Aner Rachel Ambrosia Kinberg

 

 

1.  Rachel Ambrosia Kinberg, født 20 mar 1903 i Verdal, død 14 jul 1989.

Tekstboks:  
Rachel Ambrosia Kinberg

    

     Tekstboks:  
Trygve Aunaas 
Hun giftet seg med Trygve Aunaas, gift 29 nov 1930, født 5 jul 1903 i Åsen, død 7 jun 1983.  Trygve og Rachel Ambrosia fikk 3 barn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foreldre

 

 

2.  Christian Walentin Kinberg, født 23 mar 1855 i Verdal, død 14 aug 1929, gravlagt 19 aug 1929 i Lademoen kirkegård.  Christian Walentin drev i mange år garveri, som han Tekstboks:  
Christian Walentin Kinberg 
overtok etter sin far. Senere var han i lengere tid ansatt som bordskriver ved Verdalsbruket. I 1914 kom han til Trondheim, hvor han siden bodde. Siden 1921 var han ansatt i "Dagposten".

     De fikk 11 barn. Han giftet seg med Ambrosia Magdalena Jacobsen, gift 19 aug 1881.

 

Tekstboks:  
Ambrosia Magdalena Jacobsen 
3.  Ambrosia Magdalena Jacobsen, født 21 des 1860, død 15 jan 1945 i Trondheim, gravlagt 22 jan 1945 i Lademoen kirkegård.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Besteforeldre

 

 

4.  Henrik August Kinberg, født 27 apr 1827 i Verdalsøra, død 4 nov 1879 i Borgen på Verdal, gravlagt i Stiklestad kirkegård i Verdal.  Tekstboks:  
Henrik August Kinberg 
De fikk 9 barn. Han giftet seg med Oline Sofie Krogh, gift 1852.

 

5.  Oline Sofie Krogh, Tekstboks:  
Oline Sofie Krogh 
født 22 apr 1827, død 21 nov 1897 i Trondheim, gravlagt i Domkirkegården.

 

6.  Lars Jacobsen Holm, født 8 apr 1818 i Eid i Romsdalen, død 3 feb 1863 på Nord-Krokø i Namdal.  Lars Jacobsen Holm var handelsbetjent i Kråkøy, han kjøpte handelsstedet i 1857. I bygdeboka for Holm sogn er Lars sin mor og far oppgitt, men de nevnes ikke som gift og man må anta at  Lars var født utenfor ekteskap. Han giftet seg med Anna Magdalena Schytte Rath, gift 1851.

 

7.  Anna Magdalena Schytte Rath, født 1828 i Karstenøy i Vikna, død 19 jun 1885.  Hun giftet seg med (1) Lars Jacobsen Holm, Tekstboks:  
Anna Magdalena Schytte Rath 
gift 1851, født 8 apr 1818 i Eid i Romsdalen, død 3 feb 1863 på Nord-Krokø i Namdal.  Hun giftet seg med (2) Casper Knudsen Løvø, gift 8 sep 1865, født 1834 i fra Nærø i Namdal.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oldeforeldre

 

 

8.  Christian Valentin Kinberg, født 20 sep 1792 i Hjerpås i Sverige, død 28 jan 1854 i Verdalsøra.  Han giftet seg med Olianna Johanna Thanem, gift 25 feb 1821 i Domkirken.

 

9.  Olianna Johanna Thanem, født 11 mai 1797, død 20 jun 1869 i Steinkjer.  Olianna var døpt i Domkirken 5. juni 1797. Hennes faddere var: Madam Lovise Meineke, Madame Vogelsang, jomfru Hanna Røring, hr. major Kjeld v. Kolbiørnsen, hr. sorenskriver Claus Kofoed og monsiuer Hagerup Angell.

     I Svenska ättartal 1890 skrives etternavnet Thanum.

 

10.  Hans Krogh, født 24 aug 1796, død 16 feb 1878 i Hospitalstiftelsen, Trondheim.  Han giftet seg med (1) Anne Dorthea Olsdatter Sollied, gift 17 apr 1828, født 1802, død 28 jun 1840.  Han giftet seg med (2) Karen Anna Tetlie, gift 4 nov 1842, født 1816.

 

11.  Anne Dorthea Olsdatter Sollied, født 1802, død 28 jun 1840.

 

12.  Jakob Eriksen Ottestad, født 1795 fra Ottestad i Veøy i Møre og Romsdal, død før 1833.  Jacob Erichsen er 5 år ved folketellingen 1801, og bor på Ottestad i Veøy, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (1) Ingeborg Larsdatter Holm, født 1786 fra Eid i Romsdal, død 1854.  Han giftet seg med (2) Ukjent, født fra Trondheim.

 

13.  Ingeborg Larsdatter Holm, født 1786 fra Eid i Romsdal, død 1854.

 

14.  Henrik Wilhelm Abrahamsen Rath, født 1792 fra Sandøya i Bjørnør, død 22 jul 1869 på Rørvik.  Det er usikkert om Henrik Wilhelm etter han ble gift var med i aktiviteten på Sandøya i Bjørnør. Han vart kjøpmann på Karsteinsøya i Vikna. Han giftet seg med Inger Marie Falch, gift 3 okt 1815 i "i huuset i Dragøen, Fosnes".

 

15.  Inger Marie Falch, født 1800 på Dragøy på Fosnes i Flatanger, død 22 okt 1880 på Bergsnov i Vikna.

 

 

 

Tippoldeforeldre

 

 

16.  Johan Gustaf Kinberg, født 10 aug 1736 i Elfkarleby i Ørbyhus herred i Sverige, død 28 mar 1802, gravlagt 4 apr 1802 i Hjerpås kirkegård.  Johan Gustaf var fil. mag., skips-pred. ved Ost-indiske kompaniet 1766 - 1773, siden prost i Hjerpås i Kållands herred (nær Lidkjøping). I følge Svensk Ettartal 1890, fikk Johan og Julianna 8 barn. Ett av barna, Catharina Johanna, skal ikke være oppført i Hjerpås kirkebok, og er heller ikke oppført i familieopptegningene til Johan Gustaf Kinberg. Johan Gustaf døde av gulsott. Han giftet seg med Julianna Leiditz, gift 9 apr 1779.

 

17.  Julianna Leiditz, født 28 aug 1759 i Gøteborg, død 14 nov 1795, gravlagt 24 nov 1795 i Hjerpås kirkegård.

 

18.  Ole Thanem, født ca. 1757.  Ole var lærer i Ila i Trondheim, og klokker i Domkirken. Ved folketellingen 1801 finner vi Ole og kona i Hus 13 i mellomgaten i Ila, Tondheim. Her bor de sammen med 3 døtre og en losjerende. Han giftet seg med Kjersten Olsdatter.

 

19.  Kjersten Olsdatter, født ca. 1756.

 

20.  Peder Haldorsen Vognild, født 1776, død 27 sep 1848.  Han giftet seg med Stinette Aarsille Krogh, gift 27 feb 1800.

 

21.  Stinette Aarsille Krogh, født 4 okt 1773, død 2 mar 1867.

 

24.  Erik Knudsen Ottestad (Rødven), født 1756, død 1833.  Erik Knudsen fikk bygsel på Ottestad på 2 vog i 1789.

      Erich Knudsen bor på Ottestad sammen med kone og to barn ved folketellingen i 1801.

      Det er skifte etter Erik K. Ottestad den 2. juni 1835. Enka og barna er nevnt. 4 kyr, 8 sauer. Ei brennevinspanne med hatt og piper 5-3 Sp. Løsøre 20 Sp. Falitt i boet med 41 Sp.

      Ottestad er den gamle anneksgarden til Veøy der prestene i Rødven bodde før reformasjonen i 1536. Etter 1536 gikk gården over til Veøypresten som nå fikk 2 gårder og drev selv fram til 1720, senere bygslet han bort gprdene til brukerene. Gården var også tiendefri. Bosettinga er eldgammel med funn av slipestein og spydspiss fra steinalderen, men det har neppe bod folk der sammenhengende. Ottestad er en storgård, delt i to bruk før 1500, er omtalt i Inger Ottesdtr. jordebok 1550. Han giftet seg med Sara Jacobsdatter Skorgen, gift 1790.

 

25.  Sara Jacobsdatter Skorgen, født 1766 fra Grytten, død 1850.

 

28.  Abraham Andreas Rath, født 1736, død 30 okt 1804 i Sandøya, Bjørnør, gravlagt i Osen kirkegård.  Abraham bodde på Sandøya i Bjørnør. Han kjøpte Sandøya i 1774 av Nordlands-handleren Michael Walleur. Prisen var 570 rdl. Da han fikk skjøte er han kalt borger og qvestor. Den siste tittel betyr at han er en institusjons økonom og regnskapsfører og kanskje også kasserer. Han opptok et lån på 600 daler hos generalauditør Collin og pantsatte borgerleiet Buchelsund for lånet. Buchelsund på Sandøya er et av de eldste borgerleier på Bjørnørkysten. Han hadde også sikkerhet ved at svogeren Anders Leganger kausjonerte for 300 daler. Det er kanskje i Abraham Raths tid at aktiviteten i Buchelsund er på sitt største. I 1782 kjøpte Abraham Rath Osen kirke for 220 dlr. Selger var Generalmajor Schested, som avvikla dødsboet etter Mathias Dahl. Denne eierretten til kirka medførte senere en del bråk, men det var etter Abraham Rath si tid. Som handelsmann hadde Abraham rett til å selge brennevin. Det ga inntekt, men kunne også skaffe bråk. I 1776 var det 3 kaller fra Buarøya som var hos handelsmannen, og de hadde tatt litt for mye av det sterke. De laga bråk, og Abraham Rath var "nødsaget at værge sig i sit Huus for Klammerie og Overfald" står det da saka kom opp i retten. Han giftet seg med (1) Kirsten Karoline Guttormsen, gift 7 okt 1765 i Trondheim Domkirke, født 1736, død 17 jul 1788.  Han giftet seg med (2) Mette Sophie Grove, gift 1791, født 1761, død 1845.

 

29.  Mette Sophie Grove, født 1761, død 1845.  Enka Mette Sophie Sussemel stod som eier av Osen kirke da kirkestriden begynte i 1833. Kirka var dårlig vedlikeholdt, og etter forslag fra Hans Barlien kunne allmuen overta kirka ettersom kirkeeieren hadde forsømt seg. Barliens medhjelper i Osen var Henrik Molin. Enka skyndte seg å selge kirka til Nils Berg, Sandøya, og Mads Aasegg, den 15.6.1833. I 1835 fikk Mads skjøte på kirka som eneeier. Det vart derfor han som fikk mest med kirkestriden å gjøre, sjøl om årsaken var forsømt vedlikehold fra den tidligere eier. Se Årb. Fosen 1988 s. 101 - 118. Som enke flytta Mette Sophie i 1836 til sønnen Henrik Wilhelm Rath på Karsteinøya, Vikna. Hun giftet seg med (1) Abraham Andreas Rath, gift 1791, født 1736, død 30 okt 1804 i Sandøya, Bjørnør, gravlagt i Osen kirkegård.  Hun giftet seg med (2) Andreas Mausund Sussemel, gift 1807, født 1777, død 15 apr 1828.

 

30.  Jonas Svendsen Falch, født ca. 1762 på Seierstad på Fosnes i Nord-Trøndelag, død 24 jul 1830 på sjøen på tur fra Nærøymartnaen.  I folketellingen 1801 er 39 år gamle Jonas oppført sammen med familien på huset Dragøen i Fosnes. Jonnas Falck står registrert som "husbonde og borger". I tillegg til 4 barn og kona Rebekka, bor også 4 tjenestefolk og en snekker her, noe som vel vitner om en viss velstand.

      Johan Svendsen var kjøpmann på Mo i Nærø.

      Johan og Rebekka var 4-menninger. Deres felles tipp-oldeforeldre var Peder Jacobsen Falch (1591 - 1643) og Anna Jonsdatter (1593 - 1673).

     

      Jonas var handelsmann på Dragøya i Flatanger fra 1798. Jonas var den første selveieren og borgeren her. Dragøya blir riktig et storsted fra dette år, med handel og skysstasjon. Skylda er 15 marklag. Jonas Falch var en driftig kar som drev både med jektbruk og handel. Falch selger handelstedet Dragø i 1819 til Lars H. Lossius for 1600 speciedaler. Falch flytter så til Hansvika i Vikna, hvor han fortsetter med handel. Han giftet seg med Rebekka Pedersdatter Falch.

 

31.  Rebekka Pedersdatter Falch, født ca. 1776 i Bærøy i Tjøtta på Helgeland, død 24 jul 1840 på Karstenøy i Vikna på Nærøy i NT.  I følge A.O. Åsvands bok 'Slekten Falch' var Rebekka født i 1764, mens Arnt Landre (Øyfolket i Flatanger) har henne født ca. 1772 (s. 381) og ca. 1762 (s. 557). Her kalles hun både Rebekka og Roberta.

 

 

 

Tipptippoldeforeldre

 

 

32.  Sven Kinberg, død 1747.  Sven var kronolensmann i Elfkarleby i Ørbyhus herred. Han bodde i Tensmyran. Han giftet seg med Christina Window.

 

33.  Christina Window, død 1760.

 

34.  Johan Henric Leiditz, født 1720 i fra Gøteborg, død 5 mar 1782.  Han giftet seg med Anna Dorthea Gerchens.

 

35.  Anna Dorthea Gerchens, født 2 feb 1727 i Gøteborg, død 31 jan 1795 i på sin gård "Hytte" ved Gøteborg.

 

42.  Michel Stephensen Krogh, født 1 okt 1736, død 7 feb 1794.  Han giftet seg med Karen Tønder Hammond, gift 8 mai 1767.

 

43.  Karen Tønder Hammond, født 12 jun 1739, død 2 des 1787.

 

48.  Knud Olsen Ytre Holmem, født 1726 fra Ner Holmem i Veøy i Møre og Romsdal, død 1799.  Knud Olsen kjøpte gården Rødven i 1754, ble sjøleier og tok navnet Rødven. I uåret 1773 måtte han kjøpe 1 1/2 tønne kongelig unnsetningskorn for å overleve.

     

      I 1761 er omtalen slik: Garden ligger langs stranden paa den søndre siden av Rødvenfjorden, haver aldeles ingen fyrreskov, men fornøden bjerk til brensel og litt å selge. Dens udmarker er nogenslundes gode, dog intet sted bekvem til dyrking. Høyavling 26 lass. Udsæd 6 td. havre. I matrikkelen 1838 var Rødven takstert til 1124 Sp. Sammenligningstallet med sentralgarden Staurset på 100, var for Rødven 57. Han giftet seg med (1) Anne Eriksdatter Gjerset, gift 1754, født 1726 fra Eid, død 1759.  Han giftet seg med (2) Berit Ingebrigtsdatter Hammervold, gift 1760, født 1733 fra Hammervold i Holm sogn i Møre og Romsdal, død 1761.  Han giftet seg med (3) Marit Olsdatter Kolflot, født 1731 fra Grytten i Møre og Romsdal, død ca. 1805.

 

49.  Anne Eriksdatter Gjerset, født 1726 fra Eid, død 1759.  Det var skifte etter Anne Eriksdatter i 1759. Bare brutto formue 196 riksdaler.

 

56.  Henrik Henriksen Rath.  Levde på Sandøy i Bjørnør.

 

60.  Svend Hansen Falch, født ca. 1725.  Svend Falch driver handel og gård på Bjørøya i Flatanger på 1760-tallet. Han blir senere handelsmann på Seierstad på Fosnes. Han giftet seg med Marthe Hansdatter Lind.

 

61.  Marthe Hansdatter Lind, født 1725 på Bjørøya i Flatanger.

 

62.  Peter Pedersen Falch, født 1721 i Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland, død 1795 i Bærøy, Tjøtta, Helgeland.  I ca 1750 flyttet de til Bærøy på Tjøtta. Han giftet seg med Lucia Henriksdatter Smith, gift 1750.

 

63.  Lucia Henriksdatter Smith, født 1716, død 1788 i Bærøy, Tjøtta, Helgeland.

 

 

 

3. tipp-oldeforeldre

 

 

64.  Olof.  Kinberg-slekten stammer fra Kinne herred ved Kinnekulle i Sverige, der den eldste kjente stamfaren Olof i slutten av 1600-tallet eide Bengtstorp i Sil sogn. Etter navnet på herredet antok hans sønn kronolensmannen Sven Kinberg i 1715 slektsnavnet.

 

86.  Johan Hammond, født 20 aug 1712, død 16 jul 1799.  Johan Hammond bodde på Haaker i Oppdal. Johan var søskenbarn med legatstifteren Thomas Angell. I følge Kvikne bygdesoga, b2/s455, døde Johan Hammond i 1788 (ikke 1799) på Håker i Oppdal. Han giftet seg med (1) Karen Tønder, gift 25 okt 1733, født 16 jul 1703, død 24 apr 1737.  Han giftet seg med (2) Stennetta Aarsille Meldal, gift 12 aug 1738, født 1714 i Oppdal, død 1747.  Han giftet seg med (3) Abigael Strachen, gift 22 mar 1748, født 6 mai 1722, død 4 nov 1795.

