Beskrivelse av [Bilde av primstaven] PRIMSTAVEN

Se meny litt lenger ned på siden

Mennesket har alltid hatt behov for å ha oversikt over tiden.
Primstaven er en kalender eller almanakk med symboler som er skåret i tre.
Det er oftest skåret ut på begge sidene for å markere sommer og vinterhalvåret.

Sommerhalvåret er mellom 14. april og 13. oktober og 
vinterhalvåret er mellom 14. oktober og 13. april.

I dag benyttes Primstaven som klenodium og pyntegjenstand, men de færreste vet hva symbolene betyr.

De opprinnelige katolske merkedagene endret etter hvert innhold.
Enkelte har holdt seg til i dag - lenge etter at primstaven er borte som kalender.
Det gjelder for eksempel Sankthans, Olsok, Luciadagen, Første vinterdag, midt-vintersdag, første sommerdag og midtsommerdag. 

Det er sikkert mange meninger om det jeg har skrevet her. Det er satt sammen etter beste evne fra mange kilder, som jeg dessverre ikke har registrert. Som det også vises har jeg heller ikke med spesielt "navn" på alle dagene. Det er heller ikke sikkert at minne dager som jeg har tatt med i det hele tatt hører med på primstaven. Beskrivelsen på enkelte dager kan også være mangelfulle. Skrivefeil kan også forekomme og feil som er merket fordi jeg ikke har greid å tyde grunnlagsmaterialet. Jeg har heller ikke symbol (tegnet) for alle dagene. Like dager kan også ha forskjellig navn avhengig av hvor man befinner seg i landet.
Derfor må du ikke forbauses over å finne uoverensstemmelser hvis du studerer andre primstaver.

Jeg mangler merke / symbol for følgende dager (som jeg kjenner til):
5. - 7. - 12. - 14.- 17. - 19. - 20. - 24. - 26. januar,
6. februar, 17. - 21. - 31. mars, 1. april,
(5.juni), 23. juli, 11. august, 1. september, 9 oktober,
17. - 19. - 20. - 21. novemner,
1. - 9. - 15.- 23. - 24. - 27. - 28. - 31. desember
Bevegelige helligdager omfattes ikke av merkene på primstaven.

De symbolene jeg har benyttet, er hentet fra et vedlegg i et gammelt ukeblad.
Ser at også andre primstaventusiaster benytter dette eller antageligvis har kopiert dette fra min side? - helt greit.

Henvendelser med bidrag til forbedringer mottas med takk.
Bilder / skisser av Primstaver mottas også med takk da jeg ikke har noen selv.
Med tillatelse vil tilsendt materiale bli vurdert og tilføyd denne siden.

JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI
JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER
NOVEMBER DESEMBER DIVERSE    

SEND MAIL TIL MEG HVIS DU OPPDAGER FEIL ELLER MANGLER.

Oppdatert: 25. februar 2011.



