|
1.
Andreas Druglitrø, født 7 jan 1899 i Meldal, maler, død 20 jun 1985 i Meldal, gravlagt 28
jun 1985 i Meldal. Andreas og
Eli bodde i Granlund. Granlund var utskilt fra De fikk 5 barn. Han giftet seg 21 jun 1930 i Meldal med Eli Johansdatter Rise, født 26 jul 1907 i Orkland, død 06 Okt 1974 i Meldal, gravlagt 11 okt 1974 i Meldal.
Foreldre 2.
Anders Johansen Druglitrø, født 28 sep 1862 fra Druglitrø
i Meldal, snekker og bonde, død 7 jan 1944 i Meldal, gravlagt i Meldal.
Anders fikk skjøte på Svinsåsrabben 8. desember 1897 fra enka
Anne Johansdatter for kr. 1700,-. Der ble de i bare fire år. Svogeren Ole
Ingebrigtsen Kirkholt kjøpte Svinsåsrabben i 1901. Anders kjøpte
Druglitrøa, og fikk det skyldskift fra hovedbruket 16. juli 1921, sammen
med Dombuslætte som var utskilt fra Svinsåsgarden. Han fikk skjøte fra
Ole Jonsson Drugli 1. desember 1922 for kr. 2000,-. Anders drev som
bygningssnekker i tillegg til småbruket sitt. Anders og Brynhild hadde 13
barn.
Anders tok navnet Druglitrø da han flyttet
dit. Han giftet seg med Brynhild Jonsdatter Løfalli. 3.
Brynhild Jonsdatter Løfalli, født 25 jan 1870 i Øvre
Brandhaugen under Løfaldlia i Rindal, husmor, død 29 aug 1940 i Meldal,
gravlagt i Meldal.
Besteforeldre 4.
Johan Olson Svinsås, født 19 jun 1831 i Svinsås i Meldal,
død 10 mar 1924 i Meldal. Johan
Olsson Svinsås bygsla Druglitrø i 1860 - 1870 åra. Druglitrø var
opprinnelig husmannsrom under Druglia, og ligg høyt oppe i lia i sør-vest
for husene på gården. Johan var en berømt kar til å finne vatn. Da
brukte han kluft. Han var også med mye og la springvatnet fram til bruka.
Store stokker ble benyttet, og det var Johan som stod for boringa. Han var
93 år gammel da han døde. Han giftet seg med Kari Andersdatter Hovin. 5.
Kari Andersdatter Hovin, født 2 jun 1832 i Tømmesdalen i
Horg, død etter 1874. Kari
levde i 1874.
6.
Jon Pedersen Rindalsholt, født 1833 i plassen Rindalsholtgjerdet i Rindal, død 1904 i Bruholten
i
7.
Ane Hansdotter Røen, født 1836 fra Røskalvhåggån i
Romundstadbygda i Rindal, død 1911 i
Oldeforeldre 8.
Ole Einarsson Svinsås, født 1780 i Meldal, bonde. Ole fikk skjøte på Gammelgarden på Svinsås 29. desember
1808 for 400 riksd. og kår. Ole greide ikke på bruket sitt. Han måtte
gi det fra seg. Ole Jonsson Gjetsten , f. 1806, fikk auksjonsskjøte på
eiendommen 5. mars 1840 for 700 spdl. Han giftet seg 1818, med Anne
Olsdotter Svinsåsgjerdet. 9.
Anne Olsdotter Svinsåsgjerdet, født 1791 i Meldal. Anne vokste opp i Svinsåsgjerdet hos morsøstra (tanten)
Guru Knutsdotter og mannen Ole Evensson. De hadde ikke barn. 10.
Anders Halvorsen Hovin, født 1793 fra Pipa på Hovin,
husmannsfolk under Skotterø, død 1852.
Anders Halvorsen Hovin og kona Mali Krogstad, Bruom, måtte gå fra
gården Pipa under Hovin rundt 1836. De hadde tatt over Pipa en gang på
1820-tallet, og gården hadde i 1817 blitt verdsatt til bare 80
spesidaler. De greide ikke å rette opp drifta, og i 1839 måtte de selge
hele gården. De flytta til Skotterø
(i Tømmesdalen i Horg) i 1842. Trolig tok de seg inn som inderster på en
av Skotterø-gårdene. De flytta med seg og sine til Meldalen i 1847.
Anders døde 5 år seinere, og Mali flytta med flere av barna tilbake til
Tømmesdalen i Horg. Han giftet seg 1823, med Mali Bårdsdatter Skotterø. 11.
Mali Bårdsdatter Skotterø, født 1793 fra Bruom under
Innstu på Krogstad, Horg, død 1872 i i Løvås som legdslem.
Mali flytta med flere av barna tilbake fra Meldalen til Tømmesdalen
i Horg da mannen Anders døde i 1852. Da bosatte de seg i Tvibotndalen, og
plassen ble kalt Malihaugen. Malihaugen var en husmannsplass under Skotterø.
I 1865 bodde Mali hos sønnen, Halvor, i Løvåsinnlegget. Etter det en
kjenner til har det ikke vært fast bosetting i Malihaugen etter den tid. 12.
Peder Jonsen Rindalsholt, født 1784 fra Rindaldsholtgjerdet
i Rindal, død før 1865. De
hadde 1 sønn.
Peder Jonsen må være død før 1865 da kona Marit er oppført som
enke i folketellingen da. Han giftet seg 1830, med Marit Johannesdatter
Rindal. 13.
Marit Johannesdatter Rindal, født 1805 fra fra Austistua
Rindal (Rindal Prestegard), død etter 1865.
Marit Johnd. er oppført som enke ved folketellingen i 1865. Hun er
da 61 år og bor da hos sønnen John på Løfalli i Rindal. 14.
Hans Kristenson Kleiverud, født 20 mai 1787 i Kleiverud i
Sel i Gudbransdalen, bygslet Røskalvhåggån i Romundstadbygda i Rindal,
død 1858 i Rindal. I 1789,
da Hans Kristenson var to år, ble gården Kleiverud i Sel rasert under
storflommen "storofsen" . Familien måtte rydde seg en liten
heim i den bratte lia ovenfor gården. Hans Kristenson kom til Rindal en
gang mellom 1801 og 1804, og han fikk seg arbeid på Romundstad. 11.
november 1818 fikk han bygsel på plassen Kalvhåggån under Røen. I
festebrevet kalles plassen for Lykkja. Hans og Brynhild fikk sju barn.
Etter tradisjon fra Nordmøre flyttet Hans sammen med mora fra Sel
noen år etter at Storofsin i 1789 hadde lagt farsgarden hans øde. Han
giftet seg 1817, med Brynhild Tølløvsdotter Landsem. 15.
Brynhild Tølløvsdotter Landsem, født 1795 fra
Landsemvollen under Utistua Landsem i Rindal. Tippoldeforeldre 16.
Einar Toresson Svinsås, født 1742 i Meldal, bonde. Einar Toresson fikk det høyeste budet, 700 rigsd., på gården
Svinsås i Meldal, 1 spd. med bygsel, på auksjon ifl. bergskriver,
kasserer og proviantskriver Laurits Hansson Møllers rekvisjon, den 17.
desember 1763, avholdt på Kalstad. Auksjonssjøtet var datert 18. oktober
1764. Einar måtte låne 600 rigsd. av konferanseråd Schøller mot pant i
gården. På samme tid fikk foreldrene hans kår på livstid. Einar var således
den første selveieren på gården, men han var også den siste som hadde
eiendommen samlet. Da han skulle til å gfra seg, mente han at bruket
"er saa betydelig at tvende familier derpaa kan ærnære sig",
og så delte han både hus og jord mellom de to eldste sønnene omkring
1804. Det ble holdt offentlig delingsforretning 14. oktober 1808, med
skriveren Anders Rambech som styrer og ellers lagmennene Ivar Arntsson
Drogset, Arnt Tellevsson Lilleås, Arnt Eriksson og Kristen Paulsson Espås.
Eldste sønnen som overtok "Litlstuggulia" var til stede, men
Ole Einarsson, som skulle ha "Gammelgarden", var på militærtjeneste.
Faren møtte for ham. Begge skulle ha full odelsrett til sine parter ifl.
Kongeleg aller nådigste forordning av 14. april 1769. Han giftet seg
1771, med Barbro Johansdotter Ringen. 17.
Barbro Johansdotter Ringen, født 1749 i Ringen i Meldal. 18.
Ole Andersson Dahl, født fra Trondheim, skomakersvend.
Han giftet seg med Marit Knutsdotter Skjulsenget. 19.
Marit Knutsdotter Skjulsenget, født 17_.
Marit var oppfostret hos morsøstra si i Svinsåsgjerdet. 20.
Halvor Andersen Hovin, født 1766 fra Pipa i Horg, brukere i
Pipa i Horg, død 1843. Halvor
var med i Det 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Han deltok i landvernet
fra 1800. Da faren Anders Iversen døde i 1797, tok Halvor over på Pipa i
Horg og ga mora kår. Jordtakstkommisjonen fra 1802 viser at Halvor hadde
jord nok til en hest, fem-seks kyr og noen sauer. Han kunne så tre og
halv tønne korn. Åkeren var årviss. Gården var verdsatt til 200 daler.
Dette forteller at dette var et forholdsvis lite bruk. Halvor og kona Kari
dreiv nok tungt. De greide å sitte med gården udelt til 1804. Da kom Jon
Jensen fra Sørtømme og overtok halvparten. Dette ble til bruket Hovinsflåtten.
Han giftet seg 1792, med Kari Hansdatter Hovin. 21.
Kari Hansdatter Hovin, født 1766, død 1840. 22.
Baard Stephensen Krogstad, født 1757 fra Innstu på
Krogstad i Horg, husmannsfolk i Bruom i Horg, død 1834.
Baard og kona rydda og bygde plassen Bruom under Innstu Krogstad i
Horg, og slo seg til der. Han giftet seg 1787, med Eli Olsdatter Skjærvold. 23.
Eli Olsdatter Skjærvold, født 1754 fra Skjærvold i Horg,
død 1829. 24.
Jon Pedersen Nergård, født 1755, bruker på plassen
Holtgjerdet under Rindalsholten. Jon
fikk bygsel på plassen Holtgjerdet under Rindalsholten av presten Hagerup
i 1782. Holtgjerdet var den eldste husmannsplassen under Rindalsholten.
Husene stod ovenfor vegen tett østenfor Øvre og kom bort omkring 1900-årskiftet.
Jon og Ane hadde 7 barn. Han giftet seg med Ane Mortensdotter Løset. 25.
Ane Mortensdotter Løset, født 1760 fra fra Langholten på
Løset i Rindal. 26.
Johannes Andersson Rindal, født 1765 fra Austistua (Prestgarden)
i Rindal, bruker på Austistua i Rindal, død 1811.
Johannes Andersson bygslet Austistua i Rindal etter foreldrene sine
og står oppført som leiglending i 1801. I 1857 ble garden utlagt til
prestegård, men før det hette han Austistua. Johannes og Marit
Einarsdotter hadde to barn. Han giftet seg 1801, med Marit Einarsdotter Brønstad. 27.
Marit Einarsdotter Brønstad, født 1780 fra Austistua Brønstad
i Rindal. Med Lasse Andersson
Rindal, Bortistua, hadde enka Marit Einarsdotter sønnen Ola f. 1816, g.m.
Ane Jonsdotter Nergård, f. 1808. 28.
