Bildetekst
Bildetekst

Per Kalso-dalen

 

 

Per Kalso-dalen finner du ikke markert med navn på noe kart. Det er en liten fjelldal søraust for Tveråvatnan i Saltdal.

 

Navnet sitt har dalen fått etter Per Carlsson Fjellmann (f. 1833),  opprinnelig svensk same fra Arjeplog, gift med Britha Stina (f.1836). De to fikk etter hvert barna Anders (f.1868), Else (f. 1870), Ole Petter (f.1872) og Grete (f. 1879),

 

Britha Stina var datter til reindriftssamen Morten Phersson (f. 1796), også han fra Arjeplog

Morten Phersson og hans familie utgjorde, sammen med  reindriftssamen Ole Bang, en liten gruppe som i mange år drev reindrift i Saltfjellområdet. I gruppen inngikk også drengen til Bang, nemlig Per Carlsson Fjellmann.

 

Ole Bang hadde ingen etterkommere, og da han døde var det Fjellmann som var den nærmeste til å overta. Eget reinmerke hadde han sikkert fra før.

 

Det er mulig at Fjellmann allerede før han overtok reinflokken hadde bestemt seg for å etablere en boplass i  dalen som senere ble oppkalt etter ham.

 

Antakelig var det en gang på 1860-tallet at han realiserte denne  planen sin. Sammen med Brita Stina bygde han to gammer, en stor til å bo i og en mindre for oppbevaring av proviant og redskaper. I dag er det bare knapt synlige spor igjen etter det som en gang var.

 

I årene framover fortsatte Fjellmann med sin reindrift, delvis i lag med andre reindriftssamer. Det er opplyst at han hadde bygsel bl..a. på Skjævlfjellet og Nydalsheia. På disse områdene hadde han således enerett til reinbeiting.Til vinterbeite for dyrene sine brukte han delvis områder på begge sider av Beiardalen, men sine mer faste vinterbeiter hadde han utover mot Skjerstad.

 

Det er tydeligvis bruken av disse beiteområdene som har ført til at det også der ute finnes et par steder som har fått navn etter ham, nemlig Per Kalsa tinden og Per Kalsa Kråga  i samme fjellparti. Det er sannsynlig at han også her har hatt en gamme eller fast teltplass. Kanskje finnes der fremdeles spor som kan fortelle om dette?

 

Etter at familien hadde tapt en stor del av dyrene sine over til Sverige slo de seg rundt 1890 ned på Ljøsenhammeren, hvor en annen reinsamefamile tidligere hadde ryddet litt jord.

Her tømret de seg både et lite hus og fjøs samtidig som de fikk seg noen geiter, senere også et par kyr og hest.

 

Per Carlsson Fjellmann døde på Ljøsenhammeren 1897. Etter at døtrene hadde flyttet bodde

Britha Stina  fremdeles på Ljøsenhammeren i 1913. Hun var  etter hvert blitt gammel og blind. Det er opplyst at hun til slutt ble dratt på kjelke til Nupen i Saltdal hvor hun hadde slektninger (kanskje et eksempel på eldreomsorgen i de dager). Her hadde hennes bror, Nils Mortensson  (f.1832) slått seg ned etter at han sluttet i reindriften.

 

Eldste sønnen til  Per og Britha Stina, Anders,  ble boende alene på Ljøsenhammeren til han døde i 1922.

 

Den andre sønnen, Ole Peder, kjent som Ol` Per Kalsa, slo seg tidlig i lag med sitt søskenbarn, Peder Nilsen, fra Nupen. Sammen  drev de i mange år reindrift i Glommen

reinbeitedistrikt og hadde boplass ved Fellvann  Om disse to finnes det tallrike historier. Peder Nilsen omkom i Fellvann høsten 1939, mens Ole Peder  døde i 1950 etter å blitt funnet i forkommen tilstand  i nærheten av boplassen.

 

Det er allerede nevnt at de to døtrene Else og Grete flyttet fra Ljøsenhammeren. Men hvor? År 1900

bodde de, iflg. folketellingen, fremdeles på stedet "Lysenhammeren" i Skjerstad. Nærmere opplysninger om de to foreligger ikke etter den tid.

`

 

            

 

 

                               

 

 

 

 

 

 

 

                                

 

                               

                                

                                 Ljøsenhammerstua. Stua, som Per Carlsson Fjellmann (Per Kalso)

                                 førte opp etter at han begynte med gårdsbruk på Ljøsenhammeren, har flere

                                 ganger vært restaurert. Sommeren 2005 så den slik ut.

                                   

                                

                                

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 .

                                             Det gamle stabburet like ved Ljøsenhammerstua

                                

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

               

 

                  

 

 

 

                 

                 

                  I dag drives det geitseter ved Ljøsenhammerstua. En populær kafe hører også med i

                  billedet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildetekst