Munk
Litteratur:
S. H. Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. Norsk Slektshistorisk
Tidsskrift bd. I. s. 7 -14
Diplomatarium
Norvegicum (volumes I-XXI)
Odd Handegaard: Vår felles
slektshistorie. CD. |
Diplomer
1. Innledning
Ved en ren tilfeldighet kom jeg over et utdrag av et skifte etter Anna
Ruberg. Kilden var annenhånds, nemlig en notat i postmester Jens Collins
notater. For å få tak i selve skiftet ble Statsarkivet i Trondheim kontaktet.
Det viste seg da at skifteprotokollen for denne tiden manglet, trolig gått tapt
under
bombingen av Kristiansund i 1940.
|
1725
9/2 sluttet Skifte efter sal. Anna Ruberg Sr. Povel Olsens (i
Lillefosen) - Af det erfares at Sr. Christopher Jortsen paa sin
Broder Sr. Niels Jortsens Vegne |hvis Tilstand er bekjendt| var
Stervboet skyldig 969 Rd. 12|. som til Lieutenant Abel blev udlagt v hans
Kjærestes hos Sr. Povel Olsen udestaaende Arv. Samme haver
Povel Olsen for egen Regning og Re? paataget sig selv at være ansvarlig.
|
Så dukket neste notat opp:
|
1725 9/2
Skifte sluttet efter Povel Olsens (i Lillefosen) d2 Hustru Anna Ruberg og
observeres af det at Sr. Christopher Jortsen paa sin Broder Sr. Niels
Jortsens Vegne hvis tilstand er bekjendt var Stervboet skyldig 969 R. 12
s. som til Lieutenant Abel blev udlagt i hans Kjærstes hos hr. Povel
Olsen indestaaende arv. kfr. Seddel Munch.
|
Og under "Seddel Munch" dukket 3
tettskrevne ark med liten skrift opp. Det gjorde det mulig å rekonstruere det
meste av skiftet etter Anna Ruberg, som i sitt første ekteskap var gift med
Sigvart Munch. I arbeidet med å kartlegge personene som var nevnt i dette
skiftet ble det også samlet inn bakgrunnsstoff for slekten Munk.
2. Sigvart Munks slekt
Slekten Munk av våpen levde i Gudbrandsdalen fra
1400 - tallet som bønder. Den var særlig knyttet til Lom og eide til sine
tider ganske stort jordegods. Slekten førte i perioder slektsnavnet Munk, etter hvert
ble gardsnavnene brukt som etternavn. Slekten Munk eide flere gårder i Romsdal.
Finne-Grønn hadde et oppsett til den eldre slekten Munk, den synes ikke å
stemme helt. Under er det derfor satt opp en del mulige alternativ i tabellform,
og hvilke opplysninger som er funnet om den enkelte.
| Finne-Grønn |
Smør |
Munk/Elgjarn |
|
Gisbrikt Guttormssøn
gift med Sigrid Pedersdatter |
|
Henning Guttormsen (Munk) av vaaben
Gift med nn Haldorsdatter |
|
Laurents Henningsen Munk(f
1480 - f.1519)
Gift med Hustru Birgitte Henningsdatter |
|
|
Jon Ragnvaldsson [Smør]
gift med Ulvhild? |
|
Torgaut Jonson Smør
gift med Gjertrud Guttormsem |
|
Ulvhild Torgautsdatter
Smør
gift med Bengt Nikolaisen |
|
Henning Guttormsen
gift med nn Haldorsdatter? |
Birgitte Henningsdatter
gift med Laurents Olavssøn Munk(f
1480 - f.1519) |
|
Laurents Olavssøn Munk(f
1480 - f.1519)
gift med Birgitte Henningsdatter |
|
2.1 Gisbrikt Guttormssøn
Gift med Sigrid Pedersdatter
Barn: Ingebjørg, Elin.
Finne-Grønn skriver om Henning Guttormssøn
[Munk]: "han kan
vel tænkes at ha været en sønnesønn av den Gisbrikt Guttormssøn paa Andvord
i Lom, der nævnes som lagrettemand 24/4 1418, 8/2 1442 og endnu 8/11 1444. I et
skindbrev av 25/1 1437meddeles at han 18 aar tidligere ved haandslag hadde
tilsagt biskop Anbjørn av Hamar, at kapelkirken, som var blitt flyttet fra hans
gaard Andvord og til Skiaaker skulde forbli upaatalt av ham og hans arvinger.
Etter dette maa han være født et godt stykke ind i 1300 - tallet, og
forsaavidt kan passe godt til at være farfar til Henning Guttormssøn".
I DN XXI s. 247f datert Ofstigsbø på Lom 3/1
1431, får vi trolig navnet på to døtre av en Gisbrikt, nemlig Ingebjørg og
Elin. Gisbrikt er trolig den Gisbrikt
Guttormssøn som er nevnt over. Henning Guttormssøn er også nevnt i det samme
diplomet. Han kan være den Henning som Finne-Grønn omtaler som sønnesønn av
Gisbrikt.
|
Diplomatarium
Norvegicum (volumes I-XXI) b. XXI s. 247f Dato: 3. januar 1431. Sted: Ofigsbø på Lom.
Nr. 322
Sammendrag: Ingebjørg og Elin
Gisbriktsdøtre kunngjør at de har solgt Andres og Eiliv Hallvardssønner
det de eide i Flå i Bøverdalen på Lom, og at de har fått full
betaling. Innseglet av Henning Guttormsson og Einar Torsson.
Navn:
Personer: Ingebjørg og Elin
Gisbriktsdøtre, Andres og Eiliv Hallvardssønner, Henning Guttormsson
og Einar Torsson
Sted/gård: Flå i Bøverdalen på Lom
Brevtekst (fra den trykte
utgaven
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.I s. 550 Dato: 25 Januar 1437. Sted: Mo [Lom]. Nr. 758
Sammendrag: Bisp Peter af Hammer
stadfæster i alle Dele sin Formands Bisp Sigurds Gavebrev om Kapellet i
Andvord, som han lod före til Skedaker i Nord-herred paa Lom. (jfr. næste
No.)
Navn:
Personer: Bisp Peter af Hammer, Visp Sigurd
Sted/gård: Skedaker, Nord-herred på Lom, Andvord
Brevtekst (fra den trykte
utgaven
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.I s.550 Dato: 25 Januar 1437. Sted: Mo [Lom]. Nr. 759
Sammendrag: Halbjörn Reidulfssön,
Korsbroder i Hammer, og 4 Lagrettemænd vidne, at de for vist 18 Aar
siden vare paa Mo (Lom) Prestegaard, da Gisbrekt Guttormssön i Andvord
tog Biskop Anbjörn i Hammer i Haand paa, at Kapelkirken, som efter Bisp
Sigurds Bud var flyttet fra Andvord til Skedaker, skulde blive upaatalt
af Gisbrekt og hans Arvinger. (jfr. foreg. No.)
