Alle fugler
Bamsens fødselsdag
Den fyrste song
Der bor en baker

Fløy en liten blåfugl
Kveldssang for Blakken
Jeg gikk en tur på stien
Lille Lotte

Lille Petter Eddekopp
Lille pusekatt
Lofottorsken
Da lykkeliten kom til verden

Mikkel Rev
Ride, ride ranke
Ro, ro til fiskeskjær
Se min kjole

Snømannen Kalle
So ro liten tull
Noen sover inne
Tornerose

Trollmors vuggesang
Tulla
Tuppen og Lillemor
Å, jeg vet en seter

Å, var jeg en sangfugl
Helene Harefrøken
Alle hjerter banker
Dyrene i Afrika

Gåtevise
Hode, skulder, kne og tå
Jeg vil bygge meg en gård

Kjerringa med staven
Lillebrors vise
Lua av
Under den hvite bro

Tyven, tyven
Teddybjørnens vise
Sår du blomster
Per Spellmann

Lille Olle Bolle
Nisser og dverger
Morgendagens Søsken
Min hatt den har tre kanter

Amandus Dokkemann
De 3 små fisk
Nøtteliten
Bolla Pinnsvin

Alle fugler
Tekst: J. Nicolaisen

Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.
Lerker jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og snø de måtte fly.
Her er sol og glede!

Blomster hvite, gule, blå
titter opp av uren,
nikker nå så blidt, de små,
etter vinterluren.
Skog og mark i grønne skrud
kler seg nå på Herrens bud.
Knopper små de springer ut.
Her er sol og glede!

Lille søster! Lille bror!
Kom, så skal vi danse!
Plukke blomster så til mor,
Mange, mange kranse!
Synge, tralle dagen lang!
Kråkestup og bukkesprang! -
Takk, o Gud, som enn en gang
gav oss sol og glede!

Bamsens fødselsdag
Tekst: Thorbjørn Egner

I skogen skulle være fest
hos Bamsefar i lia,
for Bamse fyller femti år
omtrent på denne tia.
Gamle snille bamsen vår
fyller femti år i år.
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Og ugla fløy fra tre til tre
og ropte hele natten:
I morgen skal det være fest
hos bjørnen klokken atten.
Bamse bamse bamse bra!
Fødselsdag skal bamse ha!
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Og reven skulle skaffe kjøtt
og være kokemester
og bake brød og lage mat
til femogtjue gjester.
Det skal nok bli bamselag
på den store bamsedag!
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Og reven dro til bondens gård
på sine raske føtter
og hentet åtte høner og
en sekk med gulerøtter.
Bamse bamse bamse grå,
stekemat skal Bamse få.
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Og dagen kom med fuglesang,
det var et helt orkester.
Og Bamse gikk og hilste pent
på alle sine gjester.
Bamsefar, god dag, god dag,
det er Bamses dag i dag.
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Og harepus og frua
hadde med seg fire krukker,
og det var blåbærsyltetøy
med mye deilig sukker.
Bamse bamse bamse har
alltid vært en kjernekar.
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Av musene fikk Bamsefar
en kjærlighet på pinne.
"Den kan du slikke på til vintern
mens du ligger inne."
Den skal onkel Bamse ha,
den vil smake veldig bra.
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Den store elgen reiste seg
og ristet litt på hamsen
og holdt en vakker tale for
den snille gamle bamsen:
"Kjære gamle bamsen vår,
du er femti år i år.
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Og alle dyra klappet for
den veldig fine talen.
Og reven gråt en tåre som
han tørket bort med halen.
Bamse bamse bamse har
alltid vært en kjernekar!
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Men så sa vesle harepus:
"Se bamsen våres sover."
Da skjønte alle dyrene
at nå var festen over.
Bamse bamse bamse grå,
tusen tusen takk for nå!
Hei hurra for Bamsefar,
som er så snill og rar!

Den fyrste song
Tekst: Per Sivle

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg,
så stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel, smile blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøynar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor sin grav
den song som all ting heilar.

Der bor en baker
Der bor en baker i Østre Aker
han baker kringler og julekaker.
Han baker store, han baker små,
han baker noen med sukker på.

Og i hans vindu står rare saker,
tenk, hester, griser og pepperkaker.
Og har du penger, så kan du få,
og har du ikke, så kan du gå.

