnår du:

Ta en titt på filmen x-strajobben og se hvordan det gikk med Kristian i han første jobb.

Hvilke feil blir gjort i filmen?

Arbeidskontrakt:

Det er flere lover og regler som regulerer arbeidslivet. Både for den som går på skolen og tar en deltidsjobb eller sommerjobb, men også for en vanlig arbeidstaker, er det likevel viktig å inngå en skriftlig arbeidskontrakt som bl.a. regulerer hvor lang tid man er engasjert i arbeidet, hva arbeidstiden og lønnen er og hvordan lønnen skal utbetales. Her kan du se et eksempel på en standard arbeidskontrakt .

Skattekort og lønnsslipp:

Når det gjelder skattetrekk, skal arbeidstaker levere skattekort og be arbeidsgiver om å få lønnsslipp ved hver lønnsutbetaling. Lønnsslippen skal vise lønn og hva som eventuelt er trukket fra i skatt. Den virker også som kvittering for betalt skatt - ta vare på den! Hvis arbeidsgiver går konkurs eller lar være å betale inn skattetrekk, kan arbeidstakeren risikere å måtte betale inn skatten en gang til hvis han/hun ikke kan vise til en lønnsslipp med skattetrekk. Det vil si at arbeidstaker blir ansvarlig for å innbetale skattetrekket selv.

Fra 13 års-alderen skal du ha eget skattekort hvis du tjener egne penger. Har du ikke fått skattekort, må du be om det på likningskontoret. Be om frikort hvis du tror du kommer til å tjene under 22 599 kroner, og om vanlig skattekort hvis du tror du tjener mer. På frikortet med beløpsgrense kan du tjene inntil 22 599 kroner uten å få skattetrekk. Men vær klar over at i dette beløpet inngår all skattepliktig lønn, sykepenger, feriepenger, fri kost og losji. Husk å regne med alle feriepengene du får utbetalt (både feriepenger du tjente opp i fjor og som blir utbetalt i år, og feriepenger du får utbetalt hvis du slutter i jobben i år).

Hvis du tjener mer enn 22 599 kroner i løpet av året, må du kontakte likningskontoret og få et vanlig skattekort. Har du begynt med frikort, vil du nå få et skattekort med tilsvarende høyere skattetrekk på resten av inntekten din, for å dekke trygdeavgiften, også av de første 22 599 kronene du tjente. Hvis du ikke leverer nytt skattekort når fribeløpet er brukt opp, skal arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av inntekten som overstiger 22 599 kroner. Du skal alltid levere skattekortet til arbeidsgiveren. Når du slutter, skal du få det tilbake. Har du frikort med beløpsgrense, se etter at arbeidsgiveren har ført opp det du har fått utbetalt på baksida av skattekortet.

Selvangivelse

Du skal motta selvangivelse i april hvert år når du har hatt arbeidsinntekt. Har du ikke mottatt selvangivelse, må du ta kontakt med likningskontoret innen 20. april. Du skal levere selvangivelse selv om du ikke har tjent mer enn 22 599 kroner. Husk at oppgitt lønn i selvangivelsen gir rettigheter når det f.eks. gjelder permisjon med lønn etter fødsel, feriepenger og arbeidsledighetstrygd.

Skatten blir den samme

Skattetrekk er en foreløpig skattebetaling. Skatten du betaler til slutt, blir den samme, om du blir trukket mye eller lite på forskudd. Er det trukket for mye skatt, får du penger tilbake. Hvis det er trukket for lite, må du betale restskatt.

Skattefrie småjobber

Gjør du et lite arbeid for en privat person som ikke betaler deg mer enn 1 000 kroner i løpet av året, skal det ikke oppgis til myndighetene. Jobber du for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, kan du tjene opptil 2 000 kroner i løpet av året uten å måtte oppgi det.

Hvis du ikke leverer skattekort, er arbeidsgiver forpliktet til å trekke 50 prosent i skatt . Hvis du blir trukket for mye i skatt, får du igjen tilgodebeløpet året etter.

Arbeidsmiljøloven:

Selv om forhold rundt arbeidskontrakt m.v. ikke er i orden har du likevel rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven med forskrifter regulerer en del forhold i arbeidslivet, som særlig omtaler barn og ungdom. Derfor står det f.eks. i forskriftene at ungdom under 18 år ikke skal ha overtidsarbeid, ikke nattarbeid mellom kl 2300 og 0600, arbeidstiden skal ikke overstige 40 timer og det skal være minst en halv times pause i løpet av dagen. Det er viktig at ungdom ikke blir utnyttet og at de får nok fritid og hvile. Ungdom under 18 år som går på skolen, skal i løpet aven uke ha sammenhengende fritid på 48 timer. Foreldre kan ikke gi tillatelse til å fravike reglene.