Navn:
Personer:
Halbjörn Reidulfssön, Sigurder
Petersson. Biærne Olafsson Taralder Berdorsson ok Haluard Sigurdæsson
Gisbrekt Guttormssön, Biskop Anbjörn i Hammer, Bisp Sigurd
Sted/gårder: Mo (Lom) Prestegaard,
Andvord, Skedaker
Brevtekst (fra den trykte
utgaven.
|
I diplom datert 22/2 1440 på Mo
(Lom) får vi vite at Gisbrigt er gift med Hustru Sigrid Petersdatter.
Siden hun tydeligvis bærer Hustru - tittelen er hun av adelsslekt.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b. IX s. 259f Dato:
22 Februar 1440. Sted: Mo (Lom). Nr. 277
Sammendrag: Den Hammerske Biskops
Official dömmer i Biskoppens Nærværelse i en Sag mellem Sira Anund
Aasulfssön, Prest paa Mo (Lom), og Gisbrikt Gudthormssön paa hans
Hustru Sigrid Petersdatters Vegne angaaende Gaarden övre Helgestad,
hvoraf ved Vidner og gamle Kirkeregistre 4 Koleier bevistes at tilhöre
Kirken og Presten paa Mo, hvem de derfor tildömmes, to til hver, da
Gisbrikt ingen tilfredsstillende Modbeviser kunde fremföre.
Navn:
Personer: Sira Anund Aasulfssön, Gisbrikt Gudthormssön, Sigrid
Petersdatter
Sted/gård: övre Helgestad
Brevtekst (fra den trykte
utgaven
|
Gisbrikt Guttormssøn er lagrettemann i 1444 på
Mo (Lom). Han vitnet også om Lucia Sigurdsdatters slektskapsforhold.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.III s. 564f Dato: 8 november
1444. Sted: Mo (Lom).
Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre
et af Haldor Sigurdssön optaget Prov om Baard og Arnald Jonssönners og
Peter Gudleikssöns Slægtskabsforhold til Lucia Sigurdsdatter. (jfr. næste
No.)
Navn:
Steinar
Esteinsson, Eriker Alfson, Gisbrikt Gutthormsson, Haldor Sigurdssön,
Baard Jonssön, Arnald Jonssön,
Peter Gudleikssön, Lucia
Sigurdsdatter, Sig[rid]
Pedhersdotther Ge[irtr]uudh Eilifsdotther, Sunnifuæ Olafsdotter
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollum monnum theim sem thettæ bref sea ædhæ høyræ sendher Steinar
Esteinsson Eriker Alfson ok Gisbrikt Gutthormsson logrethemen q. g. ok
sinæ ydher kunnikt gerandhe at mer varum j klukarestofonne a Monum a
rettom stempnæstadh a Loom a laugardaghen nest firir Marteins messo
koma ther a stempno firir os af einæ halfuo Bardher oc Arnaldher [Jons]synir
en af adræ halfuo Peder Gudlæykson mædh sinum skyldar vitnum logligæ
firir stempdhum [huersu] skylder their varo Lucii Sigurdæ dotthor. tok
tha Haldor Siugurde[son thau fiugur] vitnæ som sa hæitha oc a book
sworo mædh fullum bokar eidæ Gisbrikt Gutthormsson Sig[rid]
Pedhersdotther Ge[irtr]uudh Eilifsdotther ok Sunnifuæ Olafsdotter at
thau [wissu thet] firir gudi sath vera at S[iugurder j] Aukrust [war]
brodher fyrnemdhar Lucia sambaren badhe til fadhur oc modhor f
.............. theiræ Ba[rdz] oc [Ar]naldz fyrnemdhum brødrum [withum
mer oc] thet firir gudi [sa]th [uera at] their ero skilgetnær oc af
skilgetnum vt komnær en Peder Gudlæykson war brodher tidh nemdar Lucii
modhor oc skilget-
thin f[adhur fadher theira] Pedher Gudlæy(k)son ............ [wi]thum
mer oc thet firir gudj sath wera at han er skilgiethin oc af skilgethnu
wt ko[men] oc til meiræ sannindhe sakar sether ek Haldor Siugwrdson som
thetta prof tokh mit inzigle mædh þessa goda manna inzigle er ner varo
tha ek thetta prof tok firir thettæ bref er giort war a Monum a sunnædaghin
nest firir *Marsteins messo anno dominj mo cdo xl iiii.
Brevtekst (fra den trykte
utgaven
|
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.III s.565f
Dato: 28 Novbr. 1444. Sted: uden
Sted.
Sammendrag: Haldor Sigurdssön kundgjör, at han har hört
Vidnesbyrd om, at Lucia Sigurdsdatter i sin Helsot erklærede sin Frænde
Peter (Gudleikssön) for sin Arving, og at hun havde benegtet, at der
var udstedt noget ældre Brev om hendes Gods. (jfr. foreg. No.)
Navn:
Haldor Sigurdssön, Lucia
Sigurdsdatter, Peter (Gudleikssön)
Brevtekst (fra den trykte
utgaven
|
|
Konklusjon:
Det kan ikke påvises noe slektskapsforhold mellom Gisbrikt Guttormssøn
og Henning Guttormson [Munk] ut fra dette materialet. |
3.1 Jon [Smør] (ca. 1280 - 1328)
Hadde to sønner, Ragnvald og Hallvard, trolig også
en tredje Torgaut.
| Jon
(Smør) g. m. Ulfhild? |
| Halvard
Jonsson Smør g. nn Ølversdatter |
Ragnvald
Jonsson |
Torgaut
Jonsson g. Gjertrud Guttormsdatter |
Smør-ætta tilhørte høgadelen i
Norge, Medlemmene av ætta eide mye jordegods, særlig på Vestlandet. I slekta
var riddere, riksråder og andre fremstående menn. Hvem som var far til Jon er
usikkert. Historikeren P. A. Munch sier at Jon Ragnvaldsson var Smør-ættas
første kjente mann. Seinere er det blitt spørsmålstegn ved dette.
Jon var ridder og riksråd. Han var
mellom de fremste og mektigste i landet. Han var galdkjer i Norges største by,
Bergen. I 1295 møtte han på Hindsgalv kongsgård i Danmark og medundertegnet
våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med
kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domkapittel. 1297 var
han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning
Eufemias medgift.
Han eide jord, bl.a. i ytre
Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkeliv kloster, og
aldri innløst.
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.II s.52 Dato: 18 Oktbr.
1300. Sted: uden Sted. Nummer:
58.
Sammendrag: Jon Ragnvaldssön sælger
til Abbed Ronolf og Munkeliv Kloster i Bergen sine Gaarde i Sundfjord:
Askrod, Sund, Espeseter, Nes paa Broö og Rossanes paa Bremanger, hvilke
han inden 5 Aar har Ret til at gjenlöse.
Brevtekst (fra den trykte
utgaven
|
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.XII s.20 Dato: 18 Oktbr.
1300. Sted: [Bergen?] Nummer:
25.
Sammendrag: Jon Ragnvaldssön (Smör)*
sælger til Munkelivs Kloster og Abbed Ronolf forskjellige Gaarde i
Sundfjord nemlig Askrod, Sund, Espeseter, Nes og Rossanes (alle
formentlig i Kinns Prestegjæld), hvilke han har Ret til at indlöse
efter 5 Aars Forlöb.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven
|
* Smør står ikke i den trykte
teksten, må være tillagt senere som en tolkning.
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.II s. 35 Dato: 15 Marts 1297.
Sted: Nidaros Nummer: 40.
Sammendrag: Jon Rognvaldssön,
Audun og Baard Vigleikssönner og Eilif Lagmand (i Nidaros) udstede et
Vidnesbyrd om Nidaros Chorsbrödres Forlig med Eilif Bonde Skodra om de
6 Spand i Gaarden Vold i Rennabu m. m., som hans Broder Herr Markus
(Dylla) i sit Testament havde givet til Kirken og Chorsbrödrene. (jfr.
No. 41. 42. 64.)
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
3.2 Torgaut Jonssøn Smør
( - e. 1380)
Gift med Gjertrud Guttormsdatter.
De hadde barna:
a. Klas Torgautsson, riksråd i 1398. Brukte Smørvåpen.
b. Ulfhild Torgautsdatter
c. Eiliv Torgautsson, riksråd, nevnt 1392 - 1402.
P. A. Munch skriver at Torgaut synes å ha
hjemstavn i Borgesyssel. Han hadde jordegods på Romerike, Oslo syssel og
Vestfold. I 1353 var han i dronning Blanchas tjeneste, riksråd i 1369 og 1371 -
73 hirdstjore på Island. Brukte Smørvåpen. (Kilde: Vår
felles slektshistorie av Odd Handegaard. CD - i følgje registeret
s. 109.)
Leivstad derimot fører derimot opp kun 2 barn av Torgaut:
1) Ulvhild Torgautsdatter, gift med Benkt Nikolasson
2) Eiliv Torgautsson g.m. Gunhild Agmundsdatter.
(Geir
I. Leistad: Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid - i
Asker og Bærum historielag. Skrifter 37, 1997)
3.3.Ulvhild Torgautsdatter
Smør
Gift med Benedikt Nicolasson.
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.IV s.519 Dato: 23 Marts 1400. Sted: Sæm. Nr:
706.
Sammendrag: To Mænd kundgjöre, at Eyvind Guttormssön solgte til Hustru
Ulfhild Thorgautsdatter 6 Öresbol i söndre Hval i Haugs Sogn i Vangsbygden paa
Ringerike.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.VI s.404 Dato: 17 Marts 1406. Sted: Sæm. Nr: 366.
Sammendrag: To Mænd kundgjöre, at Helge Gunnarssön og hans Hustru
afstode til Hustru Ulfhild Thorgautsdatter 2 Aurebol i Gaarden söndre Hobolstad
paa Eker, som hans Fader havde afhændet til hende i Kongens Sagöre for en Baad.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.VI s. 411 Dato: 14 Juni 1411 Sted: Haug
Nr 377
Sammendrag: Fem Mænd kundgjöre et Mageskifte mellem Hustru Ulfhild
Thorgautsdatter og Guttorm Rolfssön med Hustru Aasgerd Aslaksdatter, hvori
disse fik
Gaarden Skedjof (Skjöl?) for söndre Hobolstad i Haugs Sogn paa Eker.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.IV s.573 Dato: 29 Mai (eller 6. mars)1413.
Sted: Viker. Nr: 791.
Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Gudbrand Jonssön solgte til Hustru
Ulfhild Thorgautsdatter 1/2 Öresbol i Gaarden söndre Hval i Haugs Sogn,
Ringerike.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
4,2 Erlend Troenssøn
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b. XXI s. 486 Dato: 14{90]?.
Sted: Kvarberg (i Vågå) Nr:
643.
Sammendrag: 3 menn vitner at
Erland Trondsson og Gunnhild Trondsdotter skiftet arven etter sine
foreldre på den måten at Erland skulle ha begge Hellegardene, Sørigarden
i Valbjør og 1 hud i Svare, mot at Gunnhild fikk Nørdre-garden i Valbjør
og 1 hud i Fellese. Jfr. DN III nr. 997.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.III s.723f Dato: 21 Septbr. 1495. Sted:
Hvarberg. Nr. 997
Sammendrag: To mænd kundgjöre, at Erlend
Thordssön*, solgte
til Lasse Munk Gaarden söndre Valberg paa Vaage med en Ager under nordre Valberg.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
* I den trykte utgaven står det
"Erlendh Troensson"
Henning Guttormsen av vaaben
Gift med nn Haldorsdatter
Nevnt som kongens ombudsmann 15/1 1469 i Nordre Gudbrandsdalen og bruker
et våpen med bøyd arm (lukket hånd) i skjoldet. Eide gården Blaker i Lom (8
huder) der ahn var bosatt, Hovin i Fåberg og flere eiendommer i dalen. Nevnt
5/2 1461 (underskriver et arveavkall). 28/11 1463 og 3/2 1474 var han
lagtrettemann i Gudbrandsdalen. Han hadde sønnen Laurents. Henning Guttormsønn er nevnt som væpner (altså adelig) og er 15. januar 1469
nevnt som kongens ombudsmann i Nord-Gudbrandsdalen. Han døde etter 1475.
Finne-Grønn referer til et drap som er omtalt i
Norske Magasin, men som han ikke kan finne kilden til. Dette drapet står omtalt
i diplom datert 22/9 1452. Her utsteder kansler Gunnar Holk gridsbrev gjeldende
til 13. januar 1453(?) for Henung Guttormssøn som hadde drept Selle Steinsson.
| Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.XXI s.361f Dato: [22.
september 1452?]1
Sted: Oslo.
Sammendrag: Kong Christiern
utsteder ved sin kansler Gunnar Holk gridsbrev gjeldende til 13. januar
1453(?) for Henung Guttormsson, som hadde drept Selle Steinsson.
Navn:
Personer: Kong Christiern, Gunnar Holk,
Henung Guttormsson, Selle
Steinsson.