Fløy en liten blåfugl
Fløy en liten blåfugl gjennom vindu
gjennom vindu, gjennom vindu
Fløy en liten blåfugl gjennom vindu
en dag i mai

Tok en liten gullklump, skip skip skare
skip skip skare, skip skip skare
Tok en liten gullklump, skip skip skare
en dag i mai

Kveldssang for Blakken
Tekst: Nordahl Rolfsen
Melodi: Edvard Grieg

Fola fola Blakken
Nå er Blakken god og trett
Blakken skal bli god og mett
Å fola fola Blakken

Huff, den leie bakken
Og den lange stygge hei
Den var riktig dryg for deg
Du gamle gamle Blakken

Far han kastet frakken
Blakken kan ei kaste sin
Svetter i det gamle skinn
Den snille snille Blakken

Snart skal Blakken sove
Ikke mer slit i dag
Ikke mer sele-gnag
Og ikke mer tråve

Fola fola Blakken
Går du inn i stallen din
Kommer vesle gutten inn
Og klapper deg på nakken

Ser du gutten smile
Hører du det bud har har
Han skal hilse dig fra far
I morgen skal du hvile

Drøm om det du Blakken
Bare ete bare stå
Kanskje rundt på tunet gå
Med vesle gutt på nakken


Jeg gikk en tur på stien
Jeg gikk en tur på stien
og søkte skogens ro.
Da hørte jeg fra lien
en gjøk som gol koko.

Koko, koko, kokokorokoko
Koko, koko, kokokorokoko

Jeg spurte den hvor mange,
hvor mange år ennu.
Den svarte meg med lange
og klagende koko.
Koko, koko ....

Jeg spurte om dens make
og om dens eget bo.
Den satt der oppå grenen
og kikket ned og lo.
Koko, koko ....

"Vi bygger ikke rede,
vi har hjem, vi to.
Fru Spurv er mor til barna
vi galer kun koko"
Koko, koko ....

Lille Lotte
Lille Lotte er så pen
når hun går til skolen.
Hånden den er ganske ren,
ansiktet som solen.
Hun kan si så pent "Goddag"
Neie, det er ingen sak
Så gjør lille Lotte,
Så gjør lille Lotte

Lille Hermann er så pen
når han går til skolen.
Hånden den er ganske ren,
ansiktet som solen.
Han kan si så pent "Goddag"
Bukke, det er ingen sak.
Så gjør lille Hermann,
Så gjør lille Hermann.

Lille Petter Eddekopp
Lille Petter Eddekopp
klatret på min hatt,
så begynte det og regne
og Petter ned han datt.

Så kom solen
og skinte på min hatt.
Da ble der liv i Petter-kopp
som klatret på min hatt.

Lille pusekatt
Lille pusekatt hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamma'n min.

Lille pusekatt hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamma'n min.

Lille pusekatt hva fikk du da?
Jeg fikk ris på halen min.

Lille pusekatt hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min!

Lofottorsken
Tekst: Thorbjørn Egner

En ekte Lofottorsk jeg er,
for jeg er født i Henningsvær.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Den gang var jeg et torske-egg,
nå er jeg voksen torsk med skjegg.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Nå er jeg selv blitt torskefar,
og hundre tusen barn jeg har.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Da jeg var lite torskebarn,
jeg passet meg for krok og garn.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Jeg gjemte meg for sild og sei.
for alle ville spise meg.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Men nå er jeg blitt stor og slem,
nå er det jeg som spiser dem,
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Men når jeg ser en fiskemann,
da rømmer jeg så fort jeg kan.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Men det fins garn av alle slag,
jeg blir nok tatt en vakker dag.
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Hvis én til slutt skal spise meg,
så håper jeg at det blir deg!
Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullandullan dei.

Da lykkeliten kom til verden
Tekst: Frimann Clasen

Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent.
De blinket "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land.
Og skjønte han va'kke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekund,
som men'skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Mikkel Rev
Mikkel Rev, satt og skrev,
på ei lita tavle
Tavla sprakk, Mikkel skvatt,
oppi pappas flosshatt.

Mikkel Rev, skrev et brev
sendte det til månen
Månen sa: "Hipp hurra"
Sendte det til Afrika

Afrika, Afrika
ville ikke ha det
Afrika, Afrika
sendte den tilbake.

Ride, ride ranke
Ride, ride ranke!
Si meg hvor skal veien gå?
Bestefar besøk skal få.
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Og når så vi stiger av,
sier vi: "Goddag, goddag!"
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Bestemor, hun er så snill.
Vi får leke som vi vil.
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Nå til onkel i galopp.
"Er han hjemme?" Ja! Så stopp!
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Nå er hesten ornt`lig trett.
Rytteren er god og mett.
Ride, ride ranke!

