Soop

Slekten Soop omtales av Absalon Pederssøn i "Norges Beskrivelse" som en av de gamle adelsætter i Sogn. På Molde bodde på 1600-tallet Odin Aagesen, bonde på Reknes, jordeier, sagbrukseier. jekteeier. Han var trolig av Aspe-ætt. Foreldra var Aage Hansson Lyngvær og Synnøve Audunsdatter av Aspa. Det blir av enkelte hevdet at andrekona hans, Malene Eliasdatter var av Soop slekt. Av de fleste lokalhistoriske forfattere i Romsdal blir hun kalt Malene Eliasdatter Ravn. 

Problemstilling: Var andrekona til Odin Aagesen Reknes av Soop - ætt?

Henning Sollied har skrevet om denne slekta i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. I "Gamle ætter i Sogn". Det er denne artikkelen som vil bli brukt som utgangspunkt for å finne svar på problemstillinga. Videre blir tatt med noen brev fra Diplomatarium Norvegicum, som kaster litt lys over noen eldre generasjoner enn de Sollied har tatt med.

  
Anders Anfinnsen Soop (        - f. 1510)
Gift med Synnøve Torgilsdatter

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.VI s.685 Dato: 26 Novbr. 1510. Sted: Aals Prestegaard. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Sammendrag: Sex Mænd kundgjöre, at Gudrun Björnsdatter og Eyvind Gudthormssön, efter at begge havde ladet sine Breve læse, kom saaledes overens, at Gud brandsgaard i Aal i Hallingdal overdroges Gudrun af Eyvind paa Sunnive Thorgilsdatters Vegne, der havde siddet inde dermed siden Anders Arn finssöns Död.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Sundrehagen i Aals Prestegjeld. 2, 4 og 7 Seglvedhænge utydelige. Sigillat. forb. m. fölg. No.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Side 686f
Alle the ghode men som thetta breff se eder høra konnocth ghør iegh Engilbrecth Laffrensson Halword Ellinghson Berger Helgeson Thord Søndreson Siwrdh Halkelson Olmodh Martenson med thetta wartt oppna breff ath wj warom j prestha garden j Aal dagen nest effther santhe Kadrine dagh anno dominj mdxo laglega thil nemder aff Ewind Gwtthormson och Gwdrwn Biørns dotther adh hyøra there prooff och skel a bada sider. Jtem leet tha Gwdrwn Biørns dotther lessa the
breff som hon jatter oppa Gwdbrans gard med som wj ekke anned weta en thet er henne odal fførnemd gardh som hon haawer rikensraad incigle oppa ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. Jtem leet tha Ewind Gwtthormson lessa the breff som han haffde aff Hans Iaffnn son ok aff fførnemd qwinna Swnneve Thørgils dotther en hwad han gør laglega oppa thera wegna thet wilia the aalt halla ok hawa som the selff ner ware. Jtem fwn nom wj fførnemd men thet saa ffore med wart sammele ok ingen dom ath wille Gwdrwn Biørns dotther ath gewa adernemd Ewind Gwtthorm son en good wille ok wara ther med ffore liktt en were the ekke thet tha skwlla the infføre lagen *son the ghoda herrar haffde thøm fføre laacthe. Jtem gaff tha Gwdrwn Biørns dotther Ewind Gwtth(o)rmson en godwile som thøm baaden wel aathe nødde. Jtem antwardade Ewind Gwtthormson Gwdrwn Biørns dotther adernemda iordh Gwdbrans gard jffraa Swnnewe Thørgils dotther ok henne barn och erwinga och wnder Gwdrwn Biørns dotther ok henne e(r)wingga thil ewerdele(g)a egna och aalz affredis med allom thøm lotthom ok lonnendom som thil ffør nemda Gwdbrans gard ligger ok legit hawer jffraa ffonna ok nyia thil rettha enda merke. Jtem lysste tha Ewind Gwtthormson ffore alle goda men som ther ner wara sworna och osworna och saade saa thet skal eder wetterlegit wara ath er thet saa ath thet er annar thinne wener eller ffrender som thala oppa fførnemda iordh ther swarar iegh inte thil. thil sannid her vm henger Ewind Gwtthormson mit incigle med thenne goda manna incigle som giort war j Hallingadal dagh ok are som fføre seger etc.


 

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.VI s.685 Dato: 26 Novbr. 1510. Sted: Aals Prestegaard. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

 

 

Anders Anfinnsen Soop og Synnøve Torgilsdatter nevnes i to diplomer. I det første diplomet kalles Anders «Anders Anffin» og i det andre «Anders Sop». I det andre brevet oppgis at Synnøve bodde i Sogn.

