|
|
Aktuelt
Politi på ville veier
Igjen er det spetakkel knyttet til politiovervåking her i landet. Lund-kommisjonens avsløringer gav oss i sin tid en kalddusj. Nå er det tidligere politifolk som blir satt under lupen i forbindelse med deltagelse i ulovlig amerikansk overvåking i Norge. Men hva så med vårt øvrige politi? Hva har vi her av holdninger og pliktfølelse ? Jeg tror vi kan finne ut noe om dette ved å gå en tid tilbake.
For å understreke sin misnøye om forskjellige forhold knyttet til sin tjeneste organiserte da politiet en rekke protestaksjoner, som gav seg både kuriøse og mer alvorlige utslag. Å skyte bom under pålagte skyteøvelser tilhørte så avgjort den første kategorien. Da de også kopierte flygeledernes snuskede taktikk med kollektive sykemeldinger var det betydelig alvorligere.
Blant politiets viktigste oppgaver er å verne om rettssikkerheten og således sørge for at lover og forskrifter blir etterfulgt. Svært provoserende virket det derfor da de selv brøt loven ved å benytte sine uniformer under demonstrasjoner.
Politistudentene i Oslo var først ute da gjennomførte en slik demonstrasjon, og gjorde seg derved skyldig i overtredelse av straffelovens § 328, som har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
Senere demonstrerte et samlet oppbud på flere tusen uniformerte polititjenestemenn foran Stortinget . De neglisjerte ikke bare straffeloven, men også sin egen tjenesteinstruks.
Jeg husker at vi ved samme anledning på TV fikk se en av politiets representanter på talerstolen slå ut med armene og tilkjennegi, tydeligvis med tanke på den lovovertredelse han deltok i: ”De kan ingen ting gjøre med oss”.
Det hadde han da også rett i. Ingen ansvarlig foresatt turde reagere, noe som understreker situasjonens alvor. Likevel, politimester Anne Rygh Pedersen i Telemark meldte seg ut av Politiets Fellesforbund i protest mot de forskjellige aksjonene og intern mobbing av tjenestemenn som var villig til å arbeide overtid..
Sponheim kommenterte politiets demonstrasjon med å si at den hadde likheter med et statskupp. Dette var egentlig ganske treffende sagt.
Jeg, og sikkert mange med meg som er gamle nok til å ha med seg sterke inntrykk av hendinger under krigen, fikk i hvert fall uhyggelige assosiasjoner da vi så seansen som politiet hadde stelt i stand.
Forestillingsevne og perspektiv på vår nære fortid må ha vært helt fraværende hos de som iscenesatte dette, selv om de kanskje hadde gode grunner til å markere sin misnøye.
Så har vi stadig hørt om problemer i forbindelse med mangel på personell i utkantstrøk som følge av at nyutdannet politi ikke vil dit. Det har fått meg til å tenke på situasjonen umiddelbart etter at krigen var over og at tjenestemenn da meldte seg frivillig til å dra lengst nord for å hjelpe kollegaer i en landsdel som var fullstendig rasert etter tyskernes herjinger.
Nå ser jeg for meg at noen av de som leser dette rister på hodet over at et slikt eksempel fra dinosaurenes tid blir trukket fram i dag. Selv mener jeg det er relevant å trekke fram en slik erindring. Gode tradisjoner og holdninger er ikke å forakte selv om de er gamle. Etter det vi har sett demonstrert er gode holdninger åpenbart en betydelig mangelvare hos norsk politi i dag.
Nå kan det likevel være slik at den stadig sytende Arne Johannessen og en god del aktivister bak ham har gitt politiet et noe ufortjent dårlig rykte. Kanskje er det ikke alle som bare tenker på egen velferd og bråker når de ikke får det som de vil.
Det skulle være rart om vi ikke fremdeles har mange tjenestemenn som er stolt av sitt yrke og gjerne står på, også utover det som plikten tilsier når det røyner på, slik det var en gang i tiden.
Anders Bendigtsen
Noen venter med spenning på en ny motorferdselslov. Et utkast ligger nå hos Miljøverndepartementet. Enkelte venter med større spenning enn andre. De håper at nye bestemmelser skal gi hjemmel for å legge ut løyper beregnet til fornøyelseskjøring med snøskuter i alle kommuner.