Ro, ro til fiskeskjær
Ro, ro til fiskeskjær
mange fisker får vi der:
En til far og en til mor
en til søster og en til bror
Og to til den som fisken dro
og det var vesle ..........

Ro, ro til fiskeskjær
hva slags fisker får vi der?
Laksen feit og flyndra brei
torsken grå og silda små
og ålen stor og lang som så
og ålen stor og lang som så

Se min kjole
Våre kjoler er i alle farger
Grønn, blå, rød, hvit, sort og mange flere
Men hør nå bare, hva jeg vil fortelle,
grønn, blå, rød, hvit, sort og mange flere.

Se min kjole, den er grønn som gresset,
alt hva jeg eier, det er grønt som den.
Det er fordi jeg elsker alt det grønne,
og fordi en jeger er min venn.

Se min kjole, den er blå som havet,
alt hva jeg eier, det er blått som den.
Det er fordi jeg elsker alt det blå,
og fordi en sjømann er min venn.

Se min kjole, den er hvit som sneen,
alt hva jeg eier, det er hvitt som den.
Det er fordi jeg elsker at det hvite,
og fordi en møller er min venn.

Se min kjole, den er rød som rosen,
alt hva jeg eier, det er rødt som den.
Det er fordi jeg elsker alt det røde,
og fordi et postbud er min venn.

Se min kjole, den er sort som kullet,
alt hva jeg eier, det er sort som den.
Det er fordi jeg elsker alt det sorte,
og fordi en feier er min venn.

Dansk folkevise

Snømannen Kalle
Snømannen Kalle
var så grei og god som gull.
Tenk at nesen hans var en gulerot,
begge øynene av kull.

Snømannen Kalle
var av is og sne og vann.
Men det sies at en vinternatt
ble det liv i Kallemann.

Det må ha vært litt trolldom
i den flosshatten han fikk,
for tidlig neste morgen
så var Kalle ute og gikk.

Snømannen Kalle
var det liv i, kan du tro.
Alle barna så at han kunne gå
og han vinket litt og lo.

Snømannen Kalle,
kjente solen som en brann.
Og han sa som så:
"La oss leke nå
før jeg smelter bort som vann"

Ute i gaten med et kosteskaft i hand
løp han ut og inn
som en virvelvind,
ropte "Ta meg om du kan"

Så fôr han rundt omkring i by’n
og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk
da konstabelen ropte: Stopp!

For snømannen Kalle
måtte skynde seg avsted,
så han sa: "Farvel,
jeg må dra i kveld,
jeg må fly som bare det."

Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!

So ro liten tull
So ro liten tull,
gid vi hadde stua full
ut av slike små unger.
Stua og koven
lyua og låven
og en liten haug utpå gården.

Noen sover inne
Noen sover inne,
og noen sover ute,
høna på en pinne,
og gutten på en pute,
fattigmann på låve,
og kongen i et slott.
Nå må alle sove,
og sove riktig godt.

Tornerose
Tornerose var et vakkert barn
Vakkert barn, vakkert barn
Tornerose var et vakkert barn,
vakkert barn

Hun bodde i det høye slott
Høye slott, høye slott
Hun bodde i det høye slott,
høye slott

Så kom den onde fe der inn
Fe der inn, fe der inn
Så kom den onde fe der inn,
fe der inn

Tornerose sov i hundre år
Hundre år, hundre år
Tornerose sov i hundre år,
hundre år

Og hekken vokste kjempehøy
Kjempehøy, kjempehøy
Og hekken vokste kjempehøy,
kjempehøy

Så kom den vakre prins der inn
Prins der inn, prins der inn
Så kom den vakre prins der inn,
prins der inn

Tornerose må ei sove mer
Ei sove mer, sove mer
Tornerose må ei sove mer,
sove mer

Og prinsen danser med sin brud
Med sin brud med sin brud
Og prinsen danser med sin brud,
med sin brud

Og all hjerter gleder seg
Gleder seg, gleder seg
Og alle hjerter gleder seg,
gleder seg



Trollmors vuggesang
Når trollmor har lagt sine elleve små troll
og bundet dem fast i halen,
da synger hun sakte for alle sine troll
de vakreste ord hun kjenner;

Ho aj aj aj aj boff,
ho aj aj aj aj boff,
ho aj aj aj aj boff, boff,
ho aj aj aj aj boff.