Sted/gård: Mariekirka j Oslo
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
|
Diplomatarium Norvegicum
(volumes I-XXI) b.XII s.191f Dato: 4 (7?) Februar 1458.
Sted: Nesö.
Sammendrag: Ridderen Thorgaut Benktssön
bevidner, at Hr. Olaf
Haakonssön (Stumpe), Ridder, lige overfor Henning Guttormssön
erkjendte, at han havde undt
og opladt Peter (Prest?) paa Skedager 11/2 Gaard ved Navn Viker i nordre Gudbrandsdalen (Lom), som Lucie
(Sigurdsdatter) paa Skedager för
havde overladt denne uden Afgift, samt den halve Gaard Myting i sön dre Gudbrandsdalen
(Ringebo).
Navn:
Personer: Torger Benkesen, Olaf
Haakonssön (Stumpe),
Henning Guttormssön, Peter
(Prest?),
Lucie (Sigurdsdatter)
Sted/gård: Viker, Skedager, Myting
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.XXI s.415 Dato: 2. desember 1463. Sted: [Skiplumpå Fron.]
Sammendrag: Ingemar Jonsson, lagmann i Opplanda, Henning
Guttormsson, kongens
ombudsmann i Nørdre Gudbrandsdal, Halldor Hallvardsson, kongens ombudsmann i Søre
Gudbrandsdal, og 9 andre menn kunngjør forlik inngått 28.
november samme år mellom Pål Amundsson og Ståle Arnesson, som hadde
anklaget Pål for å ha talt bebreidende om herr Hartvig (Krummedikes)
tjener, men nå tok sine ord tilbake.
Navn:
Personer: Ingemar Jonsson, Henning
Guttormsson, Halldor Hallvardsson, Pål Amundsson,
Ståle Arnesson, Hartvig (Krummedikes),
Thorer Arnason, Nicles
Tørkelson, Thore Simundzson, Ellingher Guttormson, Øystein Guttormson, Hakan
Juarsson, Pall Stenarsson, Stein Amundzson
Sted/gård:
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
| Diplomatarium Norvegicum
(volumes I-XXI) b.XXI s.422f
Dato: [30. januar 1465.] Sted: [Bø på Lesja.]
Sammendrag: Henning Guttormsson, kongelig ombudsmann for
nordre lenet i Gudbrandsdal, kunngjør vitneprov om tilgangen da Tore Håvardsson 28.
desember
1464 drepte Tore Stavn på garden Hattrem på Lesja. Jfr. nr. 556 her
nedenfor.
Navn:
Personer: Henning Guttormsson, Tore Håvardsson,
Tore Stavn, Olaf
Gunnarsen, Sigrit Baarda dottor, Erlænder Erichsen,
Sunifua Olafs datter, Brynolvø, og Toralder
Olavsen, Marten Eægylfsen, Kietil Serqvesen
Sted/gård: Hattrem
Kilde: Avskrift (fra 18. h.å.) i Riksarkivet. Under teksten:
Copie efter Ori-genalen Testr H: Hanson.
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.XVIII s.79f Dato: 14 Februar 1465. Sted: Vaage.
Sammendrag: Henning Guttormssøn, Kongens Ombudsmand i nordre
Gudbrandsdalen, kund
gjør, at Thore Thoressøn efter hans Befaling hørte Vidnesbyrd af en
Mængde Personer, som han havde stevnet til Thinge, og som alle forklarede, at Hjordalsvandet og Læmonsjøen altid havde tilhørt Vaage og
ikke
Lom, saa at Lomværingerne kun maatte fiske, naar de havde faaet Tilladelse dertil.
Navn:
Personer: Henning Guttormssøn, Thore Thoressøn,
Sted/gård: Hjordalsvandet, Læmonsjøen,
Vaage,
Lom
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
| Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.V s.625 Dato: 15 Januar 1469.
Sted: Vaage.
Sammendrag: Henning Guttormssön, Kongens Ombudsmand i nordre
Gudbrandsdal, frikjender Thorberg Olafssön for et usandfærdigt Rygte, hvori han var
kommen.
Navn:
Personer: Henning Guttormssön, Thorberg Olafssön
Sted/gård:
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.VIII s.417 Dato: 19 Februar 1475. Sted: Ringsaker.
Sammendrag: Henning Gudthormssön af Vaaben erkjender at have
solgt til
Sigurd Dagfinnssön hele Röteim paa Ladalm i Vaage og at have
oppebaaret Betalingen.
Navn:
Personer: Henning Gudthormssön,
Sigurd Dagfinnssön,
Sted/gård: Röteim paa Ladalm
i Vaage
Brevtekst
(fra den trykte utgaven)
|
Hustru Birgitte Henningsdatter
Gift med Laurents Olavssøn Munk (c 1440 - f.1519)
.
Eide og bodde på Blaker i Lom. Nevnt på Blaker i 1480. Kjøpte 21/9 1495 Elgjarn ættens hovedsæte,
gården Valbjørg i Vaage av Erland Throndssøn. I sammendraget for DNII
21.09.1495 står det riktignok Thordssøn, men i den trykte utgaven står det
"Erlendh Troensson", så det er trolig riktig som Finne-Grønn
skriver, Throndsøn))
Birgitte levde som enke 3/2 1519. Da kjøpte hun gården Bustad i Skiaaker av
sin søstersønn Henning Stenssøn.
Birgitte, var i følge Finne-Grønn sannsynligvis
av ætten som bodde på Elgjarn. Men det er vel mer sannsynligat det var hun som
var datter av Henning Guttormsønn.
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 8
Lasse Henningsen Munk eiet og bodde på Blaker i
Lom 1480 og øket sin æts jordegods. Saaledes kjøpte han 21/9 1495
Elgjarnættens hovedsæte, gaarden Valberg i Vaage, av Erland Trondssøn, og da
denne eiendom igjen blev fravundet hans søn Henning av Elgjarn'mændene Erik og
Jon Trondssøner, som efter odelssøksmaal ved Herredagsdom av 23/6 1558
blev tilkjendt at indløse Valbjørg, vil det være klart at Lasses hustru
Birgitte, maa ha været av Elgjarn'ætten, thi ellers vilde ikke
Elgjarn'mændene efter 62 aars forløp ha kunnet gjøre sin odelsret
gjældende. Birgitte, hvis prædikat "hustru" betegner hendes adelige
byrd, levet som enke 6/2 1519, paa hvilken dag hun kjøpte gaarden Bustad i
Skiaaker av sin søstersønn Henning Stenssøn. Da Henning siger at han solgte
gaarden til hende for at den ikke skulde gaa ut av ætten, kan det vistnok
ansees temmelig sikkert at han ikke bare har været en søstersøn av hustru
Birgitte, men også en brorsøn av Lasse Munk, hvad hans fornavn jo også peker
hen til.
|
I diplomet av 23 Juni 1558.
