 |
Hjem | Amish USA | Washington | Lappesøm | Reisebrev USA | Foredrag | Musikktur USA | Israel | Kina | Reisebrev Kina | Kenya | Egypt | Sør-Afrika | Peru | Gjestebok | |  |
|
REISEBREV FRA ET AMISH SAMFUNN I PENNSYLVANIA En beretning om turen til Lancaster County med Anne-Lise Skarstad. En kald morgen i mars møttes 21 forventningsfulle quiltedamer med reisefeber på Gardermoen. Reiseleder Anne-Lise Skarstad hadde ordnet alt på forhand, og hun visste hva vi skulle og burde oppleve. Hun har nemlig bodd hos Old Order Amish familier og studert deres dagligliv og quilting etter å ha mottatt stipend fra Undervisningsdepartementet her hjemme i Norge. I tillegg har hun gjort i alt 9 besøk av kortere varighet hos sine Amish venner i Pennsylvania. | ||
Vi reiste med Iceland Air via Keflavik til Baltimore i Maryland. Deretter tok bussen oss trygt til bygda Bird-in-Hand der vi skulle bo. | ||
 | Stedet ligger 4 miles utenfor småbyen Intercourse, midt i det området som er så kjent for sine quiltebutikker og Amish bønder. Vi hadde ikke mer enn satt fra oss koffertene, før vi hørte hestesko mot asfalten og så våre første Old Order Amish vogner trilIe forbi. Det var så merkelig at vi glemte kamera. Ettersom dagene gikk, ble vi nærmest vant til dette synet, skjønt vi så litt ekstra på dem i øyekroken der de kjørte side om side med biler og trailere. Vi tok bilder på respektfull avstand, for Amish av den gamle Ordnung lar seg ikke fotografere. De har heller ingen familiebilder på stueveggen der hjemme. | |
| ”The Skarstad Group” foran velkomstskiltet foran motellet. Foto: Judith M. Thorsen | ||
Da vi la oss første kvelden, pakket vi fornøyde ut og stablet alle forventninger under trøtte øyelokk. Neste morgen fikk vi en herlig rundtur i buss med Amish kjenner (og menonitt) Trina. Vi stoppet og så på generasjonsboliger på Amish-gårder og mange muldyr-spann som pløyde åkrene denne tidlige hverdagen. Trina fortalte om brylluper hun hadde vært gjest i, om naboer med 16 barn og om begravelser og skolegang. Vi passerte langsomt forbi en fin liten barneskole; barna hadde frikvarter og lekte glade i skolegarden som var gruslagt. Utedoene sto der, og døra inn til det eneste klasserommet stod åpen. Barna var kledd som små voksne, med bønnehette, kjoler og forkle for jentene, hatter, vest og svarte bukser for guttene. Noen av dem vinket, og vi hilste tilbake før vi forsvant rundt neste sving.
| ||
| Det er tross alt deres fylke og deres hjembygder vi besøker. De kan mer om oss enn vi om dem, derfor er de vel forberedt på hva vi vil vite. Det opplevde vi under middagen hjemme hos Ruth og Leroy, et Old Order Amish par med 19 barnebarn. Naboene hadde 120 barnebarn, så det var langt igjen til lokal rekord... Vi fikk bryllups- menyen hos dem, i et godt og varmt hjem oppvarmet av gass og propan med "stumtjenere" som viste seg a være kveldsbelysningen i stua. De hadde planter og rosemalte pinnestoler, flere gyngestoler og et hjørneskap med fin serviset i. De grønne rullegardinene var på plass, halvt nedrullet, slik skikken er. Ruth og Leroy liker å synge, slik Amish bønder har for vane. De sang både på sin tyske dialekt og på amerikansk. Vi kvitterte med Alle Fugler tostemt og Ivar Aasen, til ære for vertinnen. Flere familiemedlemmer stakk innom den kvelden. Et av barnebarna hjalp bestemor Ruth under hele måltidet. En annen dag besøkte vi trivelige Mariann, en kvinne midt i livet, med fem barn og to barnebarn samt en snill mann. Mariann har quiltebutikk der Singer maskinen går som smurt på bilbatterier. Slik fikser man det om man ikke har tillatelse å bruke strøm. |
Foto: Judith M. Thorsen
| |
| Mariann tok oss etter tur med i sin grå buggy vogn med en fin travhest foran. Vogna var stilig inni, plysj og gode seter. Hos Mariann fikk vi hilse på eldstedatteren og hennes to små barn. De to yngste jentene til Mariann fikk være med og kjøre bil. Det var stor stas. Marianns to sønner hadde sin rumspringa-periode og var derfor moderne både i olabukser og med mote-svejs. De var ellers både høflige og blide, men Mariann var litt brydd over deres utseende. Hennes mann hygget seg i gyngestolen med sitt tre uker gamle barnebarn. | ||
