Ella Lunds reisebrev fra Kina  

En gruppe forventningsfulle nordmenn landet i Beijing oktober år 2000.

Den dyktige reiselederen vår Anne-Lise Skarstad, ledet oss gjennom passkontrollen og ut til bussen som kjørte oss til Beijing International Hotel. Den kinesiske guiden hadde bodd i Sverige i 4 år for å lære svensk. De som ville bli guid fikk ikke selv velge hvilket land og språk de skulle bli guid for. De ble bare beordret og måtte godta det.

Etter innkvartering og lunch dro vi til Himlenes Tempel. Der dyrket keiserne i Ming og Qing- dynastiet gudene i håp om lykke og en god helse. Hver marmorsten og hvert tre var plassert ifølge nøye beregninger. De forskjellige tempelbygningene var et kunstverk i seg selv. Takene var belagt med takstein av glasert keramikk og dekorert med små dyr i glasert keramikk i samme farge som taket ellers. Hvert dyr hadde en egen symbolikk.

Etterpå dro vi innom Silkebutikken, hvor vi får vårt første møte med kinesisk silke.

Neste dag besøkte vi den Himmelske Freds Plass, som formann Mao utvidet til verdens største åpne plass i 1951. Kineserne selv, måtte søke om å få besøke Beijing. Veldig ofte ble det avslått. De vi så på Den Himmelske Freds Plass, var pent kledd. De satte seg ned på et avispapir, hvorsomhelst og spiste matpakken sin. De hadde med seg barnet sitt. De fikk ikke ha mer enn et barn og de aller fleste var gutter. Jenter var ikke ønsket. De minste som satt på armen, hadde bar rumpe, det vil si det var åpning, slik at de ble bare holdt fram når de skulle tisse. Så var det å ta et tak med hånden. Det var det.De var stolte av barnet sitt og vi fikk gjerne fotografere.

På en resturant vi besøkte, sto en gutt i fin bukse og skjorte av silke og rød kalott. Han ville gjerne tegne en plakat til meg, mot betaling selvfølgelig. Det er jo kunst for kineserne å lage fine bokstaver eller tegn. Ved siden av lå menyen klar, levende enda. Det var skilpadder, slanger, krabber, hummer og fisk Det var bare å velge.

I utkanten av Den Himmelske Freds Plass lå også Mao's Mausoleum. Det var en lang kø for å komme inn og ingen fikk stå stille, men gå rolig forbi der Mao lå.

Etterpå gikk vi inn i Den Forbudte By. Der har vært hjem for i alt 27 keisere. Ingen andre enn keiseren selv, hans familie og                                                                                    utvalgte embedsmenn fikk adgang til stedet, som med sine 9999 rom var en hel labyrint og et samfunn for seg selv.

Vakten som gikk omkring hadde flotte uniformer med gullbånd og gullknapper.Luene var store og fine.

Silkemarkedet er en handlegate med hundrevis av små boder, hvor vi kunne få kjøpt alt mulig.Der det gjaldt å kunne prute, det likte kineserne bedre enn oss. Valutaen heter Yuan. Det krydde av folk og vi måtte passe godt på vesker og lommebøker der.

Kinesisk akrobatikk har mer enn 200 års tradisjon i Kina. De fleste akrobater kom fra fattige familier. Karriere kunne bety forandring for hele familiens framtid- Vi besøkte Peking Opera Akademiet. Det var sang og skuespill, som kanskje ikke var helt forståelig for oss.Vi var ganske slitne, da vi satte oss for å se og høre. Mange fikk seg en god blund istedet (unnskyld)

På Cloisrnet Verkstedet fulgte vi kobbervasen som ble forvandlet til et emaljert kunstverk, De største vasene tar det måneder å lage og prisen ble deretter. Arbeiderne satt på små krakker uten rygg og limte en og en bitteliten del på vasen. De hadde et lite mønsterark å se etter. Så malte de med pipetter og til slutt pusset de. En kjempe jobb!

Sommerpalasset lå ved en vakker insjø, Palasset var sommerbolig for keiserfamilien. Der var det så mye fint å se, men tiden strakk ikke til. Det var bygd en paviljong ca. 980 m lang, som dronningen kunne spasere i. Den hadde masse utskjæringer og malt i friske farger. Det var også bygd en flott båt, som stod på sjøbunnen, for dronningen ble nemlig sjøsyk, men der gikk det bra, for den lå jo stille.

En kveld opplevde vi Dai folkegruppen. Der spiste vi middag og fikk se en fantastisk folklore forestilling. Vi fikk også være med i danseringen.

Maten i Kina va ganske spesiell. Det ble brukt pinner, selvfølgelig, men hva spiste vi?! Det ble servert mange forskjellige retter i små boller. Så var det bare å smake da.

På fridagen vår ønsket vi å besøke en registrert menighet med 5000 medlemmer. Det var fullt i kirken og det var mange turister der. Vi fikk tildelt engelske sangbøker og sangene var kjente fra før. Vår himmelse Far var akkurat den samme i Kina som i Norge!

Den Kinesiske Muren var en kjempeopplevelse. Noe så imponerende! Muren ble påbegynt ca. 400 år før Kristus som et vern mot mongolerne i nord. Store deler er nå restaurert og mens vi gikk på den hørte vi musikk fra høytalere i skogen inntil muren. Det må bare oppleves.

Tai Ji- skyggeboksing i Ritan Park, er en morgen gymnastikk som gjorde godt for kropp og sinn. Det var den godt voksne generasjone som praktiserte dette. De fleste var fint kledd, en trim før dagens gjøremål.

De gamle bydelene forsvinner for å gi plass til høyhusene men vi opplevde å bli syklet rundt i en "Hutong" (gammel bydel). Der var det ikke plass til biler, gare sykler.Husene var svært enkle og små, men en etasje.

Siste dagen spiste vi Peking And i et av de flotteste hotellene i Beijing, som ble bygget i 1864. Det var mange forskjellige saler med forskjellig utsmykning. Den vanlige kineser vil vel aldri få råd til å spise der.

Turen var utrolig spennende og Anne-Lise greide å holde orden på oss turdeltagerne på en trygg og god måte. Spesielt godt var det å ha deg med når jeg skulle prute!

Vi var alle svært fornøyd med Kinaturen.

Ella Lund

home.online.no