Beskrivelse av primstaven for JANUAR

  1. januar     NYTTÅRSDAG eller Ottende dag jul. "La Våra råde i år - han rådde så vel i fjor", sa de gamle. Jesu omskjæring. Nyttårsdag klar, gir godt år. Pålaridsvind spår godt godt fiske. Merket er Jesu tempel, et timeglass, en kirke eller et hjul.
  5. januar     TOLVTEDAG JUL. Dagen ble også kalt hellige trekongersaften og var julekveld i gammel tid. Folk flest gjestet hverandre. Det var skikk å bake en bønne eller mandel inn i en formidabe pudding. Hver gjest mottok sin beskårne del, og den som fikk bønnen eller mandelen i munnen ble utropt til bønnekonge. Var det en kvinne, overdro hun verdigheten til ham som hun syntes best om. Bønnekongen ble da festens herre og skjenkemester.)
  6. januar     TRETTANDAG De hellige tre kongers dag. Dagen ble holdt jevngod med juledag. Slutt på romjulshelgen Vi er midt i vintersesongen. Merket er tre kors, tre menn eller tre kroner.
  7. januar     Merket er et lite kors, en klokke, eller en svøpe.
11. januar     BRETTESMESSE. Opprinnelig Sta. Brictiva messe. "Brette" er her brukt i betydningen å dele opp (brekke) noe i småstykker. Denne dag skal du ikke kjøre hest. Alle julens matrester skal brekkes og legges i gryta. Merket er en hest, en øks, et kors eller et flagg.
12. januar     Dagen er til minne om Reinhold som døde i 960. Han var benediktinermunk ved et kloster i Köln. Han var satt til å holde oppsyn med et kirkebygg. Da han mente at arbeidet gikk for sent, tok han selv et tak for å få opp tempoet. Det kostet ham livet. Arbeiderne knuste hodet hans og kastet ham i Rhinen. Merket er et smøkrystall
13. januar     TJUGENDAG eller Tjuendedag jul. St. Knut. Knut jager julen ut. Dette var gamle nyttårsdag. Emnetre skal hugges. Nå skulle julen ringes ut - og juleølet drikkes opp. "Det var godt strå som korn og brød var i enden på". Merket er en øks, et omsnudd drikkehorn eller en omsnudd klokke.
14. januar     Merket er et tykkgrenet tre eller en bispestav.
17. januar     Merket er en klokke eller et svin.
19. januar     Til minne om presten Marius og hans hustru Marta som led martyrdøden fordi de besøkte kristne i fengslene.
20. januar     BRØDREMESSE. Fordi denne dagen var viet til to helgener. St. Fabian og St. Sebastian, trodde folk var to brødre - hvilket de ikke var.
24. januar Merket er en dødningeskalle.
25. januar     PÅLSMESSE eller "Pål skytter" til minne om Apostelen Paulus, som den dag ble omvendt til kristendommen. Pålsmesse ga bud om vær og år. Merket er en bue, et sverd eller en fisk.
26. januar     Dagen er til minne om Polycarpus, biskop fra Smyrna som led martyrdøden 86 år gammel i år 166.








Beskrivelse av primstaven for FEBRUAR

  2. februar     KYNDELSMESSE, også kalt LYSMESSE, da kyndel kommer av det latinske navn på lys (candelæ, som også går igjen i kandelaber - stor lysestake). Marias renselsesfest. Dagen har ikke vert hellidag hos oss sidan 1770. Det er 40 dagar sidan Julaften. Denne dagen kan man vente hardt vær, men mildvær er et godt tegn. Merket er et tre.
  3. februar     BLÅSMESSE. Opprinnelig St. Blasius messe. Nok et eksempel på en forvanskning som har fått ny mening: Hvis det blåste sterkt den dagen, ville det bli vindfullt resten av året. Sjøfolk og fiskere måtte ikke nevne dagen med navn. Merket er en bøyd kvist.
  5. februar     ÅGOTMESSE eller "musedagen", til minne om Sta. Agatha, som led martyrdøden i år 251. Unge jenter skal ikke børste håret. Merket er en mus.
  6. februar     DORTHEMESSE
22. februar     PERSOK eller St. Peters stol eller Per Varmstein. Apostelen Petrus ble biskop på denne dag. At isen kunne begynne å gå opp på vann og elver på den tiden, mente folk kom av at St. Peter kastet varme steiner ned på isen. Fra denne dag begynner forøvrig isen å smelte rundt "stokk og strå". Dagen ble regnet som første vårdagen. Nå løsner alle skip i vinterhavn. Merket er en nøkkel.
24. februar     MATTISMESSE eller "laup-årsmesse" (skuddår) fordi man la inn en ekstra dag etter Mattis. Dage er til minne om St. Mathias. "Mattis bryter is, er det ikke is, gjør han is". Merket er en M.






Beskrivelse av primstaven for MARS

12. mars     GREGUSMESSE eller Gregorsmesse. Gregor den store, pave 590-604. Ofte forvansket til Groårsmesse og brukt som merkedag for vårværet. Er det sønnavind, kan man vente godt år. Gregors tid - natt og dag like vid. Nå kan en spise kveldsmat i dagslys. Merket er åkerteiger med kors.
17. mars     GJERTRUDMESSE til minne om Sta. Gjertrude, abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles, død 659. Kaltes også Per Pek i vatn fordi St. Peter da kom med sin stav for å prøve isen. Merket er en piggstav.
21. mars    

VÅRJEVNDØGN. Dag og natt nøyaktig (astronomisk sett) like lange.
I virkeligheten er vårjevndøgn stort sett 20. mars, men året før skuddår er datoen 21. mars.

25. mars     MARIMESSE, VÅRFRUMESSE eller VÅRMESSE. (halvveis mellom juledag og Sankthansdag). Jomfru Marias bebudelsesdag. Mild vårfrumesse spådde godt. Nå er det slutt med sledeføret. Merket er et tre med kors.
31.mars     Den hellige Balbina, jomfru som ble døpt av pave Aleksander. Balbina døde i 169. Merket ser ut som en alterkalk eller en døpefont.