Kristen Olsson Kleiverud, født 1751 i Sel i Gudbrandsdalen,
gårdbruker på Kleiverud i Sel. Kristen
selger gården Kleiverud til Anders Knutsson i 1795. Etter at Ofsin tok
mye av jordvegen, sette de seg ned som husmenn høyere oppe i lia. Her bor
de i 1801. De er ikke ført gravlagde i Sel, så det kan vel være som
tradisjonen sier at de flytta nordom fjellet [til Rindal]. Han giftet seg
16 jul 1780, med Kari Embertsdotter Havn. 29.
Kari Embertsdotter Havn, født 12 jan 1761 i Sel i
Gudbrandsdalen. En muntlig
tradisjon sier at Kari skal ha kommet tilbake til Sel (fra Ivar Eikrem,
Aukra). Ei enke Kari Embretsdotter Flåten dør i Sel 15.04.1837, 77 år
gammel. Alderen stemmer for så vidt, men det kan ikke bekreftes av andre
kilder. 30.
Tølløv Sjurson Løset, født 1770 i Rindal, bygslet
Landsemvollan under Utistua Landsem i Rindal, død 1800.
Tølløv fikk bygsel på Landsemvollan av presten Finckenhagen 14.
desember 1794. Han skulle gjøre en ukes høstarbeid til presten hvert år
og holde husene på plassen i god stand. Tølløv og Marit hadde tre barn.
Marit hadde først vært gift med Jørgen Knutson Nordby, og hadde ei
datter med ham. Han giftet seg 1794, med Marit Larsdotter Bjørnsli. 31.
Marit Larsdotter Bjørnsli, født 1767 i husmannsdotter fra
Bjørnslia i Rindal. Hun
giftet seg (1) 1790, med Jørgen Knutson Nordby, født 1756 i var en
utenbygds mann, husmann på Landsemvollan under Utistua Landsem i Rindal,
død 1793. Hun giftet seg (2)
1794, med Tølløv Sjurson Løset, født 1770 i Rindal, bygslet
Landsemvollan under Utistua Landsem i Rindal, død 1800. Tipptippoldeforeldre 32.
Tore Fredriksson Svinsås, født 1696 i Svinsås i Meldal,
bonde. Toe fikk bygsel på
Stor-Svinsås i Meldal. Han overtok etter sin far. Han giftet seg med
Ingeborg Einarsdotter Drogset. 33.
Ingeborg Einarsdotter Drogset, født 1713 i Drogset i
Meldal. 34.
Johan Olson Laushus, født 1715 i Meldal, død 1786 i
Meldal. Johan fikk skjøte på
Ringen og Blakstad i Meldal fra Fredrik Asbøl 22. desember 1747 for 230
rigsd. De bosatte seg på Ringen. I 1768 fikk Johan skjøte fra Lars Møller
på Blakstadli, 12 mrkl. med bygsel, for 500 rigsd. Han brukte eiendommen
som avlsgard for Ringen. Enka etter Johan gav Blakstadli over til svigersønnen
Iver Svorkås. Han giftet seg med Kari Arntsdotter. 35.
Kari Arntsdotter, født 1724 i Meldal. 38.
Knut Mikkelson Skjulenget, født 1738 i Meldal, tambur. Knut overtok Skjulsenget Nordre i Meldal etter sin far. Han
fikk bygsel på plassen i 1762, som faren godvillig hadde sagt fra seg mot
å få gå i brød med dem. Han giftet seg 1761, med Marit Einarsdotter
Halset. 39.
Marit Einarsdotter Halset, født 1724 i Meldal. 40.
Anders Iversen Nordtømme, født 1728 fra Nordtømme i Horg,
brukere i Pipa i Horg, død 1797. Han
giftet seg (1) 1757, med Kari Olsdatter Hovin, født 1734 fra Øvre Hovin
i Horg, død 1762. Han giftet
seg (2) 1766, med Gjertrud Jonsdatter Hovin, født 1731 fra Pipa i Horg, død
1820. 41.
Gjertrud Jonsdatter Hovin, født 1731 fra Pipa i Horg, død
1820. Gjertrud tok over
bruket Pipa i Horg sammen med den andre mannen sin Anders Iversen fra
Nordtømme. Hun hadde først vært gift med Halvor Paulsen fra Grinde. Da
han døde i 1765 etterlot han seg vel 20 daler. Gjertrud fikk fire døtre
og tre (to?, Asle's anm.) sønner som vokste opp. En merker seg at tre av
døtrene fikk barn der barnets far ikke ble oppgitt. De ble nevnt
"faderløs". Anders døde i 1797. Han etterlot seg ingenting.
Hun giftet seg (1) 1755, med Halvor Paulsen Grinde, født 1726 fra Grinde
i Horg, død 1765. Hun giftet
seg (2) 1766, med Anders Iversen Nordtømme, født 1728 fra Nordtømme i
Horg, brukere i Pipa i Horg, død 1797. 44.
Stephen Baardsen Krogstad, født 1719 fra Innstu på
Krogstad i Horg, bonde Innstu på Krogstad, død 1766 i drukna i Gaula.
Steffen Baardsen drukna i Gaula 1766, 14 Dager før Michaeli. Gården
Innstu på Krogstad var da tilhørende "høivelbaarne herr
Cammerherre Stie Tønsberg Schøller som han [Steffen, Asle's anm.] næst
før sin Døde havde afstaaet til sin Svigersøn Petter Jørgensen."
Fram til og med 1760 var Bache Closter bøkselrådig. Han giftet seg 1744,
med Mali Angrimsdatter Gylland. 45.
Mali Angrimsdatter Gylland, født 1716 fra Gylløien i Horg,
død 1792. 46.
Ole Evensen Krogstad, født 1708 fra Nordgarden på Krogstad
i Horg, bonde Skjærvold i Horg, død 1788 i legdslem.
Brukeren på Skjærvold i Horg, Aren
Baardsen Krogstad, døde i 1740 og Enka Guru Erichsdatter gifta seg
oppatt før året var omme med Ole Evensen Krogstad fra Nordgarden på
Krogstad. Han fikk bygselbrev på 2 øres leie i Skjærvold, datert
10/2-1741. De satt med bygselen til 1767. Men i 1774 da han er nevnt i
skifte etter halvbroren Roald Olsen Helgemo våren 1774 bor han i "Pladsen
Schielvold" (Skjærvoldsmoen). Kona Guru Erichsdatter døde våren
1773. Ole Evensen fikk arv etter broren Halvor i 1783. Da er han legdslem.
Sist på året 1788 døde Ole Evensen Skjærvold, legd, 79 år gammel. Han
giftet seg 1740, med Guru Eriksdatter. 47.
Guru Eriksdatter, født ca. 1705 fra Hovin (?), død 1773.
Hun giftet seg (1) 1735, med Aren Baardsen Krogstad, født 1705 fra
Innstu på Krogstad i Horg, bonde i Skjærvold i Horg, død 1740.
Hun giftet seg (2) 1740, med Ole Evensen Krogstad, født 1708 fra
Nordgarden på Krogstad i Horg, bonde Skjærvold i Horg, død 1788 i
legdslem. 48.
Peder Olson Brønstad, født 1724 fra Brønstad i Rindal,
husmann på plassen Rindalshuset, død 1772.
Soldat Peder Olson Brønstad og Idri Olsdatter Nergård hadde sønnen
Jon. De var ikke gift. Peder var husmann på plassen Rindalshuset i 1769.
I skiftet etter han er plassen kalla Husan. Peder og kona Marit hadde 4
barn. Fikk barn med med Ildrid Olsdatter Nergård, født fra Austistua
Nergård i Rindal. Han giftet
seg (2) 1761, med Marit Andersdatter Rindal, født 1737 fra Bortistua
Rindal, død 1803 i Bortistua Rindal. 49.
Ildrid Olsdatter Nergård, født fra Austistua Nergård i
Rindal. Ildrid var ugift. 50.
Morten Hallvardson Løset, født 1716 fra Langholten på Løset
i Rindal, bruker på Langholten på Løset, død 1770.
Morten Hallvardson fikk skjøte på gården av far sin 21. desember
1757. Skjøtet lød på 1 øre 4 marklag, og etter alt å dømme var det
faren Hallvard som hadde fått kjøpt garden til sjøleie i 1733. Morten døde
1770, og arven etter han ble bare 14 riksdaler og 8 skilling. I boet ble
det registrert 1 hest, 8 kyr, 1 okse, 2 sauer og 2 geiter. Morten
Hallvardson og Marit Larsdotter hadde seks barn. Mortens andre ekteskap
var barnløst. Han giftet seg (1) med Marit Larsdotter, født 1722, død
1764. Han giftet seg (2)
1764, med Guru Sjursdotter Helgeton, født 1719 fra Jøssålia Helgeton i
Rindal, død 1788. 51.
Marit Larsdotter, født 1722, død 1764. 52.
Anders Bendikson Rindal, født 1717 i Austistua Rindal,
bruker på Austistua Rindal, død 1771.
Anders Bendikson tok over garden Austistua Rindal etter faren. Han
fikk bygsel i 1755. Anders og Ingeborg hadde sju barn. Han giftet seg
1755, med Ingeborg Olsdotter Tørset. 53.
Ingeborg Olsdotter Tørset, født fra Utistua Tørset i
Rindal, død 1773. Hun giftet
seg (1) 1755, med Anders Bendikson Rindal, født 1717 i Austistua Rindal,
bruker på Austistua Rindal, død 1771.
Hun giftet seg (2) 1772, med Ola Einarson Røen, født 1745 fra
Oppistua Røen i Bukta i Rindal, bruker på Austistua Rindal, død 1800. 54.
Einar Toreson Brønstad, født 1740 fra Austistua Brønstad
i Rindal, bruker på Austistua Brønstad i Rindal, død 1807.
Einar Toreson fikk byselbrev på hele Brønstadgården i Rindal i
19. oktober 1764. Året etter ga han far sin pant i eiendommen sin
mot lånte 60 riksdaler. Siden han selv var leilending, måtte vel pantet
ha vært buskap og løsøre. Einar overlot bygsla på Utistuparten til
faren og bygget omkring 1770 opp husene i Austistua. Einar hadde fire barn
med Marit Arntsdotter, og to med si andre kone Ane Mikkelsdotter. Han
giftet seg (1) 1770, med Marit Arntsdotter Børset, født 1745 fra
Austistua Børset i Rindal, død 1780.
Han giftet seg (2) 1781, med Ane Mikkelsdotter Trønsdal, født
1745 fra Trønsdalsbakken i Rindal. 55.
Marit Arntsdotter Børset, født 1745 fra Austistua Børset
i Rindal, død 1780. 56.
Ola Kristenson Åsårn Kleiverud, født ca. 1706, død feb
1790. Ola tok over nordre
Kleiverud etter faren. De får bygsel på Nordre Kleiverud i 1738 og skjøte
i 1748. Han giftet seg 6 jan 1751, med Anne Olsdotter. 57.
Anne Olsdotter. 58.
Embret Rasmusson Havn, født 1733, gårdbruker på Havn i
Gudbrandsdalen, død sep 1801. De
skifter i live 11.04.1793 med 6 barn. Han giftet seg 17 des 1758, med
Ragnhild Jonsdotter Rosten. 59.
Ragnhild Jonsdotter Rosten, født 1737, død aug 1810. 60.