Sted: Oslo. "framlagde Erick bode gamble och
nytaghne breffue mett huilke hann beuiiste forscreffne Walbergh theris
rette odall att were och soldt i fremede ettlegh, och icke epther lagen
tiill kiøbs opbodett."
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.III s. 723f Dato: 21 Septbr. 1495. Sted:
Hvarberg.
Sammendrag: To mænd kundgjöre, at Erlend
Thordssön, solgte
til Lasse Munk Gaarden söndre Valberg paa Vaage med en Ager under nordre Valberg.
Navn:
Personer: Pedher
Agisson, Herlogh Asbiør(n)sson, Erlend
Thordssön, Lasse Munk
Sted/gård: söndre Valberg paa Vaage,
nordre Valberg
Kilde: Efter Orig. p. Perg. paa Gaarden Valberg i Vaage.
Seglene mangle
Brevtekst (fra den trykte
utgaven)
|
Hustru Birgitte Henningsdatter og Laurents Olavssøn Munk
hadde sønnen
Henning Laurentssøn Munk (f. 1519 -
e. 1558)
Gift med Åae Bjørnsdatter.
I 1533 nevnt som setesvein, bodde på Blakar
og er stamfar for etterslekten på Blakar
Blakar - Lom
prestegjeld, nordre Gudbrandsdalen. Henning
Munk (Lasson) 1558.Også hustru-gård. (Etter Tore Vigerust)
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 8
Henning Lassesøn Munk, eiet og bodde på Blaker
og førte altid ættenavnet. I febr. 1530 byttet han sin gaard Annestad i
Skiaaker med Øistein Bratts gaard Svadegaard paa Dovre, og i 1533 nævnes han
som sædesvend. Sammen med Sten Dart som antagelig var hans frænde, erklærte
han til thinge 6/12 1527 at gaarden Valbjørg ikke var blitt solgt ved det
dokument, som var opsat ved salget av gaarden Fillinsø, og at brevet var falsk
om det så stod. Han oplevet imidlertid som ovenfor nævnt, at Elgjarn'mændene
Erik og Jon Trondssønner tok Valbjørg tilbake på odel og indløste gaarden
efter takst i 1558. Henning var da for gammel og skrøpelig til at foreta den
lange og besværlige reise ind til Herredagen paa Akershus, hvor dom i saken
faldt 23/6, og lot sig represæntere av Oluf Simonssøn. Han eiet forøvrig
flere gaarder i Lom og ellers i Gudbrandsdalen og et par i Romsdalen. Se Hist.
Tidssk. 3. I. s. 8.
|
| Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.III s. 779 Dato: 6 Februar 1519. Sted:
Blakerarv.
Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Hening Steinssön tilböd
sin Modersöster Hustru Birgitte og Hening Laurentssön Munk at kjöbe Gaarden Bustad i
Nordhered,
som de og gjorde, for at den ei skulde komme fra Ætten.
Navn:
Personer:Gulbrandh Jngebrectsson,
Olaaff Mykælsson, Lodhen Arnesson, Henning Steinssøn, Hustru
Birgitte, Henning Laurentssøn
Sted/gård: Bustad i Nordhered
Brevtekst (fra den trykte
utgave)
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b. III s.802f Dato: 6 Decbr. 1527. Sted:
Mo. Nr. 1110
Sammendrag: Sex Lagrettemænd paa Lom
kundgjöre, at Henning Munk og Stein Dart lyste paa Thinge, at de ei havde
samtykket i, at Gaarden Valberg blev solgt i det Brev, der under deres Segl var
udstedt om Fillinsyn.
Brevtekst (fra den trykte
utgave)
|
| Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.III s.810f
Dato: ved 2 Februar 1530. Sted: Lom.
Sammendrag: Henning Munk mageskifter til Sogneprest Eystein
Bratt Gaarden Annestad i
Lom imod Svadegaard paa Dovre.
Navn:
Personer: Henning Munk, Eystein Bratt, Simon Siurdsson, Olaff
Mikelsson.
Sted/gård: Annestad i Lom, Svadegaard paa Dovre.
Brevtekst (fra den trykte
utgave)
|
| Diplomatarium Norvegicum (volumes
I-XXI) b.III s.855f Dato: 23 Juni 1558.
Sted: Oslo.
Sammendrag: Herredags-Dom, hvorved Eirik og Jon Throndssönner
tilkjendes Ret til fra
Henning Munk at indlöse deres Odelsgaard Valberg i Vaage.
Navn:
Personer: Peder Huitfeldt,
Jffuer Jenssøn tiill Fresie,
Niels Lystrup aff Oslo,
Niels Suendssøn aff Sarpsborgh, Niels Germundssøn aff Opland,
Rolff Olssøn,
Niels Stub,
Oluff Nielssøn,
Henning Aruidssøn,
Erick Trondssøn,
Jonn Trondssøn,
Oluff Symenssøn,
Henningh Munck,
Hanniball Sehestedtt.
Sted/gård: Walberg
Brevtekst (fra den trykte
utgave)
|
Henning Laurentssøn Munk og Åae Bjørnsdatter
hadde sønnen
Lauritz Henningssøn Blaker [Munk]
( - ca. 1565)
gift med Gunhild
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9
Lauritz Henningssøn Blaker [Munk], eiet
og bodde paa Blaker til sin død omkring 1565. Med sin hustru Gunhild fik han
Frisvold i Eidsbygden i Romsdalen og Forssum i Tretten og eiet adskillig
jordegods, men dog ikke saa stort som farens. Forutenmindst tre barn, som døde
unge og ugifte, hadde han tre efterlevende, Eline, Oluf og Michel.
|
Frisvoll
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.XXI s. 146f Dato: 27 januar 1395 Sted:
[Veøy]. Nr. 191
Sammendrag: 4 menn vitner at Ingerid Øysteinsdotter solgte
Aslak Sjurdsson garden Frisvoll, som var 20 øresbol, i Lærem åttung i Revundfjord (i
Romsdalen).
Øystein Erlendsson, Ingerids frende, og Ulvhild Bårdedotter (el.Bårdsdotter),
Aslaks hustru, samtykte i handelen.
Navn:
Personer: Ingerid Øysteinsdotter,
Aslak Sjurdsson,
Øystein Erlendsson,
Ulvhild Bårdedotter
Sted/gård:
Frisvoll,
Revundfjord
Brevtekst (fra den trykte
utgave)
|
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.XXI s. 155f Dato: 21 juni 1397 Sted:
[Veøy]. Nr. 202
Sammendrag: 3 menn vitner at Øystein Erlendsson erkjente å
ha mottatt resten av
betalingen av Aslak Sjurdsson for Frisvoll (i Eid i Romsdalen), som
Ingerid
Øysteinsdotter hadde solgt til Aslak.