Tulla
Tekst: Margrethe Munthe

Vi har en tulle med øyne blå
med silkehår og med ører små
og midt i fjeset
en liten nese
så stor som så -

Så bløt som fløyel er hennes kinn
og hun er deilig og tykk og trinn
med dukkehender
og to små tenner
i munnen sin

Og hun kan bite i sine tær
og hun kan danse foruten klær
og hun kan spise
og stå og vise
hvor stor hun er

Og tulla rusker i pappas hår
og ler og vinker til den som går
og baker kake
og lar oss smake
på alt hun får

I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker nó
Nei, jamen skulle
du se vår tulle
hvor hun er god!


Tuppen og Lillemor
Tuppen og Lillemor bor gård i gård;
begge har øyne blå, lysegult hår,
sløyfer i flettene, sløyfer på sko,
forkle med lomme på har de begge to.

Hjem i fra skolen pent hånd i hånd
daglig de knytter "evig vennskaps bånd".
Men plutselig en dag kom de opp å slåss,
"Nå får du aldri mere komme hjem til oss!"

Du få'kke leke mer i våres gård!
Jeg er'kke venner med deg mer.
Jeg skal skli på kjeller-lemmen,
mens du står utenfor og ser.
Du får'ke klyve mer i våres trær
for jeg er'ke glad i deg!
Du får'ke leke mer i våres gård,
når du er så slem mot meg."

Veien til skolen var fryktelig lang
da de gikk hver sin vei for første gang.
Time på time gikk - ikke et ord!
Begge var på gråten. Sorgen var så stor.
Men i det siste store frikvarter
kan ikke Lillemor greie det mer.
"Tuppen! Jeg angrer så på det du vet.
La oss være venner i all evighet.

Kom å bli med bort i våres gård!
Vær'ke sinna på meg mer!
Vi skal skli på kjellerlemmen,
mens de andre står og ser.
Du kan gjerne klyve i våres trær.
Det skal bare du og jeg.
Kom og bli med bort i våres gård,
for jeg er så glad i deg!"


Å, jeg vet en seter
Tekst: Margrethe Munthe

Å, jeg vet en seter,
med så mange gjeter!
Noen har en bjelle
når de går i fjellet!
Geitene de springer,
bjellene, de klinger
Singe-linge-linge-linge
lang, lang, lang.

Horn i toppen, ragget på kroppen,
blakke og svarte og hvite og grå.
Lang i kjaken, skjegg under haken,
listig og lystig og lett på tå.

Alle springer løse,
skynder seg av fjøset!
Geitebukken fore,
opp igjennom går'e:
Killingene leker,
alle sammen breker:
Mæ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ!

Viltert vinden tuter om tinden,
snøen, den skinner på høyeste topp
men i hellet, nedover fjellet
vokser de vakreste blomster opp.

Å, var jeg en sangfugl
Tekst: R. Reineck

Å, var jeg en sangfugl som fuglen på kvist :/
/: jeg vet hva jeg gjorde hver morgen for visst. :/

Jeg lærte meg sanger med triller og slag:/
/: og sang så for mor min hver eneste dag :/

Å, var jeg en fisk i det skinnende hav :/
/: jeg hentet fra bunnen meg perler og rav :/

Jeg ravet beholdt nok, men sikkert jeg vet :/
/: at perlene mor min fikk smykke seg med :/

Å, var jeg en skredder med synål og saks :/
/: så gikk jeg med nålen til arbeidet straks :/

Og klær jeg meg sydde av ull og av lin :/
/: men mor min jeg gav dem av silke så fin :/

 

Helene Harefrøken
Helene Harefrøken glad og lett
og søt og vimsete og sommerkledt,
hun har tatt den hvite vinterkåpen av
og sommerdrakten har hun første gang i dag,
Brun over, og grå under
og lyse-lyserød på snuten.


Helene Harefrøken glad og lett
og søt og vimsete og sommerkledt -
haremamma ser på hareungen sin,
Å, nei, å nei, å nei, ånei, hvor du er fin!
Brun over, og grå under
og lyse-lyserød på snuten.


Helene Harefrøken brisker seg,
og tripper lett og glad på skolevei.
Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med,
Helene blir så redd, hun hopper fort avsted,
Brun over, og grå under
og lyse-lyserød på snuten.


Helene Harefrøken hopper lett,
men om en stund blir hun så veldig trett,
Orker ikke mere, hun må hvile her,
legger seg i mose, kjerringris og bær,
Brun over, og grå under
og lyse-lyserød på snuten.


Så kommer Jeger Bom-Bom, hei og hi!
Han kommer, ja - men har flyr rett forbi.
Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått,
det er alt han ser, da koser hun seg godt.
Brun over, og grå under
og lyse-lyserød på snuten.