Motorferdselsloven av 1977 har i utgangspunktet forbud mot enhver form forfornøyelseskjøring. Utstrakt misbruk av dispensasjonsadgangen kommunene har førte til av vi fikk De nasjonale forskriftene i 1988. Selv om disse trakk opp strengere retningslinjer åpnet de samtidig anledning til å legge ut snøskuterløyper i Finnmark og Nord-Troms. Årsaken var at ulovlig bruk av snøskuter her allerede hadde fått et så stort omfang at det ikke var noen realisme i å opprettholde det tidligere forbudet.. Legalisering av skuterløyper ble derfor løsningen.
Formålet med Motorferdselsloven er ”å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”. Av lovens forarbeider fremgår at ”naturmiljø” skal forstås i videste betydning og omfatter bl.a. planteliv, dyreliv og andre verdier som ” ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro.”
Vi kan slå fast denne målsettingen allerede langt på vei er tapt. I hvert fall i Finnmark hvor
det nå er lagt ut nær
Gjennom mange år har vi fått opplysninger om et stort antall ulykker, redningsaksjoner og den omfattende innsats av politiet som denne trafikken krever. Fra og med år 2000 til og med år 2008 omkom minst 22 personer i skuterulykker i Finmark, Nord-Troms og på Svalbard.
I likhet med situasjonen på fastlandet er skuterulykkene også blitt et problem på Svalbard, eller som sognepresten på Svalbard uttalte i sin preken den 1. november 2009: ”På Svalbard er ikke isbjørnen det farligste udyret, men skuteren”.
Både sykehuset i Tromsø og Universitetssykehuset i Hammerfest har i perioder hatt stort belegg av pasienter skadet i snøskuterulykker, og ved Universitetssykehuset er det i årenes løp laget i hvert fall to studier forbindelse med behandlingen av slike pasienter.
Den siste rapporten jeg har lest gjelder pasienter for vintersesongene 2002/2003 og 2003/2004. Jeg gjengir følgende fra denne rapporten: ”--- Vi fant 67 personer skadet i forbindelse med snøscooterkjøring, hovedsakelig menn i alderen 15 – 36. Flest skader skjedde under fritidskjøring, i helgene, etter solnedgang og utenfor merket løype. Skadene medførte innleggelse for 45 pasienter. 13 ble alvorlig, meget alvorlig eller kritisk skadet, og to omkom. ---”. Vi kan lett tenke oss noen av de realitetene som ligger bak disse enkle setningene: Redningsoperasjoner med helikopter, et stort antall liggedøgn på sykehus, politietterforskning og problemer for familier som er rammet.. Dette er en situasjon som nå har gjentatt seg under alle vintersesongene i årrekker
.
Kenneth Svendsen fra Frp. er kjent som en politiker som har engasjert seg sterkt både i spørsmål knyttet til veitrafikken og til Motorferdselsloven. Når det gjelder veitrafikken har
veistandard og ulykker hatt en sentral plass i engasjementet. Ulykker eller skadevirkninger
i forbindelse med snøskutertrafikk ligger visstnok utenfor hans interesseområde. At han i sin tid, uvisst av hvilken grunn, kjørte omkring med radarvarsler i bilen sin forteller om en holdning som kanskje er med på forklare at der i alle hans fremstøt for å fremme skutersaken bare har vært fokusert på hygge og nytte ved bruk av dette kjøretøyet.
Når jeg antyder at vesenlige mål i Motorferdselsloven allerede er tapt eller er i ferd med å tapes er det ikke bare utviklingen i Finnmark og den skutertrafikk vi ellers møter en rekke steder som er årsaken. Jeg tenker også på den støtten Svendsen har. Mange organisasjoner og politikere i andre partier deler hans ukritiske krav om liberalisering av loven. Ett eksempel på dette er Torny Pedersen, tidligere stortingspolitiker for AP, som fremdeles deltar i diskusjonen og har proklamert at hun ser frem til en liberalisering..
Nå lurer jeg litt på om hun og andre meningsfeller til Svendsen fullt ut har vurdert virkningene av en slik liberalisering. Det skulle ikke være vanskelig å forestille seg at resultatet vil bli skuterløyper i en rekke av landets kommuner som er langt mer tettbefolket enn kommunene i Finnmark, og hvor omfanget av skutertrafikken vil bli deretter. Det vil selvsagt også ulykkene bli.
Likevel er inntrykket at det finnes politikere som nærmest har gjort kravet om skuterløyper
som sin store kampsak. Som om de ikke skulle ha noe viktigere å stelle med.
.
.
A.Bendigtsen
.