 

87.  Stennetta Aarsille Meldal, født 1714 i Oppdal, død 1747.  Stennetta og Johan Hammond hadde tre barn.

 

96.  Ola Pedersen, født 1679 kanskje fra Mittet i Veøya i Møre og Romsdal, død 1767.  Ola og Synnøve var høyt akta folk, kalla "dannemand" og "dannekvinne" av E. Røring. Det er skifte etter Ola Pedersen i 1768. Bare navnet på arvingene er nevnt. Han giftet seg med (1) Synnøve Tronsdatter Dale, gift 1719, født 1695 fra Dale i Veøy i Møre og Romsdal, død 1743.  Han giftet seg med (2) Synnøve Iversdatter Gjerset, gift 1744, født 1715 fra Eid, død 1788.

 

97.  Synnøve Tronsdatter Dale, født 1695 fra Dale i Veøy i Møre og Romsdal, død 1743.  Det er skifte etter Synnøve Tronsdatter Holmem (Dale) i 1743. Enkemannen og barna fra begge ekteskap er nevnt. 1 hest - 7 riksdaler, 1 unghest - 5 rdl. 5 kyr - 10 rdl, 10 sauer, 6 geiter, 3 kopperkjeler - 14 dl, 3 gryter, 1 sildenotpart - 6 rdl, 1 seksrøring med seil og redskap - 6 rdl, halvparten av en femrøring - 2 rdl. 3 sildegarn - 2 rdl. Ei kvern - 1 rdl. Sengeklede, dyner, ryer og skinnfeller for over 20 rdl. 8 stakker lerretslin, flere tinnfat, verktøy og redskap. 4 tønner havre - 4 rdl. 4 reip. Gravferden kostet 2 rdl. Guttene skulle ha til bryllupskost 5 rdl hver. Mali var allerede gift. Netto i boet var 84 rdl. Enkemannen 42 rdl, hver gutt vel 16 rdl, Mali vel 8 rdl. Hun giftet seg med (1) Knud Knudsen Holmem, gift 1715, født 1684 fra Ytre Holmem i Rødven i Møre og Romsdal, død 1718.  Hun giftet seg med (2) Ola Pedersen, gift 1719, født 1679 kanskje fra Mittet i Veøya i Møre og Romsdal, død 1767.

 

98.  Erik Olson Gjerset, født ca. 1662 fra Oppigarden Gjerset på Eid i Møre og Romsdal, død 1730.  Erik Olson hadde fått både eiendoms- og bruksrett på Nerigarden Gjerset i 1723. Han er muligens sønn av Ola Aslakson på Oppigarden Gjerset, men dette er ikke sikkert da han ikke er funnet i manntallet i 1701. Kona ser ut til å ha vært Siri Andersdotter fra Nerigarden Gjerset.

     

      Ved prøvematrikuleringa i 1723 får Nerigarden Gjerset følgende karakteristikk: Middels beite, garden ligg i sollia, skral jord, viss til korn så nær som i tørre år, brukbar til eng, tungdriven, ikke rydningsmark. Han giftet seg med Siri Andersdotter Gjerset.

 

99.  Siri Andersdotter Gjerset, født fra Nerigarden Gjerset på Eid i Møre og Romsdal.  Da Siri Andersdotter giftet seg med Børre Larsson står ikke hun oppført i kirkeboka som enke, men navnet på sønnen de fikk forteller at hun før må ha vært gift med en Erik. Siri ble ført til grava et halvt år etter at sønnen Erik ble født i 1733. Børre kunne ikke løse inn gården slik at barna kunne få sin arv, og den ble solgt til Anders Olsen Monsås. Børre var alene med fem små barn og måtte skaffe ei mor til dem. Det ble ekteskap i 1734 med Siri Pederdatter. Hun giftet seg med (1) Erik Olson Gjerset, født ca. 1662 fra Oppigarden Gjerset på Eid i Møre og Romsdal, død 1730.  Hun giftet seg med (2) Børre Larsson Tokle, gift 1732, født ca. 1700, død etter 1764.

 

112.  Henrik Rath.  Innvandret fra Tyskland.

 

120.  Hans Lauritzen Falch, født ca. 1681 i Fosnes på Beitstad, død 1744.  Hans er nevnt i 1688, var da 7 år. I skifte etter søsterens mann i 1722 er han nevnt som borger i Trondheim. I skifte etter søsteren i 1752 nevnes et sølvfat med innskrift H Falk og E Remer.

        Dikteren og presten Petter Dass var søskenbarn med Hans. Han giftet seg med Else Mortensdatter, gift 1710.

 

121.  Else Mortensdatter.  I nedtegninger gjort av Waldemar Kinberg kalles hun Ellen. Hun giftet seg med (1) Svend Jensen.  Hun giftet seg med (2) Hans Lauritzen Falch, gift 1710, født ca. 1681 i Fosnes på Beitstad, død 1744.

 

122.  Hans Henrik Lind, født ca. 1690 i Bjørnør, død 1727 på Bjørøya i Flatanger i NT.  Hans Henrik Lind var i 1723 - 1727 eier av handelstedet Bjørøy i Flatanger etter svigerfaren Baltzer Nilsen. Hans Lind ble kjent som en dyktig og velholden mann. I 1721 betalte han 4 rd. 2 ort i krigstyrskatt, og var i 1727 eier av 3 sp. jordgods. Etter hans død i 1727 var enken Martha eier fram til 1759, da sønnen Anders tok over som eier.

        Hans Henrik eide handelsstedet Sandøya i Bjørnør en kort periode. Han kjøpte Sandøya i 1740 av Hans Hansen Buchelsund men solgte igjen i 1741 til Hans Jurgens i Bergen. Han giftet seg med Martha Baltzersdatter.

 

123.  Martha Baltzersdatter, født 1691, død 1786.

 

124.  Peder Jacobsen Falch, født 14 apr 1686 i Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland, død 13 jan 1771 i Steinsjøen, Sømnes.  Peder Falch var gårdbruker. Han drev en tredjedel av Tjøtta. De mange uår rundt 1730 gjorde at velstanden etterhvert smuldret bort. Bygdefaret som var lagt til gården mistet han i 1730 til fordel for Fratz Nilsen (Vinter) på Vevelstad. I 1733 søkte Peder om å få kjøpe den del av Tjøtta som han drev, men det ble avslått. Gårdsdriften gikk ikke som planlagt, husene forfalt og Tjøtta gård var i ferd med å gå til grunne. Peder ble en gammel og bitter mann. I 1768 kjøpte sorenskriver Nils G. Brodkorb Tjøtta og flyttet til gården. Samtidig fikk Nils Vinter som var gift med Brodkorbs datter bevilgning til å overta Falch'enes gravkammer i Tjøtta Kirke. Levningene etter Falch-familien ble flyttet ut og begravd på kirkegården. Prestisjetapet var stort og Peder flyttet til sin datter Rebecha på Steinsjøen, Sømna. Han døde her i en alder av 84 år. Han giftet seg med Inger Sevaldsdatter.

 

125.  Inger Sevaldsdatter, død 1768 i Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland.  I en del trykte kilder er hun kalt Hansdatter, i skifter og i kirkebøkene fremgår at hun hette Sevaldsdatter.

 

 

 

4. tipp-oldeforeldre

 

 

128.  Bengt.  Släkten (Kinberg) härstammar från Sil (Skar.), där äldste stamfadern Bengt levde omkring 1670 och ägde Bengtstorp; namnet Kinberg antogs 1715 efter Kinne härad av hans sonson kronolänsmannen Sven Kinberg (död 1747).

 

172.  Johan Thomassen Hammond, født 1674 i Trondheim, død 1722 i Trondheim.  Lagatstifteren Thomas Angell var Johans søstersønn. Johan og  Sophie hadde 14 barn. Han giftet seg med Sophie Humfredsdatter Brughman, gift 1 mai 1697 i Trondheim.

 

173.  Sophie Humfredsdatter Brughman, født 1673 i Trondheim, død 3 mai 1751 i København.

 

174.  Steen Melchiorsen Meldal, født 25 Oct 1674 i Meldal, død 29 Jun 1714 i Oppdal.  Steen Melchiorsen ble kapellan i Oppdal i 1695, og ble sogneprest her samme år. Han fikk kallsbrev på sognet den 7/9 1695. Han var prest her til 1714 da han døde. De hadde åtte barn.

        Et par messing lysestaker i Lønseth kapellkirke til vokslys bærer innskriften: Steen Meldal - Aarsilla Tønder 1696. Han giftet seg med Ursula Maria Olsdatter Tønder, gift 19 Nov 1696 i Trondheim.

 

175.  Ursula Maria Olsdatter Tønder, født 1675, død 1753 i Oppdal.

 

194.  Tron Ambjørnsen Dale, født 1663, død 1737.  Tron Ambjørnsen kjøpte 4 pund i Dale av broren Knud i 1690. Han hadde to kjente barn med sin første kone, og fire med sin andre kone. Han giftet seg med (1) Ukjent, død ca. 1693.  Han giftet seg med (2) Ingeborg Sørensdatter Dale, gift 1695, født 1663, død 1743.

 

195.  Ingeborg Sørensdatter Dale, født 1663, død 1743.  Hun giftet seg med (1) Peder Paulsen Sletfjerding.  Hun giftet seg med (2) Tron Ambjørnsen Dale, gift 1695, født 1663, død 1737.

 

196.  Ola Aslakson Gjerset, født ca. 1610, død etter 1666.  Ola Aslakson betalte til koppskatten 1645 1 ort 8 skill. for seg selv og kona, en gutt og ei jente. Kona er ikke kjent, men tre sønner står i manntallet i 1666.

 

198.  Anders Olson Gjerset, født ca. 1635, død etter 1701.  Anders Olson må ha blitt nødt til å selge gården, kanskje for å kunne betale de tunge skattene, men han er fremdeles bruker i 1711. I 1675 er skatten 2 dl 2 ort 2 sk, og i 1683 betaler han 1 tveite blandkorn, vel 5 kg, og 14 tveit havre, 72 kg, i tiend. Han ser ut til å ha vært gift tre ganger. Med første kona (?) hadde han sønnene Ivar og Nils. Med den andre kona Randi hadde han to barn Ola og Anne. Med den tredje kona hadde han dattera Siri. Han giftet seg med (1) Ukjent.  Han giftet seg med (2) Randi Massdotter.  Han giftet seg med (3) Ukjent.

 

199.  Ukjent.

 

240.  Lauritz Pedersen Falch, født 1636 i Tjøtta gård i Tjøtta på Helgeland, død 30 jan 1705 i Fosnes i Nord-Trøndelag.  På hans maleri i Fosnes kirke står det at han ble prest her i 1683 og at han sto til 1705. Han fikk kallsbrev på kallet den 10/3 1683, det heter da at han tok over etter avdøde Hr Paust. Han er nevnt her i amtregnskapets familieskatt i 1684 og den 23/12 1686 og i futregnskapets familieskatt i 1689 og 1691. Han fikk stadfestelse på kallet i 1700. Han avsto kallet til sønnen Anders den 4/10 1701.

        Han var elev ved Trondheim katedralskole men rømte da svenskene kom og i 1659 ble han immatrikulert i Rostock og i 1661 begynte han i København universitet. Han hadde først vært kapellan på Nerø til i 1672. I 1671 ble han huskapellan på Alstahaug, der han etterfulgte sin bror Jonas som hadde omkommet på sjøen i 1671. Der sto han til i 1683, da han ble sogneprest i Fosnes.

        I lensregnskapets odelslister kan vi se at Hr Laurits eide et omfattende jordegods i Namdal. I 1684 betalte han for seg, sin hustru Ellen Andersdtr, en stuepike, fire tjenestedrenger og to tjenestepiker. Brodahl har sett hans maleri i Fosnes kirke og på denne står tilføyet, trolig i 1734: "Lars Falch, natus 1636, Fosnes adiit 1683, obiit 1705, ætatis 68".

        Den kjente dikterpresten Petter Dass var hans søstersønn. Han giftet seg med Helene Andersdatter Belter, gift ca. 1674.

 

241.  Helene Andersdatter Belter, født ca. 1640, død 1726 i Hov i Fosnes i Nord-Trøndelag.

 

244.  Pros Lauritsen Lind, født 1647, død 1732.  Pros Lauritsen Lind var gårdeier på  Løvøya, Sandøya, Kværnøya, Bjørøya og Gladøya i Flatanger hvor han bodde. Han var en metig mann og stor proprietær. Han betaler rosskatten, som den ene av to menn i Flatanger.

 

246.  Baltzer Nilsen, født 1671.  Baltzer Nilsen var sønn av forrige bruker på Bjørøya. Baltzer har 4 sønner og 1 datter. Det var under Baltzer at Bjørøya ble handelsted, og alle eiere etter ham er handelsmenn her. I 1693, da det ble holdt skifte etter faren, kom Baltzer med krav i boet på 60 rd. i åbot for reparasjon av hus på stedet fra den tid foreldrene hadde brukt gården. Han fikk tilstået beløpet, men ikke uten en viss protest. Han bygslet gården i 1710 av Bård Schøller. Ingen av Baltzer Nilsens sønner overtok handelen og gårdsdriften. Det gjorde hans svigersønn Hans Henrik Lind i 1723,  som var gift med datteren Martha Baltzerdtr. I tillegg til Bjørøya eide Baltzer også Løvøya og Sitter, der han bodde.

        Baltser Nilsen opptrådte på sin mors vegne i en rettsak i 1693. Han bodde på Biørnøen. Han giftet seg med Karen Andersdatter Tynn.

 

247.  Karen Andersdatter Tynn.

 

248.  Jacob Pedersen Falch, født ca. 1631 i Nord Herøy, Helgeland, død 1715 i Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland.  Jacob var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen med sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sannsynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsn kirke. Han hadde disposisjonsrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han til slutt ettergitt. Han giftet seg med Margrethe, gift i i Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland.

 

249.  Margrethe.

 

 

 

5. tipp-oldeforeldre

 

 

344.  Thomas Hammond, født ca. 1630 i Chertsey i Surrey i England, død 19 apr 1681.  Thomas Hammond innvandret fra England 1658 eller 1659. Han var rik og kjøpte eiendommer, skog og gruver bl.a. i Selbu og Tydal. Hans engelske fortid syntes mystisk. Av flere teorier, synes en å holde stikk: På dødsdokumentet som uttaler dødsdommen over kong Karl 1, finner man signaturen Thomas Hammond! Karl 1 kom p.g.a. sine vilkårlige skattekrav og enevoldstendenser i åpen strid med parlamentet, og ble tatt til fange etter at opprør var brutt ut i 1642. Oliver Cromwell lot Karl 1 henrette 30. jan. 1649. Hammond var av rik familie og offisersutdannet. Han var i kongens tjeneste, og kom til å bli Oliver Cromwells mann med rang av generalløytnant. Når det dukker opp en Thomas Hammond i Norge noen år senere stemmer dette med at restaurasjonen - gjeninnføringen av kongedømmet i 1660 - i England fant sted samtidig. Det kan synes som om Hammond har gjennomført en velberegnet flukt ut av landet og fått vesentlig av sin rikdom med seg. Thomas Hammonds bror var forøvrig kommandant på det slott hvor kongen søkte vern og utleverte majesteten til Cromwell. De rikdommer som Thomas Hammond førte med seg befinner seg nedlagt i de nyttige institusjoner som dattersønnen Thomas Angell innstiftet.

        Thomas Hammond, som gikk under navnet "Thomas Engelskmann", var før godseier i Ufford i England, var medlem av parlamentet og skulle ha vært med og dømt Karl I til døden. Thomas H. måtte rømme landet da Karl II kom på trona. En har ikke funnet navnet Hammond på underskriftene under dødsdommen, men det kan hende han var nødt til å skifte navn da han måtte flykte.

        Thomas Hammond eide en bygård (nr. 137) i Trondheim, svarende til dagens Dronningens gt. nr. 2. Han var engelskmann, og ble 1655-56 bøtelagt "for igjenliggelse imot privilegierne". I første halvdel av 1659 ektet han Elisabeth Henrichdatter Sommershell, og kjøpte vel bygården på dette tidspunkt. I 1668 er gården oppført med stolestad "ved funten" på mannssiden og i 11. stol på kvinnesiden. Etter Thomas Hammonds død brann-natten 1681 bygde sønnen på denne og den sydenfor liggende tomt, nr. 136. Han giftet seg med Elisabeth Henrichsdatter Sommerchield, gift 1659.

 

345.  Elisabeth Henrichsdatter Sommerchield, født ca. 1635 i Tondheim, død 27 mai 1682 i Tondheim.

 

346.  Humphred Hieronimussen Brughmann, født ca. 1630 i Trondheim, død april 1691 i København.  Humfred drev overordentlig stor handelsvirksomhet i Trondheim. I følge Kvikne bygdesoga (b2/s441) hørte Trondheims-kjøpmannen Humfred Bryghmann til en hollandsk familie (ikke tysk) som kom til Norge først på 1600-tallet. Rentemester Muller gikk til søksmål mot Bryghmann om eiendomsretten til Innset Kopperverk (Kvikne-verket). 14. juli 1690 ble det holdt offentlig bergrett på Innset, og Bryghmann tapte saken. Etter dommen reiste Bryghmann til København og anka saken inn for høyesterett (1690). Der døde han i april 1691, men saka ble ført videre av sønnen hans, generalfiskal Alexander Bryghmann.