Sjur Jonson Heggem, født fra fra Heggemshaugen under
Austistua i Rindal. Sjur var
gift med Asbjørg Jonsdotter Løfald. De hadde tre barn. Før han ble gift
fikk han sønnen Tølløv med Brynhild Tølløvsdotter. Fikk barn med med
Brynhild Tølløvsdotter Kattem, født 1746 fra Kattem i Rindal, død
1788. Han giftet seg (2)
1773, med Asbjørg Jonsdotter Løfald. 61.
Brynhild Tølløvsdotter Kattem, født 1746 fra Kattem i
Rindal, død 1788. Brynhild
ble gift med Jon Ellingson Hafell. De bygslet Løsethaugen. Før hun ble
gift fikk Brynhild Tølløvsdotter sammen med Sjur Jonsen Heggem sønnen Tølløv
Sjurson. Fikk barn med med Sjur Jonson Heggem, født fra fra Heggemshaugen
under Austistua i Rindal. Hun giftet seg (2) 1775, med Jon Ellingson Hafell, født 1745
fra Hafella på Løfald i Rindal, død 1819. 62.
Lars Larsson Bjørnsli, husmann i Bjørnslia i Rindal i
1756. Lars og Gjørri hadde
åtte barn. Han giftet seg med Gjørri Pålsdotter Tiset. 63.
Gjørri Pålsdotter Tiset, født fra Utistua Stor-Tiset i
Rindal, død 1772. 3.
tipp-oldeforeldre 64.
Fredrik Audensson Svinsås, født 1644, død ca. 1720 i
Meldal. Fredrik er oppført
som leiglending på Svinsås i Meldal fra 1690-åra. Peder Kåsbøll var
bygselherre i 1680-åra og fremover. Da Fredrik døde ble enka oppattgift
med en Elling Bersvensson. Han var oppført som leilending i tiden 1724 -
1735. Elling og Ingeborg hadde ikke barn sammen. Han giftet seg 1690, med
Ingeborg Toresdotter Sørgard Syrstad. 65.
Ingeborg Toresdotter Sørgard Syrstad, født 1672, død 1750
i Meldal. Ingeborg: I Meldal
bygdebok (b4/s510) står bare sønnene til Tore Larsson Syrstad oppført,
men navnet til Ingeborg tyder på at hun er datter av Tore Syrstad. Hun
giftet seg (1) 1690, med Fredrik Audensson Svinsås, født 1644, død ca.
1720 i Meldal. Hun giftet seg (2) med Elling Bersvensson. 66.
Einar Jonsson Dragset, født 1673 i Meldal.
Einar Jonsson kom til Drogset i Meldal i 1710. Da lå begge
Drogsetgårdene øde. Han bygsla på Drogset i 10 år, før han i 1719
flytta fra Drogset og fikk
bygsla på Halset i Meldal. Han giftet seg med Marit Andersdotter. 67.
Marit Andersdotter, født 1688 i Meldal. 68.
Ole Laushus. Han
giftet seg med Marit Nilsdotter. 69.
Marit Nilsdotter. 70.
Arnt Olson, født 1700.
Arnt Olsson og kona bodde på Ringen i Meldal. Han giftet seg med
Brit Hermundsdotter. 71.
Brit Hermundsdotter, født 1690, død etter 1780.
Brit ble over 90 år gammel. 76.
Mikkel Rasmusson Skjulenget, født 1713 i Lo i Meldal. Mikkel Rassmusson, født på Lo, "som i nogen tid haver
boet derpaa", fikk bygsel her av sokneprest Hornemann den 3. november
1751. Han giftet seg med Guru Olsdatter Granhaugen. 77.
Guru Olsdatter Granhaugen, født 1712 i Meldal. 78.
Einar Jonsson Dragset, (Personen finnes også foran i
generasjon nr. 7) født 1673 i Meldal.
Han giftet seg med Marit Andersdotter. 79.
Marit Andersdotter, (Personen finnes også foran i
generasjon nr. 7) født 1688 i Meldal. 82.
Jon Larsen Lund, født 1702 fra Lund, Oppgarden i Horg,
brukere i Pipa i Horg, død 1766. Han
giftet seg 1730, med Gunnhild Steensdatter Hovin. 83.
Gunnhild Steensdatter Hovin, født 1701, død 1793.
Gården Pipa på Hovin oppstod i forbindelse med ei deling av gården
Ekra rundt 1730. Gunnhild og mannen Jon overtok drifta på Pipa (Øvre
Hovin) i Horg etter foreldrene. Og trolig var det de som bygde opp den nye
gården, Pipa, før 1736. I 1736 fikk de redusert skylda på gården med
12 marklag, på grunn av flommen i 1734. Elva hadde tatt med seg mye jord.
Pipa var et leilendingsbruk med domkirka i Trondheim som den største
eieren. Da Jon døde i 1766, kunne Gunhild og de to døtrene, Gjertrud og
Kari, dele knappe 70 riksdaler etter ham. Gunnhild etterlot seg vel 5
daler da hun falt fra i 1793. 88.
Baard Arensen Folstad, født ca. 1669 fra Støren, bonde
Innstu i Krogstad, død 1752. Både
Innstu og Borstu på Krogstad i Horg sto øde ved tellinga i 1701. Like
etter denne tellinga kom Baard Arntsen Folstad. Baard var en aktiv bonde
og skaffa seg bøkselen både på Innstu og Borstu eller Megaarden. I 1718
kom karolinerne til gards før jul. Og de rana hele grenda. Svenskehatet
loga og brann. 1. juledag skreiv presten i ministerialboka for Horg:
"Var tillyst Preædiken, men der kom ikke mere end 5 m.sker til Kirke
saas. Frienden da som meest graserede overalt her i dette Sogn; Gud se til
voris Trengsel". Takst over krigsskaden ble lagt fram for "Sage-
og Skatteting holdt paa Gaarden Støresmoe Anno 1719 den 6te Martzi."
Baard Krogstad var mellom lagrettemennene. For han sjøl vart skadetaksten
73 Rdr. 2 ort 4 skill. Svenskene hadde rana med seg 300 kornstaur, ei
halvhud lær, 2 reip, 2 sleder, 2 felder, 3 greier og en ny sal. Ein gris,
3 ungnaut og 4 kyr. Videre tok de med seg 32 lass høy, 10 tønner havre
og 4 tønner bygg. Baard var bruker på Innstu enda i 1745, men hadde året
før gitt fra seg Borstu til sønnen Ole Baardsen. Da Baard giftet seg
tredje gang i 1747 var han en gammel mann på 78 år. Han giftet seg (1)
1703, med Ingeborg Olsdatter Rognes, død ca. 1722.
Han giftet seg (2) før 1728, med Berith Knudsdatter, født ca.
1684, død 1742. Han giftet
seg (3) 1747, med Gunhild Nilsdatter Hugdal, født 1702 fra Støren, død
1784. 89.
Ingeborg Olsdatter Rognes, død ca. 1722. 90.
Angrim Artsen Gylløien, født 1689, husmannsfolk i Gylløien
i Horg, død 1770. Han giftet
seg 1716, med Siri Arensdatter Gyllerønningen. 91.
Siri Arensdatter Gyllerønningen, født 1693, død 1759. Da de første barna var til dåpen brukte presten etternavnet
Gyllerønningen, men etter 1726 skrev han alltid Gylleøien. 92.
Even Halvorsen Evjen, født ca. 1687 fra Evjen Søndre i
Horg, bonde Nordgarden Krogstad, død 1743.
Even gifta seg med den vel 20 år eldre enka Gollaug
Cristophersdatter. De var brukere på Nordgarden på Krogstad, og i 1718
kom karolinerne til gards. De forsynte seg godt. Even og Gollaug fikk 28
Rdr. i svensk mynt, men skadetaksten året etter kom opp i 233 Rdr.
Matrikkelframlegget i 1723 viser at Krogstad var Dragongaard. Til Erich
Meenholtz 2 øre. Til Hositalet 1 spann 1 øre. Han giftet seg (1) mars
1707, med Gullaug Christophersdatter Vollan, født ca. 1666 fra Vollan i
Horg, død 1732. Han giftet
seg (2) 1733, med Marit Estensdatter Indset-Lykken, født 1712 fra
Soknedal, død 1801. 93.
Gullaug Christophersdatter Vollan, født ca. 1666 fra Vollan
i Horg, død 1732. Hun giftet
seg (1) med Roald Joensen Krogstad, født ca. 1644 fra Nordgarden på
Krogstad i Horg, bonde Nordgarden Krogstad, død 1680-åra.
Hun giftet seg (2) 1680-åra, med Olle Pedersen, født ca. 1641,
bonde Nordgarden Krogstad, død 1705.
Hun giftet seg (3) mars 1707, med Even Halvorsen Evjen, født ca.
1687 fra Evjen Søndre i Horg, bonde Nordgarden Krogstad, død 1743. 96.
Ola Einarson Brønstad, født 1666 i Brønstad i Rindal,
bruker på Brønstad i Rindal, død 1732.
Ola Einarson var bruker på Brønstad i Rindal i 1723. Før han tok
over der hadde han hatt Utistua Haltli, dit dattera Gunnhild kom i 1723.
Ola sådde 7 tønner blandkorn og avla 30 tønner. Linavlinga hans var ei
halv våg og høyavlinga var 40 lass heime og 60 lass av 5 engsletter
heimikring garden. Buskapen var 2 hester, 1 føll, 8 kyr, 16 ungnaut, 16
sauer og 15 geiter. Garden eide seter en halv fjerdings mil i nord for
garden og egen kvern i bekken. Her var skog til brennved og husbehov og
god utmark og buhamn. Videre heter det: "Gaarden ligger straks
nedenfor Røe i en bakke, ingen slags fiskeri. Jorden er af temmelig god
art, sjelden uvis uden paa nogle agre i meget tørre aar og tungvunden
baade til korn og hø, nogen leilighed til rødning".
Ola Einarson hadde tre barn i første og sju barn i andre ekteskap.
Ola og Mali Toresdotter døde bare tre uker etter hverandre i 1732. De
etterlot seg et rikt bo på omkring 170 riksdaler netto. I boet var
registrert ei sølvbrudekrone med 11 støler, verdsatt til 12 riksdaler,
og 2 sølvskeier med årstallet 1715. Av krøtter fantest 1 hest, 2 unge
hopper, 10 kyr, 10 okser, 6 kviger, 6 kalver, 18 geiter og 20 sauer. Han
giftet seg (1) med Kristi Einarsdotter.
Han giftet seg (2) med Mali Toresdotter, død 1732. 97.
Mali Toresdotter, død 1732. 98.
Ola Tølløvson Romundstad, født 1696 i Nestua Romundstad i
Rindal, bruker på Austistua Nergård i Rindal, død 1760.
Ola Tølløvson var kommet til Austistua Nergård som bruker i
1721. Da var det "salig Gerhard Reschovs enke i Amsterdam" som
var landherre. Den 22. desember 1747 fikk han skjøte på gården av
kaptein Hans Bull, og Ola ble den første selveieren på gården. Til gården
hørte sist på 1600-tallet et sagbruk, men i 1721 blir det sagt at
flaumsaga nå "findes ganske nedraadnet og nedfalden og har ikke været
skaaret derpaa i 10 - 12 aar". I matrikkelen av 1721 heter det om gården:
"Garden ligger til dals 3 1/2 mil fra sjøen. Jorden er af
middelmaadig art. Vis til korn og hø uden i meget tørre ar, noget
tungvunden. Nogen leilighed til rødning. God udmark og fægang".
