|
|
.JPG)
Slektsnavnet Triumf
Slektsnavnet Triumf har sin opprinnelse i Tornedalen og er derfra kommet til Norge. Det er
et soldatnavn og refererer seg kanskje mest sansynlig til det romerske Triumphales som var
et uttrykk for mot og seier i krig.
Til Kautokeino kom slektsnavnet Triumf med Adam Triumf i 1847. Etter tradisjonen var det hans far som hadde ervervet dette navnet etter innsats i krig. Dette var noe som Ragnar Lassinanti, legendarisk landshøvding i Norrbottens län, langt på vei kunne bekrefte da jeg ved en anledning var så heldig å få høre ham fortelle litt fra forholdene i sin barndoms dal, Tornedalen.
Han var interessert i slektsforskning og kjente godt til slektene i dette grenseområde mot Finland.
Triumf var opprinnelig et gammelt soldatnavn, i likhet med mange andre slektsnavn i Sverige, kunne han berette.
Som vi vet var Sverige gjennom lange tider en stormakt og behersket store landområder, bl.a. i Baltikum. Landet var i høg grad organisert for krig og hadde mange ordninger som bar preg av dette. Særskilte soldatnavn var noe som utviklet seg i dette systemet og var vanlig allerede på slutten av 1600-tallet. Det var også vanlig at soldatnavnene overgikk til slektsnavn. Det er sagt at det i dag finnes flere hundre tusen personer i Sverige som bærer slike slektsnavn. Også i Finland, som var en del av Sverige helt til 1809, ble det etter hvert mange slike navn.
Soldatnavnene hadde ofte krigerske hentydninger, som Sverd, Granat, Klang, Stål, Skøld og lignende. De kunne også karakterisere mannen som bar navnet, som t. eks. Glad, Munter, og Sträng. Andre navn kunne være hentet fra dyreriket eller fra planteriket.
Vervingen av soldater var bygd opp omkring et system hvor bygdene var inndelt i roder bestående av flere gårder og hvor hver rode hadde plikt til å stille med en soldat. Til disposisjon for soldaten skulle det være et lite bruk, et såkalt soldattorp.
Soldatens underhold kunne ellers være forskjellig, men det var vanlig at bruket skulle holdes med en ku, noen sauer eller en gris, og noen høns. Videre at soldaten skulle ha rett til å få noe korn, ved og rett til å leie hest. Til underholdet hørte også soldatens uniform, mens kronen skulle holde nødvendig våpen. Senere overtok også kronen plikten til å holde uniform. Den såkalte karolineruniformen kom til på Karl XII s tid.
Det var stilt krav med hensyn til soldatens fysikk. På 1700-tallet måtte han være minst 172 cm høy og mellom 18 og 36 år ved rekrutteringen. Når en soldat skulle gifte seg var det nødvendig med kapteinens tillatelse.
Under soldatens fravær fra torpet, både i forbindelse med felttog og under øvelser, var det konas plikt til å passe alle nødvendige gjøremål på torpet. Falt soldaten måtte enka, etter et bestemt tidsrom, forlate torpet for å gi plass til en ny soldat.
Det er all grunn til å tro at også soldaten Triumf hadde sitt torp, men det har ikke vært mulig å finne noen opplysninger om dette.
I en database med fortegnelse over navn i Sabmi finner vi følgende om hans personalia:
Anders Johansson Triumf, f. 1756 i Pajala, d. 15.04.1807 i Munio, g.m. Margaretha Larsdatter, f. 1751 i Pajala, d. 09.09.1830 i Munio.
Foreldre: Johan Michelson Karvonen og Kirstin Johansdatter Heici.
Dette bekrefter at det var Anders Johansson Triumf, som ervervet etternavnet Triumf.
I samme database er angitt følgende personalia om hans sønn som i 1847 vandret over riksgrensen til Norge og til slutt slo seg ned i Kautokeino:
Adam Andersson Triumf, f. 1803 i Pajala, d. 18.04.1872 i Aidejàvre, g. 24.03.1830 i Munio m. Kristina Henrikdatter, f. 20.10.1806 i Alta.
Om vi legger opplysningene ovenfor til grunn og spinner mytene om soldaten Triumf videre er det naturlig å spørre seg om hvilken krig eller kriger han deltok i.
Anders Johansson Triumf var, som anført, født i 1756. 18 år senere, i 1774,var han gammel nok til å bli rekruttert. I 1788, da Sverige gikk til krig mot Russland, var han 32 år. Inntil da hadde Sverige ikke vært i krig siden 1762.