Andrew Holman fikk opplysninger fra Lofotmuseet og Universitetsbiblioteket. Begge to skrev at 31. mars og symbolet er ukent. Jeg har slått opp noe helgenersbøker -- Butler's Lives of the Saints, Oxford Book of Saints, and Bibliotheca Sanctorum (som er på italiensk). Jeg fant to muligheter: Se også 1. april.

Skrevet på norsk av Andrew Holman. Andrew Holman ber om ytterligere informasjon - 150 Chilton St - Cambridge, Massachusetts 02138 - USA - Apholman@aol.com)/td>








Beskrivelse av primstaven for APRIL

  1. april     Hellige Hugo, biskop av Grenoble. Han solgte en gull kalk og ga pengene for å kjøpe mat til de sultne. (Se også 31. mars).

Skrevet på norsk av Andrew Holman. Andrew Holman ber om ytterligere informasjon - 150 Chilton St - Cambridge, Massachusetts 02138 - USA - Apholman@aol.com

14. april         SOMMERMÅL eller Sommerdag. Markerte inngangen til sommerhalvåret. Snedde det sommerdagen, skulle det bli 9 snedager til sommeren virkelig kom. St. Tiburtius og St. Valerianus , Melkekar skulle vaskes. Været holder i 7 uker. Merket er et tre.
16. april     MAGNUSMESSE. Magnus Erlendsson, jarl på Orkenøyene, drept under strid med sin fetter Håkon Pålsson i år 1115 og opphøyet til helgen i år 1135. Nå kunne man begynne å hakke i jorden. Merket er ett kors og en hakke.
23. april    

ST. GEORGSDAG eller St. Jørgens dag. Speiderbevegelsen feirer fortsatt denne dagen, og den legges gjerne til nærmeste helg,
og det må nevnes at speiderne aldri benytter St. Georgskorset! Primstavmerket er gjerne ett St. Georgs kors eller en hest.

25. april     GANGDAGEN eller MARKUSMESSE Minnet om Evangelisten St. Markus ble høytideligholdt ved at Presten og folket gikk i store prosesjoner over markene. Men navnet har også forbindelse med at våre hedenske forfedre feiret 25. april som en -gagn-dag- (gagn = seier), gammel vårfest, til minne om æsenes seier over vinterens onde ånd, jetten Tjasse. Merket er evangelistens fjærpenn.







Beskrivelse av primstaven for MAI

  1. mai     GAUKMESSE. Helgener er St. Philip og St. Jacob. Valborgdag i Sverige og Danmark. Første gang man hørte gjøken gale den dagen, måtte man legge godt merke til hvor lyden kom fra. Satt gjøken i øst, var det varsel om lykke i frieri osv. Merket er en gjøk.
  3. mai     KORSMESSE. (den store), til minne om at det hellige kors ble funnet i Jerusalem av Helena, keiser Konstantins mor (ca. 330). Føreste sådag og klippedag for sau. Merket er et kors. (Som 20. juli).
15. mai     HALVORSOK eller Hallvardsmesse. St. Hal(l)vard Vedbjørnsson ble drept med et pileskudd og liket ble senket i Drammensfjorden med en møllesten om halsen. - Men liket og stenen fløt opp, og St. Hallvard ble bisatt i Oslo Domkirke. Møllestenen og pilene går igjen i Oslo Bys segl og merke. Buskapen skulle finne føde ute. Merket er en kvernstein.
22. mai     BJØRNEVOK (vok). Dagens helgen, Sta Julia. Opprinnelig St. Bernhards messe. Bernhard er først blitt fornorsket til Bjarnvard, og dette igjen forvansket til - bjørn-, samt tillagt den betydning at på den dagen forlot bjørnen hiet. Merket er en bjørnefot.







Beskrivelse av primstaven for JUNI

  3. juni     Skoklefalldagen / (Rasmusdagen - ikke bekreftet)
Merke er et "Bor"
  5. juni     (NAVN ukjent) (Opprinnelig efter St. C__lomba. Skottlands apostel som grunnla Lona-klosteret i det 6. århundre).Beskrivelse fra primstav fra Telemark. Det er mulig at denne dagen ikke hører hjemme på primstaven?
  9. juni    

KOLUMBAMESSE. Dagen har navn etter Columcille, en irsk munk som ble dyrket som helgen på Island og i Bjørgvin bispedømme.
Dagen ble også kalt; Kolbjørn med laksen, for nå ventet man at laksen skulle gå opp i elvene.
Merke er gjerne en fisk.