Navn:
Personer: Øystein Erlendsson, Aslak Sjurdsson,
Ingerid
Øysteinsdotter
Sted/gård:
Frisvoll (i Eid i Romsdalen)
Brevtekst (fra den trykte
utgave)
|
Lauritz Henningssøn Blaker [Munk]
( - ca. 1565) og Gunhild hadde barna Eline, Oluf og Michel
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9
Eline Lauritzen [Munk], indgik 17/5 1590
doelik med sin bror Michel Lauritzsøn om arven efter faren, hvorefter hun
overtok 1 hud i Skjæsarv i Lom og 2 1/2 hud i Fossum i Tretten.
|
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9f
Oluf Lauritzen Blaker, var død nogen aar
før 1574 efterladende en liten datter Marit av et kortvarig ægteskap med
Synnøve Simonsdatter, som paa den tid var blit gjengiftet med end Anders
Olssøn. Under 27/6 1574 udstedte presten paa Lom hr. Knut Nielsen, lagmanden
paa den Oplandene Peder Christensen og to lagrettemænd, Sivert Vange og
Johannes Malaug et aapent brev, hvorefter Synnøve med "hendes bonde"
Anders Olsen og hendes bror Oluf Simonsen paa hendes barns vegne den dag hadde
indgaat paa et jordskifte med Michel Lauritzsøn Blaker (Lauritz Henningssøns
Søn). Michel vilde ha den anpart paa 4 huder av gaarden Blaker, som sal. Oluf
hadde sittet med, og tilbød Synnøve i vederlag 2 huder i Bjørstad, 1 hud i
Skaarset, 1 hud i Hovin i Faaberg og 9 skind i Romsaas i Ringebu. Herom ble de
da forlikte, og det synes som Synnøve og hendes datter kort derefter er flyttet
ned til Hovin i Faaberg. Ved Thinget paa Jørstad i Faaberg 21/6 1650, hvor det
siterte aapne brev av 1574 blev irettelagt, oplyste nemlig Oluf Engebretsen paa
Hovin at denne Synnøve Simonsdatter var hans mormor, og straks efter at samme
skifte var skeet, gjorde hans mors morbror Oluf Simonsen paa Lom et andet skifte
paa det at hans mor Marit Olsdatter kunde bekomme et dyktig aasæde at
bebo", hvorfor Oluf Simonsen tilskiftet sin søsterdatter Marit 4 huder i
Hovin i 'Faaberg og Nedre Gjeitstad mot at han overtok Marits eiendom i
Bjørstad, Skaarset og Romsaas, og siden hadde Hovin fulgt Oluf Engebretsens
forældre og efter deres dødelige avgang ham selv i langsommelig tid. Efter
dette har Oluf Blaker kun efterladt datten Marit Olufsdatter.
|
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 11
Michel Lauritzen Blaker [Munk], blev den
rikeste mand i sin tid i Gudbrandsdalen næst efter fogden Lars Gran paa Steig,
I 1574 foretok hand et ovenfor nævnte jordbytte med sin bror Olufs enke og
datter, hvorvidt han fik halve gaarden Blaker, og i 1590 indgik han et forlik
med søsteren Eline Lauritsdatter, hvorefter han fikk den anden halvdel av
Blaker samt 1/2 hud i Skjæsar i Lom og 1/2 hud i Orden i Eidsbygden i Romsdalen
og endelig av sin mors gods 3 huder i Frisvold i Eidsbygden og 1/2 hud i Fossum
i Tretten, medens Eline, aom ovenfor nævnt fik 1 hud i Skjæsar og 2 1/2 hud i
Fossum. Ved dette forlik blev uttrykkelig bemerket at Michel hadde arvet en del
av godset efter en bror og to søstre som døde ugifte. (Diplom paa Blaker).
Saavel Michel som hans hustru levet endnu i 1620 og var da "to meget
skrøbelige folk med sygdom og svaghed ganske betvungen", og "da de
ikke vite hvilken tid Gud almægtigste vil henkalde dem av denne verden til sitt
evige rike" delte de 27/3 d. a. alt sit jordegods mellom sine 4 barn
"forat undgaa tvist og trætte efter sin død."
|
| Michel Lauritzen Blaker
[Munk] |
| Eline
Michelsdatter [Munk] var gift til Valbjørg i Vaage og fik i 1620 2
huder i Gaustad og 2 1/2 hud i Melby i Romedal og en gaardpart i Fron.
|
Rolf
Michelsen Blaker [Munk] fik i 1620 som ældste søn hovedbølet Blaker
til aasæde, 8 huder, samt 1 hud i Frisvold i Eidsbygden.
..... var født omkr. 1565 og døde 1635 som meget velstaaende mand.
Han efterlod to døtre og fire sønner av hvilke sidste de to yngre var
Amund Rolfsen paa Mork og Olaf som var hjemme og ugift. |
Henning
Michelsen [Munk], fik i 1620 2 1/4 hud i Helstad i Lom til
aasæde, samt dertil 1 hud i Nørstegaard ved Staurust, 3 1/2 hud i
Annestad i Skiaaker, 1 1/2 hud i Frisvold og nogen mindre gaardparter. Han
hadde i sit ægteskap flere barn, av hvilke datteren: Marit Henningsdatter
|
Lauritz
Michelsen [Munk], fik efter forældrene i 1620 gaarden Gaustad i
Romedal, 4 huder til aasæde, samt to huder i Øvre Frisvold, 1 1/2 hud i
Nedre Frisvold, 1/2 hud i Kjæstad i Lom og 1 hud i Orden i Eidsbygen i
Romsdalen. Han hadde mange barn, av hvilke en søn: Hr. Thor Lauritzen
[Munk]. |
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 12
|
| Rolf
Michelsen Blaker [Munk] |
| Sevald
Rolfsen [Munk], gaardbruker paa Blaker, hvor han døde i velstand 1665, 62
aar gl.; skifte 20/3 1666. Hans hustru Gyda Jonsdtr. Hellen var
sønnedatter av Iver Amundsen Gjesling paa Sandbu i Vaage og efterlot ved
skifte 30/8 1698 seks barn, av hvilke sønnen Rolf døde samtidig med
moderen. Fra Sevld kommer den store Blakerslegt. |
Hr.