Det må således ha vært denne krigen, i Sverige kjent som ”Gustav IIIs ryska krig” som Triumf deltok i. Den nevnte betegnelsen kommer av at det var kong Gustav III som ivret for å få angrepet i gang. Russland var på denne tid opptatt med en krig i Tyrkia. og den svenske kongen mente at nå var tiden inne for å slå til. Hensikten var å vinne tilbake områder som Sverige tidligere hadde tapt til Russland. Men i Sverige var det ellers ingen stemning for å gå til krig. Både blant stenderne (den tids regjering) og i offiserskorpset var skepsisen stor. Oppfatningen var at Sverige ikke var beredt til å gå inn i noen krig på dette tidspunkt.
Ved hjelp av provokasjoner som kongen klarte å få i stand ved grensen mot Russland fikk han likevel stendenes samtykke til å gå til angrep. Misnøyen blant offiserer i Finland, som den gang var en del av Sverige, var så stor at det var tilløp til opptøyer etter at denne beslutningen var fattet. En offiser ble henrettet.
Krigen startet 27. juni 1788. Det første målet var å ta St. Petersburg. Marinens fartøyer skulle seile inn Finskebukten og landsette soldater samtidig med at landbaserte styrker i Finland skulle gå til angrep.
Kanskje var vår soldat Triumf blant soldatene som her gikk til angrep..
Etter sitt bosted i Sverige ville han naturlig høre inn under det område hvor Västerbottens regiment rekrutterte sine soldater. Fra Sveriges krigshistorie er det kjent at det deltok styrker fra dette regiment både da svenske styrker krysset elva Kymmene ved Vä rälä og noen uker senere i slaget ved Liikala, hvor kongen selv ledet operasjonen. Historien forteller også om en heltemodig innsats fra dette regimentet.
Med forsterkninger som ble sendt til Finland var det ut på høsten 1788 etter hvert rundt 30 000 soldater som deltok i angrepet på Russland fra finsk jord.
Men felttoget utviklet seg ikke slik den svenske kongen hadde planlagt, først og Krigen dro ut i tid, bl.a. av den grunn at flåten ikke klarte å fullføre sitt oppdrag på den måte det var planlagt. Både den svenske og russiske flåte hadde betydelige tap av skip under flere forskjellige sjøslag i tiden framover. Dette førte til at svenskene ikke fikk noen mulighet for å landsette styrker i nærheten av St. Petersburg. Allerede under en tidlig fase av krigen gikk Danmark/Norge til krig på Russlands side i samsvar med en allianse som tidligere var inngått med Russland. Det var den såkalte ”Tyttebærkrigen”. Norske soldater som gikk over grensen til Sverige hadde svært dårlige forsyninger. Det het seg at de måtte leve mest på bær. Derav navnet på denne krigen, som ellers ble svært kortvarig..
Krigen mellom Sverige og Russland ble først slutt ved fredsavtale inngått i august 1790.
Sverige hadde da ikke nådd noen av sine mål. Krigen sluttet uten av det ble noen forandring
på de tidligere etablerte grenser.
Odd Mathis Hætta har i HiF-Rapport 2003:9 om ”Triumfslekta, Aidejàvre fjellstue og Mikkels Triumfs tragiske skjebne” gitt en bred beretning om mannen som en gang på slutten av 1820-tallet vandret fra Tornedalen og slo seg ned i Norge, og om hans etterkommere.
Det fortelles her at han først oppholdt seg i Alta Her fikk han seg arbeide og giftet seg senere med Kristine Henriksdatter fra Øvre-Alta.
Etter hvert kjøpte de jordeiendommene Taloniva, Sandi, Seramella og Stangen saari, alle i Storelvdal-området. Eiendommene ble senere avhendet, antakelig i forbindelse med at Adam og Kristine i 1847 flyttet til Kautokeino for å etablere seg som oppsittere ved Statens fjellstue ved Àidejàvre. Fjellstuen var da nettopp opprettet, og her slo de seg ned for godt.
Adam døde i 1872 og hans kone Kristine overtok formelt som oppsitter i 1874. Det er ukjent når Kristine døde. De to etterlot seg flere barn. Her skal bare nevnes sønnen Daniel, f. 27.06.1851, som
overtok Statens fjellstue i Àidejàvre. Han giftet seg med Brita Grete Lanto, f. 22.09.1851, fra Vuottisjärvi i Finland. Disse har i dag en rekke etterkommere i Kautokeino, og mange som har flyttet ut til andre deler av landet. Brita døde 01.03.1926 og Daniel 10.04.1931.
.
Svensk angrep på Russland 1788
En av soldaten Triumfs etterkommere i 4. generasjon.
Adam Danielsen Triumf, f. 5.1.1884, d. 16.12.1957
Nedenfor ser vi 7 av soldaten Triumfs utallige etterkommere i 7. ledd
Robert og Helena
Martin og Maya
Sondre og Sigrid
Sigurd