Videre het det: "Har en husmandsplads under gaarden nordvest, hvorpaa
opholder sig en gammel udarmed mand". Man kjenner til fem barn etter
Ola Tølløvson og Kari Endresdotter. Han giftet seg med Kari Endresdotter. 99.
Kari Endresdotter, født 1691, død 1772.
Kari Endresdotter hadde fem barn i sitt første ekteskap med Erik
Jonson. Hun giftet seg (1) med Erik Jonson, født 1685 fra Oppistua
Solheim i Surnadal, bruker på Utistua og Negardsmoen i Rindal, død 1719. Hun giftet seg (2) med Ola Tølløvson Romundstad, født 1696
i Nestua Romundstad i Rindal, bruker på Austistua Nergård i Rindal, død
1760. 100.
Hallvard Bjørnson Løset, født 1678, bruker på Langholten
på Løset i Rindal, død 1761. Hallvard
Bjørnson står oppført som bruker på Langholten i 1723. Han eide
hverken sæter, husmann eller markaslette, og foret bare 4 lass høy i
marka. Avlingen hans var 12 - 13 tønner blandkorn og 29 lass høy og fødde
1 hest, 8 kyr, 6 ungnaut, 10 geiter og 11 sauer. Hallvard Bjørnson og
Marit Olsdatter hadde seks barn. Han giftet seg med Marit Olsdatter. 101.
Marit Olsdatter, død 1739.
Marit Olsdatter hadde først vært gift med Erik Ingebrigtson Løset.
Da Marit døde i 1739 var arven 74 riksdaler, 1 ort og 18 skilling. I boet
ble det registrert 1 hest, 7 kyr, 2 kviger, 7 kalver og 5 sauer. Hun
giftet seg (1) med Erik Ingebrigtson Løset, født 1669 fra Langholten på
Løset i Rindal, bruker på Langholten på Løset, død trolig før 1714.
Hun giftet seg (2) med Hallvard Bjørnson Løset, født 1678,
bruker på Langholten på Løset i Rindal, død 1761. 104.
Bendik Andersson Rindal, født 1669 fra Bortistua Rindal,
bruker Austistua Rindal, død 1721. Bendik
Andersson fikk bygsel på Austistua Rindal av prestenka Margrete Bernhoft
18. mars 1715. "paa den part som Erik Jonsen før haver brugt".
Bendik og Gunnhild hadde to barn. Da Bendik døde etterlot han seg et
netto dødsbo på vel 72 riksdaler. Blandt annet var det registrert 1 sølvkanne
på 40 lodd og 4 sølvskeier, 1 rød hest, 1 blakk hest, 6 kyr, 4 kviger,
1 okse, 3 kalver, 7 geiter og 7 sauer. Han giftet seg med Gunnhild
Andersdotter Halgunset. 105.
Gunnhild Andersdotter Halgunset, født fra Austistua
Halgunset i Rindal, død 1768. Gunnhild
var gift tre ganger. Det ble ingen barn i første ekteskap, og to barn i
hvert av de to andre. Hun giftet seg (1) med Erik Jonson Rindal, født
1663 fra Austistua Rindal, bruker på Austistua Rindal.
Hun giftet seg (2) med Bendik Andersson Rindal, født 1669 fra
Bortistua Rindal, bruker Austistua Rindal, død 1721.
Hun giftet seg (3) med Johannes Larsson Rindalsholt, født 1695 fra
Rindalsholten, bruker på Austistua Rindal, død 1769. 106.
Ola Sverkeson Tørset, født 1689 fra Utistua Tørset i
Rindal, bruker på Utistua Tørset, død 1756.
Ola tok over Utistua Tørset etter far sin. Han fikk skjøte på gården
6. juli 1714. I 1723 var avlingen på gården 24 a 25 tønner blandkornm 2
våg lin og 47 høylass, av dette 5 lass på ei engslette nedmed elva og
20 lass på to sletter ovenfor gården. Buskapen var 2 hester, 6 kyr, 8
ungnaut, 9 geiter og 12 sauer. Av skog eide garden bjørk og lauvskog, men
neppe til brennefang. Buhamna var derimot hjelpelig god.
"Har husmandssæde under gaarden hvorpaa bor en gammel blind
mand, som ei har videre sæd end til 1 vaag korn, af hvilken avling ei kan
fødes noget, men legges under gaardens takst. Ingen sæter, men denne
mand sætrer udi en af ham bøgslet gaard Hs. Majestet tilhørende kaldet
Fielde og Bæverdalen, liggende herfra i nordvest en mil". Denne sæterhamna
ble i 1728 kjøpt til gards ved kongeskjøte og har siden hørt gården
til.
Ola døde i 1756, og i skiftet ble garden, etter 1 riksdaler pr.
marklag, verdsatt til 40 riksdaler 2 ort, og etter at kostnaden med gravølet
var fratrekt med 5 riksdaler, ble netto arv 130 riksdaler. Et etter måten
rikt bo. Ola og Eli hadde åtte barn. Han giftet seg med Eli Olsdotter
Bolme. 107.
Eli Olsdotter Bolme, født 1706 fra Bortistua (Bolmvollan) i
Rindal. 108.
Tore Olson Brønstad, født 1702, død 1767.
Tore Olson tok over på Brønstad etter faren. Han fikk bygsel på
garden av presten Johannes Irgens 13. oktober 1732. Tore og Randi hadde
sju barn. I sitt andre ekteskap med Gurå hadde han fire barn. Han giftet
seg (1) med Randi Gunnarsdotter Trønsdal, født 1712 fra Utistua Trønsdal
i Rindal, død 1754. Han
giftet seg (2) 1755, med Gurå Håkensdotter Tørset, født 1724 fra
Austistua Tørset i Rindal, død 1772. 109.
Randi Gunnarsdotter Trønsdal, født 1712 fra Utistua Trønsdal
i Rindal, død 1754. 110.
Arnt Larsson Børset, født 1705 fra Austistua (Gamle) Børset
i Rindal, bruker av Austistua (Gamle) Børset i Rindal, død 1786.
Arnt Larsson fikk skjøte på Austistua Børset 9. juli 1739 av
halvbroren Peder Antson, som fikk plassrommet Børsettrøa. Arnt betalte
60 riksdaler. Arnt hadde fire barn med Gjørri Knutsdotter og tre barn med
Rannei Olsdotter. Han giftet seg (1) med Gjørri Knutsdotter, død 1748. Han giftet seg (2) med Rannei Olsdotter Løfaldli, født 1713
fra Løfaldlia i Rindal, død 1796. 111.
Gjørri Knutsdotter, død 1748. 112.
Kristen Eliesson Åsårn, født ca. 1680, gårdbruker på Åsarn
i Sel i Gudbrandsdalen, død 1736. De
var gårdbrukere på Åsåren i Sel og hadde Kleiverud i Sel i forpakning.
Det er skifte etter Ragnhild 27.03.1719, ektemannen og fem barn arver.
Kristen gifter seg oppatt med Randi Embretsdotter, og ved skifte etter
Kristen 18.04.1736 arver seks barn fra 2. ekteskapet. Fra disse barna (det
skulle vist ha vært 12) ætter mye folk i Norddalen.
18/4-1736 skifter Kristian Eliassen og Randi Engebretsdatter på
grunn av alderdom med sine barn, foruten hans barn av 1. ekteskap. Kristen
Eliassen må ha vært en god del eldre enn den andre kona, for i
innledningen til skiftet 18/4-1736 står det at kona er "frugtsommelig".
Bruttoformuen er 441-2-20, nettoformuen 380-0-18. Det kommer også fram av
skiftet at Kristen foruten Åsåren også er bruker på Kleiverud i
Bredebygden. Tretten måneder senere, 22/5-1737, holdes et nytt arveskifte
etter Christen Eliassen som nå er død. Han giftet seg (1) ca. 1703, med
Ragnhild Olsdotter, født ca. 1680 i sanns. fra Skåre i Sel, død ca.
1717. Han giftet seg (2) med
Randi Embretsdotter. 113.
Ragnhild Olsdotter, født ca. 1680 i sanns. fra Skåre i
Sel, død ca. 1717. 116.
Rasmus Johanson Havn. 118.
Jon Olsson Rosten. 120.
Jon Sjurson Heggem, født 1714, husmannsfolk på
Heggemshaugen i Rindal i 1750-åra, død 1782.
Jon og Marit hadde fem barn. Han giftet seg med Marit Knutsdotter. 121.
Marit Knutsdotter, født fra Nestua Elshaug i Rindal. (Marit Knutsdotter kan være datter av Knut Trondson Elshaug,
f. 1681, bruker på Nestua Elshaug. I Rindal bygdebok b2/s320 nevnes fire
barn av Knut Trondson, men Marit er ikke blandt disse.) 122.
Tølløv Sveinson Kattem, født 1713 fra Kattem i Rindal,
bruker på Kattem i Rindal, død 1785.
Tølløv tok over gården Kattem i Rindal etter faren. Tølløv
fikk bygsel 19. januar 1739. Han og Marit hadde seks barn. Han giftet seg
med Marit Ingebrigtsdotter Helgeton. 123.
Marit Ingebrigtsdotter Helgeton, født fra Nestua Helgeton i
Rindal, død 1782. 126.
Pål Sveinson Heggem, født 1699 fra Utistua Heggem i
Rindal, bruker på Utistua Stor-Tiset i Rindal, død 1739.
Pål Sveinson var bruker på Utistua Stor-Tiset i 1723. Han eide
kvernbruk sammen med naboen i Austistua og 2 engsletter nedenfor gården.
På disse avlet han 6 lass på hvert, mens høyavlingen i heimgjerdet var
14 lass. Altså tilsammen 26 lass høy. Kornavlingen var på 14 - 16 tønner
blandkorn og linavlingen 2 pund. Buskapen på gården var samme leitet 2
hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 5 sauer og 10 geiter. Man kjenner to barn etter
Pål Sveinson og Marit Olsdotter. Han giftet seg med Marit Olsdotter Håkensli. 127.
Marit Olsdotter Håkensli, født fra Håkkåslia i Rindal, død
1755. 4.
tipp-oldeforeldre 130.
Tore Larsson Syrstad, født 1630.
Han giftet seg med Marit. 131.
Marit, født 1633. 164.
Lars Clemmedsen Lunde, født 1661, død 1718.
Lars eller Lauritz er bruker på Lund, Oppgarden i Horg, i 1680.
Skylda er da 1 spann 1 øre 12 mkl. til Kongen og 2 mkl. til prestebolet i
Melhus. Lars stod for bøkselen enda
i 1688, men i manntallet 1701 står en Erik Joensen for bøkselen.
Han giftet seg (1) med Kjersti Larsdatter Lunde, født 1673, død 1696.
Han giftet seg (2) 1698, med Jertru Erichsdatter Lund. 165.
Jertru Erichsdatter Lund.
Hun giftet seg (1) 1698, med Lars Clemmedsen Lunde, født 1661, død
1718. Hun giftet seg (2)
1721, med Haftor Estensen Røskaft, født 1696, død 1752. 166.
Steen Svendsen Enlien, født 1663 fra Budalen, bruker på
Ekra i Horg, død 1742. Steen
utvandret fra Budalen til Hovin i Horg.