        Humphred Brughman er i ledingen 1660 - 62 oppført som eier av en bygård som svarer til dagens Kjøpmannsgt. nr. 23. Denne solgte han da han tok over faren Hieronimus sin gård beliggende der nåværende Kjøpmannsgate nr. 32 og Dronningens gate nr. 1a ligger. Samme store handelshus synes å ha holdt til i denne gården siden 1530-årene eller iallefall fra 1568 gjennom fire eller fem generasjoner, inntil handelshuset røk overende ved Humphred Brughmans død i 1690 på grunn av hans bergverksspekulasjoner. Hans arvinger fragikk arv og gjeld etter ham. Humphred Brughman hadde en hage som etter reguleringen strakte seg langs østsiden av Nordre gate straks nord for Dronningens gate. Det var vanlig at byens fornemme borgere eide egne store hager. Han giftet seg med Sara Andersdatter Riiber.

 

347.  Sara Andersdatter Riiber, født før 1645, død før 11 nov 1715.

 

348.  Melchior Augustinussen, født 7 jul 1642 i Trondheim, død 2 mar 1707 i Meldal.  Annalene til meldals-presten Melchior Augustinussen fra siste delen av 1600-tallet gir i bolken Tekstboks:  
Melchior Augustinussens dagbok 
"Æris Anfang og Lifvis Udgang" uvurderlig tilfang til trøndsk lokalhistorie.

        Disse opptegnelsene og flere til forteller oss at uåra fulgte temmelig tett etter hverandre. Mange mennesker døde på grunn av sult både i byen og i bygdene, særlig i første halvparten av 1600-tallet. Men også i den andre halvparten var det stor elendighet og sult blant "de gemene ", forteller Melchior Augustinussen. Dette førte med seg at motstandskrafta mot sykdom ble mindre, først og fremst blant de fattige. I "det store dyråret" 1601 sultet 80 mennesker i hjel i Oppdal. Og pesten i 1609 rev bort i alt 978 mennesker i Trondheim. Vi kan skjønne at bygda omkring også har lidd under slike ulykker. Bare for 1695 har meldalspresten en notis om at blodsotten tar til å grasere sterkt, men mest "på Strinden".

        Melchior ble i følge hans eget skrift sogneprest i Meldal etter sin svigerfar den 28/10 1680. Han sto som sogneprest til sin død i 1707. Han var også prost i Dalene og sier selv at han mot sin vilje ble prost i Dalene den 2/7 1693 og avla samme dag ed til biskopen.

        Han ble immatrikulert ved København universitet den 23/5 1662. Han reiste hjem til Trondheim igjen den 2/7 samme år og reiste tilbake til København igjen den 19/5 1663. Den 23/3 1664 var han opp til eksamen. Den 25/6 1664 ble han informator for Philip Barstorphs sønn Fredrik i Skåne. Han prekte sin dimisjon i København den 6/7 1664 og fikk sine skussmål. Deretter reiste han tilbake til Skåne hvor han fortsatte som informator i 3 1/2 år. Han reiste hjem til Trondheim i 1667. (Han sier de startet fra København den 15. august til Helsingborg og reiste så landeveien hjem, var hjemme først den 15. september). I 1669 var han en reise i København og Holstein i lag med sin svoger Mikkel Thune. På denne reisen søkte han om Meldal kall.

        Den 5/10 1671 bosatte Melchior seg på gården Hove, som var megen forfallen. I 1678  flyttet han til Ristad, som var like forfallen. Den 10/4 1681 flyttet han til prestegården. Han forfattet og oversatt flere skrifter.

        Melchior Augustinussen og Elen Steensdatter hadde 12 (kjente) barn. Melchior døde på ettermiddagen 2. mars, Onsdag før fastelavenssøndag, mellom kl. 3 og 4 av skjørbuk. Han giftet seg med Ellen Steensdatter Meldal, gift 25 jun 1669 i Meldal.

 

349.  Ellen Steensdatter Meldal, født 5 okt 1645 i Meldal, død 28 jan 1716 i Meldal.

 

350.  Oluf Christophersen Tønder, født 1633 på Møre, død 14 jan 1684 i Trondheim.  Oluf Christophersen Tønder ble innsatt av biskopen til feltprest den 9/8 1657 men alt samme år ble han kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim. Han sto som kapellan i tiden 1657 - 1664. I 1664 ble han sogneprest til Vår Frue kirke. Han ble magister i 1675, og stiftsprost i Nidaros i 1679. Den 21/11 1672 fikk han lov til å ta Oluff Jacobsen Borchman som huskapellan hos seg.

       

        Oluf Christophersen Tønders formann som sognerprest var Peder Bredal.  Tønder ble kalt av menigheten bl.a. fordi han hadde forrette også Hr Peder Bredals plikter de siste år mens denne var syk. Det ble dog problemer med dette da Hr Peder Albrigtsen, kapellan på Stinda, innla protest og reiste til København og oppnådde å bli kalt til sogneprest her. Tønder reiste da selv til København og fremla bevis for at han alt var innsatt og hadde avlagt ed, dessuten at han var ønsket av menigheten. Kongens salomoniske dom den 16/7 1664 ble at begge skulle være sogneprester men Tønder skulle ha sogneprestens inntekter mens Hr Peder fikk kapellanenes inntekter. Dette var ingen fornøyd med og etter flere tumulter bestemte kongen den 19/8 1664 at Hr Ole skulle være øverste sogneprest.

        Oluf Christophersen Tønder ble i 1657 residerende kapellan og var sogneprest til Vår Frue kirke i perioden 1664 - 84. Han bodde sikkert i sin private gård nr. 30a, nå svarende til Vår Frues gt. nr. 3, og ikke i sin embetsresidens, nr. 40b. Siden 13. mai 1662 sto 100 rdlr. av de husarmes penger forsikret i denne sogneprestens gård på torget, en obligasjon som 10. november 1672 ble overflyttet til hans iboende gård ved Domkirken, nr. 40b og 40a, Archidiaconi plass, som han hadde kjøpt 1. juni 1671. Samtidig solgte han gården 30a til oberst Reinhold von Hoven. Etter reguleringen i 1681 solgte han videre Archidiaconi plass til Vincents Friis og kjøpte samtidig naboeiendommen (nr. 59 c) ut mot den nye Munkegate.

       

        Det var egentlig kapellan Peder Albertsen som hadde fått tillatelse av kong Christian V til å kjøpe Archidiaconi plass (40a). Han avsto imidlertid sin tillatelse til sognepresten herr Oluf Christophersen Tønder,  tomten var nemlig nabotomten til herr Olufs egen residens, nr. 40b. Ved skjøte datert den 1. juni 1671 selger så befalingsmann over Trondheim amt Ove Bjelke plassen til Vår Frue kirkes sogneprest herr Oluf Christophersen Tønder: "Ieg Ove Bielke til Østeråt gjør vitterligt, at eftersom Hans Kongl. Majst. nådigst har for godt ansett og tilladt, at alle geistelige residenser, som her i Trondhjem beliggende er, til de geistlige for evindelig odel må avhendes, og herr Peder Albertsen medtjener til Vår Frue Kirke sammesteds, nest forleden den 14de sept. anno 1670 aller underdanigst har forvervet mer høist bemeldte Hans Kongl. Majst. befaling til mig, at jeg residensplassen av Archidiaconatet til ham med et øre eller halvt spanns leie må forhandle, med så sjel eraktes at sådant uten skade skje kan. Hvoretter bemeldte herr Peder Albertsen sin underdanigste ansøkning til herr Oluf Christophersen, sogneprest til Vår Frue kirke, gjerne og godvillig har avstanden, ettersom bemeldte plass lå ham beleiligere, og sådan sin avståelse under egen hånd ladet innlegge. Så har vi på ofte høibemeldte min allernådigste herres og arvekonges allernådigste behag og ratifikation, solgt og avhendet til herr Oluf Christophersen fra Trondhjems Capitul bemeldte Archidiaconi residensplass, nordost fra kirken beliggende, og såsom den i sin bredde og lengde av alders tid har været befunden. Bemeldte herr Oluf Christophersen har derfor fuldkommelig fornøid og betalt mig, på hans kong. majst. vegne, en fri odelsgård beliggende i Selbu prestegjeld, kaldet Gullset, som skylder årligen 2 øre og 6 mrkl., med fri bygsel, landskyld og alle andre odelsrettigheter, som derimot er lagt under Archidiaconi præbende og det så herefter skal følge for evindelig odel og eiendom. Trondhiems Kongsgård 1. juni 1671. Ove Bjelke." Han giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, gift 1660 i Trondheim.

 

351.  Maren Jørgensdatter Schjelderup, født ca. 1640 i Skogn i Nord-Trøndelag, død 26 mai 1701 på gården Fremstad i Ørland.  Enken Maren Schjelderup arvet det såkalte stamhuset etter Ole Tønders bror, amtmann Peder Christoffersen Tønder (1641 - 1694). Stamhuset svarte til det opprinnelige Dønnesgodset og Mindnes gård (på Helgeland) med underliggende gods. Maren døde i 1701, og hennes sønn Reinholt som arvet henne, omkom på Alstenfjorden høsten 1704 underveis til Dønnes. Om denne ulykken skrev Petter Dass minnediktet "Brydende Baarer, flydende Taarer". Marcus Volqvartz har også et sørgedikt om forliset: "Penelopes Klagemaal over Ulyssis ulykkelige Seilads".

 

388.  Ambjørn Tronsen Dale, født 1628, død 1690.  Ambjørn Tronsen var gårdsbruker på Pegarden, Dale, sammen og etter faren, eide 1 pund odelsgods, eide trolig også og har gitt navn til Ambjørnsgarden, Dale. Det er 3 kjente barn. Der er skifte etter Ambjørn i 1690. Barn og ektefeller er omtalt. Formue 58 riksdaler. Han giftet seg med (1) Mali Knudsdatter, født ca. 1630, død 1668.  Han giftet seg med (2) Brit Eriksdatter, gift ca. 1670.

 

389.  Mali Knudsdatter, født ca. 1630, død 1668.

 

392.  Aslak Gjerset.  Aslak (Askjell) måtte ut med V 1-1-0 fisk, 24 kg, i odelsskatt i 1610, + sagskatt, V 2-2-0 i 1620, og 3 våger i 1635. Leiglendingsskaten var - eller 1 daler i alle lister.

 

396.  Ola Gunnarson Gjerset, født ca. 1590 fra Nerigarden Gjerset på Eid i Møre og Romsdal, død etter 1664.  Ola Gunnarson betalte leiglendingsskatt i 1635, og hadde odel på det meste av gården. Han var enda bruker i 1661, i 1664 i lag med sønnen Anders, og betalte 2 daler 1 ort i skatt i 1647. En sønn Anders er kjent.

 

480.  Petter Jacobsen Falch, født ca. 1591 i Romsdal i Møre og Romsdal, død 1643 i Tjøtta på Helgeland.  Petter Jacobsen Falch bodde på Nord-Herøy, antakelig fra 1618 til 1629 og ble stamfar for en stor og formående slekt, på et vis opphavsmann til en kulturtradisjon. Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Falch flyttet siden til Tjøtta som også var kronens gård, og bodde der til sin død i 1643. Han selv, hans hustru og barn skulle "nyte og bruke Tjøtta gård etter landets gamle lov mot å holde den i hevd og holde herberge for reisende". Fogden nedstammet på sin mors side fra en hollandsk slekt, mens fogdens far var dansk. Om foged Falch har vært bondeflåer slik som hans kolleger alminnelig fikk ord for, er ikke direkte opplyst. I alle fall var han en bra forretningsmann og samlet atskillig jordegods. Da han døde eide han vel 34 våg i Nesna, Alstadhaug og Vefsn. Han giftet seg med Anna Jonsdatter, gift ca. 1624 i Nord-Herøy på Helgeland.

 

481.  Anna Jonsdatter, født 1593 i Meløy i Nordland, død 1673 i Tjøtta på Alstadhaug på Helgeland, gravlagt i i familiens gravsted i Tjøtta kirke.  Anna Jonsdatter betalte i 1645 koppskatt for 24 personer. Hun drev selv Tjøtta videre etter Peders død i 1643. Peder etterlot seg 34 våg jord, men dette var i 1660 økt til 56 våg. Hun overtok også jobben som ombud for Herøy, Vefsn og Tjøtta kirker.

        Henry Berg i "Trondheim før Cicignon" omtaler henne som Anna Jonsdatter Benkestok. Hypotesen om at Anne Jonsdatter skulle være av Benkestok-slekten er seiglivet, og tilbakevises av mange slektsforskere, bl.a. av sogneprest Hj. Kielland, Talvik som i en artikkel i Norsk Slekthistorisk tidsskrift bestrider dette slektskapet.

 

482.  Anders Rasmussen.  Anders Rasmussen  var fogd for Fosen i perioden 1647 - 1657. Han er i amtregnskapet den som undertegner regnskapet også for Fosen for årene 1662, 1663, 1665, 1666 og 1667. Han førte i 1660 flere saker angåene retten til Røskvernet sag i elven Olderaa. Han hadde fått denne sagen av lensherren Vibe. Samtidig førte han sak om gårdene Strøm, Faxvåg og Anderskog i Hitra og Nes, Alsted og Li i Hemne. Disse gårdene var blitt frapantet ham men han fikk i 1660 tillatelse til å utløse pantet. Han ble i 1660 oppsynsmann over skogene og fikk i lag med John Didriksen i 1660 forpakting på å oppebære avgiftene fra sagbrukene i Trondhjems len. Kanskje var det han som var den Anders Rasmussen som i 1643 var tollskriver på N-Møre. Hans segl viser et hjerte i skjoldet og på hjelm en arm holdene to piler. Over skjoldet var initialene ARB. Han var gift med en datter av Hr. Laurits Krabbe på Møre. Anders Rasmussen var trolig av slekten Belter.

        Anders Rasmussens hustru var trolig en datter av Hans Lauritsen Krabbe (og ikke Hr Laurits Krabbe som S. T. Dahl skriver s. 236), sogneprest til Stangvik, som igjen var sønn av den nevnte Hr Laurits Krabbe på Møre, nærmere betemt i Stangvik. Han giftet seg med NN Hansdatter Krabbe.

 

483.  NN Hansdatter Krabbe.  I kirken i Stangvik skal det ha hengt en tavle over broren, Hans Lauritsen Krabbe, oppsatt av hans hustru og svogeren fogd Anders Rasmussen (Belter).

 

492.  Nils Baltsersen, født på Øland i Ålborg stift i Danmark, død 1692.  Nils Baltsersen fikk bestalling på embetet som sorenskriver i Namdal den 22/7 1664. I sin i 1664 søknad om embetet sier han at han hadde vært proviantskriver og nær satt livet til under krigen. I en søknad i 1687, hvor han søker om å få ansette en vise-sorenskriver, sier han a han ble såret i benet under beleiringen av Trondheim i 1658, i 1670 brakk han samme ben og har sien hatt store plager med dette. Hans søknad er skrevet på gården Sitter.

       

        I 1683 betalte han for seg, sin kone, en skolemester, en hoffmand, en tjener til hans jekt, tre drenger, en stuepike og tre tjenestepiker. I kvegskatt bealte han i 1686 for 1 hest, 1 hoppe, 12 kyr, 4 kalver, 8 får, 5 geiter og 2 svin. Han bodde på gården Sitter og i 1693 nevnes følgende jordegods i hans skifte: Sitter 2 sp, Knotten 1/2 sp, Lausenes 2 sp, Lauvøy 2 øre, Morken 1/2 sp, Strøm 2 øre, Frøsendal 1/2 sp, Dybvik 1 sp og Leang 1 sp 198 mkl.

       

        Nils døde i 1691 og skifte ble holdt etter ham i Namdal den 9/8 1693. Familien brukte navnet Balchen, men man har ikke sett Nils selv bruke dette navnet. Nils segl i 1666 viser en Fortuna med seil stående på en kule og på hjelm to blomster.

        Nils Balzersen forpaktet 1680 - 1692 handelsstedet Bjørøya i Flatanger. Det var Christoffer Caspersen Schøller som var eier. Bjørøya lå sentralt til for folk og ferdsel, og det er fra denne tida at øya er nevnt som handelssted. Nils Balzersen bor mest på Sitter i Flatanger, der han også er eier. I perioden 1660 - 1691 var proprietær Nils Baltzersen også eier av Løvøya på Flatanger. Han giftet seg med Gjertrud Eliasdatter Biner.

 

493.  Gjertrud Eliasdatter Biner.  Skifte etter Giertrud Eliasdatter Biner ble holdt i 1704.

 

496.  Petter Jacobsen Falch, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 9) født ca. 1591 i Romsdal i Møre og Romsdal, død 1643 i Tjøtta på Helgeland.  Han giftet seg med Anna Jonsdatter, gift ca. 1624 i Nord-Herøy på Helgeland.

 

497.  Anna Jonsdatter, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 9) født 1593 i Meløy i Nordland, død 1673 i Tjøtta på Alstadhaug på Helgeland, gravlagt i i familiens gravsted i Tjøtta kirke.

 

 

 

6. tipp-oldeforeldre

 

 

688.  Edward Hammond, født 1595 i Øst England, død 1660 i Wesilton Hall i Suffolk i England.

 

690.  Henrik (Richardson) Sommercales, født ca. 1584 i Seettle i Yorkshire i England, død 1664 i Trondheim, gravlagt 29 mar 1664 i Trondheim.  Rekkefølgen i ledingen 1660-62 viser at Hendrich Engelstmand eide bygård 130 i Trondheim. Denne er nå gått inn i tomten Dronningens gt. 2. Gården til Henry Somerscales, som hans riktige navn lyder, fikk 1625 tildelt plass i Domkirkens 10. stol både på mann- og kvinnesiden. Han nevnes i 1645 blant borgere av noen formue og ble siden overformynder, rådmann og borgermester.