Laurits Rolfsen [Munk], født 1608, blev student i 1628, kapellan hos sin
fætter hr. Thor Lauritzen til Fron 12/1 1632, og sogneprest til Aal fra
5/2 1642 til sin død 8/9 1664. Hans hustru Maren Jacobsdtr., født 1625,
blev gjengiftet i 1665 med hr. Nils Andersen Tønsberg, som var sogneprest
til Aal fra 1664 til sin avsked i 1694, og døde på Storøen paa
Ringerike 18/5 1695 uten barn av dette ægteskap. Ved skiftet efter Maren
13/9 1684 tilfaldt det hendes syv barn med hr. Lauritz - eller deres
arvinger - 700 rdlr. til deling; tre barn var døde som smaa. (I Lom kirke
skal findes et maleri av hr. Lauritz med hustru og 10 barn). |
Amund
Rolfsen paa Mork. |
Olaf
var hjemme og ugift. |
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 13
|
|
Hr.
Laurits Rolfsen [Munk] (1608 - 08.09.1664) g.m. Maren Jacobsdatter (1625 -
1684)
|
| Hans
Lauritzen Munch,
var den ældste søn, som i denne skrivemaate optok det gamle ættenavn.
Han var født 1648 i Aal, blev student 1668 og 12/1 1675 kapellan med
sukcession hos sogneprest til Asker hr. Oluf Nielsen1,
tiltraadte kaldet 2/12 1678 og døde julen 1686. Han ble gift 23/5
1683 i Christiania med Dorthe Johansdtr. Gude ("Guden"), som var
i slegt med byens daværende postmester Hans Pedersen Gude og døde 7/12
1715 i Asker efter å ha indgaat nyt ægteskap først i 1688 med den
følgende sogneprest s. steds hr. Mathias Mathiasen Abel og efter ham i
1702 med Peder Olsen Løkke paa Haugbø. Dorthe hadde kun et eneste barn,
en søn av 2. ægteskap, Jørgen Abel, som blev begr. 17/8 1704 i Lardal
(hans portræt hang i Asker kirke). |
Rolf
Lauritzen levde 1687.Lauritz Lauritzen levde 1687.Thora Lauritzdatter
levde 1687. |
Magnhild
Lauritzdatter, død i ægteskap med Ole Halvorsen Leksvold i Aal. |
Maren
Lauritzdatter var død i ægteskap med løitnant Jon Svendsen paa Brunæs
i Modum (NPT 3 s. 225) |
Marthe
Lauritzdatter var død 1675 i ægteskap med hr. Otto Jacobsen til
Norderhov. |
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 13
|
1 Ole Nielsen Helsingør, student
1651, fik for sin tro tjeneste under Kjøbenhavns beleiring av Svenskerne i 1658
brev 5/3 1664 paa Asker kald (efter tidligere at ha fast brev paa Modums,
hvilket viste sig at være besat), Almuen opponerte mot bestallingen,
"fordi hr. Oluf ikke er ynderlig eller behagelig formedelst han lider at et
ulykkelig tilfælde udj sit ansigt paa næsen", men den blev fastholdt ved
nyt kongebrev av 2/4 1664. hr. ole blev saa examinert av bispen 20/6 1664 og
dygtig befunden. (Ind. Saker til Stath. og Canc. Indl. 2/4 1664.)
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 12
Marit Henningsdatter
[Munk], blev gift med Tjøstel Michelsen Andvord i Lom, som var født omkr.
aaret 1588 og døde omtrent samtidig med hustruen som gardbruger paa Øvre
Andvord, hvor skifte efter begge holdtes 26/11 1675. De efterlot 8 barn, av
hvilke sønnen Erik Tjøstelsen paa Andvord ble stamfar til en talrik slegt, til
hvilken hører Oslo-familien Andvord og bondeætter paa Aukrust, Stamstad,
Frisvold, Suleim, Agneberg etc.
|
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 12
Hr. Thor Lauritzen
[Munk], født 1600 i Romedal. blev student 1619, kapellan 1/4 1624mi Fron og
4/5 1625 sogneprest s.steds; døde i kaldet 1651. Sønnerne Lauritz og Christopher
bævnes i Hist. Tidssk. 2. IV og V, og datteren Birgitte blev gift med
sin fars efterfølger i embetet hr. Iver Peter Adolphus.
|
Oluf Lauritzen Blaker og Synnøve Simonsdatter
hadde datteren Marit Olufsdatter.
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 10
Marit Olufsdatter [Munk], som fra 1574
blev eier av hele gaarden Hovin i Faaberg. I ægteskap med Engebret Hovin fik
hun flere barn, av hvilke var nysnævnte Oluf Engebretsen, som fik Hovin efter
forældrene, Ellef Engebretsen, som levet paa Skaarset i 1665, Peder Engebretsen
samt Hr. Sivert Enbebretsen Munk.
Note:
Paa Jørstad thing i Faaberg 2/11 1665 berettet Ellef Skaarset at være tilfaldt
1 huds odelsgods i Hovin etter sine sal. forældre, "som de hadde arvet og
fulgt siden sal. hustru Ingerid bodde her paa Hovin" og "hovedbølet
har hans bror Oluf Engebretsen og samme gods efter den gamle hustru Ingerid
følger og besitter udi langvarig rolighed," (Pergamenter paa Skaarset og
Øvre Smestad.)
|
Marit Olufsdatter [Munk] og Oluf Engebretsen
|
Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I -
Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 10
Hr. Sivert Engebretsen Munk, som gjenoptok
sin mors gamle ættenavn. Han var født på Hovin omkr. 1610, blev student,
dimittert fra Slagelse skole, 1634, avla eden som kapellan i Lesje 10/6 1641,
avla eden som sogneprest s. steds 5/4 1642, oplot kaldet 1669 og døde 1694.
Hans hustru Anna Jørgensdtr. Marstrand var datter av sogneprest til
Grytten i Romsdalen hr. Jørgen Nielsen Marstrand og Anne Jensdtr.,
som igjen var datter av sogneprest til Lesje hr. Jens Jensen Staby. Med hende
hadde hr. Sivert syv barn, som alle førte navnet Munk eller Munch, og er
omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskrift I s. 65 flg.; alle de fire sønner
blev prester: hr. Jørgen til Hitterdal, hr. Henning til Vaage, hr. Frederik
kapellan i Lesje og senere foged paa Nordmør, og hr. Andreas til Vaage.
Note:
Hr. Jens Jensen Staby, som inden 1576 hadde efterfulgt hr. Svend
som sogneprest til Lesje, var visstnok søn av sogneprest til Staby i Ribe stift
hr. Jens Jensen og kom fra Lesje som sogneprest ned til Øier efter hr.