Steen og kona Karen overtok gården Ekra i Horg. I 1718 satt de som
brukere sammen med en Simen Eriksen. I 1719 la de fram krav om
krigserstatning etter Armfeltsoldatene. Steen ville ha erstatning for
tilsammen vel 32 riksdaler. Steen mista blandt annet en hest, ei ku og ei
kvige, en sau, 20 lass høy, to skinnfeller, tre sleder og to reip. Fra kårkona
Berit ble det stjålet mat og klær for sju riksdaler og to ort. Gården
ble delt før 1736. Steen sin del ble til gården Pipa.
Steen og Karen hadde en sønn, Ole. Han ble gift med Siri
Hansdatter på Foss. I 1740 sloss han med svigerfaren sin slik at han døde.
For denne ugjerninga ble Ole dømt til åtte års fengsel. Han døde i
fangenskap.
De hadde også ei datter Siri. Denne Siri Steensdatter ble dømt og
henrettet for giftmord. Tragedien skjedde på Skårvoll i Støren i 1744.
Siri og Marit Jensdatter var forelsket i samme mann. Siri blandet i
svartsyke rottegift i mjølksuppe og tok derved livet av sin rivalinne
Marit, men ikke tilsiktet, også av Olava Henriksdatter. Hun ble derfor
anklaga for dobbelt giftmord. Siri ble henretta i februar 1745 på
Grindahaugen i Støren. Mora Karen tok seg svært nær av denne tragiske
skjebnen til dattera. Etter dette gikk hun alltid inntullet i svart sjal.
De to yngste barna til Karen og Steen, Peder og Kirsti, fikk barn
utenom ekteskap. På den tida var det straffbart. Peder måtte betale 24
lodd sølv som tilsvarte 12 rikdaler, mens mor til barnet ble dømt til å
betale 12 lodd sølv (6 riksdaler). Kirsti måtte også ut med 6 riksdaler
for sin ugjerning, mens barnefaren i dette tilfellet slapp å betale noe
da han var soldat. Soldatene var nemlig fritatt for slik bøtelegging. Det
var derfor ikke så sjelden at det var soldater som var fedre til uekte
barn på den tid. Han giftet seg 1701, med Karen Olsdatter Hovin. 167.
Karen Olsdatter Hovin, født 1678 fra Ekra i Hovin, død
1765. 182.
Aren Estensen Gyllerønningen, født ca. 1648, husmannsfolk
i Gyllerønningen, Horg, død 1712, gravlagt i Støren.
Aren var husmann på Gylløien. Gylløien - Klokkerøia var
opprinnelig en husmannsplass av Gylland, Teigen i Horg. Han giftet seg med
Mali. 183.
Mali, født ca. 1656, død 1714, gravlagt i Støren. 184.
Halvor Halvorsen Evjen, født 1661 fra Sør-Evjen i Horg,
lensmann, bruker i Evjan, død 1743.
Halvor overtok gården Sør-Evjen i Horg og lensmannsstillingen
etter faren. Sammen med kona Randi fikk de mange barn. Til flere av barnedåpene
brukte de soknepresten, Jon Eriksen Jamt, som fadder. Dette vitner om høy
rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. Og en gang ga
de bort ei ku. Det var da den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696.
Etter Armfeldt-toget i 1718 la Halvor og Randfram krigserstatningskrav på
169 riksdaler og 2 ort. I 1723 hadde de tre hester, ti kyr, sju ungnaut og
åtte sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner
korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei
kvern. Det var ingen husmannsplass. Etter det store elvebruddet i 1690
hadde dyrkajorda blitt utvida en del. Skylda ble derfor nå økt med en
femtedel, nemlig 6 marklag. Han giftet seg med Randi Pedersdatter. 185.
Randi Pedersdatter, født 1670 i trolig fra Nordgarden Sørtømme
i Horg, død 1740. 186.
Christopher Nielsen, født ca. 1620, bonde på Vollan i
Horg, død 1694 i 74 år. I
futeregneskapet 1653 - 54 har "Christopher Wollum feste 1 1/2 spand i
Wollum som hands Formand fra døde, och skall haffue Enchen sammesteds til
Egte, gaff i første Bygsell Penge XVIII (18) dr." Christopher la
kvegskatten i 1657 for 18 Heste och Nød, 6 gieder og sauer oc. svin.
Skatten var 1 1/2 dlr. 1 ort 5 skill. Matrikkelen 1665 - 67 viser at
Christopher svarer skatt til Chr. Caspersen, kongen, Foss kirke, Støren
prestebol og Melhus prestebol. Han er pålagt 6 skill. i kvernskatt. Han
giftet seg med Maren. 187.
Maren, født ca. 1619, død 1693 i 74 år.
Hun giftet seg (1) med Hans Wollum, bonde på Vollan i Horg, død før
1652. Hun giftet seg (2) med
Christopher Nielsen, født ca. 1620, bonde på Vollan i Horg, død 1694 i
74 år. 192.
Einar Olson Brønstad, født 1624 fra Brønstad i Rindal,
bruker på Brønstad. Einar
tok over på Brønstad etter faren, og satt som bruker i 1667. Han betalte
1 1/2 ort og 4 skilling, i tiende 3 tønner korn og i småtiend 3 ort.
Garden hadde kvern, men skogen var tjenlig bare til brennefang. En vet om
fem barn etter Einar og Ildrid. Rindal bygdebok, b4/s22). Han giftet seg
med Ildrid Bendiksdotter Tørset. 193.
Ildrid Bendiksdotter Tørset, født fra Austistua Tørset i
Rindal. 196.
Tølløv Jonson Romundstad, født 1656 i Nestua Romundstad i Rindal, bruker på Nestua Romundstad. Tølløv var bruker i 1688, og han satt som sjøleier på gården.
Han og Marit Kristensdotter hadde fem barn som man kjenner til. Han giftet
seg med Marit Kristensdotter Helgeton. 197.
Marit Kristensdotter Helgeton, født fra Jøssålia på
Helgeton i Rindal. 208.
Anders Pederson Rindal, født 1624 fra Bortistua Rindal,
bruker på Bortistua Rindal. Anders
var bruker i Bortistua Rindal i 1657. Han var sikkert sønn av føremannen
i Bortistua, Peder Rindal. Buskapens hans var 4 hester, 4 okser, 11 kyr, 6
ungnaut, 12 sauer og 16 geiter. Man vet om fire barn etter Anders. 210.
Anders Larsson Røv, født 1646, bruker på Austistua
Halgunset i Rindal, død ca. 1719. Anders
Larsson Røv kom til Austistua Halgunset som eier og bruker omkring 1670.
Han var sønn til landherren Lars Ingebrigtson Røv fra Stangvik. Anders
fikk 2 øres landskyld som arv etter far sin. De andre 18 marklaga av
landskylda ble det Lars Mo som arvet, og Anders betalte for leia av denne
parten. Anders Larsson ble først gift med ei Ildrid Olsdotter. Med henne
heter det i odelssaka i 1731 at han hadde 8 - 9 barn, men desverre vet vi
navnet bare på en av sønnene. Da Anders som enkemann ble oppattgift
etter 9 års ekteskap, fikk han fem barn. Han giftet seg (1) med Ildrid
Olsdotter. Han giftet seg (2)
med Gjørri Alvsdotter. 211.
Gjørri Alvsdotter. 212.
Sverke Olson Tørset, født 1662 fra Utistua Tørset i
Rindal, bruker på Utistua Tørset i Rindal.
Sverke Olson var bruker på Utistua Tørset i 1695 og 1701. I 1689
saksøkte han naboen sin Erik Tørset fordi denne ikke ville vedstå seg
at han hadde avstått et stykke eng til Sverke. Partene ble enige om at
Sverke skulle ha to og Erik en tredjepart av enga. Av barna til Sverke vet
man om tre. 214.
Ola Jonson Bolme, født 1659 fra Bortistua Bolme i Rindal, død
før 1723. Ola fikk bygsel på
Bortistua Bolme i Rindal av kapellanen ved Vår Frues Kirke i Trondheim 8.
februar 1688. Av barna til Ola og Gjertrud vet en om åtte. Han giftet seg
med Gjertrud Toresdotter. 215.
Gjertrud Toresdotter. Gjertrud
drev Bortistua som enke i 1723. Matrikkelen forteller da at enka hadde et
sagbruk på gården Rindals grunn, som hun eide og drev sammen med mannen
i Langlia. Gården eide egen kvern og 2 engsletter i marka. Utsæden var 8
tønner blandkorn og 2 pund linfrø, og avlinga 36 - 40 tønner korn. 1 våg
lin, 50 - 60 lass høy heime og 10 lass i marka. Buskapen var 2 hester, 9
kyr, 6 kviger, 5 okser, 2 årskalver, 10 sauer og 2 geiter. 216.
Ola Einarson Brønstad, (Personen finnes også foran i
generasjon nr. 7) født 1666 i Brønstad i Rindal, bruker på Brønstad i
Rindal, død 1732. Han giftet
seg (1) med Kristi Einarsdotter. Han
giftet seg (2) med Mali Toresdotter, død 1732. 217.
Mali Toresdotter, (Personen finnes også foran i generasjon
nr. 7) død 1732. 218.
Gunnar Brynjulvson Trønsdal, født 1669 fra Utistua Trønsdal
i Rindal, bruker på Utistua Trønsdal, død 1719.
Gunnar kjøpte ved skjøte av 3. mars 1717 fem marklag i Utistua Trønsdal,
med bygsel over 21 marklag, og ved skjøte av 21. desember 1719 kjøpte
Eli Bendiksdotter som enke 103 marklag. Begge skjøtene var utferdiget av
presten Ole Meldal, som hadde blitt eier etter stangvikpresten Johan
Mentzen. Dessuten eide Øye prestebord en part i gården. Gunnar
Brynjulvson og Eli Bendiksdotter hadde seks barn. Arven etter Gunnar var på
103 riksdaler. Han giftet seg med Eli Bendiksdotter Bjørnås. 219.
Eli Bendiksdotter Bjørnås, født fra Austigard Bjørnås i
Rindal, død 1732. 220.
Lars Olson Sæter, født 1677 fra Øvre Sæter i Surnadal, død
før 1720. Da brukeren på
Austistua Børset, Arnt Pederson, døde ble enka Marit Ingebrigtsdotter
oppattgift med Lars Olson Sæter, som visstnok ble første selveieren på
Austistua Børset. Han kjøpte garden i dødsboet etter presten Johan
Mentzen i Stangvik. Boet ble realisert i 1705, og mange gårder kom da på
brukerene sine hender. Lars Olson kjøpte også, og var eier av, Utistua
Myklegard i Rindal. Enka etter Lars, Marit Ingebrigtsdotter, solgte
Utistua i 1720. Lars Olson og Marit Ingebrigtsdotter hadde tre barn. Han
giftet seg med Marit Ingebrigtsdotter. 221.
Marit Ingebrigtsdotter, født i trolig fra Utistua Landsem i
Rindal. Marit var trolig
datter av Ingebrigt Bersveinson fra Utigard Fosseide. Hun giftet seg (1)
med Arnt Pederson Børset, født 1646 fra Austistua Børset i Rindal,
bruker av Austistua Børset. Hun
giftet seg (2) med Lars Olson Sæter, født 1677 fra Øvre Sæter i
Surnadal, død før 1720. 224.
Eleis (Elias) Nilsson Lunde, født i Gausdal. 244.