        Henrik nevnes i kildene første gang den 20/12 1625, da var han en av 3 borgere som ilag med 3 byrådsmedlemmer taksterte Domkirkens begravelser og stolesteder. Han må altså ha blitt byrådsmedlem en gang etter 1625. Han nevnes som byrådsmedlem første gang den 29/4 1631, og som borgermester første gang den 29/10 1632. I 1637, 1640 og 1642 nevnes han som rådmann. Han ble forordnet til overformynder den 1/1 1643, og han sto i stillingen som overformynder til 12/1 1648. Han må da ha trådt ut av byrådet for han nevnes ikke i kildene etter 1648.

       

        Henrik Sommercales oppholdte seg i tiden 1605-1611 i London hvor han drev som importør av trelast fra Norge. Han nevnes første gang i tolllistene i Trondheim den 19/8 1614 og han kalles da Henrik Sommerscales av London. Han hadde da kjøpt en kreiert av arvingene etter Johan Brede i Trondheim. Han nevnes også den 22/2 1623, da hadde han kjøpt et nytt hollandsk skip som han straks solgte til skipperen som førte dette. Han ble tiltalt for dette. I Trondheim ble han en av de største eksportører av trelast, særlig til England. Han nevnes flere ganger i tollistene som befrakter. Han var også med på sildefiske i Bjugn og solgte flere ganger sild til lensherren. Under krigen forstrakk han kronen med 100 lodd sølv. Ved skiftet etter ham arvet hver av døtrene 275 rdl og sønnen 550 rdl. Han eide også en gård i Trondheim. Han var en av byens største handelsmenn. Han giftet seg med Anna Ruriksdatter.

 

691.  Anna Ruriksdatter, født ca. 1600, død 1660.  Anna Ruriksdatter var trolig av engelsk opphav.

 

692.  Hieronimus Johansen Brughmann, født 29 jul 1599 i Segersberg i Slesvig Holstein i Tyskland, død 28 oct 1659 i Trondheim.  Rådmann og handelsmann i Trondheim. Hjeronimus Brüghmann kom til Trondheim ca. 1625-30 etter at han hadde fått sin juridiske utdannelse. Da flere av hans sønner fikk en god utdannelse må en gå ut fra at han var velstående.

        Hieronimus Johansen Brughmann nevnes i 1645 blant borgere av noen formue. Han hadde en gård i Trondheim, svarende til nåværende Kjøpmannsgate nr. 32 og Dronningens gate nr. 1a. Alt tyder på at dette var svigerfaren Alexander Humphredson Sampsons tidligere gård.

        De hadde 13 barn. Han giftet seg med Anna Alexandersdatter Samson.

 

693.  Anna Alexandersdatter Samson, født 1610 i Trondheim, død 18 Jan 1646 i Trondheim.

 

694.  Anders Nilsen Riiber, født 1603 i Ribe i Danmark, død 1691 på Hitra.  Anders Nilsen var sorenskriver i Fosen. Lensregnskapene viser at han var sorenskriver fra 1643 til 1655. Iflg. et ekstrakt fra regnskapet for 1654-55 står det at han ulovlig har forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende. Han ble sansynligvis avsatt på grunn av dette. I 1648 sender han ansøkning til Kong Fredrik I om å få nyttegjøre seg de øde øyer vest for Hitteren. Kongen innvilger søknaden i brev av 2. juni 1648 og Anders, sammen med Anders Jenssøn og Jakob Frantzson får monopol på handelen her. I 1660 (det er mulig at dette skal være 1664) mottok han skjøte fra Ulrich Frederik Gyldenløve (sønn av Frederik III) på 26 gårder på Hitra, nesten hele Frøya og flere gårder i Hemne og Agdenes. Dette var tilbakebetaling av penger han tidligere hadde lånt kongen og etterbetaling av lønn han skulle hatt som sorenskriver. Eiendommene hadde delvis tilhørt kronen og delvis kirken før reformasjonen. 24. juli 1664 sender han en søknad om bevilgning til å drive en ringe handel i et fiskevær. Han kaller seg en fattig gammel mann og skriver at han måtte slutte i jobben som sorenskriver på grunn av sin helbred. Han sier bl.a. at han har kullseilt vinterstid og satt livet på spill. Etter dette bosetter han seg på gården Ansnes på Hitra der han driver handel. I 1683 sier Anders opp sitt borgerskap gjennom sin svigersønn Svein Høyer. Han oppgis da å være 80 år gammel. I sine siste år bodde han på gården Mastad. Hans bo var overmåte vidløftig og skiftet tok fire år.

        Når Anders Nilsen undertegner tingsvitne i 1648 og 1650 brukte han selv tilnavnet Riber. Han ble stamfar for slekten Riber på Hitra og Frøya. Han giftet seg med (1) Sara Hansdatter Bernhoft, gift 1644 på Hitra i Trøndelag, født ca. 1615, død 1645 i Hitra, Sør Trøndelag.  Han giftet seg med (2) Margrete Melchiorsdatter Falch, gift 1645 på Hitra, født ca. 1625 i Hemne, død 1669 på Hitra.  Han giftet seg med (3) Inger Rasmusdatter Belter, gift 1664 på Hitra i Trøndelag, død 1705 på Ansnes på Hitra.

 

695.  Sara Hansdatter Bernhoft, født ca. 1615, død 1645 i Hitra, Sør Trøndelag.  Det er ikke funnet noen kilder som nevner Sara ved navn. Hun hadde en datter, Sara, som var født samtidig som hun døde. Det er derfor antatt at denne datteren er oppkalt etter henne. I skiftet etter Anders Nilsen Ribers sønn er det nevnt en sølvkanne med initialene "A.R. - S.B.H.". Det siste er hustruens initialer. Det har ut fra dette vært antatt at hennes navn var Sara Bernhoft, men det finnes ingen bevis for dette.

 

696.  Augustinus Jensen Wivel, født 1590 i Verdal, død 17 jan 1657 i Trondheim, gravlagt 22 jan 1657 i Trondheim.  Augustinus ble den 1. mai 1618 immatrikulert ved Københavns universitet. Han hadde gått latinskolen i Trondheim. Familienavnet hans nevnes sjelden, men en innskrift på altertavla i Snåsa kirke viser at det har vært Wiwel. Han hadde vise-pastoratet til han i 1630 ble kapellan i Vår Frue kirke. Dette året underskrev han nemlig kapitelseden etter det Arne Magnussons avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll i Det kongelige Bibliotek melder. Fem år etter ble han sokneprest samme sted. I de siste åra sine var han notarius capituli, men måtte på slutten ha ettermannen Peder Bredal til hjelp. At han har vært en ansett mann skjønner vi av at han var deputert til Fredrik den tredjes kroning etter det kapitelsboka vet å fortelle. Han døde 17. januar 1657. Biskop Bredahl holdt liktalen over ham med mange rosende ord den 22. i samme måned. Skifte ble holdt 8. juli.

        Augustinus Jensen er den første av strindaprestene som har fått noe i trykken. I 1646 ga han ut en likpreken over Karen Eilertsdatter. Boka kom i København.

        Augustinus Jensen er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp i Eggen i Bynset. Dette var en arv fra hans kones far Hr Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr Augustinus 1 sp i gården. Skifte ble holdt etter ham den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne.

        Augustinus Jensen Wivel kjøpte i midten av 1640-årene en bygård svarende til dagens Kongens gt. 6. Han hadde også en byhage som ved reguleringen i 1681 inn i det nye torg.

        Den 27/8 1648 søker Hr Augustinus Jensen om hans sønn som var kapellan i Orkdal måtte få lov til å få et nytt kall, han hadde begått leiemål med en løs kvinne der. Hvem av sønnene dette var vites ikke. Han giftet seg med (1) Marit, gift 1620, født ca. 1605, død ca. 1638.  Han giftet seg med (2) Lisabeth Mikkelsdatter, gift ca. 1627, født 1600 i Hemne, død 1683, gravlagt 26 jan 1683 i fra Vår Frue kirke.

 

697.  Lisabeth Mikkelsdatter, født 1600 i Hemne, død 1683, gravlagt 26 jan 1683 i fra Vår Frue kirke.  Strinda bygdebok mener at Lisbet Mikkelsdatter må ha vært datter av presten Mikkel Christensen i Hemne. Schøning sier hun var datter av dennes ettermann, Melchior Jacobsen, men hun ville vel da vært kalt Melchiorsdatter.

 

698.  Steen Evensen Meldal, født 1611 i Nedgarden på Foss i Horg, død 17 Jul 1680 i Meldal.  Steen Evensen tok navnet Meldal som etternavn. Den 30. juni 1637 ble han immatrikulert ved Københavns Universitet og kom som kapellan til Meldal i 1642. Det er maleri av presten med huslyd i Meldal kirke. Slekta Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene ble prester og fire av døtrene ble prestefruer. Tradisjonen innen slekta hevder at stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f. ca. 1580. I ei ombudsmannslekt kunne det se slik ut, men faren Even Foss sto seg nok bra sammenlignet med andre bønder. Han var jo lensmann i tillegg til bondeyrket.

        Steen Evensen er nevnt i Meldal ved hyllingen i 1661 og han undertegnet også prestens manntall fra Meldal den 28/4 1666. Han er nevnt som sogneprest her i familieskatten i 1677 og den 13/1 1680. Han sto som sogneprest i Meldal til sin død, som i følge hans svigersønn skjedde den 18/7 1680. På hans gravsten sto at han døde 1680 og han hadde da vært prest her i 23 år og kapellan i 15 år. Han hadde altså vært kapellan i tiden 1642-1657.

        Hans segl har omskriften Stheen Effen... I seglet er en hodeskalle hvorfra det vokser noen blomster.

        I følge hans gravsten var han født ca. 1611, av bondeslekt, faren var trolig bonde Even på Foss. Steen Evensen var gift med en datter av formannen, Anne Andersdtr Bruse. I følge deres maleri hadde de fire døtre og tre sønner.

        På gravstienen hans står disse ordene:

        Herunder hviler dend hederlig-salige Mand

        Her Sten Evinds-søn

        som salig i Herren hensof

        Anno 1680, den 17. julii

        i sin Alders 69 aar.

        Ha(n)d var der Medtie(n)er paa 15 Aar

        og Menighedens tro Hyrde og Pastor XXIII Aar.

        Gud oprejse den døde i Adam til Lifved i Chri(s)to.

        Amen. Han giftet seg med Anna Andersdatter Bruse, gift 1645.

 

699.  Anna Andersdatter Bruse, født ca. 1623 i Meldal, død 11 feb 1702 i Meldal.

 

700.  Christopher Nilsen Tønder, født 20 jan 1587 i Tønderen i Holstein, død 31 des 1656 på Bremnes på Nord-Møre.  Det heter i Christopher Nilsens minne tavle at han var toller på Nord-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet, for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen, Namdal og på Nord-Møre. Christopher må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a. fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østrådt i 8 år. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene. Han giftet seg med (1) Sidsel Andersdatter Bentzinger, gift 1613 i København, født i København, død 9 mar 1630 i Fjellvær på Hitra, gravlagt i Ørland i Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med (2) Karen Olsdatter Skriver, gift 1631, født ca. 1612, død etter 1656.

 

701.  Karen Olsdatter Skriver, født ca. 1612, død etter 1656.

 

702.  Jørgen Pedersen Schjelderup, født ca. 1610 i Mandal, død 24 des 1657 i Trondheim, gravlagt 31 des 1657 i Skogn.  Jørgen Pedersen Schjelderup ble sogneprest i Skogn i 1639/40. Han er nevnt her ved hyllingen i 1648. Han undertegnet stiftsboken herfra i 1654. Han er også kalt sogneprest i Skogn da han ble valgt til kapellan i Domkirken i 1657. Han sluttet som sogneprest i Skogn i 1657. Han hadde vært kapellan i Vår Frue kirke fra 1636/37 - 1640, og ble igjen kapellan der i 1656. Hr Jørgen var en flittig oppkjøper av jord i Skogn og i 1648 satt han med 15 sp 2 øre og 18 mkl. Det er sju kjente barn etter Jørgen og Anna.

        Jørgen er oppkalt etter sin fars svoger biskop i Stavanger Jørgen Eriksen, som døde 5. juni 1604. Jørgen Pedersen var kapellan i Vår Frue kirke i Trondheim i 1637 og ble sogneprest til Skogn i 1640. Har i 1605 [!!] egenhendig skrevet under et edsformular som er å finne i Trondhjems kapitelbok. Det henger et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug kirke ved Levanger.

        I følge NST XVI s. 141 ble det holdt skifte etter ham i Trondheim 25/6 1667.

        Da svigerfaren Hans Busch døde kjøpte Jørgen Schjelderup eiendommen hans i Trondheim. Eiendommen gikk under navnet Nedre Buschegården. Han giftet seg med Anna Hansdatter Busch, gift 16 mai 1636.

 

703.  Anna Hansdatter Busch, født etter 1613 i Stjørdal, død jan 1680 i Reistad i Skogn.  Anna Hansdatter var i 1662, etter den første ektemannens død, forlovet med statsmedicus i Trondheim Jens Nicolaysen.

        Etter hr. Jørgen Schjelderups død flyttet Anna Hansdatter Busch i 1670 til sin gård Gjeite i Skogn. Den 6. april 1670 skjøtet hun salige hr. Jørgen Schjelderups sjøgård, Nedre Buschegården, i Trondheim til Henningus Irgens, og 8. mars 1670 skjøtet hun en part av denne gården til Joen Nielsen Bunde. Den 31. oktober 1672 utsteder Erich Pedersen en obligasjon til Anna Hansdatter Busch på 70 riksdaler, hvilket var resten av de 120 riksdaler han skulle betale henne for halvparten av Øvre Buschegården.

        Hun satt som enke på gården Geite ennå i 1677, men var trolig død i 1682 da sønnen Svend tok over.

        Hun døde trolig i januar 1680, for den 24/1 1680 ble det til Domkirken betalt for begravelsen til "Anne sl. Jørgen Schieldrops".

 

776.  Tron Gamlesen Dale, født 1590 fra Pegarden, Dale på Veøya, død 1666.  Tron Gamlesen var først ødegårdsmann, eide 20 mark. Marit Knudsdatter eide 3 vog odelsgods som Tron tok over i 1631. Vinteren 1635 var lang og streng med store snømengder. Hjorten kom inn til husa for å finne mat og noen ble avliva av bøndene som ble stemna for retten og måtte betale bøter, men de fleste slapp unna grunnet mangel på bevis. Å drepe hjort var ulovlig for dyrene var fredet og kongen sin eiendom. 2 kjente barn etter Marit Knudsdatter og Tron Gamlesen. Han giftet seg med Marit Knudsdatter Dale, gift ca. 1626.

 

777.  Marit Knudsdatter Dale, født ca. 1580, død 1635.  Hun giftet seg med (1) Erik Skruk, gift 1598, født ca. 1555, død 1620.  Hun giftet seg med (2) Tron Gamlesen Dale, gift ca. 1626, født 1590 fra Pegarden, Dale på Veøya, død 1666.

 

792.  Gunnar Gjerset.  Gunnar betalte 4 pund fisk, 24 kg, til landsskatten i 1597. I 1603 svarer han leiglendingskatt og sagskatt, men en Sjur står i odelskattelista med 12 sk, på dette eller det andre bruket. Eller kanskje det er mannen i Sjursgarden som er feilført her? Gunnar måtte ut med 4 pd fisk i odelsskatt i 1610, minkende til 1 pd i 1620.

 

960.  Jacob Pedersen, født 1536 i Vammen by i Nørre Lyng på Jylland i Danmark, død 3 sep 1633 i Trondheim, gravlagt 8 sep 1633 i Trondheim Domkirke.  Da Jacob var 12 år gikk han på regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han kom hi til landet med Hans Offesen men reiste hjem etter et år, kom dertter tilbake igjen to år etterpå og var Huitfeldt fogd på Trondheimsgård i 3 år. Ble deretter Friis fogd på Trondheimsgård i 3 år. Han ble deretter Otte Brockhuus fogd i Romsdal i 9 år, og deretter Fredik Rosenkrantz forvalter over Giske i 3 år. Sto deretter som Sivert Becks forvalter på Giske i 10 år og var også fogd på Sunnmøre i tre år. Ble deretter Steen Bildts fogd i Romsdal i 7 år. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland. Han fikk i 1610 livstidsbrev på gården Vestnes i Romsdal for seg og konen. I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. I 1622 mistet han sin hustru, og like etter søkte han seg entlediget som lagmann. Han kalles ved den anledning en bedaget, skrøpelig mann, og var da også 87 år gammel. Han levde ennå flere år og ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerh. Schøning så hans gravsten: "Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken. Jacob Pedersen hadde en bygård i Trondheim som var blandt byens mere verdifulle. Ved reguleringen i 1681 gikk tomten bort i den nye Dronningens gate. Han giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener, gift 1587 i Romsdal, Møre og Romsdal.

 

961.  Margrethe Petersdatter Falkener, født ca. 1556 i Trondheim, død 24 nov 1622 i Trondheim, gravlagt 12 des 1622 i Trondheim Domkirke.  Margrethe ligger begravet på Domkirkegården sammen med sin mann, nord for kirken.

 

966.  Hans Lauritsen Krabbe, født 6 mai 1595, død 2 jan 1661 i Stangvik.  Hans Lauritsen Krabbe var kapellan i Surendal 1622 - 1654, og sogneprest i Stangvik 1654 til sin død i 1661. Han giftet seg med Ingeborg Nilsdatter.