Oluf Pedersen, som her var død 25/1 1602.. Han var gift med en bondepike
Marit og hadde mange barn, Anna gift med hr. Jørgen Marstrand, Nils,
Moses, Aron, Anna d.y. samt:
Hr. Jens Jensen
|
| |
|
Oluf
Lauritzsøn Blaker |
Synnøve
Simonsdatter |
Niels
Nielsen Marstrand |
Kristine |
Jens
Jensen Staby |
Marit |
| Engebret
Hovin |
Marit Olufsdatter {Munk] |
Jørgen
Nielsen Marstrand |
Anne
Jensdatter Staby |
| Sivert
Engebretsen Munk |
Anna
Jørgensdatter Marstrand |
| Sivert
og Anna hadde barna: |
| hr.
Jørgen til Hitterdal |
hr.
Henning til Vaage |
hr.
Frederik kapellan i Lesje, fogd på Nordmøre |
Hr.
Andreas til Vaage |
|
Niels Nielsen Marstrand
Niels Nielssøn Marstrand gift ca.
1592 med Kristine
Navnet Marstrand, er tidligst brugt som
kaldenavn for en mand ved navn Niels, der menes at stamme fra en anset
slægt fra Møre og Romsdal i Norge. Kaldenavnet kan imidlertid først være
brugt i den skånske by Malmø, der var dansk indtil Roskildefreden i
1658. Til denne by flyttede Niels Nielssøn Marstrand, formentlig
omkring 1593, som en følge af sildefiskeriets svigten i 1589
Niels Nielssøn Marstrand må som
tilnavnet viser, være født i byen Marstrand, hvortil hans far antages
at være tilflyttet fra Norge, for at få del i de gode indtægter
sildefiskeriet gav, kort tid efter 1556, hvor silden var vendt tilbage
til Øresund, efter at have været forsvundet siden ca. 1490
Niels har som ung sandsynligvis været
ansat i, og senere overtaget faderens virksomhed, indtil silden igen
forsvandt i 1589. Som de fleste andre, har han sikkert ventet og håbet
på sildens tilbagekomst. Den viste sig imidlertid ikke før i 1660, og
i de følgende år måtte store dele af den lille bys befolkning
udvandre til Sverige, eller som Niels Marstrand gjorde, drage til den
dansk/skånske by Malmø, hvor han senest må have bosat sig i 1594,
siden sønnen Jørgen opgives at være født her.
Kristine
var muligvis datter af en Jørgen, fra Marstrand. I hvert fald er
der intet der tyder på hun var fra Malmø, hvor hun efter mandens død
boede i et lille hus i Hospitalsstræde, det hus hvor de sandsynligvis
har boet under hele deres ophold i Malmø. I litteraturen nævnes flere
steder, at hun skulle være en uægteskabelig kgl. prinssesse, men den påstand
er der næppe nogen hold i. Kristine Marstrand antages at være blevet
offer for pesten i efteråret 1619, da 673 af Malmøs indbyggere mistede
livet, men hun er i hvert fald død i tiden mellem år 1617 og 1621. Det
er kun bekendt at ægteparret har haft en søn.
Niels og Kristine hadde sønnen Jørgen.
Jørgen Nielsen Marstrand (1594 -
1656) gift med Anne Jensdatter Stabu
Jørgen Nielsen Marstrand må være født
1594 i Malmø i Sverige, siden han ved immatrikulationen på Københavns
universitet i 1613, blev indskrevet med navnet Georgius Nicolai
Malmogianus. Under navnet Malmogianus, er han kendt i præstelisten fra
Grytten i Romsdalen, men efter kort tid i Norge må han have ombyttet
sin egen fødestedsbetegnelse med faderens fødested Marstrand, hvorved
dette gik over til at blive et slægtsnavn
I 1645 (koppskatten) betalte han for seg,
sin kone Ane Jensdatter, barna Jens, Nils og Margrethe, to sagmestre,
tre sagdrenger, tre tjenestedrenger og tre tjenestepiker.
Jørgen og Anne hadde barna
a. Anna f. ca. 1620
b. Jens
c. Niels f. ca. 1623
d. Margrethe
e. Frederik ( ca. 1634 - 1701)
Frederik Jørgensen Marstrand (04.10.1634
- ca. 1698) gift 08.02.1671
med Helvig Johansdatter Mechelborg (ca. 1640 - 1709)
Helvig død 1709 på gården
Sandvig i Tingvoll., 69 år gl.
Datter af Johan Jacobsen Mechelborg og
Anne Eriksdatter.
Hun søker om å få sitte i uskiftet bo i
1698. Skifte 9 jan. 1710
Barn av Frederik og Helvig:
a. Anna (ca. 1672 - ca. 1764)
b. Margrethe (ca. 1674 - 1676)
c. Jørgen f. ca. 1677
d. Johan f. ca. 1678
e. Helvig Margrethe
Jørgen Frederiksen Marstrand F. ca. 1677
Gift 12.09.1706 i Lillefossen
med Else Margrethe Mechelborg f. 24.08.1688
Født 1677, Tingvold præstegård, døbt 1677, Tingvoll., Dom 1 pasc
1677.
Kjøbmand i Christiansund.
Else Margrethe Mechelborg Født 24
aug. 1688, Den 24. aug. 1688, en fredag morgen kl. 8, blev vor lille
datter Else Margrethe født, og hun blev døbt den 2. sep. i Bremsnes
kirke., døbt 2 sep. 1688, Bremsnes kirke. Datter af Johan Jacobsen
Mechelborg og Ingeborg White.
Barn av Jørgen og Else Margrethe
a. Helvig
b. Ingeborg With
c. Fredrik f. 1710
Helvig Jørgensdatter Marstrand
Gift 1725, Trondheim., trolovet 14. april
1725. med
Jacob Abel
Født 1680, Bragernæs.
Død omkring 1740, Ilen ved Trondhjem.
Søn af Hans Jacobsen Abel og Karen
Overberg.
Løitnant.
Infanteriløitnant
[Gift 1° med Sille Margrethe Henrichsdatter (f. omkr. 1695); Gift 2°
1721 med Alette Johansdatter Franch (omkr. 1665 - 14 sep. 1724); Gift 3°
1725 med Helvig Marstrand |
Sigvard
Munch gift Anna Ruberg (ca. 1680 - før 9/2
1725)
Barn
av Anna og Sigvard:
a. Anna Sigvardsdatter Munch f. ca 1717
Anna
Ruberg gift 2. gang med Povel
Olsen, kjøpmann i Lillefosen.
Skifte etter Sigvard Munch på
Solskel 19. februar 1720. Arvinger var enkja Anna Ruberg og dottera Anna
Sigvardsdotter Munch, 2 1/2 år gamal. Buet hadde ein aktiva på 810 riksdalar
og 10 skilling, men inga gjeld, da enkja på førehand hadde gjort avtale med
kreditorane (Nordmøre skifteprotokoll 1714 - 1720:458-460b.