| Sameleiren ved Storsteinelva |
|
|
Krysser du Lønselva etter hengebrua ved Semska og fortsetter etter en merket sti i retning av Storsteinelva vil du finne restene etter en gammel sameleir. Det var Rasjvertasamene som her hadde sin sommerleir gjennom mange år.
Ildsteder fra tidligere teltplasser forteller om at her har det til sine tider vært samlet mye folk.
Der er rester av det som en gang var et stort reingjerde. En gamme, restaurert av aksjonen "Spar Saltfjellet" i 1988, står fremdeles. Av en annen gamme, like i nærheten, er det bare ildstedet og noen andre rester tilbake. En "luovvi", stillas for oppbevaring av av mat og annet, har derimot trosset tidens tann ganske bra selv om taket av torv og never nå er borte..
På den tid leiren ble etablert i begynnelsen av 1920-årene var de fleste familiene i denne gruppen opprinnelig fra Kønkämä sameby, geografisk et langstrakt område i Karesuando med navn etter Kønkämä elv i grensa mellom Finland og Sverige.
Etter å ha blitt fratatt beiteområder var et stort antall av familiene i samebyen blitt tvunget til å søke seg nye beiter i samebyer lenger sørover. Ikke mindre enn 19 familier kom til Arjeplog i tidsrommer 1920 - 1924. Her fikk de innpass i sidaer som var der fra før. En av disse sidaene var Rasjverta. I likhet med en rekke andre grupper hadde denne sidaen sine sommerbeiter i Norge.
Før den norsk/svenske reinbeitekonvensjon av 1919 trådte i kraft var det åpen adgang for de svenske samene til å å søke sommerbeite for sine bl.a. i alle fjellpartier vestover på Saltfjellet.
Nå var deres beiterett blitt begrenset til bestemte beitedistrikter. Ett av disse var Lønsdal reinbeitedistrikt, hvor sommerleiren ved Storsteinelva ble opprettet.
Blant de navn som er knyttet til etableringen av denne leiren er Anders Andersson Blind (f.1881), Olof Olofsson Blind (f. 1870), Jonas Olofsson Blind (f. 1868) og Per Larsson Fjellmann (f. 1879). De tre førstnevnte var blant de samer som var kommet fra Kønkämä mens Fjellmann hadde sin opprinnelse i Rasjverta.
Det er nå lenge siden leiren ble benyttet og i dag gir den bare minner om da de første Karesuandosamene krysset riksgrensen på Saltfjellet med sine rein. Senere skulle vi få et fast innslag av tidligere Karesuandosamer i Saltdal, både i Lønsdal og ved Balvatn.
I boka "Med Jon-Erik på renstigarna" har Lars Rensund fortalt om en større reinskilling som ble foretatt ved Storsteinelva. Det var i november 1933. Svensk rein hadde spredt seg over store områder og ble samlet fra forskjellige kanter. I Misvær ble det først samlet rein til et gjerde på Stormo og etterpå ført til Storsteinelva. Skillegjerdet her var ført opp om sommeren og var gjort klar til å benyttes.