 

967.  Ingeborg Nilsdatter.

 

984.  Baltzer.

 

 

 

7. tipp-oldeforeldre

 

 

1376.  Mathew Hammond.

 

1380.  Richard Sommercales.  Bodde i Yorkshire i England. Han giftet seg med Ellena Foster, gift 4 sep 1569.

 

1381.  Ellena Foster.

 

1384.  Johan Friedrich Brughmann, født 1570, død i Leyerberch i Segeberg i Holstein.  Assessor uti det Holsteinske Collegie, bosatt i Leyerberch (Segeberg) i Schleswig-Holsten. Han er Brüghmanns slektens (i Norge) eldste kjente agnatiske stamfar. Det er mulig, at denne slekten som stammer fra Schleswig-Holsten, opprinnelig er den samme som den anførte i "Danmarks Adelsleksikon" slekten Brüggemann og Brügmann.

 

1386.  Alexander Humphreyson Samson, født ca. 1570-80 i London i England, død 1643 i Trondheim.  Alexander Humphredson var engelskmann, han omtales som skipper fra London i 1607, og slo seg straks etter ned i Trondheim, hvor han nevnes som rådmann i 1622 og borgermester i 1630. Han var en av byens aller største kjøpmenn og eide flere skip, drev stor trelasteksport på England og Skottland ved siden av fiskeeksport. Alexander hadde 5 svigersønner. Hans store virksomhet gikk i arv til svigersønnen Hieronimus Brughmann. Da han ektet enken etter Peder Nielsen Arctander, Ermegard Caspersdatter, tok han over deres bygård i Trondheim (nr. 125) svarende til nåværende Kjøpmannsgate nr. 32 og Dronningens gate nr. 1a. Han giftet seg med (1) Ermegard Caspersdatter, død 17 mai 1634.  Han giftet seg med (2) Canilchen Henrichsdatter Sommerscales, død før 23 sep 1669.

 

1387.  Ermegard Caspersdatter, død 17 mai 1634.  Simon Ellefsen: Hvis Ermegaard først døde 17. mai 1634 (som Henry Berg skriver), så må hun være mor til samtlige Alexander Sampsons børn, da alle er døde før 25. aug. 1663 etterlatende barnebarn der er gift.

         

          Det er tvilsomt at Ermegaard døde så sent som 1634, da Alexanders døtre Gidsken og Ellen er av hans andre ekteskap med Cannelichen Henriksdatter (Se arveskifte 5. april 1649, 25. aug. 1663 og 23. sept. 1669). Da datteren Gidskens eldste datter gifter seg i 1663, og nesteldte er født ca. 1652, må Gidsken selv være født et pent stykke før 1634. Så enten er Ermegaard Kaspersdatters dødsår feil, eller også har Alexander Sam(p)son ikke vært gift med henne ??? - Det kan også meget vel tenkes at Ermegaard døde i barselseng med (den yngste?) datteren Ermegaard, som så ble oppkalt etter sin mor. Kanskje er 1634 en feillesning av 1614? En helt annen ting: Hvor gammel regner man med at Ermegaard er? Hvis man setter kvinnens maksimale fruktbarhetsterskel til 40 år, så kan hun tidligst være født 1573 (da hun skal nå å bli mor til Anne, Svannechen og Ermegaard Samson), altså 40 år yngre enn sin første mann Peder Nielsen (Arctander) som sies å være født 1533. Sønnen Daniel Pedersen (Arctander) sies å være student 1610, så han kan vel være født ca. 1593. Den andre sønnen Holger Pedersen, har jeg [S.E.] ingen data på. Hun giftet seg med (1) Peder Nielsen Arctander, gift 1568, født 1533 i Trondheim, død 12 nov 1609, gravlagt i Domkirken.  Hun giftet seg med (2) Alexander Humphreyson Samson, født ca. 1570-80 i London i England, død 1643 i Trondheim.

 

1388.  Niels Nielsen Riber, født Ca. 1565 i Danmark.

 

1390.  Hans Hansen Bernhoft, født ca. 1595, død etter 1653 i Hitra.  Hans Hansen ble immatrikulert som student ved København universitet den 1/5 1615 som Johannes Johannis Nidarosiensis. Han var først kapellan, deretter sognprest på Hitra. Han ble trolig kapellan her allerede i 1631 da han opptrer første gang på odelsskattelistene i Fosen. Betalte da for 1 spann, noe han gjorde helt til 1641. Han nevnes som Hr Hans Hansen res på Dolme i 1634 i domkapitelets forhandlingsprotokoll. Siden han spesifikt kalles Hr Hans i Dolmø var han trolig kapellan her. Han var sogneprest på Hitra fra 1639 og nevnes som sogneprest her ved koppskatten i 1645 og ved hyllingen i 1648 og da han undertegnet stiftsboken i 1654, kaller han seg Bernhoft. I 1645 betalte han for seg, sin kone Berrete Mikkelsdtr, fire tjenestedrenger og to tjenestepiker.

          Svein T. Dahl (Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1770) har fem barn etter Hans Hansen Bernhoft og Berethe Mikkelsdatter. Han har ikke Sara Bernhoft. Han giftet seg med Berit Mikkelsdatter.

 

1391.  Berit Mikkelsdatter, født ca. 1595 i Hemne, død i Hitra.

 

1392.  Jens Andersen, født 1540, død 1599.  Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente «Throndhjemske Reformats av 1589». I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig «præbenda Catharinae» som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.

          Jens Andersen bodde i bygård nr. 60c i Trondheim, Lektors eller Kantoris residens. I 1590-årene kjøpte lektor Jens Andersøn, eller som han kalles herr Jens læsemester, for 6 rdlr. stein av "de to tårne her på Domkirken"; men om dette var for å reparere denne residens eller en privat gård er helt usikkert.

          Hans segl er en fugl sittende med en kvist el. lign i nebbet, over står JAA. Han giftet seg med Anna Hansdatter.

 

1393.  Anna Hansdatter, født ca. 1580 i Ytterøy.  Anne var gift med  Hr. Jens, sokneprest til Verdal, Hun var datter av presten Hans Johansson i Stjørdal og senere Ytterøy.

 

1394.  Mikkel Christensen, født ca. 1550, død 1617/18.  Michel Christensen er nevnt på Hitra alt i 1578 og den 21/5 1580. Presten til Hitra skulle residere på Hitra, men Hr Mikkel fikk lov å bo i Hemne. Trolig var han sogneprest. Han er også nevnt i et diplom den 27/3 1593. I dette diplom blir han omtalt som svoger av Ivar Audensen. Han fikk den 19/6 1610 tillatelse til å bo i Hemne. Han er nevnt i lensregnskapet i 1613 da han bygslet 1 øre i Tannvik.

          I 1617 betalte han for 6 1/2 spann odelsjord i Fosen. I 1618 nevnes i lensregnskapet at Milde Hr Michels bygsler 1/2 øre i Svanem. I sagskatten i 1618 nevnes Mille sl Hr Mikkels.

          Hr Michel drev det tydeligvis stort innen trelast, og på hollandske sjøkart sto Hr Michel op Hemne.

          Mikkel Christensen var sannsynligvis også gift med Berit Jacobsdatter, enken etter kapellanen i Hemne Torkild Syvertsen. Han giftet seg med Milde Audensdatter Aspa.

 

1395.  Milde Audensdatter Aspa, født ca. 1580 i Aspa på Tingvoll i MR, død etter 1655.  Mille var av den yngre Aspa-ætta eller slekten Trygge på Aspen på Nordmøre. Hun døde etter 1655; Siste gang hun nevnes i lensregnskapet var i 1655 så hun må ha dødd etter det. Hun giftet seg med (1) Mikkel Christensen, født ca. 1550, død 1617/18.  Hun giftet seg med (2) Melchior Jacobsen Falch, gift 25 aug 1619 i Hemne prestegård (anneks til Hitra), født ca. 1590 i Gidske i Romsdal, død 16 mai 1639 i Vinje på Hemne.

 

1396.  Even Foss, født ca. 1580 i Nedgarden på Foss i Horg.  Effuen (Even) Foss var lensmann og bonde på nedgarden på Foss i Horg. Kona er ukjent. Han er nevnt i skattelista for 1626 og 1628, og i 1634 står han som Lensmand i Fos og Grinnie Sogn. Effuind (Even) er vurdert som Fuldgardsmand. En av sønnene, Steen Evensen (1611 - 1680), var sogneprest i Meldal. Tradisjonen innen slekta hevder at stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f. ca. 1580. I ei ombudsmannslekt kunne det se slik ut, men Even Foss sto seg nok bra sammenlignet med andre bønder. Han var jo lensmann i tillegg til bondeyrket, og hadde nok til å kunne gi gave til kirken. I kirkestol 1646 - 1689 står på s. 3 ei liste over Inventarium i Faas Kierche og regnskap for 1646, 1647 og 1648 som til slutt nevner: "et Messing Becken i Fundten, Som Effuinde Foss gaff 3 Ort for Var giffuen Kirchen." Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10-1634 og i Trondheim 29/10-1634.

         

          Lensmannen på den tid var statsforvaltningen sin representant i bygdesamfunnet. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener til fogden eller futen, men utover 16- og 1700-tallet ble han mer og mer en offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt til å være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn. Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta i lokalsamfunnet. Men samtidig opererte han gjerne også sammen med lagrettemennene, altså som dommer. Lensmannen ble også pålagt å holde arresthus. En person som ble dømt for ei mindre ugjerning, ble ofte holdt i forvaring på lensmannsgården. Denne ble da gjerne benytta som dreng eller taus. Lensmannen hjalp også futen med å kreve inn skatter og avgifter, og han foretok utpantninger dersom det ble nødvendig. På auksjoner var han auksjonarius på sorenskriverens vegne. Alle disse funksjonene ble beholdt av lensmannen fram til slutten av 1800-tallet.

         

          Matrikkelen 1648 viser at Foss er krongods. Han giftet seg med Ukjent.

 

1397.  Ukjent.  Hun giftet seg med (1) Even Foss, født ca. 1580 i Nedgarden på Foss i Horg.  Hun giftet seg med (2) Alt Effuendsen (Evensen), gift ca. 1650.

 

1398.  Anders Olsen Bruse, født 1594 i Leksvik, død 1657 i Meldal.  På gravskrift over Anders Olsen Bruse , skrevet av hans svigersønn, heter det at han døde i 1657 og at han da Tekstboks:  
Anders Bruses minnetavle 
hadde vært prest i 42 år og prost i 24. Han er nevnt i forskjellige saker i domkapiteletes forhandlingsprotokoll i perioden 1640 - 1650. Han underskrev også stiftsboken fra Meldal i 1654. I følge gravskriften hadde han vært i skole i Trondheim i 9 år. Han reiste til København da han var 9 år og studerte ved universitetet i 3 år. Var immatrikulert i København i 1613. Ble deretter kapellan i Meldal i 1615, og etterfulgte sin svigerfar Ole Jonsen (Meldal) som sogneprest etter fire år. Han var prost i Dalarne prosti iallefall fra 1636 og til sin død. Hans segl i 1643 er sekskantet og besto av en A med en B knyttet til en A. I midten av bokstavene er det tegnet en O. Omskriften var uleselig.

          Hr Anders var innblandet i opprettelsen av Røros kopperverk. Han startet driften der ilag med Tynsetpresten Hr Hans Lauritsen men ble presset ut av driften i slutten av 1640 årene da Hr Anders' svigersønn Lorents Lossius tok over driften.

          Anders og familiens maleri var i kirken og maleriet viser at han hadde ni døtre og en sønn.

          Det mest strålende æresminne har Bruse sett seg med den nye Meldalskirka, som ble ferdig i 1651, ei av de vakreste landkirker fra den tid. Presten Bruse grov djupt i pungen sin og fikk gjort et meget staselig epitafium ("Brusetavla") som han sammen med frua, Ellen Olufsdtr ga til kirka.

          Anders Olsen Bruse er knyttet til funnet av de første malmforekomster på Røros. Han giftet seg med Ellen Olsdatter Meldal, gift ca. 1617.

 

1399.  Ellen Olsdatter Meldal, født 1599 i Meldal, død 1654.

 

1400.  Niels Mortenssøn, født ca. 1550 i Tønderen, Holstein.  Han giftet seg med Marie Pedersdatter Lech, gift ca. 1586.

 

1401.  Marie Pedersdatter Lech, født ca. 1550 i Tønderen, Holstein, død 1602 i Holstein.

 

1402.  Ole Jensen Skriver, født ca. 1570, død 1635 el. 1636 i Trondheim.  Ole Jensøn Skriver var borgermester i Trondheim 1622, overformynder fra 1625 og mangeårig kirkeverge for Domkirken. Han døde visstnok 1635 eller 36, og 1645 er kona Aaselll sl: Oluf Schrivers oppført blandt borgere av noen formue.

          Ole Jensen nevnes første gang i kildene i 1607 da han var skriver på Trondheims gård. Han nevnes som borger i Trondheim da han befraktet et skip fra Holland den 21/2 1614. Han nevnes som rådmann første gang i 1615. Som borgermester nevnes han første gang i 1618. Han var i 1619, sammen med byskriver Mikkel Lauritsen, i Stavanger for å forsvare Trondheim bys privilegier. Den 22/3 1622 får vi vite at Oluff Jensen var "uti adskillige maader at beskyldes" og lensherren fikk da beskjed om å se dette nærmere etter. Desverre nevnes det ikke hvilke saker dette var, men mye tyder på at dette hadde sammenheng med hans måte å utøve sine borgermesterfunksjoner på. Trolig hadde han opptrådt altfor egenrådig i stillingen. Noe som kan underbygge dette er at den 22/2 1623 ble han tiltalt for å ha utstedt et pass under byens segl uten først å ha informert resten av byrådet om saken. Dem 13/1 1625 ble han utnevnt til overformynder, en stilling han tydeligvis innehadde til sin død i 1634. Den 9/8 1632 deltok han i en kommisjon som skulle etterse fogden i Namdal Peder Lauritsens skattemanntall. Han var kirkeverge for Domkirken i årene 1619 - 1632 og leverte kirkeregnskapet for Domkirkn for årene 1619 - 1622 og 1629-1633. Som kirkeverge bekostet han et tak over vestskipet av egne penger, og som takk for dette fikk han et gravsted inne i kirken. Oluff Skriver må ha vært en av byens største forretningsdrivende. Oluff eide også flere sager bl.a. i Hemne og på Møre. Likeså eide han endel jordegods i Skogn, Strinda og Gauldal. Han giftet seg med Arsille (Ursilla) Christophersdatter Darre, gift 1612 i Trondheim.

 

1403.  Arsille (Ursilla) Christophersdatter Darre, født ca. 1590 i Trondheim, død 20 nov 1648.  I 1645 er Aasell sl: Oluf Schrivers oppført blandt borgere av noen formue.  Hun forstrakte under Hannibalsfeiden kongen med 50 lodd sølv og skjenket byens husarme 200 rdlr.

          Aarsille skjenket den 30/3 1648, 200 riksdaler til de fattige i byen. Disse pengene sto på rente hos Clemet Jacobsen som tidligere hadde lånt pengene av Oluff Skriver. Pengene skulle Clemet gi til de fattige slik at 100 riksdaler tilfalt de husarme og 100 riksdaler tilfalt Kierlingehuset.

 

1404.  Peder Jensen Schjelderup, født 7 sep 1571 i Bergen, død 27 sep 1646 i Trondheim.  I 1593 tok Peder Jensen Schjelderup eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.

          Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordinert til sogneprest samme sted.

          Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i 1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i København.

          Han ble utnevnt til  biskop i Trondheim den 8/10 1622 og ble avsatt fra stillingen 1642.

          I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på det vilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig. I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

          Peder Jensen Schjelderup skal ha hatt 13 barn. Han giftet seg med (1) Anna Nielsdatter Holck, gift 1601 i Mandal, født 1580 i Tønsberg i Vestfold, død 1612 i København i Danmark.  Han giftet seg med (2) Gisken Hermannsdatter Lange, gift 1622, født ca. 1590 i Flensburg i Tyskland, død 1640 i Trondheim.

 

1405.  Anna Nielsdatter Holck, født 1580 i Tønsberg i Vestfold, død 1612 i København i Danmark.

 

1406.  Hans Gjertsen Busch, født 1585 i Haderslev på Jylland i Danmark, død 6 mar 1649 i Trondheim.  Hans Gjertsen Busch gikk i latinerskolen i Haderslev 1598/99. Han må ha vært i Trondheim fra 1613, da han ble gift. Han nevnes som skriver i Skogn/Stjørdal i 1620. Han leverte regnskapet for kongens tiende båten den 3/5 1625. Han nevnes som borger i Trondheim da han med noen av byrådet var med og beså biskpens residens den 25/4 1626. Trolig ble han rådmann like tterpå. Som borgermester nevnes han første gang i 1630. Han nevnes også som byrådsmedlem den 29/4 1631. Den 29/10 1632 var han med å etterse Oluff Skrivers regnskap og han kalles da forrige borgermester. Trolig var han borgermester fra fastelaven i 1630 til fastelaven 1632. Han kalles iallefall rådmann i 1633. Den 14/7 1633 ble han forordnet til overformynder og sto i den stillingen til 14/7 1635. Han ble da på nytt borgermester og sto i stillingen til sin død den 6/3 1649.

         

          På hans gravsten sto det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren.