Alle hjerter banker
Alle hjerter banker.
Alle hjerter banker.
Vaffelhjerter banker ei.
Vaffelhjerter banker ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri.

Alle busser ruller,
alle busser ruller,
Busseruller ruller ei.
Busseruller ruller ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri.

Alle duer flyver.
Alle duer flyver.
Vinduer flyver ei.
Vinduer flyver ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri.


Alle seler svømmer.
Alle seler svømmer.
Bukseseler svømmer ei.
Bukseseler svømmer ei,
sier jeg til deg

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle rister ruster.
Alle rister ruster.
Kontorister ruster ei.
Kontorister ruster ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle ringer ruller.
Alle ringer ruller.
Kjerringer ruller ei.
Kjerringer ruller ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle griser grynter.
Alle griser grynter.
Sparegriser grynter ei.
Sparegriser grynter ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle klokker tikker.
Alle klokker tikker.
Blåklokker tikker ei.
Blåklokker tikker ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle bier summer.
Alle bier summer.
Amfibier summer ei.
Amfibier summer ei,
sier jeg til deg.


Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle bølger bruser.
Alle bølger bruser.
Hetebølger bruser ei.
Hetebølger bruser ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alle kammer lugger.
Alle kammer lugger.
Bakkekammer lugger ei.
Bakkekammer lugger ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri

Alt tøy kan vaskes.
Alt tøy kan vaskes.
Syltetøy vaskes ei.
Syltetøy vaskes ei,
sier jeg til deg.

Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri hi hi.
Og derfor denne melo-melo-melodi
er blitt mitt svermeri


Alt tau kan knytes.
Alt tau kan knytes.
Fortau knytes ei.
Fortau knytes ei,
sier jeg til deg.


Dyrene i Afrika
Det er ei lita dyrevise som du nå får høre,
om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.

Høyt oppi trærne vokser kokosnøtter og bananer,
og der bor mange fornemme og fine bavianer.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
der bor mange fornemme og fine bavianer.

Og ungene blir vogget i en palmehengekøye,
og barnepika er en gammel skravlepapegøye.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og barnepika er en gammel skravlepapegøye.

Den store elefanten han er skogens brannkonstabel,
og blir det brann så slukker han den med sin lange snabel.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
blir det brann, så slukker han den med sin lange snabel.

Men dronninga og kongen det er løven og løvinna,
og dronninga er sulten støtt, og kongen er så sinna.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og dronninga er sulten støtt, og kongen er så sinna.

I trærne sitter fuglene og synger hele dagen,
og flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen.

Og strutsen danser samba med den peneste sjimpansen,
og snart er alle andre dyra også med i dansen.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
snart er alle andre dyra også med i dansen.

Den store krokodillen var så dårlig her om dagen,
den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen.

Og nede i sjiraffenland der var det sorg i valsen,
for åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen.

Ojajaja ohaha,ojajaja ohaha,
åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen.

Men da kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller,
og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha
og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller.

Den stakkars krokodillen måtte doktor'n operere,
og enda er det mange vers, men jeg kan ikke flere.

Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha
og enda er det mange vers, men jeg kan ikke flere.



Gåtevise
Hvem har pels så fin og så bløt
og går på jakt om natten,
og liker melk og honning og grøt?
Jo det er... (katten)
Og hvem er bitte liten og søt
og veldig redd for pusen,
men glad i flesk og ost og kjøtt?
Jo - det er ....(musen)

Og hvem har blanke fjær på sin kropp
og har den gode vanen
å vekke oss når sola står opp?
Jo - det er ....(hanen)
Og hvem er sint på ku og på katt,
men veldig snill i grunnen,
og passer huset dag og natt?
Jo - det er ....(hunden)

Og hvem skal bli til pølser og mat,
så du og jeg kan spise'n?
Ja hvem er tykk og doven og lat?
Jo - det er ....(grisen)
men hvem er ikke doven det spor,
men rask som biler nesten,
og veldig klok og sterk og stor?
Jo - det er ....(hesten)

Og hvem har gitt oss fløte og smør
og osten vår i bua?
Det dyret har du sikkert sett før:
Jo - det er ....(kua)
Og hvem er full av krøller og krull
og spiser gras på haugen.
og gir oss masse deilig ull?
Jo - det er ....(sauen)

Hode, skulder, kne og tå
Hode, skulder, kne og tå, kne og tå.
Hode, skulder, kne og tå, kne og tå.
Øyne, øre, kinn og klappe på.
Hode, skulder, kne og tå, kne og tå.