| Når quiltedamer drar på tur med knitrende dollars og glødende Visa-kort i veskene, må det bli en del innkjøp av stoff. Den første quiltebutikken var en låve nær motellet, med gode priser og stort utvalg. Der tilbrakte vi minst en ettermiddag i Iykkelig passgang mellom hyllene.. I nabobyen Intercourse (ikke fleip med navnet!) fant vi Old Country Store som fristet med bøker, stoff- ruller og tilbehør. I annenetasje var det utstilt mange tepper. I gata utenfor forretningen var det filmet utendørsscener i filmen "Vitne til Mord". Det var så moro å stå der i virkeligheten. De eldgamle bensinpumpene i Bird- in-Hand var også med i filmen. Vi befant oss med andre ord på kjent grunn. På motsatt side av gata fant vi et Amish-museum og bokhandel (The People's Place) med interessant litteratur om deres tro og liv før og nå. |
Reiseleder Anne Lise Skarstad i Amish quiltebutikk med et "Sunhine and Shadow"-sengeteppe. Foto: Marit Haugset | |
| Hjemme i Bird-in-Hand hadde vi litt fri innimellom slagene, Noen av oss benyttet mulig- heten for a trimme i motellets to innendørsbasseng og boblebad. Dessuten gikk vi morgen- og kveldsturer på bondelandet forbi Amish garder i stummende mørke og med den elektriske belysningen fra bygdas lille sentrum i det fjerne | ||
| To tidsepoker atskilt med noen få hundre meter. Gårdene var uten unntak velstelte. Det ble raket løv og kantklippet langs plenene. Ungdommen fartet rundt med vognene sine og kjørte kjæresteturer etter gudstjenesten og til langt på natt mandag. Alt skjedde rett utenfor vår dør. Butikkene deres er koselige og minner om 40- og 50-tallet her hjemme. Mye godt å handle, og det hadde tydeligvis vanlige amerikanere også funnet ut. Men fotografere der inne fikk vi fikk |
| |
| Festivalen Quilter's Heritage Celebration er et årlig foretagende. Alle vi norske besøkte stedet en hel dag. Noen av oss gikk på kurs dagen etter. Arrangøren møtte oss ved inngangen. Hun kjenner Anne-Lise. Vi fikk navneskilt med norske flagg på, jakke-nåler og handlenett. Tema for årets festival var "crazy". Derfor hadde de en egen utstilling med viktorianske og nye crazy-quilts. Det flimret litt for øynene, når sant skal sies. Amerikanske quiltere kan dette med å overlesse teppene sine... Proffene hadde sin utstilling, noen få av teppene hadde også vært utstilt i Paducah i fjor. Det meste var likevel nytt av året. Amatørene hadde sin sal, der kvaliteten var mildt sagt variert. Men det er sympatisk å la alle komme til på veggene, så lenge det lages egne utstillinger for hver gruppe. Handlebodene og demonstrasjonene av nye "uunnværlige duppeditter" var mange. Festivalen strakk seg over 4 store bygninger. 30.000 besøkere og deltakere var innom i løpet av få dager. En eldre herre tiltrakk seg stor oppmerksomhet, for han "hadde den største"... maskin- quiltemaskinen av alle. Den tok omtrent like mye plass som en middels stor bil, men den sydde som smør... For en opplevelse. Mannen selv var også en opplevelse, iført et antrekk som alle jordens juletrær kunne ha misunt ham... Foreningen Sons of Norway hadde sin årlige middag på restauranten Plain and Fancy, og vi var bedt om a spise sammen med disse hyggelige norskamerikanerne. Det gjorde vi, og det var koselig. De var stolte over sin norske bakgrunn, og noen av dem snakket godt norsk fremdeles. Quilte koret tro til med No Livnar Det i Lundar og flere norske sanger. Stemningen stod i taket, det samme gjorde matberget på yåre tallerkener... Etter ei uke rik på kulturelle og quiltepregede opplevelser hos Amish-folket, dro vi en regntung morgen med buss til hovedstaden Washington D.C. De av oss som stod opp grytidlig der, fikk gleden av å besøke Det Hvite Hus og se de praktfulle salene der inne. Det er mulig a komme dit inn, når man er villig til å fryse i kø før det gryr av dag. Vi fikk ellers oppleve mye av byen til fots, var innom Capitol Hill og lærte byen å kjenne på sightseeing med dansk byguide i flere timer. Judith M. Thorsen | ||