          Noen gang etter 1617 kjøpte Hans Gjertsen Busch en bygård i Trondheim, svarende til dagens Kjøpmannsgata 12 og brygger nr. 5, 7 og 9. Bygården gikk under navnet Nedre Buschegården. Allerede i 1625 fikk gården hans tildelt plass i Domkirkens 7. stol både på manns- og kvinnesiden. Hans Gjertsen Busch kjøpte 9. mai 1633 nabogården av enke Mette Jacobsdatter. Kjøpesummen 200 riksdaler skjenket hun til de husarme. Etter hans død ble Nedre Buschegården 6. mars 1655 solgt til svigersønnen Jørgen Schjelderup. Han giftet seg med Maren Svendsdatter, gift 1613 i Stjørdal.

 

1407.  Maren Svendsdatter, født etter 1590 i Trondheim, død jun 1674 i Trondheim.  Det ble betalt til begravelsen til Maren Svendsdatter 21/6 1674.

 

1552.  Gamle Pedersen Dale.  Gamle Pedersen var bruker på Pegarden Dale 1603 - 1620. Han arvet foreldrene, eide 2 1/2 pund odelsgods. 2 kjente barn. Han giftet seg med Ukjent.

 

1553.  Ukjent.

 

1584.  Gunnulv på Gjerset.  Gunnulv på Gjerset måtte betale 1 lodd (15,6 g) sølv + - mark (8 skilling) i skatt og 3 mark i odelsskatt i 1520. Det er mulig at Anders, - [?] lodd sølv i skatt, var kårmann her.

 

1920.  Peder Ibsen, født ca. 1500, død 1569 i Vammen, Jylland, Danmark.  Waldemar Kinberg angir at Peder Ibsen var herredsfogd i Jylland, og oppgir 1569 som dødsår i sine nedtegninger. I Nils Aksel Horvei's slektsider på www er dødsåret oppgitt til 1562. Han giftet seg med Anna Pedersdatter, gift før 1536.

 

1921.  Anna Pedersdatter, født ca. 1500, død i Nørre Lyng, Danmark.

 

1922.  Peter Adriansen Falkener, født 1538 i Trondheim, død 29 aug 1569 i Bergen.  Peter Adriansen ble drept i Bergen i 1569.

          Under et gilde St. Hansdag hos Mads Skeel på Bergenhus kom Peter i klammeri med lagmann i Nordlandene, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Peter hadde rost russerne og deres handelsvarer, men lagmannen mente at det var noe "dækens værk". Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året. Han ble avsatt som lagmann, men ble merkelig nok tatt til nåde etter flere år. Han giftet seg med Gunnhild Sevaldsdatter, gift ca. 1560 i Trondheim.

 

1923.  Gunnhild Sevaldsdatter, født ca. 1540 i Verdal, død i Trondheim.  Hun giftet seg med (1) Peter Adriansen Falkener, gift ca. 1560 i Trondheim, født 1538 i Trondheim, død 29 aug 1569 i Bergen.  Hun giftet seg med (2) Niels Jensen Skriver, gift 1582 i Trondheim, død mellom 1604 og 1610.

 

1932.  Laurits Nielsen Krabbe, død 15 jul 1619.  Laurits Nielsen Krabbe var først prest i Surendal og var den første som bygde prestegården Øye. Han ble deretter forflyttet til Stangvik og døde i embetet i 1619. Han er nevnt her i lensregnskapets sagskatt i 1610 og i 1618 som Hr Laurits Krabbe i Stangvik. Ebbe Tønder (Tønderenes stamtavle)  har gjengitt at i en gammel tysk bibel sto data om Lautits og hans barn og her sto barnas fødselsår og Hr Laurits dødsår.

 

 

 

8. tipp-oldeforeldre

 

 

2760.  Adam Sommercales.  Han giftet seg med Anne.

 

2761.  Anne.

 

2772.  Humphrey Samson, født 1560 i Reading i England.

 

2774.  Caspar Casparsen Gamshard, død 27 jun 1594 i Trondheim, gravlagt i Trondheim Domkirke.  Caspar Casparsen er trolig beslektet med den Caspar bokbinder som nevnes på Steinvikholmen i 1532. Caspar Casparsen blir tillagt tilnavnet Gamshart, men Tønder, i sin bok over prestene i Trøndelag, tillegger hans datter Margrete tilnavnet Hvitmand.

          Henry Berg har Casper Caspersen som sannsynlig eier av en bygård (nr. 131) i Trondheim rundt midten av 1500-årene. Gerhard Schøning så hans gravstein på Domkirkegården. Langs steinens øvre kant hadde sønnen og visstnok neste eier av gården fått hugget inn: Kommer Hans Kaspersen denne sten til.

          Den første som opførte Lutherske bøger.

 

2776.  Niels Kristensen Riber, født 1525 i Danmark, død 1602 i Danmark.

 

2780.  Hans Andersen Bernhoft, født ca. 1550, død 17 apr 1619 i Trondheim.  Hans Andersson Bernhoft ble sogneprest i Vår Frue Kirke i Trondheim i 1616 og sto til sin død i 1619. Han må være den Johannes Andræ som døde den 17/4 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23/5 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue Kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

          Han underskrev kapiteleden den 17/3 1591. Han er nevnt som kapellan i Vår Frue Kirke i dokumenter i 1593 og 1594. Den 18/9 1596 fikk han kongebrev på Inderøy prestegjeld. I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at i 1606 holdt kapellan Hans Andersen den første messen i Vår Frue Kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

          En kjenner ni barn etter Hans Andersson og Anna Pedersdatter.

          Beliggenheten til residensen til Vor Frue kirkes kapellan svarer til de nåværende eiendommer mellom Rådhuset og Erling Skakkes gt. Domkirkens regnskap for 1595 fører opp arbeide på stenbroen i gården til Vår Frue kirkes res. kapellan herr Hans Andersen Berhoft, muligens denne residens, skjønt det vel like godt kan gjelde hans private gård. Det viser seg nemlig at visstnok alle, eller iallfall de fleste av byens prester, ved siden av embedsresidensene hadde private gårder, så residensene ble stående mer eller mindre ubenyttet og forfalt. Han giftet seg med Anna Pedersdatter.

 

2781.  Anna Pedersdatter, født ca. 1558, død 16 mai 1627 i Trondheim.

 

2782.  Mikkel Christensen, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 11) født ca. 1550, død 1617/18.  Han giftet seg med Milde Audensdatter Aspa.

 

2783.  Milde Audensdatter Aspa, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 11) født ca. 1580 i Aspa på Tingvoll i MR, død etter 1655.  Hun giftet seg med (1) Mikkel Christensen, født ca. 1550, død 1617/18.  Hun giftet seg med (2) Melchior Jacobsen Falch, gift 25 aug 1619 i Hemne prestegård (anneks til Hitra), født ca. 1590 i Gidske i Romsdal, død 16 mai 1639 i Vinje på Hemne.

 

2786.  Hans Johansen, født før 1550, død trolig 1599.  Hans Johansen (Iohannes Iohannis), f. 15.., d. før 18/7 1599, sønn av hr. Johan Trygge og h. N.N. Halvardsdatter. Han nevnes i Reformatsens prebendeliste som innehaver av St. Halvards prebende på 10 spann 1 øre. Dette prebendet gav kongen bort til en annen person den 18/7 1599, sannsynligvis fordi hr. Hans da allerede var død. Hr. Hans nevnes blant gjestene i sogneprest Amund Hansens bryllup på Inderøy ca. 1593.

          Schønning gjengir en tradisjon om at Hr Hans var en sønn av en Johan Trygge, en adelsmann fra Senja som ble gift med en datter av ridder Hallvard, som var bror av erkebiskop Ole Ingebriktson, skjønt, sier han, andre mente han var hans dattersønn. Schønning sier videre at han for sin store tjeneste i krigen ble tillagt to prebender. Schønning mener at han først hadde vært prest i Stjørdal.

          Hans Johansson som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han blew For sin tro Tieneste i krigen /: da han der-Over kom i sin yderste fare, og han med En Foged, af de svenske paa Retter-Pladsen var udled, og havde mist sit Liw, havde ikke d: Danske skibs-Flode I det same komet hid til Landet :/ aflagt Med 2 Præbender. Han giftet seg med (1) NN Hansdatter Helsing.  Han giftet seg med (2) Ellen Christophersdatter, død etter 1599.

 

2787.  NN Hansdatter Helsing.

 

2790.  Audun Torsteinson på Veien, født etter 1500 i Aspa på Tingvoll i Møre og Romsdal, død ca. 1590 i Aspa på Tingvoll i Møre og Romsdal.  Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte. Bedre gikk det i 1578 da "erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen" bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden. Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 - ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt "Herrestuen" eller "Kongsstuen". Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:  "....Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden....".

          Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588. Han giftet seg med Lisbeth på Veien.

 

2791.  Lisbeth på Veien, død 1624.  Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla. I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". "Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel. Lisbeth var sannsynligvis fra en kjent slekt på Sunnmøre. Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Men i 1620 hadde Ivar tatt opphold på ættegården Aspa og Erik på gården Kvalvåg. Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård. Aspa-ættens epoke på Veidholmen var slutt.

          Lisbet hadde 4 døtre i følge A. Danielsen, en av dem ble gift med Namdalsfogden Peder Lauritsen. I følge Per Nermo på www var det 5 døtre.

 

2796.  Oluf Erichsen Bruse, født ca. 1560, død ca. 1632.  Han giftet seg med Christina Henriksdatter.

 

2797.  Christina Henriksdatter, født ca. 1570.

 

2798.  Ole Jonsen Meldal, født ca. 1570 i Nordbyn i Alsen i Jämtland, død 1621.  Ole Jonsen var kapellan i Støren, senere sogneprest i Meldal. Han er omtalt som sogneprest i Medal i svigersønnens gravskrift. Han er nevnt her den 17/9 1607, den 25/8 1610 og den 18/2 1615 i en krangel om eiendommer. Han er også nevnt her i sagskatten i 1618 og i 1620, betalte da for Mosbryne sag. Var trolig sogneprest inntil svigersønnen tok over i 1620. Han var trolig den Oluf som er nevnt som sogneprest her allerede i 1601. Hans etterkommere tok navnet Meldal til etternavn. I 1623 var det hans enke Anne som betalte for sagen i Mosbryne.

          I følge altertavlen i Støren kirke hadde Olof og Anne 1 sønn og 9 døtre.

          I følge S. T. Dahl, "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700", var Ole Jonsen sønn av Joen Gunnarsen og Anna Olsdtr på Nordby i Alsen i Jemtland. Dahls kilde er "Skanke ætten" av Roger de Robelin 1995, s. 401.

          I følge Per Nermo's internett-sider var Ole Jonsen sønn av en John Johnsen og sønnesønn av overnevnte Joen Gunnarsen og Anna Olsdtr.

          I minnediktet etter svigersønnen sogneprest Anders Bruse står det bla: Etter man hadde høstet, og kornet atter spirte, ble han [Anders Bruse] forenet med Helena [Ellen], som var sokneprestens datter, og presten var Olaus [Ole]. Pastor Olaus var sønn av Jon og senere ved det 3dje aks (dvs. den tredje høst) vandret han bort og etterlot det hellige embete til svigersønnen. Han giftet seg med Anna Jensdatter Bull.

 

2799.  Anna Jensdatter Bull, født ca. 1580.

 

2802.  Peder Luk, død 1573 i Tønderen i Holstein.  Han giftet seg med Marie Laurentzdatter Ditmar.

 

2803.  Marie Laurentzdatter Ditmar, død 1567 i Tønderen, Holstein.

 

2806.  Christopher Bjørnsen Darre, født 1567 i Oslo, død 10 Mai 1642.  Christopher Biørnsson var født i Oslo 1567 og kom som ung til Trondheim, hvor han ble gift med rådmann Mentz von Ravenborgs datter Sophia. I 1610 ble han rådmann og 1625 borgermester. Han hadde en bygård i Trondheim som lå omtrent der Kjømannsgata 3 ligger i dag. I 1625 ble gården tildelt stolsteder i Domkirken, i 12. stol på mannssiden og 8. på kvinnesiden.

          Christopher Bjørnsen finnes første gang nevnt i sakefallet for Inderøy i 1592. Da hadde han stukket en mann i armen med kniv og kalles da borger i Trondheim. I 1604 hadde han skrevet av Hans Pedersens lagbok og i skriftet sier han at han hadde gjort dette i Trondheim. Denne avskriften fikk Lagmann Peder Alfsen av ham i 1637. Trolig var Christopher rådmann eller byskriver siden han hadde tilgang til disse gamle skrifter. Første gang an nevnes i kildene som rådmann var den 14/5 1610, da var han med til hyllingen. Senere nevnes han som rådmann flere ganger i lensregnskapet, bl.a. den 5/8 1612, og da var han med på å bevitne Trondeheim bys deltagelse i svenskefeiden den 29/__ 1613. Han nevnes også i lensregnskapet som rådmann i 1615/16. Den 5/5 1622 hadde han anket en sak inn for herredagen. Dette gjaldt en lagmannsdom hvor han var blitt dømt til å bøte 100 dl til hospitalet. Grunnen til dette var at Christopher hadd nektet å besegle en dom som han ikke kjente noe til og som han ikke hadde vært med å beslutte. Han ble av herredagen frikjent for den dommen, men saken fikk etterspill. Christopher Bjørnsen var i 1622 blitt vist bort fra sitt rådmannsete så lenge han var under tiltale, dette var i henhold til forordningen av 1619. Men når han ble frikjent hadde lensherren igjen satt ham i rådet. Men rådet nektet å ta inn Christopher som rådmann igjen og lensherren stevnet dermed hele rådet inn for lagmannen. Utfallet av dette ble en rettsak ført den 7/4 1624 hvor resultatet ble at Christopher Bjørnsen igjen tatt inn i byrådet.

         

          Han nevnes som borgermester den 20/11 1625 da han og to rådmenn og 3 borgere, laget en fortegnelse og en takst på begravelser og stolsteder i Domkirken. Han nevnes også som borgrmester den 25/4 1626 og han sto da oppført foran den andre borgermesteren. Han var altså første borgermester i 1626. Han ble deretter rådmann ved fastelaven i 1627. Han nevnes i kildene som rådmann den 14/3 1629 da han var med på å etterse kirkevergene i DK regnskap. Han nevnes som borgermester igjen den 19/10 1632 da han var med å etterså overformynder og kirkeverge Oluff Skrivers regnskap for 1629-32. Han nevnes som byrådsmedlem den 29/4 1631 og den 3/4 1633. Han nevnes også som rådmann igjen den 11/12 1633. Den 14/7 1635 ble han forordnet til overformynder og sto da til 2/9 1639. I følge overformynderprotokollen ble han borgermester igjen den 2/9 1639.   Han giftet seg med Sophie Mentzdatter von Ravensborg, gift 1590.

 

2807.  Sophie Mentzdatter von Ravensborg, født ca. 1570 i Trondheim, gravlagt 8 mar 1653.

 

2808.  Jens Pedersen Schjelderup, født før 1510 i Schjelderup på Fyn i Danmark, død 1582 i Bergen.  Han tok i 1544 avgangseksammen i filosofi og kort etter magistereksamen, 1551 professor i fysikk ved Københavns Universitet, 9.mars 1553 medicinor [sic] baccalaureus, 1554 docent mediciner og 16. juni 1557 biskop over Bergens Stift. Han var biskop i Bergen fra 16. juni 1557. Han ble utnevnt til biskop uten tidligere å ha hatt noe kirkelig embede. "Som biskop var han en varmhjertet kirkens tjener, som med et klart evengelisk syn og en aldrig svigtende iver arbeide for at fremme reformasjonens gjennomførelse i sit bispedomme" (Dr. Bang). "Den 19.april 1562, drog ham til Danmark for at hente arven efter sin faders død, og var udi stor livsfare. Den 25.juli 1562, kom ham tilbage fra Danmark hen mod aften."

          Han reise med båt fra Randers til Skien og deretter over land til Hardanger hvor han igjen brukte båt frem til Bergen. Han giftet seg med (1) NN Capetynsdatter.  Han giftet seg med (2) Susanna Leonhardsdatter, gift 1545, født ca. 1510 i København i Danmark, død 1582 i Bergen, gravlagt i Bergen domkirke.

 

2809.  Susanna Leonhardsdatter, født ca. 1510 i København i Danmark, død 1582 i Bergen, gravlagt i Bergen domkirke.  Det har ikke lykkedes at finde nogen egentlig kilde, der omtaler hende ved Leonhards- eller Lennertsdatter, men alligevel optræder hun i samtlige? værker under dette navn.

 

2810.  Niels Lauritzen, født ca. 1540 i Flensburg i Tyskland, død 1612 i Mandal.  Niels var borgermester i Tønsberg og ble i 1600 lagmann i Agder. Han giftet seg med Randi Lauritzdatter Holk.

 

2811.  Randi Lauritzdatter Holk, født ca. 1555 i Tønsberg, død 29 mai 1597 i Tønsberg.  I følge Bård Riibers slektsider på www ble Randi født 1540 i Tønsberg.

 

2812.  Gjert Busch, født ca. 1550 i Haderslev på Jylland i Danmark, død i Haderslev på Jylland i Danmark.  Giert Busch omtales i Haderslev i 1593. Han giftet seg med Anna Boldich.