17. juni     BOTOLFSMESSE eller (Botsok. St. Botolph bygget et kloster i england så tidlig som år 654. Botsok var full helligdag i Norge flere steder inntil for ca. 100 år siden. Nå kan alle røtter rykkes opp, og vil senere råtne. Merket er en bispestav.
21. juni     SOMMERSOLVERV
24. juni     JONSOK eller Sankthansdag. Til minne om Johannes døperens fødsel, Gammel solfest. Det å brenne bål midtsommer-kvelden stammer fra hedensk tid. Buskapen merkes med tjærekors. Merket er solen.
29. juni     PERSOK eller Peterson Petersmesse), egentlig St. Peter- og St. Pauls messe. På den dagen skulle mor plukke legende urter. Merket er St. Peters nøkkel.







Beskrivelse av primstaven for JULI

  2. juli     SYFTESOK.. St. Svithuns messe, forvansket til "syfte" som betyr å rense. Dermed en påminnelse om nå skulle åkeren renses for ugress. Som været er, skal det bli til Olsok. Nå kunne slåttonna ta til. Merket er en ljå.
  8. juli     SELJUMANNAMESSE. Seljumennene var følget til irske kongsdatter Suniva, som led martyrdøden på øya Seije syd for _______. Sta. Sunniva ble lokalhelgen for Vestlandet. Denne dagen er også knyttet til slåttonna. Merket er en rive.
10. juli     KNUTSMESSE eller Knutsok. Til minne om den danske konge Knut den Helliges død i 1086. Ljåen i primstaven er en påminnelse om slåttonnen. Merke er et rikseple.
14. juli     MIDTSOMMERDAG. I tillegg til Jonsok ble også 14. juli kalt midtsommerdag, - den dato som ligger midt i sommerhalvåret (14.april - 14. oktober). Nå skal havnehagene være på sitt beste. Merket er et tre.
20. juli     MARTIEMESSE eller Marit (el. Mari) Vassause. Til minne om Sta. Margartaa av Antiochia også kalt Sta. Margareta.(ca. år 300). Regner det denne dagen, blir det styggevær mange uker denne høsten, derav navnet Vannause. Merket er et kors.
22. juli     MAGDALI-DAG eller Magdalimesse (MARISTOL selv om jeg tror den hører til 20. juli?), til minne om Maria Magdalena. Merket er et kors.
23. juli     HUNDDAGENE går inn. Slik været er denne dagen skal det være de neste fire ukene. Jeg har ikke sett denne dagen avmerket på noen primstav.
25. juli     JAKOPSOK, Jakob Våthatt, eller Jakobsmesse, til minne om apostelen Jacob den eldre. Dessverre kunne man da - midt i den beste høytørken - vente regn, mente man. Merket er en våt hatt.
29. juli     OLSOK eller Olavsmesse. Olav den Helliges dødsdag (1030). Olsokbål på høytliggende steder. Fint vær gir godt høstvær. Merket er Olavs øks.







Beskrivelse av primstaven for AUGUST

  3. august     VESLE OLSOK. Til minne om at Olav den Hellige - som da et helt år hadde ligget begravet i "uinnviet" jord, fikk kirkelig bisettelse og ble erklært for helgen (1031).
10. august     LARSMESSE eller Larsok. St. Laurentius, romersk martyr 258. Han ble brent levende. Været ved Larsok vil vare til Barsok, 24. august. Merket er en rist. (Jeg har også sett LARSMESSE 3. august)
11. august     Dagen er til minne om den hellige Tibertius som ble omvendt av den hellige Sebastian.
15. august     MARIAS HIMMELFART. De første frostnettene sto nå for døren, og folk ba til Jomfru Maria om at hun i sin himmel skulle gå i forbønn for dem, slik at det ikke ble uår. (Mariamesse (første) i motsettning til Mariamesse (sene) 8. september.) Merket er et et kronet kors.
23. august     HUNDDAGENE går ut. Jeg har ikke sett denne dagen avmerket på noen primstav.
24. august     BARSOK eller St. Bartholomeus-messe. Apostelen Bartholomeus var en av de 12 apostler og ifølge tradisjonene reiste han på misjonsferd til India. Nå skal bukkene slaktes. Første høstdag med alle trollene ute. Merket er en kniv.