Svein Bjørnson Kattem, født 1685 fra Kattem i Rindal, død
1738. Svein Bjørnson tok
over Kattem i Rindal etter faren. Svein satt som bruker i 1723. Kornsæden
hans var 3 tønner blandkorn og avlinga 11 tønner. Høyavlinga heime var
16 - 17 lass og i marka 8 lass. På dette, og anna berging, fødde han 1
hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter og 6 sauer. Garden hadde ingen husmann,
men seter en fjerdings veg fra garden og markaslette ei halv mil i sør
for garden. Her fantes skog til brennfang, gardsbehov og bygningstømmer.
Videre "hjelpelig fægang for sine kreaturer, ingen kvern. Gaarden
ligger til dals 4 mil fra sjøen, ei nogenslags fiskeri. Jorden er af
ringe art, uvis til korn, nogenledes letvunden, nogen leilighed til rødning."
Svein Bjørnson døde 1738, og i boet som ble på netto riksdaler
14-2-20, ble det registrert 2 kyr, 2 kviger, 1 okse og 6 småfe. Presten
Johannes Irgens la fram krav i boet for skyldig landskyld for mange år på
tilsammen 11 1/2 riksdaler. Svein Bjørnson og Marit Tølløvsdotter hadde
fire barn. Han giftet seg med Marit Tølløvsdotter Elshaug. 245.
Marit Tølløvsdotter Elshaug, født fra Oppistua Elshaug i
Rindal, død 1751. 246.
Ingebrigt Kristenson Helgeton, tok over Nestu Helgeton etter
halvbroren Jon, død 1742. Ingebrigt
Kristenson var kommet til Nestua Helgeton som bruker i 1715, og i 1717
fikk han, son de to andre gårdene, innlagt en tredjepart an den fjerde gården,
som til nå hadde vært i grenda. I 1723 hadde Ingebrigt en utsæd på 4 tønner
blandkorn, og avlinga var 16 a 18 tønner. Høyavlinga på heimeenga var
20 lass og på 2 engsletter tett ved garden 24 lass. Buskapen var 2
hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 5 geiter og 9 sauer. Garden eide seter og kvern
sammen med naboene sine og skog til brennfang og husbruk. På høsttinget
25. november 1737 steg Ingebrigt Kristenson frem og "androg om at søge
godtfolks hjelp udi Nordmøre paa grund af en uløkkelig ildebrand, som
havde lagt hans gaards huse i aske". Ingebrigt døde i 1742, og arven
etter han var riksdaler 51-1-18. Av barna til Ingebrigt og Brynhild vet en
om fem. Han giftet seg med Brynhild Sveinsdotter Helgeton. 247.
Brynhild Sveinsdotter Helgeton, født fra Oppistua Helgeton
i Rindal. 252.
Svein Pålson Heggem, født 1645, bruker på Utistua Heggem
i Rindal, død etter 1701. Svein
Pålson fikk bysel på Utistua Heggem i 1680, og på samme tid bygslet han
også 6 marklag i ødegården Holtskaret. Bygselen kostet 6 riksdaler.
Svein står som bruker på Utistua i 1701. En kjenner til en sønn. 254.
Ola Håkenson Håkensli, født 1667 fra Håkensli i Rindal,
bruker i Håkensli. Ola Håkenson
tok over på Håkenslia etter faren. Han fikk skjøte på gården av
medarvingene sine 10. oktober 1702. I 1736 fikk han skjøte av Lars
Larsson Trønsdal på 2 øres skyld i gården. Hvordan Lars Larsson kan ha
blitt eier, kjenner man ikke nærmere til.
I 1723 heter det i matrikkelen: "Skyldet efter forrige
matrikkel 2 øre, deraf tilhører Aure prestebord uden bøxel 12 marklag,
opsidderen Ole Haagensen med bøxel over alt 1 øre 12 marklag. En gammel
husmand som er en afdanket soldat, hvilken har en ganske liden plads
straks ved gaarden, som er af ringe betydelighed og derfor legges under
gaardens takst. Ingen sæter, 2de engsletter lidt nedenfor gaarden ved
elven, hvorpaa avles 20 læs hø, skov til brændfang og gaardsbrug og
noget lidt tømmer, ingen synderlig udmark og fægang. Gaarden ligger til
dals 3 1/2 mil fra stranden eller Surendalsøren, intet slags fiskeri.
Jorden som ligger i en bakke, er nogenledes vis til korn undtagen i
frostaar, tungvunden og liden leilighed til rødning."
En vet om fem barn etter Ola Håkenson og Gjørri Bendiksdotter.
Han giftet seg med Gjørri Bendiksdotter Bjørnås. 255.
Gjørri Bendiksdotter Bjørnås, født fra Austigard Bjørnås
i Rindal. 5.
tipp-oldeforeldre 260.
Lars Syrstad, født 1584.
Lars Syrstad var på Sørgard Syrstad ved koppskattpålegget i
1645, og han betalte i 1657 kvegskatten med 7 1/2 ort. Han var sjøleier.
Sørgard Syrstad er et av de få brukene i Meldal som har vært sjøleiergods
så langt tilbake som en har matrikler å holde seg til, og med samme
slekta til i dag. 332.
Svend Stensen Enlien, født 1631, bonde i Enlien i Budalen,
død ca. 1731. Svend var enda
mer seiglivet enn far sin. Svend var født 1631 og døde 100 år og 7 måneder
gammel og er den eldste budøl en har viten om. Hans hustru var Sirri
Pedersdatter av ukjent herkomst. Det var urolige tider disse levde under.
Og Svend Enlien fikk som få andre prøve det hardt. I det året Trøndelag
lå under svensk herredømme var Svend Stensen og Niels Erichsen fra
Bonesvoll blant dem som var uttvunget til Anders Munks kompani som i
august 1658 sto klar til marsjen gjennom Sverige for å overføres til
Riga. Bonesvollkaren kom aldri tilbake, men Svend rømte og kom heim
igjen. Han satt som olding når en hærflokk av Armfeldts karoliner
seinhaustes i 1718 kom til Enlien og tok en hest fra stallen og styrte den
ut med kløvtøy og sele. I skadetakst satt til 6 riksdl. som var et ringe
tap i forhold til det som ble røvet på garder i nabosokn. Så i Enlien
reknes ikke forarmet, men må utrede den påbudte Krigsskatt i 1720 med 48
skilling.
På dette gardsnr. 324 i det gamle Størens-Sogn er i 1723 angitt
en utsæd av i tønne bygg. Det er hest på stall og 5 kyr, 3 ungnaut og 4
sauer. Men oppgaver fra disse år er ikke å feste lit til. Med krig og
tvang fulgte tross og uvilje både mot konge og skattefoged. Svend Enlien
var også av de førdselbønder som tapte skilling og daler etter at det
ble slutt på Håkkådalsgruva.
Boet etter leiglending Svend Stenson synte velstand etter tiden.
Aktiva var 62 riksdl. 2 ort 8 skilling. Av husvær nevnes: "Stue med
åre og Ijore og tilbygget kove. Koestal med lem, stalhus og fæebygning
uden lem. Tvende stabur, det ene med sengesval. Lade med treskelem.
Badstue med ildsted. Tømret skjul med ildsted. Et skjul til brende.
Besetning: En hest, en stud med horn, en gjeldet okse-kalv, otte koer, en
kvige med kalv, tre ungnød, sju sauer og fire gjed." Det var sju
arvtakere; tre sønner og fire døtre. Han giftet seg med Sirri
Pedersdatter. 333.
Sirri Pedersdatter. Sirri
er av ukjent herkomst. 334.
Ole Pedersen/Iversen Hovin, født ca. 1640, bruker på Ekra
i Horg, død 1705. I 1684 var
det to brukere på Ekra i Horg, Ole og Esten. Ole stod som enebruker i
1701. Han er nevnt både som Iversen og Pedersen. Han kan ha vært sønn
til Peder Hovin, nevnt som bruker på Ekra bl.a. i 1645 og 1657, men dette
er usikkert. Han giftet seg med Berit/Birgitte Eriksdatter. 335.
Berit/Birgitte Eriksdatter, født ca. 1644, død 1728. 368.
Halvor Halvorsen Evjen, født ca. 1615 fra Sør-Evjen i
Horg, lensmann, død før 1690. Halvor
var bruker i Sør-Evjen i Horg. Han ble gift med Marit som var
lensmannsdatter fra Foss. Halvor ble lensmann slik som svigerfaren og
bestefaren. Han var også lagrettemann og var blandt anna med på å
besiktige de gamle kirkene på Foss og Grinde før de skulle rives. Halvor
tok over gården etter mor si i 1651/52. Gården var på den tida
fullstendig krongods. Men ti år etter ble den kjøpt av private
godseiere. Boye Pettersen, Harder Holst, Morten Friis og Schøller-familien
var godseiere i Sør-Evjen fra rundt 1660 til slutten av 1700-tallet. I
1657 hadde Halvor og Marit 26 storfe og hester, fire ungnaut og to sauer.
Dette var en stor besetning i Horg på den tid. Landskylda i 1664 var på
to spann og et halvt øre.
Halvor var innblanda i en rettsak i forbindelse med en dreng han
hadde. Drengen Jon Monssen Evjen ble nevnt som mannedraper i 1666. Jon og
Halvor hadde vært i selskap, og der hadde Jon slått i hjel en Oluf Grøset
med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindra drapet. For det måtte
Halvor betale 15 daler i bot. Jon fikk nok ei langt strengere straff. To hølondinger,
Jon Storfuglås og Jon Litlfuglås, måtte betale en daler hver for at de
i ei natt hadde huset denne mannedraperen.
I 1690 var det storflom i Gaula, og Evjen-gårdene lå utsatt til.
En kan regne med at drygt en tredjedel av dyrkajorda ble gjort ubrukbar. Gårdens
skyld ble i alle fall redusert med over en tredel året etter. Halvor og
Marit fikk mange barn. Og en merker seg at de ble spredt omkring på
forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmannsbarna måtte
få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i samsvar med sitt opphav.
Halvor og Marit har 6 sønner som er kjent. Mulige øvrige barn i denne søskenflokken:
Marit, f. ca. 1644, kone i Horg. Gjertrud, f. ca. 1647, kone i Horgøyen.
Mali, trolig død ung. Han giftet seg med Marit Evensdatter Foss. 369.
Marit Evensdatter Foss, født 1619 fra Nedgarden Foss i
Horg, død 1707. 370.
Peder Johannesen Sørtømme, født ca. 1645 fra Norgarden Sørtømme
i Horg. Peder var trolig inne
som bruker på Nordgarden Sørtømme ei tid. Han døde trolig forholdsvis
ung. Peder var muligens gift med ei Dordi som levde ennå i 1709. De hadde
trolig barna Randi, Ragnhild og Johan. Han giftet seg med Dordi. 371.
Dordi, død etter 1709. 384.
Ola Brønstad, født 1594, bruker på Brønstad i Rindal, død
etter 1665. Ola Brønstad og
kona var brukerfolk på garden i 1645. De andre på garden var Johan,
Marit og Ingebrigt. I 1657 fødde brukeren Ola på garden sin 4 hester, 3
okser, 10 kyr, 7 ungnaut, 17 geiter og 24 sauer. Ola levde på garden ennå
i 1665, og man vet om en sønn. På Brønstad satt samme gamle ætta fra
1500-tallet og fram til 1938. 386.
Bendik Tørset, bruker på Austistua Tørset i Rindal. Bendik og kona står oppført som brukerfolk på Tørset i
1645. De andre på gården var Gunnar, Tore, Ola, Randi og Beret. Om disse
var barn eller tjenestefolk vet man ikke. Av barna til Bendik vet man
sikkert on seks. I 1657 var buskapen på gården 3 hester, 2 okser, 14
voksne dyr, 11 ungnaut, 18 geiter og 26 sauer. Gården var en av de største
i bygda. 392.