Jeg vil bygge meg en gård
Jeg vil bygge meg en gård
med en hage utenfor.
Eng og åker må der være,
lam og sauer bak et gjerde,
og så bygger jeg til sist,
rødmalt hus med trapp og kvist.

Fjøset skal stå like ved.
Der skal være plass til tre
brune kuer som jeg steller
alle morgener og kvelder.
Og i stallen står en hest
som jeg liker aller best.

Gjess og høns og gris er bra.
Og et stabbur vil jeg ha.
Der skal stå i lange rekker
fulle tønner tunge sekker.
Også trenger jeg en pus
som kan fange stabbur-mus.

Tett ved sjøen vil jeg bo.
Og om kvelden skal jeg ro
ut og se til garn og ruse
for å skaffe mat til huset.
Og så ror jeg hjem til mor,
for hun bor jo der jeg bor.

Kjerringa med staven
Kjerringa med staven høgt oppi Hakkadalen
Åtte potter rømme, fire merker smør
Så kinna Kari, Ola hadde førr
Kjerringa med staven

Kjerringa med kjeppen hoppa over bekken
Og så datt ho uti, og så var ho blaut
Og så gikk ho heimatt, og så fikk ho graut
Kjerringa med kjeppen

Kjerringa me sleiva satt høgt oppi kleiva
Og så vart ho vare jutulad'n då
Jammen var det kara' før i verda og
Kjerringa med sleiva

Kjerringa med turua satt høgt oppi furua
Og så kom ein hare hoppande forbi
Han sa, sit du bare, tiritiriti
Kjerringa med turua

Kjerringa ho stridde, så kom ein fyr og fridde
Vil du vera kjerring, skal eg vera mann
Vil du koke kaffi, skal eg bera vann
Kjerringa ho stridde

Lillebrors vise
Lillebror synes det er så trist,
fryktelig trist, sikkert og visst,
alle de andre har dratt av sted,
og uten at han fikk bli med!
Men når de så kommer hjem igjen,
ja, hvem er det da som kan helt slippe skjenn?
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror og ingen fler som kan.

Kari og Mari er svært så kry,
fryktelig kry, fordi de kan sy.
Men triller en snelle på golvet,
da er Lillebror nyttig å ha.
Vips under senga med veldig hast,
og uten at pompen blir sittende fast.
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror og ingen fler som kan.

Pelle har lagd seg et hus av bar
inni et snar, fått lov av far.
Der møtes guttene klokka tolv
med klubbe og stor protokoll!
Taket er lavt, de må stå på kne,
nei, ingen av dem kan stå rett opp og ned.
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror og ingen fler som kan.

Kjell han kan tegne så fint og flott,
fryktelig flott, hytter og slott,
busser og biler med lasteplan,
men vet du hva Lillebror kan?
Jo han kan tegne en krusedull
og tydelig se det er sau som har ull!
Det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror og ingen fler som kan.


En gang skal Lillebror selv bli stor!
Fryktelig stor! Større enn mor!
Da skal han lære hvert minste grann
av det som de kan alle mann,
lekser og leker av alle slag.
Men dette som Lillebror greier i dag
det kan bare Lillebror, og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror og ingen fler som kan.

Lua av
Nei, nei gutt, dette må bli slutt!
Ikke storme inn i stua
før du har fått av deg lua!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.

Husk å ta alltid lua a'!
Ikke kast den, ikke sleng den,
pent og rett på knaggen heng den!
Tørk av foten din og gå stille inn.

Under den hvite bro
Under den hvite bro
Seiler en båt med to
Båten den hvælva
Og Kari hu skreik
" Ola jeg elsker deg"


" Elsker du meg som før"
" Ja, det er klart jeg gjør"
Her skal vi bygge
og her skal vi bo
Under den hvite bro

Under den svarte jord ligger
Min oldemor
Der har hun ligget
I fem hundre år
Uten en kaffetår.

Tyven, tyven
Tyven, tyven skal du hete
For du stjal min lille venn
Men jeg har et håp i vente at jeg snart
Får en igjen

Tror jeg tralala, tror jeg tralala,
tror jeg tralala, så tror jeg tralala,
tror jeg tralala!

Jeg tror du står og sover
og ikke passer på min venn
Jeg tror du står og sover
Og ikke passer på
-Å nei, og nei jeg sover ei
Jeg bare står å hviler meg.
Jeg sover eller våker, så tenker jeg på deg.