Beskrivelse av primstaven for SEPTEMBER

  1. september    

KVERNKNARREN. Opprinnelig St. Ægidius dag. St. Ægedius (el. St. Egedius) grunnla et kloster i Frankrike år 700.
Merkedag for hvordan det skulle bli med vann for korn-kvernene utover høsten.
Var denne dagen uten regn, varslet det mangel på kvernvann denne høsten.
(Kilde: David Andersens primstav).
Merket er en kvern eller kvernknarren.

  8. september     MARIMESSENE. Jomfru Marias fødselsdag. Denne dagen skal sauene klippes. Er det godt vær, bli høsten god.Merket er ei Marikrone.
Noen mener riktig dato er 9. september?)
12. september     FINGERGULLMESSE (eller FINGERGULLFESTEN).
I Nordland ble dagen også kalt "saueklippedagen".
Dagen har sitt navn etter at noe av Jesu blod kom til Nidaros - trolig i 1161. Navnet kommer av at blodet ble oppbevart i en kapsel på en fingerring av gull. Historien forteller at erkebiskop Øystein Erlandsson (erkebiskop 1157 - 1188) foretok sin reise til Roma i 1160 - 1161, da han ble vigslet av pave Alexander III og mottok sitt pallium (beviset på vigselen). Et pallium er en hvit ullkrave med seks svarte kors - opprinnelig bare brukt av paven, men senere også av erkebiskopene. Dagen ble en av de største kirkefestene i Nidaros frem til reformasjonen i 1536. Høytideligheten startet med vesper (aftensang) på denne dagen og ble avsluttet med vesper dagen etter. Det ble sunget tidebønner som handlet utelukkende om blod, blodets mysterium og forvandlingen av vinen ved nattverden. Disse sangene er i komplett utgave oppbevart i København i dag. I 1997 ble sangene atter sunget i Trondheim, antagelig for første gang etter reformasjonen - og utgitt på CD samme år.
Hva merket symboliserer er jeg ikke sikker på. Jeg har heller ikke sett det på noen primstav, men dagen står nevnt i almanakken.
14. september     KORSMESSE (den lille), til minne om at det hellige kors ble erobret tilbake fra perserne. Nå skal kornet være i hus. Siste frist for å føre dyrene ned fra setra. Merket er et kors.
21. september     MATEUSSMESSE efter Apostelen Matheus.

Den hellige Matteus ble født i Galilea i det første århundret. Han arbeidet som toller i Kapernaum. Den gang var tollerne en forhatt og foraktet yrkesgruppe i romernes tjeneste. De ble ansett som landsforrædere, og det var en allmenn oppfatning at de supplerte lønnen med utpressing. Tollerne på den tiden var utelukket fra det religiøse fellesskapet i templet og de ble unngått i sosiale og forretningsmessige sammenhenger.

Sankt Matteus er også kjent som evangelisten Matteus. Det første evangeliets forfatterskap tilskrives etter tradisjonen Matteus. Han skal ha skrevet sitt evangelium på vei til Egypt, der han spredde det kristne budskap og omvendte mange.

En legende forteller at Matteus vekte opp den skjønne prinsessen Iphigenia av Etiopia fra de døde. Prinsessen viste sin takknemlighet ved å love å leve i evig kyskhet. Da hennes onkel overtok tronen, ville han gifte seg med den vakre prinsessen. Hun var imidlertid standhaftig, og støttet av Matteus holdt Iphigenia sitt løfte om kyskhet. Den nye kongen ga da ordre om at Matteus skulle drepes. Det skjedde med lanse mens han feiret messe ved alteret.

De antatte relikvier etter Matteus oppbevares i krypten i katedralen i Salerno, Italia.

Matteus ble utnevnt til skytshelgen for italienske bokholdere av pave Pius i 1954 og for skatteoppkrevere og tollfunksjonærer i 1957. I dag er Matteus også skytshelgen for finans- og bankansatte, regnskapsfolk, bokholdere og sikkerhetsvakter. Han symboliserer også kampen mot alkoholisme.

Det finnes et meleri av St. Matteus på prekestolen i Skibtvedt kirke i Østfold -- Tekst: Anita Grandal

Nå er det tid for å lauve. Bjørnen samler gress og mose til vinterhiet. Merket er en øks.