Arbeidsmiljøloven regulerer følgende områder:

Du kan lese mer om arbeidsmiljøloven og dine rettigheter hos Arbeidstilsynet.

Dagpenger ved arbeidsledighet dvs. arbeidsledighetstrygd som du bare får når du har oppgitt lønn til skattemyndighetene.

Ferie og feriepenger

Har du en fast jobb, har du krav på tre ukers sammenhengende ferie mellom 1. juni og 30. september. Uansett har du har krav på feriepenger (10,2 prosent av lønna). Feriepengene utbetales siste lønningsdag før ferien. Dersom du slutter, har du krav på å få feriepengene med en gang. Jobber du svart kan det være vanskelig å få feriepenger. Du selv må bevise hvilke krav du har dvs. hva du har tjent og hvor lenge du har vært i arbeidsforholdet.

Fødselsespenger får bare de som har oppgitt inntekt.

Lønnsgaranti

Hvis arbeidsgiver går konkurs og du har lønn til gode, kan du søke lønnsgarantiordningen (som administreres av Direktoratet for Arbeidstilsynet) om å dekke lønnskravet ditt. I så fall må du vise til en skriftlig arbeidsavtale.

Oppsigelsesvern

Arbeidsmiljøloven gir vern mot usaklig oppsigelse. Korteste gjensidige oppsigelsesfrist er en måned regnet fra første dag i måneden etter oppsigelsen. Kan du ikke vise til lønn og innbetalt skatt, eller til arbeidskontrakt, får du et bevisproblem.

Sluttattest

Du har krav på skriftlig sluttattest. Attesten skal minst fortelle hvilke arbeidsoppgaver du har hatt og hvor lenge du har jobbet. Ta vare på den - den kan være god å ha når du søker annen jobb eller skole.
I et svart arbeidsforhold vil man neppe få en slutt attest. Den kan bevise at det er arbeidet svart.

Sykepenger

Du må ha jobbet i minst to uker hos samme arbeidsgiver og lønnen må være minst 0,5 G (per. 1. mars 2000 23475 kroner) omregnet til årlig inntekt. De to første månedene må du ha sykemelding fra legen, selvom du bare er syk en dag. De første 16 dager av sykemeldingen kalles arbeidsgiverperioden, dvs. det er arbeidsgiver som betaler deg sykepenger. Hvis arbeidsgiveren er uvillig til å utbetale sykepenger, kan du henvende deg til trygdekontoret og be om skjema for krav om sykepenger. Da vil trygde- kontoret kunne erstatte inntektsbortfall for arbeidstaker, for senere å kreve det tilbakebetalt fra arbeidsgiveren. Forutsetningen for at dette skal skje er imidlertid at du kan vise til skriftlig arbeidskontrakt hvor det står hvor mye du skal arbeide og kvittering for innbetalt skatt (lønnsslipp). Hvis ikke, vil det være svært vanskelig å bevise hvor mye du skulle tjene og hvor lenge du skulle jobbe. Etter 16 sykedager vil ansvaret for utbetaling av sykepenger være hos det offentlige, dvs. trygdekontoret. Hvis du ikke kan vise at du har hatt såkalt pensjonsgivende inntekt, vil du bli avvist ved forespørsel om sykepenger . Alle arbeidsgivere er også forpliktet til å ha yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere, også de arbeidstakere som bare er engasjert for kortere perioder . Dette vil kunne sikre deg mot tap om du blir skadet i jobben.

Pensjonspoeng opparbeides gjennom innbetaling av skatt og gir grunnlag for sykepenger og framtidig pensjon.

Steder å få hjelp og informasjon:
Likningskontoret (for skatt),
Skatteetatens servicetelefon 815 00 799,
Skatteetatens internettside: www.skatteetaten.no
Arbeidstilsynet i kommunen (for arbeidsavtaler , arbeidsmiljø, feriepenger etc.)
Trygdekontoret i kommunen (for sykepenger)
LO og NHO kan også bidra med nyttig informasjon.

Internettadresser:
www.lo.no
www.nho.no

Andre nettsider finner du på lenkesamlingen

Tilbake-knappen hvis du vil til den forrige siden.- Forover