Ja noe skal man jo ta seg til. Så kompisen (Jostein) og meg startet flyselskap med nyinnkjøpt fly fra en annen kompis (Petter) som heller ville drive med andre ting.(Øl, bowling og nakne damer) Flyutdanningen var det nå så som så med, Jostein har flydd en del på byen, sjøl så har jeg flydd Microsoft Flight Simulator, så forutsetningene var på topp. Hvorvidt noen av oss flyr håndjager skal vel være usagt (kremt) Men med pågangsmot, friske batterier og top fuel skulle maskinen til værs. I det aktuelle år bodde jeg i Haugesund, så turen ble lagt til den lokale flystripen nord for byen. Her kan en stakkars entusiast fly høyt og lavt uten at en risikerer å få erstatningsøksmål i størrelsesordenen Romeriksporten på nakken. Vi satte oss i gang og fyllte fuel og satte batteri på glødepluggen. Så var det bare å snurre på propellen for å få dævelskapen i gang. Dvs, det trodde vi. Flymaskinen var dau, det hjalp ikke verken med bønn eller bannskap. Skjønt helt dau var den ikke, en gang i mellom så kom der noen hark og kvin pluss litt eksos. Det virka som om skiten holdt oss for narr, hver gang vi holdt på å gi opp kom der et lite håp i form av noen putt fra den lille fjerten av en flymotor. Men tålmodighet er en dyd, og dyder er til for å tas, som en perifer kompis en gang sa. Og til slutt så fikk vi gang på leamikken. Imidlertidig så hadde ikke værgudene den samme tålmodigheten som vi staute karer hadde. Det som hadde vært en flau bris var nå blitt en ganske så kjekk frisk sak, med lumske kastevinder som ga  lovnad om trøbbel for den stakkaren som vågde seg i luften.

Men hvis du noen gang har stått i 2 timer og snurret på en propell, så er ikke fornuften det siste du har igjen etter de 2 timene. Stahet derimot, er vel selve grunnlaget for å holde såpass lenge uten å gi opp. Så flymaskinen skulle opp! Undertegnede tok kontrollen og ga full gass, det kom et vræl og galskapen humpa bortetter som en full kalkun. Men jammen kom det ikke i luften, og avgårde Kåre, fløy gjorde det og. -Humlas flukt er vel det mest betegnende på det som kom nå, Som en fjert i en storm, flaksa det avgårde hissig som en klegg, men uten helt samme kontrollen. Jeg vrei og vrengte på stikka som en tulling, og klarte på et hvis å holde det i luften en stund. Men alle gode ting tar som kjent slutt, og det gjorde det til gagns. Etter å ha innsett at de rådende værforhold var i drøyeste laget for et fersk flygeress (kløver 2 er vel mer dekkende) så prøvde jeg på en landing. -Steiling! Steiling er er tøft ord som betyr i flysammenheng at når hastigheten blir for liten, så går snuten opp, og flyet stopper opp for så å ta turen ned. Og ned kom det, -det trengte alldeles ikke noe assistanse for å klare den jobben, det forsvant bak en haug, og ankom moder jord på et helt annet sted en undertegnede hadde beregnet i sitt overmot. Faktisk som det framgår av bilde til høyre, så kunne jeg ikke truffet et stort verre sted enn der jeg traff. Jeg må faktisk presisere at bildet er ikke arrangert, det traff faktisk rett nede i steinkjeften. Og for å sitere Øystein Sunde, "Det som en gang var flymaskin, kom ned som et fange ved." Og dett var dett. Det var siste gang det flyet tok av fra moder jord.

Etter det kom en hvile periode på ca. 3 år før jeg en vakker dag tok mot til meg og skrittet mot hobbyforretningen igjen. Nytt fly ble innkjøpt og nå skulle det jaggu ikke gå som sist.

2 uker og 3 krasj senere hadde eg nok et flyvrak i garasjen...  Det har hengt på veggen til skrekk og advarsel i flere år.

Oktober 2007

Et stk. helikopter er og innkjøpt med friskt mot. Et Twister Bell Medevac.

For ca kr.1500 får du full pupp med helikopter, 4 kanals radio og batterier samt noen ekstra rotorblader på kjøpet. Og godt er det, for de kommer du til å trenge...

Men de fine er at absolutt alt kan byttes på helikopteret, så reservedeler er alltids å oppdrive.

Desember 2007: Eg har nok en gang tatt mot til meg, og limt i sammen flyet. Klok av skade har eg nå øvd meg på flysimulator først, slik at refleksene sitter litt bedre når det "real thing" skal i luften. Flyet er en Trainer modell med Evolution 0.46 kubikktommers motor.

Nå har eg 4 flyturer bak meg med fortsatt helt fly, så nå begynner det å bli morro.  Har lagt ut noen videoer sjekk under:

Januar 2008:

Fikk og et nytt fly til jul, elektrisk sådann, et Kyosho Spree ES, ikke det mest avanserte, men morro lell, trenger ikke rare flyplassen, og det er jo greit avogtil. Det flyr fint og looper villig nok. Noen roll blir heller dårlig, ettersom det ikke har balanseror, men takket være en god V-shape på vingene er det stabilt. Video vedlagt til høyre:

15 Januar 2008:

Må nok meddele at det har vært en liten ulykke med Trainer flyet mitt. Grunnet lav sol og påfølgende sveiseblink så endte turen i et bjørkekratt! Skadene er omfattende, og flyet kommer nok ikke i rute på en stund.

Men! Man har skaffet til veie erstatningsfly, et Kyosho Calmato Sport. Og med friskt mot satser vi på å være på vingene igjen ved neste anledning så snart været tillater det. Dette er et lavvinget fly, så litt mer utfordring å fly, men mer akrobatiske evner, så mye potensiell morro.

Bildet i kjelleren før jomfruturen. Video til høyre av jomfruturen.

Som det går fram av videoen til høyre, så enda tur nr.2 ikke så bra. Men etter 2 tuber med lim og litt tålmodighet så er det atter lys i tunnellen...

Juli 2008:

Nytt fly innkjøpt: Ett akrobatfly av typen Extra 330. Jomfruturen gjenstår.

Jomfruturen gikk bra. Tur nr 2 derimot gikk ikke så bra. Vingen ramlet av i luften, og dermed var det rett i bakken. Slideshow under fra Commcen RC forum skulle vel si det meste.