Geitbåtens Venner - Geitbåten

Geitbåten

'Glomstad-geita'

Foto © Tor J. Ryther

Her kommer noen fakta om Geitbåten, eller Nordmørsbåten som den også kan kalles.

Grovt sett kan den deles inn i to typer: en sørlig type, "Søfjordingen", som hadde sitt utbredelsesområde fra Romsdalskysten i sør til Smøla, Tustna og Halsa i nord, og en nordlig type, "Aurgjeldsbåten" som fantes i Aure prestegjeld. Det finnes riktignok indikasjoner på at denne nordlige typen i tidligere tider var utbredt så langt nord som i Sør-Trøndelag og på Fosen, altså i det området som i sagatida lå under det gamle Nordmoera-fylket, og som senere ble åfjordsbåtens farvann.

Navnet Geitbåt har en noe uklar opprinnelse. Det er flere teorier på hva det egentlig kommer av. En går ut på at navnet forteller noe om båtens egenskaper. Den forholdsvis dype kjølen, de hogde halsene og den vide bunnen førte sammen med lårseglriggen til at den så og si "klatret" opp sjøene, og at den kunne gå høyere opp mot vinden på beiting enn andre tradisjonsbåter. Den oppførte seg med andre ord som ei geit.

En annen, og noe mindre poetisk forklaring, kan være at vi rett og slett har med språkforvansking å gjøre. Siden vi snakker om en svært gammel båttype - den har vært mer eller mindre uforandret siden 1500-tallet - kan det godt hende at forstavelsen geit- kommer av et glemt ord fra et fjernt århundre.

Det vi imidlertid vet helt sikkert er at den alltid har vært bygd av seig Nordmørsfuru; at den har funnes i en mengde størrelser fra de minste færingene til store fraktefartøyer, sambøringer og tendringer på over 50 fot. Det har også vært en rekke "spesialutgaver" som kirkebåter, notbåter, krøtterferger osv. I dag finnes det bevart eksemplarer i alle de mest vanlige størrelsene: færing (2 årepar), seksering (3 årepar), fyring (4 årepar) og femrøring (5 årepar). Inntil nylig fantes også "toskgansbåter" med 6 årepar. Av de riktig store finnes så vidt vi vet ingenting igjen.

Tegninger av båttypene

færing
seksering
fyring
femrøring
toskgansbåt
kirkebåt

Det blir imidlertid bygd en del nye båter. Bl.a ble det i 1997 bygd ikke mindre enn to kopier av en kirkebåt med 7 årepar. En ekte geitbåt stiller svært store krav til materialkvalitet og kunnskap hos båtbyggeren. Den er vanskelig å bygge, men heldigvis begynner båttypen å bli ganske godt dokumentert, dette er i stor grad takket være Jon Bojer Godals arbeid. Samme mann har også omtalt Geitbåten som "Kruna på verket i norsk båtsoge", så at den er vel verdt å ta vare på, hersker det ingen tvil om.

En historie fra Averøya - Dramatikk på fiskefeltet.

Litteratur / Dokumentasjon :

Christensen, Arne Emil : 'Gamle norske trebåter' - Bind VI - Norske båter - 1992.
Færøyvik, Bernhard : 'Vestlandsbåtar' - Bind V - Norske båter - 1987.
Godal, Jon Bojer : 'Dei gamle forsto mykje - Nordlandsbåten og Åfjordsbåten' - 1988.
Godal, Jon Bojer : 'Nordmørsbåten - kruna på verket i norsk båtbygging' - Årbok for Nordmøre historielag 1990.
Godal, Jon Bojer : 'Fjordamerra' - Årbok for Nordmøre historielag 1994.
Ormbostad, Øystein : '..enda ein hymne til havet..' - Tidsskr. KYSTEN Nr.4 1982.
Svendsen, Sverre J. : 'Geitbåten fra Langholmen' - Årbok for Nordmøre Museum 1996.
Nordmøre Museum : Her finnes kopi-sett med detaljerte tegninger av flere geitbåttyper. (Tegningene til Ø. Ormbostad, i skala 1:10, er til salgs ved museet.)

Utdrag fra Jon B. Godals : 'Dei gamle forsto mykje - Nordlandsbåten og Åfjordsbåten' :
Segling med fembøring og tilsvarande råseglbåtar.