 

2813.  Anna Boldich, født ca. 1560, død i Haderslev på Jylland i Danmark.

 

2814.  Svend Andersen, født 1563 trolig i Norge, død 12 apr 1627 i Trondheim.  Svend Andersen omtales i 1593 som borger i Trondheim. Han bragte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Neste gang han nevnes er den 6/6 1597 og da var han rådmann i Trondheim. I tiden 1600 - 1/5 1624 nevnes han, i lensregnskapet, som fogd i Stjørdal. I følge hans gravskrift skal han ha vært fogd i 28 år. Trolig hadde han derfor vært fogd en eller annen plass i løpet av de siste ti år av 1500 tallet. Han opptrer som rådmann i Trondheim i 1612 og 1613. Han nevnes, som borgermester i Trondheim, i saken mot Peder Giertsen den 7/4 1624. Han nevnes også som borgermester den 6/2 1625. I gravtalen over ham heter det at han var borgermester i 2 1/2 år og at han gikk av p.g.a. alder og sykdom. Det skulle da tilsi at han sto som borgermester til ca. 1627.

         

          Svend Andersen eide en gård i Trondheim. Han eide i 1610 odelsgods i Russgård i Skogn, Hallan og Jøssås i Verdal, tilsammen 3 spann. I tillegg drev han 3 sager i Stjørdal. Han nevnes også i lensregnskapet som selger av trebord til byggingen av Kongsgården i 1616. Han ble bøtelagt i 1624 for å ha drevet 2 sager i Stjørdal uten lensherrens tillatelse. Han skulle bøte på ytterste formue, men slapp unna med å bøte 50 riksdaler p.g.a. at han "var en gammel fattig og skrøpelig mann på gravens rand".

         

          S. T. Dahl sier at Tønder har skrevet av et latinsk gravskrift over Svend Andersen og i dette gravskriftet kommer det frem at han døde i 1627. Det er altså ikke riktig når Daae (1915, s. 120) og Mathisen (1945, s. 22) oppfører Svend Andersen som borgermester i 1635.

          Sven Andersen var rådmann i Trondheim 1597 - 99, ga 1619 som fogd over Stjørdalens len "kalk og disk" til Værnes kirke og kom i 1620-årene, altså ved svigerfaren Hans Caspersens død tilbake til Trondheim, hvor han igjen ble rådmann og rykket 1635[!!] opp til borgermester. Han må være død før 1645, da han ikke nevnes i koppskatten dette året. Han giftet seg med Maren Hansdatter, gift ca. 1590 i Trondheim.

 

2815.  Maren Hansdatter, født etter 1571 i Trondheim, død 1651eller 1652 i Trondheim.  Maren Hansdatter nevnes i lensregnskapet i 1628 som: "Maren sl. Svends".

         

          S. T. Dahl (embetsmenn 1536-1660) sier at hun i all slektslitteratur, også hos Berg og i Hornemanns stamtavler, er regnet for å være en datter av borgermester Hans Casparsen. Dahl mener at dette trolig ikke er riktig og redegjør for dette i sin bok. Dahl mener at det er momenter som tyder på at Maren Hansdatter istedet var datter av Hr. Hans Sigurdsen, en sønn av Hr. Sigmund Amundsen i Verdal.

 

3104.  Peder Gamlesen Dale, født 15??, død ca. 1620.  Peder Gamlesen eide 7 pund odelsgods i 1597. Han var trolig gift med Guri som eide 2 1/2 pund jordegods. 1 kjent barn. Han giftet seg med Guri.

 

3105.  Guri.

 

3844.  Adrian Rockertsen Falkener, født ca. 1500 i Holland, død ca. 1596 i Trondheim.  Adrian var gift 3 ganger, og hans tredje hustru var Margrete Pedersdtr. Da Adrian døde, kom hun opp i stridigheter med fogd Jakob Pedersen, som var gift med en sønnedatter av Adrian, og hans medarvinger om hennes anpart av de eiendommer mannen hadde etterlatt seg. Saken ble behandlet på herredagen i 1597, og for enken ble saken ført av hennes sønn i tidligere ekteskap, Nils Olsen på Steine.

         

          Adrians opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland eller nord-Tyskland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. En annen teori går ut på at han var av skotsk opphav. Adrian er i det hele en sagnomsust person som det er vanskelig å få sikker viten om. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Kanskje hadde han først vært i Bergen da flere av hans barn bodde der. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevn ca. 1540. I Trondheim nevnes han første gang den 5/7-1547 da han beseglet en eiendomsoverdragelse på Østråt og han var da alt blitt borgermester. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøbelighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Han er også oppført i skattelistene som jekteskipper. Under svenskefeiden skal han ha vist seg som en ivrig tilhenger av svenskene. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.

         

          Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte på Finnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har senere endret seg til Arildsløkken. Tradisjonen forteller at Adrian var borgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 døtre og levde til han var 120 år, hvilket er lite trolig. Adrian ble stamfaren til en stor etterslekt som tok navnet Falch.

          Adrian Falkener var hollandsk falkefanger som ble borgermester i Trondheim. En av den tids kjente poeter, presten Marcus Volqvartz fra Trøndelag, forteller hvordan han fikk navnet:

          - Til Friderich den Andens Jagt

          - De tyske lod henfare

          - En Adrian, som har indbragt

          - Til kongen Falcher rare.

          - Deraf fik han sit Ære-Navn,

          - En Falch han maatte hede,

          - Som siden drog fra Kjøbenhavn,

          - I Trondhjem tog sin Rede. Han giftet seg med (1) NN Corneliusdatter.  Han giftet seg med (2) Margrethe Pedersdatter, gift før 1538, død etter 1597 i Trondheim.

 

3845.  Margrethe Pedersdatter, død etter 1597 i Trondheim.  Hun giftet seg med (1) Adrian Rockertsen Falkener, gift før 1538, født ca. 1500 i Holland, død ca. 1596 i Trondheim.  Hun giftet seg med (2) Ole N..

 

3846.  Sigurd Amundsen, død 1573.  Sigvard (Sjurd) er nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540. Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558. I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14/10 1562. N. Hallan (Skogn historie, bd IV) har tatt for seg slektskretsen rundt Hr. Sjurd, og viser til en del diplomer som sannsynliggjør at Sjurd var sønn av Amund Geston. I så fall satt han med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall, og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods mye mer omfattende, men dette er hva vi kan få kjennskap om. Vi vet ikke hvem Hr. Sigurd var gift med annet enn at hun kalles Magdalena. Vi vet heller ikke hvor mange barn de hadde men ut fra odelsgodsets fordeling ser det ut til å ha vært kun to. [har tre barn, ATi anm.]. Han giftet seg med Magdalena.

 

3847.  Magdalena.

 

 

 

9. tipp-oldeforeldre

 

 

5521.  Isabel.

 

5544.  Alexander Samson, født ca. 1535, død før 1606 i Reading i England.  Bodde i Reading i England der det ble holdt skifte etter dem i 1606 og 1620. Han giftet seg med Elenor.

 

5545.  Elenor, død 1620, gravlagt 8 Feb 1620 i Reading i England.

 

5560.  Anders Einersen.

 

5572.  Johan Trygge.  Schønning gjengir en tradisjon om at Hr Hans var en sønn av Johan Trygge, en adelsmann fra Senja som ble gift med en datter av ridder Hallvard, som var bror av erkebiskop Ole Ingebriktson, skjønt, sier han, andre mente Hr Hans var hans dattersønn.

          Johan Trygge en Adelsmand af Senjen, havde til ægte en Datter af Ridder Halvar, som var Erkebisp Ole Ingebrictzsøns Broder, med hvilken han avlede Hans Johansson /: skiönt andre mener, at dene var hans Dotter-Sön :/ som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han giftet seg med NN Halvardsdatter.

 

5573.  NN Halvardsdatter.

 

5574.  Hans Helsing.  Hans Helsing hadde tidligere vært i erkebiskopens tjeneste, og var da blitt brukt bl.a. som sendebud. Han nevnes som rådmann første gang den 30/3 1552 og nevnes igjen den 14/10 1562. Han deltok i en delegasjon fra borgerne i Trondheim til Claude Collart i 1564 og var da ennå rådmann. Han betalte 3 1/2 sk i leding i byen i 1548. Navnet tilsier at han ikke var norsk.

 

5580.  Torstein Eriksson Aspa, født ca. 1480 i Aspa i Tingvoll i Møre og Romsdal, død før 1564 i Aspa i Tingvoll i Møre og Romsdal.  Torstein Eriksson ruvde høyt i skattelandskapet på Veidholmen utenfor Smøla ved skattemanntallet i 1520. Denne ekstraskatten på all rørlig og urørlig formue skulle dekke utgiftene med en krig kong Kristian II av Danmark-Norge hadde ført i Sverige. Den utgjorde 10% av hver enkelts formue, og er derfor også blitt kalt tiendeskatten. Torstein betalte omtrent 75 mark i skatt. Interessant nok var 7 1/2 mark av dette for en jekt han eide, eneste fartøyet som var skattlagt i et meget vidt distrikt. Det var 4 personer fra Aspa-ætta som figurerte på skattelista. Det var Torstein og broren Trond, deres mor "hustru" Ingeborg og deres onkel Jon Ivarsson. En god del av skatten ble betalt med råskjærfisk. Det ligger nær å anta at alle drev med oppkjøp, handel med fisk eller kanskje rustet ut folk i fisket. Kapitalmidler hadde Aspa-folket rikelig av.

         

          Torstein Eriksson ble eier av ættegården Aspa etter at morbroren Jon Ivarsson døde. Han var også blandt de stormenn som i 1533 sendte gaver i naturalia til erkebisp Olav Engelbregtson i anledning riksmøtet i Bud, han sendte en tønne øl. Torstein førte langvarige prosesser om jordeiendommer inne på Nordmøre. Han vant de fleste, men ikke da han i likhet med Jon Ivarsson reiste krav om tilbakeføring an jord som deres ætt hadde skjenket Domkirken på et visst åremål. I begge tilfellene var åremålet for lengst ute. I 1548 var Torstein på Levanger marked. Der traff han brorsønnen Jon Trondsson, som var kommet i pengeknipe. Torstein kjøpte halvparten av Natlestad (Nastad i Straumsnes) av ham. Jon Trondsson var nemlig "kommen i schyldt for en ecte quinde idu Trundhiemb, thi giordis hannem mange penninge behoff". Torstein ble som tidligere ættemedlemmer en gammel mann, men sannsynlig var han død lenge før den første skiftesamlingen etter Torstein Eriksson og kona Gurin ble holdt ute på Veidholmen 29. oktober 1577.

          Torstein Eriksøn eiet hele Aspen. Han var gift i 1548 med sin morbrors datter [dvs søskenbarn] Gudrun Jonsdatter Aspen. Han giftet seg med Gurin (Gudrun) Jonsdatter, gift 1548.

 

5581.  Gurin (Gudrun) Jonsdatter, født ca. 1490, død ca. 1560 i Veien på Smøla i Møre og Romsdal.

 

5596.  John Johnsen, født i Nordbyn i Alsen i Jämtland, død i Nordbyn i Alsen i Jämtland.

 

5598.  Jens Andersen Bull, født 1550 i Danmark, død 1610 i Skjerlien i Støren.  Jens A. Bull ble født i Danmark, muligens på Fyn, hvor faren Anders Bull, var prest. Gift med Lucia Jensdatter, 6 barn. Nevnt som skipsprest.  Han eller faren må han oppgitt adelsskapet, som visstnok opprinnelig var fra England. Slekta skal trolig ha fått navn etter det vi på norsk kaller en vedkubbe, på dansk het det "bulle", og adelsmerket var en slik vedkubbe -bulle- med et grønt, spirende blad. Jens A. Bull var prost i Dalerne Prosti. De siste 30 årene av sitt liv (fra 1580) var han sogneprest til Støren.

          På prestetavlen til Hr Jon er Jens Andersen oppført som Hr Mikkels etterfølger, muligens ble han prest på Støren alt i 1572 men han er nevnt her første gang den 26/5 1581 da han fikk brev på kongens part av tienden i Støren, noe han sees å ha hatt til 1591. Ludvik Munck tok fra ham dette privilegiet og Hr Jens stevnet Munck inn for herredagen i 1597. Hr Jons prestetavle sier han døde på Støren i 1610. Det stemmer nok for han er omtalt som død i en arvesak i 1611. Han giftet seg med (1) Lucia Jensdatter, født ca. 1560 fra Jylland, død i Meldal.  Han giftet seg med (2) Anna Hansdatter, født 1580 i Ytterøy.

 

5599.  Lucia Jensdatter, født ca. 1560 fra Jylland, død i Meldal.

 

5606.  Laurentz Hellevad, født i Helleved i Danmark.

 

5612.  Bjørn Rolfsen Darre, født 1548 i Oslo, død 1589.  Han giftet seg med Ursulla Tronsdatter.

 

5613.  Ursulla Tronsdatter.

 

5614.  Mentz von Ravensborg, død før 10 jun 1610.  Mentz von Ravensborg er omtalt som rådmann i 1599 [men han er ikke nevnt i S. T. Dahls oversikt over embetsmenn i denne perioden]. Mentz von Ravensborg døde før 1610; hans hustru omtales nemlig da som enke. Han var eier av bygård i Trondheim svarende omtrent til dagens Dronningens gt. 2. Svigersønnen Jean de Noquer, som var gift med den yngre søster Sara, overtok visstnok byeiendommen etter hans død.

          Om von Ravensborgs egen opprinnelse foreligger det ingen opplysninger lenger. Navnet tyder dog på at han må ha vært sønderjyde eller slesviger. Fra Slesvig, navnlig fra Flensborg og Sønderjylland foregikk det i 16- og 1700-årene, som det tør være kjent, en livlig innflytting av forretningsfolk i Trondheim. Han giftet seg med Margrethe Casparsdatter Gamshard.

 

5615.  Margrethe Casparsdatter Gamshard, født i Trondheim, død 10 jun 1610.  Det finnes merkelig nok to gravstener etter Mentz' hustru Margrethe Carparsdatter. Den ene oppbevares nå i Domkirkens stensamling og har følgende tekst: "Wunder denne sten hviler gudfryctige kvinde Margrete s: Mensis wan Ravensborig, som døde den 10. juni anno 1610. Gud gifve hinder met alle Guds wdvalde delige upstandelse". Den andre stenen lå østenfor Domkirkens store eller nordre dør, og hadde ifølge Gerhard Schøning denne innskrift: "Udi opstandelsens visse haab hviler her under erlige oc gudfruchtige quinde Margareta Caspers D: s. Ments von Ravensborgs, som døde den 9. januarii anno 1610, oc Sara Ments D. s. Johan de Naagvers, som oc døde den 27. nov. ano 1667, hvis sal. mænd ere paa fremmede stæder affalne".

          Etter dette må både Mentz von Ravensborg og svigersønnen de Noquer i sin tid være død i utlandet, sannsynligvis på reiser.

 

5616.  Peder Jensen, født ca. 1480 i Skjellerup, Jylland, Danmark, død 29 sep 1563 i Skjellerup, Jylland, Danmark.  Biskop Skielderups Fader Peder Jensen er den første i Slægten, hvis Navn kjendes. Man ved forøvrigt intet andet om ham, end at han var Bonde og blev født ca. 1480. Nogle mener, at han levede i Skjellerup eller Skiellerup Sogn i Svendborg Amt paa Fyen. Andre tror, at han hørte hjemme i Jylland, hvor der i Viborgegnen er Landsby af samme Navn. Denne sidste Antagelse er vistnok den rigtige. Den bestyrkes ialfald ved en Bemerkning af Absalon Pederssøn, som i sin Dagbog kalder Biskop Skielderup for en jydsk Mand. Peder Jensen døde Høsten 1563.

          Den 23. jan. 1564 fik sønnen, biskop Jens Schellerup, af en jydsk mand, hidsendt fra hans moder og syskende, et brev der tilkendegav, at hans og deres fader var død, ved Sancte Michels tid. Han giftet seg med Maren  Nielsdatter.

 

5617.  Maren  Nielsdatter, født i Skjellerup, Jylland, Danmark, død i Skjellerup, Jylland, Danmark.

 

5622.  Laurits Olufssen Holk, født 1510 i Tønsberg, død 4 sep 1587 i Tønsberg.  Han giftet seg med Marthe Jonsdatter Pakke.

 

5623.  Marthe Jonsdatter Pakke, født 1510 i Tønsberg, død 25 okt 1581 i Tønsberg.

 

5626.  Christopher Boldich, født etter 1500 i Haderslev på Jylland på Danmark.

 

5630.  Hans Casparsen Gamshard, født 1551 i Trondheim, død 19 mar 1620 i Trondheim, gravlagt på Domkirkegården.  Hans Casparsøn var rådmann i 1580-årene. I perioden 1602-11 er han verge for Domkirken og ved opprettelsen av St. Jørgens Hus i 1607 får han vervet å ordne det hele av lensherre Steen Bille. Hans står for innkjøp av tomt, oppføring av bygninger m.m. I 1616 blir han utnevnt til borgermester. Han døde 1620 i Trondheim. Han ble begravet på domkirkegården. Hans gravsten lå ved siden av farens og hadde følgende innskrift: "Her hviler erlig oc velact mand Hans Caspersen, fordum borgermester i Trundhiem, som christeligen lefde oc saligen døde anno 1620, den 19. martii ved 7 slet om morgenen, der hand var 69 aar gammel. Sampt hans dydige hustrue Inger Lavrits Datter, som salig hensof ao. 1608, den 1. julii der hun havde kierligen oc erligen lefvit udi egteskab med forne sine husbond 37 aar oc fød en eniste datter, hvilken def hafver ladet legge denne steen over sin salige foreldris graf anno 1623."