29. september     MIKKELSMESSE, erkeengelen Michaels dag, i katolsk tid en høytidsdag på linje med juledag og Maria Bebudelsesdag. Frem til 1770 var 29. september helligdag i Norge. Dagen markerte at nå burde innhøstingen være ferdig og jakttiden begynte. Primstaven kan ha forskjellige tegn for å markere Mikkelsmesse. Erkeengelens ansikt med strålekrans er en av dem, skålvekta er en annen. Mikkelsmesse ble feiret for å takke for guds omsorg og vår takk for alle gode gaver i skaperverket og i årets grøde.

I Amerika har de sin Thanksgiving Day.

Nå skulle avlingen være i hus. Været er slik det bli neste sommer. Merket er en vekt.








Beskrivelse av primstaven for OKTOBER

  7. oktober     BRITEMESSE efter Sta. Brita eller Birgitta, av Vadstena, en svensk adelsdame (1303-1373) om hvem det fortelles at hun ofte så og hørte Kristus og av ham fikk diktert reglene for en ny klosterorden. Denne dagen går også bjørnen i hi. Nå skal kålen høstes, også kalt KÅLDAGEN. Merket er en krone.
9. oktober     DINESMESSE, som har fått navnet etter den hellige Dionysius, som var den første biskop av Paris. Han led martyrdøden i år 286. På denne dag ventes, ifølge gammel tro, sterk vind slik at resten av løvet blåser av trærne.
14. oktober     VINTERNATT eller Vinterdag. Her begynner vintersiden på primstavene. Til minne om St Calixtus. Denne dagen spår vinterværet. Snøen kan for alvor forventes. Vanten (vått) i tegnet skriver seg antagelig fra likheten mellom de gamle ord vetr (vinter) og vottre (vante). Merket er ev vott.
21. oktober     URSULA eller jomfrudagen. Sta. Ursula og de 11 000 jomfruer. Ursula var efter legenden en kristen kongsdatter fre Britania, som på hjemveien fra en pilgrimsreise til Rom, sammen med sitt følge av jomfruer, ble drept av hunnerne i Køln. Denne dag skal det ikke arbeides med noe som går rundt, som rokkehjul eller lignende. Merket er et hjul.
28. oktober     SIMONMESSE efter Apostlene Simon Zelotes og Judas. Også kalt Førebod. Nå kan vinterværet forvenes og det skulle bli sledeføre. Buskapen skal ha full vinterforing. Merket er et spyd, et sverd eller en sag.







Beskrivelse av primstaven for NOVEMBER

  1. november     ALLEHELGENSDAG eller HELGEMESSE er en gammel minnefest for alle helgener og martyrer. I den gresk-ortodokse kirke feires det , siden det 4. århundre, første søndag efter pinse som "alle martyrers fest". I den romersk-katolske kirke ble Allehelgensdag i år 610 innstiftet, og den ble i det 9. århundre av pave Gregor IV henlagt til 1. november. (Jeg har også sett skrevet at dagen ble innstiftet av pave Bonifacius). Efter reformasjonen ble denne dagen slått sammen med 31. oktober, da Luther slo opp sine 95 teser om avlat, og lagt til nærmeste søndag.

I den norske kirke er Allehelgensdag henlagt til 1. søndag i november. I Norge blir denne dag også kalt helgemess, som i den gamle folkelige tidsregningen er en av de viktige merkedagene.

Denne dagen ble på primstaven betegnet med en omvendt båt eller skip.

I Amerika kalles denne dagen "HALLOWEEN" og blir feiret med pomp og prakt.

Helgener er etter katolsk kirkelære hellige menn og kvinner, som efter sin død er gått inn til den evige salighet. Martyrer kalles de kristne «blodvitnere» som i forfølgelsen led døden for troens skyld. Deres ben ble betraktet som hellige relikvier, kirker ble bygd, eller alter ble reist over deres graver.

Det mentes også at martyrer gikk i forbønn for menigheten hos Gud. Således fremkom helgendyrkelse. Øverst blant alle helgener finner vi Jomfru Maria, deretter apostler, evangelister, martyrer og mange av kirkens store skikkelser som har kjempet og lidt for sin tro.

I nyere tid har vi nordmenn gjort Allehelgensdag om til en minnedag for våre døde forfedre. Tradisjonen i dag er at vi går til våre gravsteder og pynter med en krans eller gravbukett. Dette er blitt en fin og verdig tradisjon.

Båtene skal legges i opplag for vinteren. Denne natten er man sanndrømt. Merket er et skip.