Det ene, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):
«Alle the ghode men som thetta breff se eder høra konnocth ghør iegh Engilbrecth Laffrensson Halword Ellinghson Berger Helgeson Thord Søndreson Siwrdh Halkelson Olmodh Martenson med thetta wartt oppna breff ath wj warom j prestha garden j Aal dagen nest effther santhe Kadrine dagh anno dominj mdxo laglega thil nemder aff Ewind Gwtthormson och Gwdrwn Biørns dotther adh hyøra there prooff och skel a bada sider. Jtem leet tha Gwdrwn Biørns dotther lessa the breff som hon jatter oppa Gwdbrans gard med som wj ekke anned weta en thet er henne odal fførnemd gardh som hon haawer rikensraad incigle oppa ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. Jtem leet tha Ewind Gwtthormson lessa the breff som han haffde aff Hans Iaffnn son ok aff fførnemd qwinna Swnneve Thørgils dotther en hwad han gør laglega oppa thera wegna thet wilia the aalt halla ok hawa som the selff ner ware. Jtem fwnnom wj fførnemd men thet saa ffore med wart sammele ok ingen dom ath wille Gwdrwn Biørns dotther ath gewa adernemd Ewind Gwtthormson en good wille ok wara ther med ffore liktt en were the ekke thet tha skwlla the infføre lagen *son the ghoda herrar haffde thøm fføre laacthe. Jtem gaff tha Gwdrwn Biørns dotther Ewind Gwtth(o)rmson en godwile som thøm baaden wel aathe nødde. Jtem antwardade Ewind Gwtthormson Gwdrwn Biørns dotther adernemda iordh Gwdbrans gard jffraa Swnnewe Thørgils dotther ok henne barn och erwinga och wnder Gwdrwn Biørns dotther ok henne e(r)wingga thil ewerdele(g)a egna och aalz affredis med allom thøm lotthom ok lonnendom som thil fførnemda Gwdbrans gard ligger ok legit hawer jffraa ffonna ok nyia thil rettha enda merke. Jtem lysste tha Ewind Gwtthormson ffore alle goda men som ther ner wara sworna och osworna och saade saa thet skal eder wetterlegit wara ath er thet saa ath thet er annar thinne wener eller ffrender som thala oppa fførnemda iordh ther swarar iegh inte thil. thil sannid her vm henger Ewind Gwtthormson mit incigle med thenne goda manna incigle som giort war j Hallingadal dagh ok are som fføre seger etc.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Sundrehagen i Aals Prestegjeld. 2, 4 og 7 Seglvedhænge utydelige. Sigillat. forb. m. fölg. No.
Sammendrag:
Sex Mænd kundgjöre, at Gudrun Björnsdatter og Eyvind Gudthormssön, efter at begge havde ladet sine Breve læse, kom saaledes overens, at Gudbrandsgaard i Aal i Hallingdal overdroges Gudrun af Eyvind paa Sunnive Thorgilsdatters Vegne, der havde siddet inde dermed siden Anders Arnfinssöns Död.

Gudrun Bjørnsdatter var gift med en Torleif og de hadde sønnen Solle. Hvilke slektsrelasjoner det kan ha vært mellom Anders Anfinnsson Soop og Gudrun Bjørnsdatter er ikke kjent.

Det andre brevet er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):
«Jegh Jon Polsson proost j Oslo oc Noreges riges canceler oc fawgh j Hallingedall gør alle witterligith ath efftertii thet Gwderun Biørnsdotter er offwer eens worden med Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn efftertii som dannemanne till laghw war them emellom som thetta medh hengende breff inne holler och wdwiiser ther om. Tha stadfester iegh vppa kronenne weghne then forliiken till laghwv oc fwlmyndige wenlige soonen som them emellom giorth er om forden gaard. Swa ath thet skall wbrydelige holdess till ewigh tiidh j alle maathe her effter j alle grene och articulis wthen alt ydermere mooth mæle oc ranglige aagonghe. her om till saninden henger iegh mith jncigle for thetta breff. Scriffwedh j Oslo jn cathedra sancti Petri anno domini mdxjmo.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Sundrehagen i Aals Prestegjeld. Seglet, der for-binder Brevet med foreg. No., vedhænger utydeligt.
Sammendrag:
Jon Paalssön, Provst i Oslo, Norges Riges Kantsler og Foged i Hallingdal, stadfæster paa Kronens Vegne Overenskomsten mellem Gudrun Björnsdatter og Sunnive (Thorgilsdatter), Anders Sops Enke, angaaende Gudbrandsgaard i Aal.

Helge Stenseth hevder at det synes å være en forbindelse mellom Soop-ætten i Sogn og ætter i Hol og Ål.

Anders er forøvrig nevnt i et tidligere diplom datert Kaupanger 1480 (utrykt), hvor han omtales i forbindelse med en arv etter broren Torstein. I det samme diplomet nevnes også to av hans søstre.