Siste gang jeg var i byen mistet jeg min paraply
Og den kostet mange penger
Og den var jo ganske ny

Tror jeg tralala, tror jeg tralala,
tror jeg tralala, så tror jeg tralala,
tror jeg tralala.

Teddybjørnens vise
Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,
og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.
Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg ei vise jeg har diktet om meg selv,
og visa kan jeg synge på en gammel melodi
fra dengang jeg var storgevinst i Sirkustivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
har penger nok t'å ta meg med og kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,
så moro det skal bli å kjøre karusell med deg!

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann,
Og aldri har jeg sett så mange penger som hos han,
men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'!
Nå får jeg kjøre karusell! - Men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.
Jeg ble'kke pakket opp en gang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange tier, men en dag tok han meg ned
og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at såntno' hende kan,
for den som pakket opp meg det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.
"Nå skal du få en Teddybjørn i fødselsdagspresang!"
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
for Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a',
men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.
For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,
tar Marian en hyssingstump og syr dem på igjen.
Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.

Sår du blomster
Sår du blomster vil blomstene spire
Sår du ugress vil ugresset gro
Du skal høste det du sår
Du skal høste det du sår
Så ut det gode du får

Sår du godhet vil kjærlighet spire
Sår du ondskap vil ondskapen gro
Du skal høste det du sår
Du skal høste det du sår
Så ut det gode du får

Sår du tillit vil tryggheten spire
Sår du tvilen vil rotløshet gro
Du skal høste det du sår
Du skal høste det du sår
Så ut det gode du får

Sår du sannhet vil sannheten spire
Sår du falskhet vil løgnen få gro
Du skal høste det du sår
Du skal høste det du sår
Så ut det gode du får

Per Spellmann
Per Spellman han hadde
Ei, einaste ku
Per Spellman han hadde
Ei einaste ku
Han bytta bort kua fikk fela igjen
Han bytta bort kua fikk fela igjen

Ref:
Du go'e gamle fiolin
Du fiolin, du fiolin, du fela mi

Og om eg vart gammal som stein under bru
Og om eg vart gammal som stein under bru
så aldri eg bytta bort fele for ku
så aldri eg bytta bort fele for ku

Ref:

Og om eg vart gammal som mose på kvist
og om eg vart gammal som mose på kvist
så aldri eg bytta bort fela som sist
så aldri eg bytta bort fela som sist

Ref.

Per Spellmann, han spela
Og fela ho let
Per Spellmann han spela
Og fela ho let

Så gutane dansa
Og jentene gret
Så gutane dansa
Og jentene gret

Ref.

Lille Olle Bolle
Oppe på fjellet der bor det tre troller,
Trollemor og trollefar og lille Olle Bolle
"BØ!!" sier Trollefar,
"Bø!" sier Trollemor,
men den lille Olle Bolle sier bare "bø"

Nisser og dverger
Nisser og dverge bygger i berge;
men vi skal mine dem alle her ut.
Ti mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget i lufta med krutt.

Ja, la oss bore dype og store
huller i gråstein og blåstein og flint!
Da, mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget i stykker og splint.

Hurra, det knaller; for et rabalder!
Hurra, minerer, du vinner til sist.
Ti mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget ved makt og ved list.

Fjellet skal beve under vår neve;
hurra, minerer, nå knaller ditt skudd!
Nisser og dverge bygger i berge,
hurra, nå miner vi nissene ut!

Morgendagens Søsken
Mange barn rundt samme bord
Mange barn på samme jord
Det er vi, det er vi
Morgendagens søsken

Refr:
Som søsken av jorden, bror sol, søster vind
Står du og jeg sammen med kinn i mot kinn
Jeg tar dine hender som rekkes mot meg
Du ser mine øyne som smiler mot deg

Mange øyne som kan se
Mange munner som kan le
Det er vi, det er vi
Morgendagens søsken

Refr.

Mange føtter som kan gå
Dit hvor hjelpen trenges nå
Mange hender vendt mot dem
Som har mistet sine hjem


Mange tunger som kan si
Ord som gjør deg glad og fri
Det er vi, det er vi
Morgendagens søsken

Min hatt den har tre kanter
Min hatt den har tre kanter,
tre kanter har min hatt.
Og har den ei tre kanter
så er det ei min hatt.