11. november     MORTENMESSE til minne om St. Martin - biskop av Tours. Han var så from at han da han skulle velges til biskop, - rømte og gjemte seg blant gjessene. Derav skikken med å spise gås, Mortensgås. Er dagen klar, blir det en hard vinter. Merket er en gås.
17. november     Dagen er til minne om Anianus, biskop av Orleans, tidligere eneboer. Da hunnerne under Attila rykket frem, var det like meget Anianus bønn som forsvarernes tapperhet å takke for at fienden ble beseiret. Anianus døde år 453.
19. november     Merket er en hestesko.
20. november     Merket er en høygaffel med høy.
21. november     Merket er et Kronet hode med strå lering, offer.
23. november     KLEMETSMESSE eller BÅTSOK til minne om en av de første biskoper av Rom, St. Clemens, som led martyrdøden ca. år 100. Nå skulle alle skip ligge for anker. Dagen er også kalt BÅTSOK. Merket er en kirkebygning eller et anker.

Artikkel i Rana Blad fredag 23. november 2001:

St. Clemans I. var den fjerde biskopen (paven) i Roma og hadde embetet mellom ca. år 88 og ca. år 97.

Clemens - kirkebyggeren.
Her kommer resten av teksten i artikkelen: St. Clemens omvendte en rekke fornemme damer, blent andre ...

25. november     KARIMESSE til minne om Den hellige Katharina av Alexandria, drept i år 305 efter først å ha vært pint med et pigghjul. Hjulet har vært avbildet i de eldre primstaver og det er mistydet som et spinnehjul. Dagen kalles -Kari med rokken- og minnet om at nå var spinnetiden inne. Hvis dagen er klar, blir det vakre julelys (vellykket lysestøping). Nå kan klesvasken gjøres. Merket er vanligvis et hjul men kan være et sverd, en krone, en melbinge eller en spinnerokk.
30. november     ANDRESMESSE eller ANDREASMESSE til minne om Apostelen Andreas, (fiskeren, derfor fiskekroken som symbol), bror av Peter, ble efter sagnet korsfestet på et liggende kors. Den gresk-ortodokse kirke i Russland æret ham som sin spesielle apostel. Nå skal folk fiske julefisken. Merket er vanligvis en fiskekrok men kan være et skjevt kors, en nøkkel, en revesaks eller et Andreaskors.







Beskrivelse av primstaven for DESEMBER

  1. desember     Dagen er til minne om Arnold, fransiskanermunk som dro til Kina for å utbrede kristendommen.
  4. desember     BARBROMESSE til minne om Den hellige Barbara (død 306) ble av katolikkene påkalt særlig ved bønner mot uvær. Nå skal en ta til med spøting (det samme som strikkeing) og spinning til jule og vinterklær. Sola går bort og kommer ikke tilbake før Lussinatt 13. desember. Merket kan være et kors med ringer, lenker, sol, kors, tårn, slede eller rokk.
  6. desember     NILSMESSE til minne om St. Nicolaus biskop i Myra i Lilleasia, død ca. 350, var de sjøfarendes helgen, og efter Nilsmesse skulle intet skje til sjøss. Han var kjent for sine undere og sin gavmildhet. I middelalderen ble han også skolebarnas helgen og er som sådan i de engelsktalende land blitt til Santa Claus, (efterhvert en slags julenisse). Merket kan være en bispelue, en krum stav, kors, hjul eller en orm.
  8. desember     MARIAS UNNFANGELSE Ni måneder før Jomfru Marias fødselsdag, 8. september. Dagen er til minne om at den hellige Anna fødte Maria uten synd. Denne dag sa munkene at Maria tok deil i sin retning, ellers hadde hun ikke reist til Betlehem. De gamle kalte derfor dagen "Vår frue Marias ventedør". Denne dagen ba fruksommelige kvinner til Jomfru Maria om en god fødsel. Kvinner ba også om lov til å bli gravide. Nå skulle juleølet brygges og klærne skulle vaskes hvite til jul. Merket er et kors, en fiskenot, en mariakrone eller en Mariafigur.
  9. desember     Merket kan være en kanne, en kvinne, et kors, et hode eller en gren.
13. desember     LUSSINATT eller Luciadagen. Sta. Lucia var en ung kvinne som led martyrdøden i Syrakus år 304. Dagen falt i middelalderen sammen med vintersolverv, og dette er bakgrunnen for skikken med Lucia-lys osv. Lussinatt var troll og tusser ute. Grovarbeidet skulle være ferdig. Merket er en lysestake, en fakkel, et bål, et lys eller et kors.
15. desember     Dagen er til minne om Hilde, som 13 år gammel ble kristen sammen med sin onkel, kong Edwin av Northumberland. 20 år senere ble hun valgt til abedisse av St. Aidan. Ytterligere noen år senere grunnla hun klosteret i Whitby, der hun levde til sin død.
21. desember     TOMASMESSE til minne om Apostelen Tomas. Festdagen for Apostelen Thomas. St. Tomas la sin hånd i Kristi sår.  Han virket i Persia og India og led martyrdøden. Den dagen skulle juleølet has på tønne og folk skulle dra rundt å smake juleølet. Videre ventet folk tøvær den dagen, så det ble lettere å bake - derav KAKELINNA. Merket er en oppstrakt hånd, ett kors eller en tønne.
22. desember     VINTERSOLVERV. Dagen er til minne om "Nordens Apostel", Ansgar, som i 826 kom til Danmark sammen med den nyfrelste kong Harald Klak. Anskar virket som misjonær i Danmark og foretok flere reiser til Sverige. Ble i 831 Biskop av Bremen og ledet "Den nordiske misjon" fra sitt hovedsete i Hamburg til sin død. Dagen er også til minne om Japetus, en av Noas sønner, Jafet. I Beiarn og Salten ble denne dagen kalt "Sjursmøssdajen", og var solsnudag en dag senere nordpå. (Noen mener at det jeg har skrevet om 23. desember hører til her?)

