|
Ådalssangen.
Se her er vår
jord
Vi tok den i
arv i fra far og fra mor.
De bygget og
tømret og ryddet i stein.
Nu gror det fra
aker, nu syng det fra grein.
Og dalen er
fager og dalen er vår
der Sperillen
går.
Se her er vår
dal
La
være den er både steinet og smal,
men
jorden gir grøde og skogene gror
og
fremtid der trygges av fedrenes jord.
Og
dalen er fager og dalen er vår
der
Sperillen går.
Men
helst slik en dag.
Når
morgenen våkner til vårvindens drag.
Når
klokkene klemter og kimer om vang
og
fedrenes kirke gjenlyder av sang.
Da
dalen er fager og dalen er vår
der
Sperillen går.
Gud
sign du vår dal.
Bo
hos oss i glede, vær nær oss i kval,
og
korsmerk vårt yrke og lys på vår vei
at
Kristus vi følger på vandring mot dig.
Da
dalen blir fager i evighets vår
der
Sperillen går.
Erling Tobiassen
Sokneprest i Ådal
1923-1936.
Sperillen
ved kveld.
Når
aftenvinden suser oppved Sperillen en kveld,
det
lyder som en symfoni blant åser, li og fjell.
"Luften
er så skjønn som en deilig drøm,
det
dufter jo fra bjerk og hegg og lønn."
Refr.:
Og
Sperillen den ligger der så stille og forlatt,
snor
seg rundt i ring iblant busk og kratt.
Bølgene
de skvulper og forsvinner imot strand,
synger
kun sin evige sang.
Ja,
går du der en aftenstund før solen skal gå ned,
tenker
du da over alt det vakre du kan se.
"Blomster
står i flor, åkrene de gror,
du
hører de små fuglers blandet kor."
Refr.:
Og
Sperillen den ligger der o.s.v.
Lengter
du tilbake hvis du drager derifra,
svar
meg nu, ja, svar meg og ditt svar det vil bli ja.
"Tankene
de drar dit du engang var,
til
din kjære bygd og mor og far."
Refr.:
Og
Sperillen den ligger der o.s.v.
Tekst
Helge Haugland.
HJEM
©
grafikk Arnlaug
|
