Arne Sigurd Haugen
Det har murret lenge i norsk musikkliv. NRK neglisjerer norsk musikk, hevdes det. Med jevne mellomrom har kritikken reist seg fra ulike hold de siste to-tre årene.
Landslaget for Spelemenn lanserte for et par år siden en underskriftsaksjon for "Mer tradisjonsmusikk i NRK". Aksjonen fikk uventet støtte fra en av nestorene i norsk populærmusikk, Arne Bendiksen, som i sterke ordelag angrep NRK i et brev til Kulturdepartementet. "Hitler brant bøker - NRK og P4 formaterer", skrev Bendiksen. Norsk platebransje nedsatte et utvalg som skulle granske kanalenes musikkvalg og eventuelt foreslå aksjoner. Hva er det som skjer, og hvorfor er reaksjonene så sterke?
Etter at NRK omorganiserte fra to til tre kanaler, innførte de også et helt nytt begrep for norske radiolyttere, nemlig formatering av musikk. Den såkalte formateringen går ut på at et eget musikkutvalg i hver radiokanal bestemmer hvilke plater som skal spilles og når. Denne vurderingen blir foretatt ut fra strenge journalistiske kriterier, blir det hevdet. Dette medførte en endring også for de enkelte radiojournalistene. I dag er det ytterst sjelden at den som lager program har noen som helst mulighet til å velge musikk. Denne ordningen gjelder for så vel Nitimen som for distriktssendingene i P1.
Flere spesialprogrammer forsvant. Blant annet gjaldt dette de ukentlige sendingene med gammaldansmusikk. Dette var den direkte årsaken til aksjonen som Landslaget for Spelemenn satte i gang. Men det er ikke bare tradisjonsmusikken som rammes. Alle artister som ligger litt utenfor den vanlige listepopstrømmen rammes av det nye systemet. Eldre populærmusikk, visesang, jazz og korsang, alt som ligger i grenselandet mellom genrene, har fått trangere kår.
Hva sier NRK og P4 når de blir konfrontert med klagene?
- Gammeldansmiljøene lever i fortiden, svarer P1-sjef Per Ole Hagen når han kommenterer kritikken fra dem som vil ha gammaldansmusikken tilbake. Han hevder at det spilles like mye av denne musikken nå som før. Forskjellen er at den er spredt på mange programposter. Dessuten mener han at det er umulig å høre forskjell på dagens gammaldansmusikk og den som ble spilt for 40 år siden (!). Han har også brakt i erfaring at gammaldansmusikere spiller både popmusikk og annet når de spiller til dans, og av dette slutter han at det er en utarming internt i miljøene. P4-sjef Svein Larsen benytter også anledningen til å beskylde kritikerne for å leve i fortida, og slår fast at formatert radio er trenden både nasjonalt og internasjonalt.
Uvirkelighetsfølelsen kommer snikende når jeg som vanlig radiolytter utsettes for en slik argumentasjon. Det er en grov undervurdering av en musikkgenre som har vært det norske folkets musikk i 200 år, når P1-sjefen ikke finner plass på budsjettet til å la kompetente folk presentere og spille denne musikkformen. Ifølge Hagen viser miljøene tegn på utarming, fordi han har funnet ut at utøverne mestrer også andre genre, og bruker disse når de spiller til dans. Det er noe dypt tragisk over denne argumentasjonen. P1-sjefen demonstrerer på en effektiv og god måte at han ikke vet noe som helst om utviklingen og bruken av de folkelige musikkformene i Norge. Men dersom det er denne type kunnskapsmangel som ligger til grunn for de journalistiske musikkvurderingene generelt, er det i det minste mulig å forstå hvorfor tingene er blitt slik de er.
NRK er en lisens- og delvis statsfinansiert institusjon. Derfor er det vel lov til å forlange at det tas litt andre hensyn enn rent kommersielle når programtilbudet utarbeides. Og som lisensbetalere må vi slippe å bli møtt med det rene tøv når vi reagerer på det vi betaler for. Jeg er så enkel i hodet at jeg trodde NRK hadde en slags plikt til å tenke også prinsipper, holdninger og kulturpolitikk, og ikke la en diffus statistikk og en liten klikk bedrevitere bestemme hva slags musikk som skal sendes i radio. Hvert eneste år gis det ut en rekke gode gammaldansproduksjoner på CD. Hvorfor gjør plateselskapene dette? Er det fordi de har som formål å tape penger? Dette er folk som lever i det samme markedet som NRK og P4 ikke finner i lytterstatistikken sin. Men i NRKs gjennomformaterte virkelighet er man tydeligvis ikke interessert i slike irriterende fakta. Det står ikke å lese i statistikken, må vite.
Og sunn fornuft er det jo ingen grunn til å ta i bruk?