Jeg har også sett at 22.-23. desember er TROLLMESSE og er til minne om Torlak Helgi Torhaldsson som var biskop i Skáholt på Island fra 1178. Han opprettet det første nonneklosteret på Island i 1186. Nå var gårdens menn grytidlig opp og hogg juleved. Det skulle også treskes slik at det ligger korn på låven i julen. Kvinnene var oppe hele natten for å bake. Alle inkludert tjenestefolk skulle ha hvær sin kake til jul.

23. desember     SOLKVERVSDAG. Nå snur sola. Solhov. Værendring kan ventes denne dagen. Alt fast blir løst det øyeblikk sola snur. Merket er en sol, et halvt kors eller en skrapestang med sopelime i enden. 

(Noen mener at det som er skrevet her hører til 22. desember?)

24. desember     JULAFTEN. Det fulgte lykke med alt arbeid som ble gjort julaften, og derfor ble mange små arbeider utsatt til denne dagen.

Merket er en lur.

25. desember     JULEDAG. Kristi fødsel. Denne dagen skulle man holde seg hjemme. Blåser det sønnavind julenatt, blir det en mild vinter. Tegnet for denne dag skal opprinnelig ha vært et "reive-barn", men gjennom misstydninger er det blitt til et drikkehorn. Merket er et hjul, en sol, et kors, en syv-armet lysestake eller et drikkehorn.

25. - 27. desember kunne man ta varsler for fiske, avling og kjærlighet samt liv og død. I Nord Norge tok de et fat og fylte det med rent sjøvann. Så satte de fatet på bordet og la en duk over, og ingen måtte se i fatet før juledagsmorgen. Rundt kantene på fatet skrev de navnene på de viktigste fiskeværene: Kabelvåg, Stamsund, Røst, Ballstad, osv. Den som først våknet om morgenen, gikk stille og uten å snakke med noen, bort til fatet, løftet forsiktig av duken, og der kunne han se luftblærer på bunnen og rundt kantene. Der blærene stod tettest, skulle det bli det beste fisket kommende år.

27. desember     Merket er en ørn (fiskeørn).
28. desember     BARNEDAGEN. Dagen er til minne om de uskyldige barn som kong Herodes lot drepe. I dag er det besøkelsesdag for barna. Barn skal få besøke og traktere hverandre. De kan også få løpe på isen med "iskegger"., som de har stor fornøyelse av. Om kvelden danser de i ring i gildestua.

Merket er et sverd, et drikkehorn eller et halvt kors.

31. desember     NYTTÅRSAFTEN. Dette var en farlig aften. All slags trollskap var ute. For å holde trollskapet borte, skjøt de skudd over hustakene. I senere tid gikk skikken over til å skyte inn det nye året.

Merket er et hjul eller et timeglass.





Send mail til meg hvis du finner feil eller mangler.

Steinar Rosenberg har også en beskrivelse av primstaven som er verdt å se:
http://www.digitalkunst.com/NewFiles/primstaven/primstav.html