          Hans Casparsen nevnes første gang i kildene den 6/8 1591, da han hadde en krangel med lensherren Christian Friis, og han kalles da borger i Trondheim. Som rådmann nevnes han første gang den 26/5 1597, og sto trolig som rådmann helt til i 1613. Han nevnes som rådmann siste gang den  20/2 1613. Senere samme år, den 14/9 1613, er han nevnt som borgermester. Han sto trolig som borgermester til 1619.

          Han må ha drevet med handel for i 1595 var han befrakter av varer på Nils Jensens skip. I 1599 hadde han en eiendomstvist på gang med Jens Kiempe, fogd i Fosen, om en gård i byen. I 1610 var han oppført med 3 spann jordegods i Inderøy/Sparbu. Dette var visstnok pantegods fra Bjelke slekten. Han eide også en gård i Trondheim. Han giftet seg med Inger Lauritsdatter Arctander, gift 1571 i Trondheim.

 

5631.  Inger Lauritsdatter Arctander, født etter 1550 i Trondheim, død 1 jul 1608 i Trondheim.  S. T. Dahl sier at i følge slektslitteraturen blir Inger Lauritsdatter regnet for å være en datter av sognepresten i Stjørdal Laurits Nilsen og Magdalena Sigvardsdatter, men han har ikke kunnet finne noen kilder som bekrefter dette. Dahl skriver at det er tvilsomt om hun var en datter av disse, kronologiskt så passer det iallfall veldig dårlig, mener han.

          Inger ble begravet sammen med sin mann i domkirkegården i Trondheim.

 

7688.  Rochert van Valkenier, født i Holland, død i Trondheim.  Han kom til Norge som falkefanger og bosatte seg i Bergen. Flyttet til Trondheim i 1520-årene (??).

 

7692.  Amund Gestson, født før 1506.  Amund Gestson er nevnt i 1506. Den 26/5 1513 møtte han opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdtr at de hadde solgt til sin bror Amund 1/2 spann i gården Hallan i Vinne i Verdal. Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård. Det er mulig, men ikke sikkert at Amund Gestson var fra Skogn eller Verdal selv om han eide jord her og hadde slekt her.

 

 

 

10. tipp-oldeforeldre

 

 

11160.  Erik Torsteinssøn Åsgård (Trygge), født 1440, død i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Trygge skal visstnok nedstamme fra Olav Trygvasson. Gerhard Schøning besøkte hovedgården på Aspa i 1773, og skrev følgende om hva han fant ut om det: "I.S.O., omtrent fra Frey ca. 1/4 Miil, ligger Aspen, der i lang Tiid har været beboet af Bonde Familie, som paastaar sig at nedstamme fra den Norske Konge Oluf Trygvesøn, og har derfor, skiønt kun i senere Tiider givit sig det Tilnavn Trygge. Jeg har giennemseet de gamle Pergament-Breve og Papirer, som endnu findes paa Gaarden Aspen. Af dem kan sees, at Familien i forige Tiider har været riig, og besiddet anseeligt Jordegods, man ser og, at den har staaet i et Slags Connexion eller Forvantskab med den udvalgte Trondhiemske Erkebisp Oluf Throndsen, men om den foregivne Konge-Herkomst findes slet intet-".

           Noen kilder sier at Erik Torsteinssøn var gift med Ingeborg Ivarsdatter, andre sier at han var gift med søstera Synniva Ivarsdatter. Han giftet seg med Sunniva Ivarsdatter.

 

11161.  Sunniva Ivarsdatter.  Sunniva Ivarsdatter ble gift med Erik Torsteinsson, og med ham kom Trygge-navnet inn i slekten. Det er antatt at han var av en ridderslekt fra Senja.

 

11162.  Jon Stokke.

 

11192.  John Gunnarsen, født i Jämtland, død i Nordbyn i Alsen i Jämtland.  I følge S. T. Dahl, "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700", hadde Joen Gunnarsen og Anna Olsdtr sønnen Ole Jonsen, sogneprest til Meldal. Dahls kilde er "Skanke ætten" av Roger de Robelin 1995, s. 401.

           I følge Per Nermo's internett-sider var Ole Jonsen sønn av en John Johnsen og sønnesønn av Joen Gunnarsen og Anna Olsdtr. Han giftet seg med Anne Olsdatter.

 

11193.  Anne Olsdatter, død i Nordbyn i Alsen i Jämtland.

 

11196.  Anders Bull.

 

11224.  Rolv Olsen Darre, født 1500, død 1573 i Oslo.  Han giftet seg med Maren Bjørnsdatter.

 

11225.  Maren Bjørnsdatter, født ca. 1520.

 

11226.  Trond Jonson.  Han giftet seg med Christine Trondsdatter.

 

11227.  Christine Trondsdatter.

 

11230.  Caspar Casparsen Gamshard, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 12) død 27 jun 1594 i Trondheim, gravlagt i Trondheim Domkirke.

 

11244.  Oluf Bentssøn Holk.  I følge Bård Riibers slektssider på www, er navnet Olav Johansen Holch, f. ca. 1475 i Onsøy, Østfold, d. etter 1550 i Tønsberg, Vestfold, muligens sønn av Jon Alvsen Kamp og Cecilia Gjestdatter Holch. Han giftet seg med Kirsten Ingvarsdatter.

 

11245.  Kirsten Ingvarsdatter.

 

11246.  Jon Jonsen Packe, født ca. 1450, død 8 jun 1534 i Tønsberg.  Han giftet seg med Tale Paalsdatter.

 

11247.  Tale Paalsdatter, født 1480.  Hun giftet seg med (1) Jon Jonsen Packe, født ca. 1450, død 8 jun 1534 i Tønsberg.  Hun giftet seg med (2) Søfren Jenssøn Ros, gift før 1543.

 

11260.  Caspar Casparsen Gamshard, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 14) død 27 jun 1594 i Trondheim, gravlagt i Trondheim Domkirke.

 

11262.  Laurits Nielsen Arctander, født 1527 i Trondheim, død 9 nov 1596 i Gjermstad i Stjørdal.  Laurits Nielsen Arctander reiste til København for å studere i 1548, hvor han bodde i professor Morsings hus. Ble der i 4/5 år. Ble deretter sogneprest til Kvernes ca. 1553 og kannik. I 1570 ble han archediacon capituli og samtidig sogneprest til Stjørdal hvor han sto til sin død i 1596. Han er nevnt som sogneprest her den 8/5 1570. Han møtte på en herredag den 11/9 1578 angående noe jordegods. Han nevnes her igjen i 1578 da hans sønn Samuel fikk løfte om å bli hans etterfølger. Sønnen fungerte som farens stedfortreder i Stjørdal i de neste år og oppebar halve inntekten derfor, hviket han fikk kongelig stadfestelse på i 1591. Samtidig fikk Hr Laurits tienden av et par av de nedlagte kirkene pga alt besvær han hadde med gjesteri.

           Studerede længe i Kiøbenhavn, hvor han nød Logement og Underviisning af Profess. Christian Morsing. Ved Hiemkomst blev han Præst til Qværnes, og Canonicus i Tronhiems Capitel, som indbød Mag. Apsolon Peders. Beyer af Bergen, til at modtage Archidiaconatet og Lectoratet; men han undskyldede sig. Herover kom Valget paa Lauritz Nielsen, (See Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299, hvor han sætter Aarstallet 1570, og siger at han blev tilig Præst til Størdalen), død 1596.

           «Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».

           De skal ha hatt 16 barn. S.T. Dahl sier at 6 barn er kjent. Han giftet seg med Magdalena Sigurdsdatter, gift 1554.

 

11263.  Magdalena Sigurdsdatter, født 1536 i Verdal, død 19 nov 1595.

 

15376.  Laurens van Valkenier, født i Holland, død ca. 1513 i Trondheim.

 

 

 

11. tipp-oldeforeldre

 

 

22322.  Ivar Trondsson i Aspa, født ca. 1410, død ca. 1495 i Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Ivar Trondsson ble ombudsmann  på Nordmøre hos broren erkebiskop Olav Tronsson. Ivar Trondsson satte fra 1450 av i gang med stadige eiendomskjøp og ble en stor privat godseier. Ivar Tronsson hadde mange barn.

           Ivar Trondsson var eier avmange jordeiendommer på Nordmøre. Han giftet seg med Ingrid Kraage.

 

22323.  Ingrid Kraage.

 

22450.  Bjørn Gunnarson.  Han giftet seg med Johanne Mathisdatter.

 

22451.  Johanne Mathisdatter, født ca. 1495.

 

22488.  Bengt Ambesson.  Han giftet seg med Anbjørg Torlaksdatter.

 

22489.  Anbjørg Torlaksdatter.

 

22490.  Ingvar Olsson.

 

22494.  Paal N., født ca. 1468, død ca.1500.  Han giftet seg med Karine Amundsdatter Skjerven.

 

22495.  Karine Amundsdatter Skjerven, født ca. 1460, død ca. 1540.  Hun giftet seg med (1) Paal N., født ca. 1468, død ca.1500.  Hun giftet seg med (2) Mattis Nielsen Tufte, født før 1480, død før 1530.

 

22524.  Niels Lauritsen, født ca. 1490 på Sjælland i Danmark, død 1554 døde på en reise til København.  Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde hatt den verdslige administrasjonen både over by og len. Erkebiskopen hadde stått for styret i byen, men etter at han flyktet fra Trondheim våren 1537, ble det nå utnevnt en borgermester. Den mannen som ble innsatt i den nye stillingen, var Olavs tidligere fut i byen, en danske ved navn Niels Lauritzon, av en slekt som senere tok navnet Arctander. Ved leidangen (skatteinnbetalingen) i 1548 betaler Niels Lauritzon 4 shilling. Han er oppført som husmann. Dette betyr at han leide hus. Dette skyldes heller høy alder enn mangel på penger.

           Tidligere byfogd og rådmann Niels Lauritzøn ble innsatt som Trondheims aller første borgermester i 1537 av befalingsmannen Christopher Huitfeldt. Det er meget sannsynlig at han bodde i bygård nr. 125, svarende til dagens Kjøpmannsgt. nr. 32 og Dronningens gt. 1a. Sønnen Peder Nielsen Arctander hadde senere denne gården.

           Niels Lauritsen ble stamfar for den slekten som med hans sønnesønn, biskop i Viborg Hr Niels Lauritsen, tok familienavnet Arctander. Niels finnes først nevnt i kildene i 1532. Han var da byfogd i Trondheim. Han nevnes også som rådmann i 1535. Han nevnes som borgermester første gang den 24/11-1547, men ble kanskje borgermester alt rundt 1537. Han finnes nevnt som borgermester siste gang den 12/1 1552, men trolig sto han likevel som borgermester til sin død. De hadde flere barn, i følge Tønder 12 stykker. Han giftet seg med Birgitte Lauritsdatter.

 

22525.  Birgitte Lauritsdatter.

 

22526.  Sigurd Amundsen, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 12) død 1573.  Han giftet seg med Magdalena.

 

22527.  Magdalena, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 12).

 

30752.  Jan van Valkenier, født ca. 1400 i Kampen i Nederland.

 

 

 

12. tipp-oldeforeldre

 

 

44644.  Trond Toraldsson, født ca. 1380, død ca. 1445 i Tingvoll.  Trond Toraldesson var 3. generasjon i en ridderslekt med tilknytning til Bjørgvin.

           Trond Thoraldesson med ættenavnet Hvit f. ca. 1375, d. 144_. Han var ombudsmann på Nordmøre for erkestolen i Nidaros og bodde på Bremsnes. Det var i erkebiskop Aslak Bolts tid. Han ble gift med Joran Aslaksdatter Aspen, og fikk med henne Aspen. Han giftet seg med Jorann Aslaksdatter.

 

44645.  Jorann Aslaksdatter, født 1375 i Frei, død ca. 1445.

 

44902.  Mathis Pederssøn, født ca. 1440, død etter 1495.  Han giftet seg med Margrethe Johansdatter Kruckow.

 

44903.  Margrethe Johansdatter Kruckow, født ca, 1450, død ca. 1500.  Hun giftet seg med (1) Gaute Toraldessøn Kane, født ca. 1410, død før 1474.  Hun giftet seg med (2) Mathis Pederssøn, født ca. 1440, død etter 1495.

 

44990.  Amund Bårdssøn Skjerven, født ca. 1430.

 

 

 

13. tipp-oldeforeldre

 

 

89288.  Toralde Sigurdsson (Smørhatt), født før 1365, død 1403.  Toralde Sigurdsson ble slått til ridder i 1397. Han nevnes med etternavnet Hvit. Han giftet seg med (1) Ragnhild Trondsdatter.  Han giftet seg med (2) Adalis Erlingsdatter, født fra Tolstad i Vågå, død 1440.

 

89289.  Ragnhild Trondsdatter.  Ragnhild kalles Torstensdatter i et notat om "Tryggeslekten i Boksaspen".

 

89290.  Aslak Jonsson på Aspa, født i Frei, død 1463.  Blandt de få Nordmørsslekter vi kjenner fra middelalderen er adels-ætten på Aspa - eller, som gården nå heter, Aspen i Frei, den mest interessante og merkeligste. Ikke bare fordi den er den visstnok eneste slekt i landet som kan rose seg av å ha hatt to medlemmer på erkestolen i Nidaros, men også fordi den i sitt distrikt har spilt en langvarig dominerende rolle. I etpar hundreår, fra omkring 1450 til omkring 1650, var Aspa-ætten den førende på Nordmøre, både i anseelse og i rikdom.  Aspa-navnet kommer fra Aspøya i munningen av Sunndals- og Tingvollfjorden på Nordmøre.

           Slektens mest kjente menn er to erkebiskoper i Nidaros, Aslak Jonssons dattersønn Olav Trondsson og Olavs brorsønn og etterfølger Gaute Ivarsson.

           Aslak Jonsson Aspen var en rik mann, han var eier foruten av Aspen av gårder omkring og var stormann i tiden. Han var gift med "fru Gro", som måtte ha vært enke etter en ridder, da Aslak ikke er nevnt som adelig. Det er mulig at hun ikke var mor til hans barn, og at han hadde vært gift før. Han giftet seg med Fru Gro.

 

89291.  Fru Gro.  Gros titulatur (Fru) viser at hun var adelig, og det var etter all sannsynlighet også mannen Aslak Jonsson. Av etterslekten var det mange som overtok gårder av det tidligere Aspa-godset på Nordmøre.

 

89980.  Baard på Hvitstein i Botne, født ca. 1400.

 

 

 

14. tipp-oldeforeldre

 

 

178576.  Sigurd Gunnarsøn Hvit.  Sigurd Gunnarsøn Hvit var ridder og satt som jordegodseier i Eiker. Han hadde sønnen Thoralde Sigurdssøn Hvit.

 

178580.  Jon Aslaksson.

 

 

 

15. tipp-oldeforeldre

 

 

357152.  Gunnar Thoraldesson Hvit.  Gunnar Thoraldesson Hvit var fehirde i Bjørgvin [Bergen] omkring 1340. I hans tid kom svartedauen og flere slike farsotter over landet. Det har vært antatt at han var av kaneslekten i Vestfold. Gygrid og Gunnar Thoraldessson hadde sønnen Sigurd. Han giftet seg med Gygrid Eiriksdatter.

 

357153.  Gygrid Eiriksdatter.

 

357160.  Aslak Jonsson.

 

 

 

16. tipp-oldeforeldre

 

 

714306.  Eirik Galtung.  Om Eirik Galtung vet vi ikke annet enn at han hadde to barn.

 

 

17. tipp-oldeforeldre

 

1428612.   Sigurd Gautsson.  Sigurd Gautsson, også kalt Sigurd Galle på Torsnes. Hans hustru er antatt å være den "Sigrid på Torsnes" som er nevnt i et testamente i 1326. De hadde sønnen Erik Galtung.

 

 

18. tipp-oldeforeldre

 

2857224.   Gaut Gautsson.  Gaut Gautsson, også kalt Gaut unge. Han bodde på Hatteberg og var baron og ridder. Han må ha vært gift to ganger, og med sin første kone som vi ikke kjenner navnet på, hadde han to sønner. Hans annen hustru var Katarina Ivarsdatter, som nevnes som hans enke i 1306.

 

 

19. tipp-oldeforeldre

 

5714448.   Gaut Jonsson, død i 1270.  Gaut Jonsson på Mel nevnes som lendermann allerede i 1217 og døde i høy alder i 1270. Han hadde tre barn.

 

 

20. tipp-oldeforeldre

 

11428896.   Jon Gautsson.  Jon Gautsson og hans bror Munan var begge lendermenn som sin far hos kong Magnus Erlingsson. De deltok begge i kampene mot Sverre Sigurdsson. Etter at han seiret synes de å ha forlikt seg med, og har beholdt sine eiendommer og verdigheter. Tre av Jon Gautssons sønner er kjent.

 

 

21. tipp-oldeforeldre

 

22857792.   Gaut på Ænes i Kvinherad, født 1113.  Slektene Bolt, Smør, Galte (senere: Galtung), Benkestok og Kane er de opprinnelige norske adelsslektene. Stamfaren til Galte skal være Gaut på Ænes i Hardanger, født cirka 1100. Han var lendmann og hans antatte sønn Jon Gautsson var lendmann hos kong Magnus Erlingsson. Adelsmenn ble utnevnt for tjenester til kongen og fungerte som riddere/væpnere i krigstider. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om baroniene i det tyske og engelske adelssystemet.