Jon Romundstad, bruker på Nestua Romundstad i Rindal. Jon og kona Marit satt med garden Nestua (Gamle) Romundstad i
1645, og i 1657 fødde de på gården 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 3 ungnaut,
9 geiter og 11 sauer. Av barna til Jon og Marit vet vi om fire. Han giftet
seg med Marit. 393.
Marit. 394.
Kristen Ingebrigtson Helgeton, født 1610, bruker i Jøssålia
Helgeton i Rindal, død 1684. Kristen
Ingebrigtson fikk i 1651 bygsel på 12 marklag i Helgeton, og han står
som bruker også i 1665. I 1657 var buskapen på garden 2 hester, 8 kyr, 7
ungnaut, 10 geiter og 8 sauer. Kristen var gift tre ganger. Han giftet seg
(1) med Brynhild Einardotter. Han
giftet seg (2) med Brit Lassesdotter Kirkholt, født i trolig fra Oppistua
Kirkholt i Rindal. Han giftet
seg (3) med Gunhild Sivertsdotter. 395.
Brynhild Einardotter. 416.
Peder Rindal. Peder
Rindal står oppført som eier av jord i odelsmanntallet av 1640, men
denne odelsjorda kan ikke ha vært på Rindalsgården. Han eide Utistua
Tiset. I 1645 finnes Peder i koppskattlistene. Utenom han og kona var de
andre folka på gården Anders, Kristen, Marit og Barbro. Trolig barna på
gården alle fire. 420.
Lars Ingebrigtson Røv, født fra Stangvik.
Han giftet seg med Gjertrud Andersdotter. 421.
Gjertrud Andersdotter, født fra Stangvik. 424.
Ola Larsson Tørset, født 1616 fra Utistua Tørset i
Rindal. 428.
Jon Jonson Bolme, født 1606, bruker på Bortistua Bolme i
Rindal. Jon Jonson står oppført
som bruker på Bortistua Bolme i 1645. I 1657 var buskapen hans 2 hester,
2 okser, 12 kyr, 10 ungnaut, 8 geiter og 10 sauer. Garden var da en
fjerdepart av hele Bolmegarden, og sammen men brorem Hallvard på
Bolmbakken, svarte han for 1 1/2 spands leie med 3 ort i leidang, 4 tønner
tiendekorn og 3 ort i småtiend. Det fantes hvern, hustømmer og
hommelhage på garden. Jon Jonsen hadde tre barn. 436.
Brynjulv Gunnarson Trønsdal, født 1641, bruker på Utistua
Trønsdal i Rindal. Brynjulv
og Eli hadde en sønn man kjenner til. Han giftet seg med Eli
Bendiksdotter. 437.
Eli Bendiksdotter. 438.
Bendik Brynjulvson Bjørnås, født fra Austigard Bjørnås
i Rindal, bruker på Austigard Bjørnås.
Bendik Brynjulvson fikk skjøte av medarvingene sine året 1689.
Han og Randi Jonsdotter hadde tre barn. Han giftet seg med Randi
Jonsdotter Skjermo. 439.
Randi Jonsdotter Skjermo, født fra Austigard Skjermo i
Surnadal. 442.
Ingebrigt Bersveinson Fosseide, født 1642 fra Utigard
Fosseide i Rindal, bruker av Utistua Landsem i Rindal.
Ingebrigt Bersveinson fikk bygsel på Utigard Fosseide i 3-årsbolken
1656 - 1659. Dette forteller regnskapet for Rindal kirke. Han betalte 5
riksdaler og 2 ort i førstebygsel. Som enkemann ble han oppattgift
med enka etter forrige brukeren i Utistua Landsem, Anders f. 1632.
Ingebrigt står oppført som bruker på Utistua Landsem i matrikkelen av
1667. Navnet til kona er ukjent. En vet om to barn etter Ingebrigt. 448.
Nils Kristenson Lunde, gårdbruker i Gausdal, død 1642. Han giftet seg med Apelone Håkonsdotter Gyldenaar. 449.
Apelone Håkonsdotter Gyldenaar, død 1677-1686. 488.
Bjørn Jonson Kattem, født 1658 fra Nestua Kirkholt i
Rindal, bruker på Kattem i Rindal. Bjørn
Jonson var bruker på Kattem i 1695. Han var sikkert gift med ei av døtrene
til den forrige brukeren, Hallstein. Av barna hans vet man om fire. 490.
Tølløv Sjurson Elshaug, født 1651 fra Oppistua Elshaug i
Rindal, bruker på Oppistua Elshaug.
Tølløv Sjurson var bruker og eier av Oppistua Elshaug i 1688 og
1701. Han tok over etter faren. Tølløv og kona hadde fem barn. 492.
Kristen Ingebrigtson Helgeton, (Personen finnes også foran
i generasjon nr. 9) født 1610, bruker i Jøssålia Helgeton i Rindal, død
1684. Han giftet seg (1) med Brynhild Einardotter.
Han giftet seg (2) med Brit Lassesdotter Kirkholt, født i trolig
fra Oppistua Kirkholt i Rindal. Han
giftet seg (3) med Gunhild Sivertsdotter. 493.
Gunhild Sivertsdotter.
Gunhild var søster til Ola Sivertson Fosse. Gunhild og Kristen
hadde to barn som man vet om. 494.
Svein Hallvardson Helgeton, født 1619, bruker i Oppistua
Helgeton i Rindal. Svein var
bruker på Oppistua Helgeton i 1645 og frametter til 1657. Han var sikkert
sønn til den Hallvard som i 1645 står som bruker på en av partene i
Helgeton. I 1657 hadde Svein en buskap på 2 hester, 6 kyr, 4 kviger, 4
geiter og 4 sauer. Men ved dette leitet var det i alt fem brukere på
Helgeton. En vet om seks barn etter Svein. 508.
Håken Ellingson Håkensli, født 1645 fra Håkensli i
Rindal, bruker i Håkensli i Rindal.
Håken Ellingson tok over Håkensli etter faren. Han var bruker og
eier på gården i 1688. Gårdsnavnet blir uttalt Hå'kkåslia og har vel
navnet etter Håken Ellingson, som var bruker på gården i 1701. Han og
Randi Jonsdotter hadde en sønn. Håken og Marit Jonsdotter hadde fire
barn. Han giftet seg (1) med Randi Jonsdotter, født i visstnok fra
Mosbrunn i Meldal. Han giftet
seg (2) med Marit Jonsdotter. 509.
Randi Jonsdotter, født i visstnok fra Mosbrunn i Meldal. 510.
Bendik Brynjulvson Bjørnås, (Personen finnes også foran i
generasjon nr. 9) født fra Austigard Bjørnås i Rindal, bruker på
Austigard Bjørnås. Han
giftet seg med Randi Jonsdotter Skjermo. 511.
Randi Jonsdotter Skjermo, (Personen finnes også foran i
generasjon nr. 9) født fra Austigard Skjermo i Surnadal. 6.
tipp-oldeforeldre 664.
Sten Svendsøn Enlien, født ca. 1590, død ca. 1667. Først på 1600-tallet skatter garden Enlien i Budalen årlig
tre skjepper halvbygg m.m. Det var i Sten Svendsøns tid, den første
navngitte, født i de siste 10 år på 1500-tallet. Lensregister 1620 og
Koppskatten 1645 navngir ikke flere på denne gard enn Sten Enlien og
hustru Kiersti. Sten betaler kvegskatten 1657 for 14 storfe, 5 gjeit og 6
sauer med 1 daler, 3 ort, 15 skilling. Han er da ført som ødegardsmann.
I 1667 er han halvgardsmann til de 12 marklag i Enlien. Utenom småtiende
og arbeidspenge - ytelser etter dansk mønster - er det tre skjepper
byggkorn. For kvernsted 6 skilling. Sten Enlien var nok en sterkhelsig
kar, og nådde høy alder. Han er borte i listene etter 1667. Han giftet
seg med Kiersti. 665.
Kiersti. 668.
Peder Hovin, født ca. 1610, bruker på Ekra i Horg, død
etter 1665. Peder kom inn som
bruker på Ekra (offisielt navn Øvre Hovin) i Horg før 1639. Han er
nevnt sammen med kona i 1645. Hennes navn er ukjent. De var leilendinger
og gården var eid av domkirka. I 1657 hadde de tilsammen 15 hester og
kyr, to geiter og fem sauer. I 1684 var to mann, Ole og Esten, brukere i
Ekra. Ole sto som enebruker i 1701. Ole er nevnt både som Iversen og
Pedersen, og kan altså ha vært sønn til Peder. 736.
Halvor Estensen Evjen, født ca. 1570 fra Sør-Evjen i Horg,
bruker i Sør-Evjen i Horg, død ca. 1650.
Konas navn er ukjent, hun døde etter 1645. I 1645 var det 5 barn
og eventuelt andre i husstanden over 15 år. En sønn, Asbjørn, i denne søskenflokken
kan ha blitt bruker i Nord-Evjen i Horg. (Asle's anm.: De er alle oppført
som barn i databasen). 738.
Even Foss, født ca. 1580 i Nedgarden på Foss i Horg, bonde
og lensmann. Effuen (Even)
Foss var lensmann og bonde på nedgarden på Foss i Horg. Kona er ukjent.
Han er nevnt i skattelista for 1626 og 1628, og i 1634 står han som
Lensmand i Fos og Grinnie Sogn. Effuind (Even) er vurdert som
Fuldgardsmand. En av sønnene, Steen Evensen (1611 - 1680), var sogneprest
i Meldal. Tradisjonen innen slekta hevder at stamfaren var en fattig bonde
i Horig i Guldalen, f. ca. 1580. I ei ombudsmannslekt kunne det se slik
ut, men Even Foss sto seg nok bra sammenlignet med andre bønder. Han var
jo lensmann i tillegg til bondeyrket, og hadde nok til å kunne gi gave
til kirken. I kirkestol 1646 - 1689 står på s. 3 ei liste over
Inventarium i Faas Kierche og regnskap for 1646, 1647 og 1648 som til
slutt nevner: "et Messing Becken i Fundten, Som Effuinde Foss gaff 3
Ort for Var giffuen Kirchen." Som lensmann var han med i ei sak på
Kvam i Meldal 23/10-1634 og i Trondheim 29/10-1634.
Lensmannen på den tid var statsforvaltningen sin representant i
bygdesamfunnet. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener
til fogden eller futen, men utover 16- og 1700-tallet ble han mer og mer
en offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt
til å være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn.
Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta
i lokalsamfunnet. Men samtidig opererte han gjerne også sammen med
lagrettemennene, altså som dommer. Lensmannen ble også pålagt å holde
arresthus. En person som ble dømt for ei mindre ugjerning, ble ofte holdt
i forvaring på lensmannsgården. Denne ble da gjerne benytta som dreng
eller taus. Lensmannen hjalp også futen med å kreve inn skatter og
avgifter, og han foretok utpantninger dersom det ble nødvendig. På
auksjoner var han auksjonarius på sorenskriverens vegne. Alle disse
funksjonene ble beholdt av lensmannen fram til slutten av 1800-tallet.
Matrikkelen 1648 viser at Foss er krongods. Han giftet seg med
Ukjent. 739.