Amandus Dokkemann
Amandus var en dokkemann,
og lange fine bukser hadde han.
Og alltid var han blid og glad,
og alltid gikk han rundt omkring sa:
Ha ha ha, nå må jeg le.
Det er så mye rart å se.
Ja, hvor han gikk og hvor han sto,
Amandus bare lo og lo og lo

En dag Amandus gikk en tur,
så møtte han en mann som var så sur.
Det var en stor og voksen mann,
og vet du hva Amandus sa til han:
Ha ha ha - så sint du er,
er det fordi du er så svær?
Da er jeg glad at ikke jeg,
er like stor og sint og sur som deg.

En dag Amandus løp om kapp,
så falt Amandus ned en diger trapp.
Og hele hodet hans gikk 'a,
men vet du hva Amandus sa:
Ha ha ha - her ligger jeg,
og hele hodet falt av meg;
Men Kari er min gode venn,
hun syr nok hele hodet på igjen.

Og Kari hentet nål og tråd,
og sydde så Amandus' hode på,
"Nå må du gå og legge deg" sa hun;
"og ta en bitteliten høneblund"
Ha ha ha - nå sover jeg.
Nå må ingen vekke meg!
Nå sover jeg som Kari sa,
og drømmer litt og har det veldig bra!

De 3 små fisk
Har du hørt historien om de tre små fisk.
Som endte sine dager på en fiskehandlers disk.
De svømte, og de svømte, og de svømte rundt,
for deres mor hadde sagt at svømming var sunt.

Refr.:
Bob bob dædi dædi bob bob suh (3x)
for deres mor hadde sagt at svømming var sunt.

Den ene hette Per og den andre het Hans,
den tredje vet jeg ikke for han var utenlands.
De svømte, og de svømte, og de svømte rundt,
for deres mor hadde sagt at svømming var sunt.

Refr.

Den ene ble stekt og den andre ble kokt,
den tredje vet jeg ikke for han var uten lukt.
De svømte, og de svømte, og de svømte rundt,
for deres mor hadde sagt at svømming var sunt

Refr.

Den ene svømte bryst og den andre svømte rygg,
den tredje vet jeg ikke for han var veldig stygg.
De svømte, og de svømte, og de svømte rundt,
for deres mor hadde sagt at svømming var sunt

Refr.

Nøtteliten
Tekst: Alf Prøysen

Nøtteliten bor i toppen av et tre
Han er aldri ferdig når han skal avsted
Han skal spise fire konglefrø og danse lite grann
Han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann
"Nøtteliten" sier mamma, "er du der"
Nøtteliten svarer: "Neida, jeg er her"
Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg
Så kommer Nøtteliten: "Her er jeg"

"Nøtteliten" sier mamma "du må gå
Og vær snar og flink på skoleveien nå
Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går
Du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår"
Nøtteliten svarer: "Jada, jada, ja"
"Men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra"
Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg
Så hopper Nøtteliten: "Hei på deg"

Nøtteliten gjør så mange rare hopp
Ifra tre til tre og stamme ned og opp
Glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell
Finner mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv
Men så hører han at skoleklokka slår
Ifra tre til tre så bustehalen står
Og hopp og sprett og tjo og hei og litt før den har ringt fra seg
Så sitter han på stubben: "Her er jeg"

Bolla Pinnsvin
Tekst: Alf Prøysen

Når sola stiger rund og gul og farger åsens topp,
vet alle dyr i skoge at nå skal de snart stå opp.
Og fuglene de starter med sitt vekkerklokkekor,
da rasler det i grøfta der hvor bregneløvet gror.
For nå skal Bolla Pinnsvin gå til skolen.

Det første Bolla Pinnsvin gjør, det er å hente vann.
Hun vasker fjes og labbene så godt hun bare kan,
og mamma børster piggene som stritter rundt omkring,
og selv om mamma lugger gjør det ingen verdend ting,
for nå skal Bolla Pinnsvin gå til skolen.

Og mamma smører niste, kan du gjette hva det er?
Jo, åtte stykker museflesk og fire bringebær,
og så en liten melkeskvett, og da blir Bolla gla'
for pinnsvinfar har sagt at den får ingen lov å ta,
for den skal Bolla Pinnsvin ha på skolen.

Og så er Bolla ferdigkledd, og så kan Bolla gå,
hun tusler over tunet under blåbærlyng og strå,
langs hekken borti bakken rundt et digert furutre,
hun tenker litt på mamman sin men kjabber trutt avsted,
for nå skal Bolla Pinnsvin gå til skolen.

I skogen er en furulund med fire stubber på,
og det er dyreskolen, dit skal Bolla Pinnsvin gå
På skolen er det moro, der er mange barn i lag,
hun krabber opp på stubben sin og grynter blidt goddag.
Og så er Bolla Pinnsvin nådd til skolen.