Etter dette, og etter et diplom datert 1476 hvor broren Torstein er nevnt, synes det som om Anders kan være født omkring 1450 (DN IV nr. 981):
«Thæth kenes jegh Torkild Anphindzsøn medh thettæ mith vpnæ breff ath jegh haffuer pandzsath min brodhersøn Anphindh Eleffsøn v mamatta bol jordh som ligher i Dals skiprede i Frakstuffuen for xviii kiørlagh som han lagde vdh for minæ søner i tengh ok fridkop oforsyniæ medh saadanæ skilorde ath handh ok hans arffuingæ skal følgæ thenna forde jordh saa lengæ til jegh æller min søn lossær hennæ for tessæ forde xviii kiorlagh ok skal han bære landzskyldh vp aff thenna forde jordh ok løssær ekkæ jegh hennæ ællær min søn taa skal forde Anphindh ok hans arffvingæ folgæ til euerdeligh egæ fri ok aak æreløs for hwerium mannæ. Til sanninnæ her om bedher jegh Halwordh Giordzsøn ok Tostindh Anphindzsøn hengæ sinæ insiglæ medh minæ for thettæ breff som giorth wor in die sancte Pauli anno domini mcdlxxvio.
Tillegg: Bagpaa samtidigt: Breff om Ffrak stowen.»
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum. Seglene vedhænge.
Sammendrag:
Thorkel Arnfinnssön pantsætter Gaarden Frakstuen i Dals Skibrede til sin Brodersön Arnfinn Eilifssön for 18 Kyrlag, som han havde udlagt i Thegn og Fredkjöb for Thorkels Sönner. 1 2

Anfinn Soop
Bodde 1522 i Aurland og var en av de største skatteyterne i Sogn. Han betalte 34 lodd sølv. Ættegarden var den store gården Underdal i Aurland. Fogden før han inn i manntallet som "Anfind paa Soop" I det samme manntallet nevnes også "Anfinn paa Underdal"  som betalte 4 lodd sølv i skatt. Sollied antar at det gjelder far og sønn.

Thyri Anfinsdatter
Hustru Thyri Anfinnsdatter av ætta Soop (Anfinn i Aurland sine ætlingar) 

Høstru Tyre i Bergen' skatta 1629 av 29.5 mællag odelsgods på Sunnmøre (4 mællag = 1 våg fisk); godset ser ut til å ha lege i Vatne skipreide. Hun er ikke nevnt som odelsskatteyter før 1624; hun nevnes fremdeles 1632-33, men ikkei 1634.

Gift 1. gang med 

Det er ingen direkte kjelder som oppgir navnet til hustru Thyris 1. ektemann, men noen indisier finnes.

Teori 1: Finn Jonson Teiste

1. Hustru Thyri skal ha hatt sonen Nils Finnson, fut i Nordfjord 1607-13. Far til Nils var altså en Finn.
2. Hustru Thyri og Carsten Jonson Randall til Fyrde eigde jordegods sammen, gods som de trolig før 1623 solgte til Anders Lauritzen i Luster (jord i Saude, Høyeim, ''Øffrebye'' og Låe). Dette styrker hypotesen om at far til Nils Finnson kan ha vært Finn Jonson Teiste. Carsten Jonson Randall var nemlig gift med Finn Teiste si søsterdatter, Maren Jørgensdatter (datter av lagmann Jørgen Pederson og Gudrun Jonsdt Teiste).

 

Jon OlavsenTeiste og Anne Johansdatter Kruckow

Lagmann Jørgen Pederson (Staur) Gudrun Jonsdatter Teiste Finn Jonson Teiste g.m. Thyri Anfinnsdatter Soop
Maren Jørgensdatter g. m. Carsten Jonson Randal Nils Finnson

Teori 2: Finn på Linde 

Helge Stenseth skriv i 'Den gamle Undredalsætten': 'Med hensyn til hvem Tyris første mann var, har man få holdepunkter. Det kan ha vært Finn på Linde som nevnes i skattemantallet for Sogn 1563. Denne skattet av et jordegods på ca 28 lauper smør, og var den største jordeiende bonde i Sogn.' 

Er Finn Jonson Teiste den samme som Finn på Linde?

Teori 3 Finn på Æri

Ein kandidat til hustru Tyris første mann er den Finn som er nevnt på Æri i Lærdal i 1603 og 1607. Han åtte omlag like mykje jord som det Tyri skattar av på sonen sine vegner ein del år seinare. 

Teori 4: Finn i Bergen

 Men helst må vi vel leita etter far til Nils Finnsson i Bergen, vel ein gong i 1570- eller 1580-åra. 

Var i siste ekteskapet gift med doktor Henrik Høyer, som kom til Bergen i 1590-åra, og som seinare var ombodsmann for det veldige Rosenkrantzgodset.

 

Henrik Høyer

I Bergen slo den tyske legen Henrik Høyer seg ned i 1593, som den første legen vi kjenner navnet på i Norge.  Høyer var svært interessert i planter og hadde god kontakt med Clusius. I Leiden er deler av korrespondansen mellom Clusius og Høyer oppbevart. Derfor vet vi at Høyer hadde med seg tulipaner til Bergen som blomstret der i 1597. Det betyr at tulipanene kom svært tidlig til Norge. (Kilde: Aust-Agder Arkivet)

Henrik Høyer ble født i Stralsund. Han giftet seg med Tyri Anfinnsdatter Soop, datter av Anfinn Anderssøn Soop. Henrik Høyer var Medicus i Bergen den 24 februar 1599. Han døde circa 1615 i Bergen, Hordaland

Henrik Høyer vart ein gong etter 1596 gift med ei dotter av biskop Anders Foss, og kan dermed ikkje ha vorte gift med hustru Tyri før ei tid etter dette.