Ukjent. Hun
giftet seg (1) med Even Foss, født ca. 1580 i Nedgarden på Foss i Horg,
bonde og lensmann. Hun giftet seg (2) ca. 1650, med Alt Effuendsen (Evensen),
bonde på Foss i Horg. 740.
Johannes Pedersen Sørtømme, født ca. 1600, bonde
Nordgarden Sørtømme, død etter 1678.
Johannes var bruker på Nordgarden Sørtømme i Horg. Konas navn
kan ha vært Eli. Han kan ha vært sønn til Peder som var bruker i Sørtømme
i 1620-åra. Johannes Pedersen var lagrettemann og i seglet sitt brukte
han bokstavene JP. I 1657 hadde Johannes tilsammen 11 storfe og hester, to
geiter og seks sauer. I likhet med de fleste andre gårdbrukere på den
tida, var Johannes også leilending. Han eide ikke jorda sjøl. I 1661
eide Schøller-slekta halve gården, mens Hospitalet, fattighuset på
Ilevollen i Trondheim, eide en tredel. Resten var kirkegods. Han giftet
seg med Eli. 741.
Eli. Navnet på
Johannes Pedersens kone kan ha vært Eli. 848.
Lars Torsett. Lars
Torsett var sjøleier på Utistua Tørset i 1624, og samme mannen står
oppført i koppskattlistene for 1645 med kona og to av barna sine. 876.
Brynjulv Bjørnås, født 1608.
Brynjulv Bjørnås var bruker på Austigard Bjørnås i 1624 og
helt frem til 1667. Farsnavnet er ikke kjent, men må ha vært Håkenson
eller Bendikson. Brukeren i 1590 og 1608, Håken Bjørnås, kan ha vært
faren. I 1657 hadde Brynjulv en buskap på 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 14
geiter og 14 sauer. 884.
Bersvein Pederson Fosseide, bruker på Utigard Fosseide i
Rindal. Bersvein var bruker på
Utigard Fosseide i 1645. I 1657 fødde han på gården 2 hester, 1 okse, 9
kyr, 7 ungnaut, 6 geiter og 10 sauer. En vet om tre barn. Han giftet seg
med Mari Olsdotter Løfall. 885.
Mari Olsdotter Løfall, født fra Heimistua Løfall i
Rindal. 896.
Kristen Eskildsson, sogneprest i Gausdal 1575 - 1617. Han giftet seg med N. N. Bertilsdotter. 897.
N. N. Bertilsdotter. 898.
Håkon Mogensson Gyldenaar, sogneprest i Vang på Hedemark
1591-1610, død 31 jul 1610. Han
giftet seg med Anne Mortensdotter. 899.
Anne Mortensdotter. 976.
Jon Sveinson Kirkholt, født 1618.
Jon Sveinson var bruker på Nestua Kirkholt i 1657. Han fødde 3
hester, 1 okse, 11 kyr, 14 ungdyr, 14 geiter og 14 sauer. Av barna hans
vet man om fem. 980.
Sjur Jonson Elshaug, født 1605.
Sjur Jonson var kommet til Oppistua Elshaug i 1657. Han må trolig
ha vært gift med enka etter den forrige brukeren, Tollev Elshov. I 1657
var buskapen på gården 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 4 geiter og 6 sauer. 1016.
Elling Håkenson Håkensli, født 1605, bruker på Håkensli
i Rindal i 1650-åra. Buskapen
på Håkensli var i 1657 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter og 10
sauer. Av barna til Elling Håkenson vet vi om bare en sønn og ei datter. 7.
tipp-oldeforeldre 1472.
Esten Evjen, lensmann, død ca. 1640.
Esten ble nevnt som bruker i Evjen i 1620. Han satt trolig i Sør-Evjen.
Sammen med ham ble Halvor nevnt fire år seinere. Han var trolig sønnen.
Esten var lensmann. Konas navn er ukjent, hun døde etter 1645. De hadde
trolig to sønner, begge kalt Halvor. 1770.
Ola Trondson Løfall, bruker på Heimistua Løfall i Rindal.
Ola Trondson var bruker på Heimistua Løfall i 1640-åra.
Heimistua er en av de aller eldste odelsgardene i Rindal. Brukeren der var
sjøleier så tidlig som i 1640. Ola Trondson var sikkert sønn av en
Trond, som hadde hatt gården før ham. Om Ola Trondson vet vi at han
hadde minst åtte barn. 1796.
Mogens Håkonsson. Levde
1554 i Alsen, Jemtland. Han giftet seg med Magnhild Dyresdotter. 1797.
Magnhild Dyresdotter. 1798.
Morten Olufsson, sogneprest i Nes i Hedmark 1575-1593. Morten Olsen var sogneprest i Nes i Hedmark i perioden
1575-1593. Hans ettermann var Oluf Mortensen, mest sannsynlig en sønn an
Morten Olsen. 1952.
Svein Kirkholt, bruker på Nestua Kirkholt i Rindal. Svein Kirkholt var bruker på Nestua Kirkholt i 1624 og 1645.
Av barna hans er bare en av sønnene kjent. 8.
tipp-oldeforeldre 3594.
Dyre Sevaldsson, lagmann på Opplandene, død ca. 1549. Bodde på Hanestad, Toten.
Dyre Sevaldsson, fra 1517 på Hanestad, ærlig og velbyrdig mann,
lagmann i Opplandene, nevnt 1514-1542. Dyre Sewaldsson, Lagman i oplandh
beseglet i Oslo 24.7 1514 brev der Anders Amundsson av våpen solgte til
Gunnar Dyresson jord i Hårum i Steins fjerding på Ringerike (DN XXI nr.
717). Mons, biskop i Hammer, utstedte brev i Hammer 8.6 1517 der han
makeskiftet jord mellom hammer domkirke og Dyre Sevaldsson, lagmann på
Opplandene, bl.a. vedrørende jord på Ringerike (DN I nr. 1052). Dyre
fikk Hanestad på Toten, som rentet 2 pund, domkirken fikk 2 pund rente i
Sørum [i Stein sogn] på Ringerike og ½ pund i Svarstad i Røyse sogn [=
Hole sogn]. 9.
tipp-oldeforeldre 7188.
Sevald Dyresson, død sanns. før 1514.
Sevald (Dyresson) på
Lunner (sønn av Dyre Erlendsson) i Gran er nevnt i en embetsprotokoll fra
1642-43 ført av presten Mads Pedersen Aalborg. Der oppføres en Sevald
med sønnene Dyre lagmann og Bjørn, og videre at Bjørn var far til Erlan
som var far til Dag, som var far til Torsten. Død før 1528, da Bjørn er
bruker der, men nok også død før 1514, da Dyre Sevaldsson sigillerer et
brev sammen med Anders Dyresson for Gunnar Dyresson (DN XXl, nr. 717).
Ikke kjent i samtidige kilder. Må vel ha bodd på den samme gården
Lunder, som tilfalt Dyre Erlendssons farsøster Sigrid Bårdsdotter på
skifte i 1444. 10.
tipp-oldeforeldre 14376.
Dyre Erlendsson, født fra Sørum, Hole.
Dyre Erlandsson (på Sørum) er nevnt 1444-1457. Sønn av Erland Bårdsson
som var død innen 28.2 1444. Dyre Erlendsson i ombud for søsknene sine
deltok ved arveskifte etter Erland Bårdsson på Hole prestegård 28.2
1444 med hans søster Sigrid Bårdsdotter (DN IX nr. 291). Dyre og hans søsken
fikk så mange jorder og jordeparter som ligger på Ringerike med unntak
av 5 øresbol jord i nordregården på Kirke-Holum i Røyse på Ringerike,
samt Mo og Berger i Jevnaker sogn på Hadeland. Herr Hartvik Krummedike,
ridder, kjøpte i vitnebrev fra Sørum i Stein sogn på Ringerike den 1.11
1457 6 øresbol jord i Haga i Syltebygd i Haug sogn på Eiker av Dyree
Erlendhsson og hans kone Sigrid Jonsdotter (DN VIII nr. 363). Han giftet
seg med Sigrid Jonsdotter. 14377.
Sigrid Jonsdotter. Herr
Hartvik Krummedike, ridder, kjøpte i vitnebrev fra Sørum i Stein sogn på
Ringerike den 1.11 1457 6 øresbol jord i Haga i Syltebygd i Haug sogn på
Eiker av Dyre Erlandsson og Sigridh Ions dotther egen kone hans (DN VIII
nr. 363). 11.
tipp-oldeforeldre 28752.
Erland Bårdsson, død før 28 feb 1444.
Erland Bårdsson (Dyre Sevaldssons ætt eller Lunner-ætten), nevnt
"av Ringerike" 1442, død innen 1444. Erlender Bardzssun af
Ringariki, utsending fra Ringerike, deltok i Lødøse 1.6 1442 ved den
norske almuens samtykke i riksrådets valg av kong Kristoffer (DN III nr.
771). Erlender Bardsson. Var død innen 28.2 1444, da hans søster Sigrid
Bårdsdotter ved sin ombudsmann Brynjulv Gunnarsson opptrådte i
arveskifte på Hole prestegård etter Erland Bårdssons barn (DN IX nr.
291). Han hadde eid gods sammen med sin søster på Ringerike, på
Hadeland og på Romerike, som nå ble delt mellom hans søster og hans
barn. 12.
tipp-oldeforeldre 57504.
Bård Dyresson. Baard
er ikke kjent i kildene. Det går frem av et skifte av 28.02.1444 (DN IX
291) at hans barn må ha eid jordegodset i fellesskap, uskiftet. De eide
gods på Ringerike, Hadeland og Romerike. 13.
tipp-oldeforeldre 115008.
Dyre Bårdsson, prest på Hole 1356 - 1372, død før 1422.
Dyre er sannsynligvis sønn av Bård Dyresson.
Han nevnes mellom 1356 og 1389:
- Prest på Hole, Hamnor [på Ringerike] 6.2 1356 (DN VI nr. 229)
- Sira Dyre på Hole, [Ringerike] 2.7 1361 (DN IV nr. 424)
- Dyre prest på Norderhov, Leine [på Ringerike] 22.7 1366 (DN IV
nr. 460)
- Prest på Norderhov, Hundstad i Røyse på Ringerike 4.4 1372 (DN
V nr. 271)
- Prest på Norderhov, Øya i Tyri [Storøya] 16.3 1389 (DN IV nr.
561)
- Sira Dyre Bårdsson, fordum prest på Norderhov. Det ble bevitnet
på Løken rette stevneby i Haug sogn i Vangsbygden på Ringerike 26.1
1422 at Håvard Ormsson på Krakstad ga jordegave i gården til sira Dyræ
B[arda]syni fordom presth a Nørdrofwe sålenge han satt på Krakstad og
sira Dyre levde (DN III nr. 658). 14.
tipp-oldeforeldre 230016.
Bård Dyresson, født før 1352, død etter 1361.
Bård Dyresson nevnes 1352-61.
Han er nevnt en rekke ganger som brevutferdiger i Oslo:
- Kyrningen i Oslo 20.12 1358 (DN V nr. 229);
- Hallvardskirken i Oslo 4.11 1352 (DN II nr. 314);
- Nonnekloster i Oslo 14.1 1360 (DN IV nr. 404);
- Hallvardskirken i Oslo 5.5 1360 (DN IV nr. 405);
- Sluppen i Oslo 19.12 1360 (DN IV nr. 413);
- Øvre Skartælen i Oslo 26.5 1361 (DN IV nr. 420).
|
Bruholten i Rindal.